[#54159] Skjøller eller Skjælver (?) på Sæves i Os, Rakkestad

[Gjest Vigdis Skaar Nygaard]

Flott respons fra Kjersti og Tom!Jeg prøver meg på et lite sammendrag om Skjøllerslekta på Sæves:SÆVES I RAKKESTAD 1613-1711SKJØLLER SÆVES 1613 landskatt, 1615 Danske kansellis jordebok eier 13/18 lpd i Sæves med Jens Sæves, 1624 eier 12 lp alene (Odelsjordeboken). 1627, 1630. I kirkeregnskapene 1620-22 omtales Skjøller som forrige kirkeverge. Ifølge en senere avskrift skulle han 23. juni 1626 være lagrettemann på Krosby i Os, men Torkel Torper møtte i hans sted - grunnet sykdom eller framskreden alderdom? Skjøller hadde 3 kjente barn: Berte, Gunbiorg, Torsten:BERTE SKJØLLERSDATTER Berte Skjøllersdatter var første gang gift med Jon Jonsen på Ås i Tenolfjerdingen i Eidsberg.1672 tingbok: Erik Halvorsen Søpler hadde på sin hustru Berte Skjøllersdatters vegne latt innkalle lensmann Jacob Berg i Rakkestad, som hadde vært gift med hennes avdøde søster Gunbjørg Skjøllersdatter. Foranledningen var at Berte hadde avhendet Gunbjørgs odelsgods i Sæves. Berte død etter 1672.GUNBJØRG SKJØLLERSDATTER død og skifte 1669, g 1. Amund Guldbrandsen, g 2. Jacob Nielsen Berg, lensmann. Boet eide i Sævis, Støten, Marradalen og Sørdalen Buer og Kartnes. 1672 tingbok se Berte SkjøllersdatterTORSTEN SKJØLLERSEN f ca 1616 (kilde 1664-manntall), Thorsten Sæves 1647-matikkel. 1652 Tosten Schildursen br 1/2 Sæves 7 1/2 lispd sammen med søsterens mann Jacob Nilsen Buer. 1665 19.06 Tosten Sæffuis mot Østen Baaserud som saksøkeren hadde lånt bort en hest til pløyning og ikke fått den tilbake. Et kjent barn:SKJØLLER TOSTENSEN f ca 1644 (kilde 1664-manntall). Sønn på Sæves:JØRGEN SKJØLLERSEN, 1709 rettsak, 1711 (kilde Ekstraskatten) Jørgen Skjøllersen dragon. (Om Ole Jørgensen fra 1723-matrikkel er sønn av ovennevnte er usikkert. Tune kirkebok 1721 17.04 Ole Jørgensen fra Rakkestad gift med Anne Olsdatter Ødegaarden Forlovere Jens Jensen Ødegaarden og Thore Jelsnes. (Ødegården blir i Tune brukt om Jelsnes-ødegården og bare om den, så vidt meg bekjent. Her er det altså en sammenheng fra Rakkestad til min Erik Skjøllersen Jelsnes-ødegård f 1670. 1750 Ole Jørgensen Sævis død 60 år. Kan Halvor Tostensen 1723 være en sønn av Tosten Skjøllersen?.)IGLERUD 1669 skifte ’Sl. Christen Jenssøn og hans hustru, Guri Hansdatter, imellom forskrevne Christens søsken, nemlig Maren, Ingebor, Dorte og Jytte Jensdøtre på den ene og Sl. Manns stebarn, nemlig Sølver Skjelvordssøn og Bodil Skjelvordsdatter, på den annen side, ettersom de ikke var barnbundne.’ 1664: Sølver Skjøllersen f 1638, må da være sønn av Skjøller Iglerud fra 1647-matrikkelen. Jeg kan ikke se noen åpenbar forbindelse med Sæves-Skjøllerne, men kan heller ikke utelukke at Skjøller Iglerud 1647, kan være en sønn av den første Skjøller Sæves.----------------------------------------------------------------------------------------------------------------.Jeg savner flere kilder som gjelder Torsten Skjøllersen og Skjøller Torstensen. Underhuset bør vel ha skifteopplysninger om dem?

[Gjest Vigdis Skaar Nygaard]

til (47) GRUNDERUD og IGLERUDArnbjørn Sølversøn på Grunderud 1604-1667 kan ikke utelukkes å være en sønn av Skjøller Sæves. Med sin andre hustru Else Torbjørnsdtr hadde Arnbjørn ved sin død de umyndige barna Sølver og Marte. Deres nære frende Sølver Iglerud skal føre oppsyn med disses arv. Dette må være Sølver Skjøllersen Iglerud f 1638 (1664-manntallet) og han er vel de umyndiges fetter. Er det rett, Tom?Det jeg ikke helt skjønner er at Christen Iglerud, som skal føre oppsyn med arven til Arnbjørns datter Ingrid av første ekteskap, skal være gift med Arnbjørn Sølversøns søster. Ved sin død 1669 hadde Christen ikke egne barn og hans etterlatte hustru er Guri Hansdatter. Var Christen Iglerud først gift med en ? Sølversdatter, da?

[Gjest Vigdis Skaar Nygaard]

Beklager at jeg har lest Ambjørn som Arnbjørn Sølversøn. :-)

[Gjest Vigdis Skaar Nygaard]

Rettelse innlegg (52) både Christen Iglerud og Guri Hansdatter var døde og skiftet sto mellom hans søsken og hennes barn. De siste hevdet at de hadde både mors og fars odel i gården, men kunne ikke legge fram dokumenter.Ved ytterligere gjennomlesning av innleggene, oppdaget jeg at vi nå har 2 stk. Erik Skjøllersen i 1723-matrikler. Kjersti har (50) 1723 Torper i Rakkestad: Erik Sjøllersen eide Østre Torper med bøxel og obligasjoner på 250 rdl. Og så er det vår kjentmann i Tune, innlegg (13) 1723 Tune er Erich Skiøllersen oppsitter på Jelsnes, eier er Fredrikstad prestebol.Det er spesielt Skjøller Torstensen f 1644 fra Sæves som vi har lite dokumentasjon på. Jeg håper vi kan finne flere opplysninger og en kilde som oppgir flere av barna hans.

[Gjest Kai Werner Østreng]

Tja, Se innlegg (48) fra Tom, med henvisning til Askim III, gårdshistorie: Ut fra kronologisk mulighet og sjelden forekomst av Skjøller-navmet bør vi kanskje vurdere om Tore Skjøllersen, Peder Skjøllersen og Anne Skjøllersdatter kan være barn av Skjøller Torstensen (eller Sølver Iglerud)og har utvandret til Askim ?

[Gjest Vigdis Skaar Nygaard]

Ja, det er en mulighet. Jeg har sittet nå med Felleskatalogen og forbereder et besøk til Riksarkivet. Når det kan bli vet jeg ikke, bihulebetennelse nå, pluss at jeg har svært travelt før jul, i likhet med mange. Jeg har også mailet Østfold Historielag om de har militære ruller fra slutten av 1600-tallet.Så får vi håpe at Underhuset i Rakkestad har mer å by på, eller andre som leser tråden!

[Gjest Liv S. Hansen]

Jeg setter meg på biblioteket i Rakkestad onsdag eller torsdag, da hele dagen. Underhuset er i samme bygning.Skiftene fra Rakkestad på slutten av 1600 tallet ligger på Riksarkivet og er sortert gårdsvis. På underhuset har de skifteavskrifter fra flere gårder, gjort av private. Men dette må vi selv lete i. Noe ligger også usortert. Det får gjøres etter hvert, men jeg har tror flere her har gjort det meste før oss i disse arkivene når det gjelder Sæves.Arkivene i Rakkestad som vi snakker om her, det såkalte Underhuset, har en administrativ person på halv stilling. Hun har god hjelp av en dugnadsgjeng med utrolig flinke og velvillige rakstinger. En får alltid et blidt hjelpsomt svar fra Underhuset når en kontakter dem.Om disse skiftene på riksarkivet som omhandler tiden rundt 1660 er noenlunde lesbare for en amatør, er det kanskje verdt å ta en lørdagstur dit.Liv

[Gjest Vigdis Skaar Nygaard]

Skifteprotokollene fra Rakkestad starter fra 1667 leser jeg på Arkivverkets sider. Jeg har selv arbeidet med protokoller fra 1700-tallet fra samme området. Det er vanskelig å vite hvor lesbart eldre materiale er. Protokoller som skal brukes på en lørdag, må senest bestilles fredag. Jeg håper det finnes skifte-avskrifter i Rakkestad, Liv, som er interessante for oss. Det arkivmaterialet jeg har blinket meg ut er skattelister over gårder fra serien Fogderegnskaper, sent 1600-talls. Regner med at det blir tidkrevende.Vigdis

[Gjest Vigdis Skaar Nygaard]

Jeg har også en liten advarsel :-)Det skifteregisteret i kartotekform som står på Riksarkivets lesesal, er mangelfullt når det gjelder registreringer. Jeg har ved egen erfaring funnet flere skifter i de aktuelle protokollene som ikke er registrert på disse kortene. Opplevde dette sist måned og snakket med personalet om det, og de var enige i min vurdering.

[Gjest kjersti aamodt]

Hei IgjenLiv, hvis du skal ta deg en tur til underhuset, så har de der håndskrevet gårdsopptegnelser på gården Sæves. Jeg har hatt et slikt notat. Men det er desverre blitt borte. Det er ikke sammenhengende, men kan gi noen nye opplysninger.Ellers så mener jeg å ha lest i Rakkestad bygdebok, den nye at Tosten kunne lese og at han skulle ha betaling for å ha lært en sønn/datter lese i bygda. Har desverre ikke den bokaJeg lurer på om moren til Tosten Sjøllersen var en Tostensdatter. Da dette navnet ikke går igjen på slekten på Berg.Hilsen Kjersti

[Gjest Liv S. Hansen]

Dette var fine tips Kjersti! Jeg må nok oppover til Rakkestad flere ganger. Det er ikke fort gjort dette her. Gjengen på Underhuset vil nok finne frem disse opptegnelsene etterhvert om de er registrert. De høres veldig spennende ut!Det blir ikke førstkommende jeg reiser til arkivet. Men takk for tipsa Vigdis.

[Gjest Vigdis Skaar Nygaard]

TUNE 1711 1. Skoskatten KALLESTEN og JELSNES Erik2. Manntallet KALLESTEN Ole, 1 tj.pike, 1 huskvinne. JELSNES Erik, 1 dreng.Dette var hva jeg fant på Riksarkivet i dag. Kallesten og Jelsnes ble brukt sammen av Erik. Det er han som er leilendingen. Manntallet viser at Erik bodde på Jelsnes. Vi må vel anta at det er Jelsnes-ødegården det er snakk om. 1711 viser ett Jelsnes-bruk til der Hans bor. Det hadde vært til stor hjelp om kilden hadde tatt med patronym på Erik, men det er slik det står.Jeg var på arkivet i tre timer. Jakten på leilendingsskattene og militære ruller krever tid med leting i kataloger, og når pakkesakene kom tar det tid å lete og lese seg fram, så fangsten hjem var ikke stor. Jeg legger ut mer ettervert.

[Gjest Liv S. Hansen]

Det er ikke lett Vigdis. Men du fikk 1711 skoskatten på disse gårdene på plass, og det er flott! Erik Skjøllersen tok over Jelsnes 1700. Det er som du sier Jelsnesødegården det er snakk om her. Gården lå nede etter krigene på 1600 tallet. Jeg regner med at det er grunnen til dette -ødegårds navnet. Navna ble brukt litt til og fra i kirkebøker.Jeg har sittet og renskrevet papirer i hele dag. I morra blir det biblioteket om ikke annet kommer i veien. Det blir ikke alltid slik en planlegger. Det er ingen skifter eller direkte gårdspapirer fra Sæves registrert på Underhuset har jeg fått beskjed om. Det er helt klart. Som sagt før har de et register over dokumenter som ligger på Riksarkiver over de enkelte gårdene i Rakkestad, og de har også en mengde papirer som ennå er usortert. De er i farta de som jobber der, og har Sæves og Schøller i bakhodet.Lensmannsgården Berg er svært aktuell her, tenker jeg prøver å finne noe om folka der på 1600 tallet.Liv

[Gjest Egil Glørud]

Hei! Jeg fant (på slektsforum til DIS) for et par dager siden en peker til denne diskusjonen som interesserer meg fordi disse Skjøller Sæves'ene også er på mitt slektstre. Men jeg har nok basert det på bygdebøkene for Tune og Varteig (via FS som kanskje er avskrift fra disse bøkene ?), og det er visst skepsis til om Erik Skjøllersen på Jesnes-Ødegården i Tune kommer fra Seves i Os, Rakkestad.Uten at jeg har lest alt som er skrevet i denne diskusjonen, forstår jeg det slik at det p.t. ikke er hverken bevist eller motbevist at Erik Skjøllersen er fra Seves i Rakkestad. Jeg følger interessert med i utviklingen.....Kan det være et lite argument for at Erik Skjøllersen Jelsnes er av Rakkestadætt, at han har etterkommere i Rakkestad? Ingebor Jensdatter Ihlebek som ble gift med skoleholderen Ole Halvorsen, er et oldebarn (tror jeg) til Erik S. Jelsnes (riktignok iflg. bygdebøker). Ole Halvorsen og Ingebor Jensdatter er min farfars farmors foreldre (hvis jeg ikke 'teller' feil).P.S. På slektsforum til DIS har jeg en etterlysning som det ikke har vært noen reaksjon på. Hadde vært flott om noen av dere som vet så mye om Rakkestad-slekter, kanskje kunne ha en kommentar til den ???mvh Egil G.

[Gjest Vigdis Skaar Nygaard]

Hei, Egil, koselig å høre fra deg! Det er kun jeg som har uttrykt en viss skepsis begrunnet i at forfatterne Olaf Spydevold - Varteigboka, og Ulf Grøndahl - Tuneboka, ikke synes å oppgi noen kilder for at han kommer fra Sæves. Det er litt problemtisk at det er så lite kildestoff om Eriks far, han er nesten som sunket i jorda! I hvert fall foreløpig ... Så det blir nok min vei videre nå - spore opp mer om hans far Skjøller. PS Jeg skal ta en titt på emnet ditt på DIS. DS

[Gjest Liv S. Hansen]

I går mottok jeg noen notater om Sæves fra Underhuset, som jeg må se mer på. På biblioteket fikk jeg sortert bort, og funnet en del nytt. Dette kommer her etter hvert. Rakkestad bygdebok bind II inneholdt også en del om Sæves som Kjersti skrev. En gammel kommode som hadde stått på Sæves var også avbildet i denne boka, sånt synes jeg er artig å ha med.Men i et håndskrevet notat fra en liste (matrikler, pantebøker osv) Underhuset har om gården Sæves, fant jeg dette fra året 1725:”Ole Jørgensen skylder sin farbror Erik Skjølvorsen Gieldnæs i Tune baade det som denne havde forsk..akt sin bror Jørgen Rasmussen med og det som Ole Jørgensen havde faat laane 34 Rd.'Sånn jeg ser det må Ole ha vært sønnen til Jørgen Schjøllersen, som ifølge fleres meninger var bror av Erik (og Siri) og sønn til Schjøller Torstensen Sæves f. 1644. Jeg synes dette forsterker meningen om dette.. Om Erik var født på denne gården er noe annet, men jeg er temmelig sikker på det også.Kona til Jørgen Schøllersen må ha vært gift ihvertfall en gang til. Det ser ut til at det var etter Jørgen var død, og at mannen het Rasmus. Jeg skal lete mer her.I 1743 ' Ole Jørgensen sælger sin del i Sæves til søskendebarn Iver Eriksen Jelsnæs for 170 Rd'.Iver f 1706 døde 1787 på Finnstad 81 år og var g.m Anbjør Hansdatter. Han drev Finnestad i Varteig, og han eide også Varteig kirke en periode. Jeg har ikke så mye om ham annet enn han var eldst i barneflokken til Erik Schjøllersen, og hadde tre? barn.Jeg kommer med mer etter hvert.Dette fra Underhuset er notater fra dokumenter i Statsarkivet.Liv

[Gjest Vigdis Skaar Nygaard]

Dette var deilig, Liv! Disse registreringene 1725 og 1743 må være fra panteregistrene. Dem kan jeg dobbeltsjekke i Statsarkivet.Litt greiere når en kan gå rett på kilden.

[Gjest Vigdis Skaar Nygaard]

Jørgen Rasmussen vil jeg tro er en feilskriving av Jørgen Skjøllersen, men det kan aldri skade å sjekke det. Jeg tolker innføringen slik: 'Ole Jørgensen skylder sin farbror Erik Skjølvorsen Gieldnæs i Tune baade det som denne havde forskudteret sin bror Jørgen Rasmussen(Skjøllersen) med og det som Ole Jørgensen havde faat laane 34 Rd.'Og igjen, duameg, hvor jeg ble glad for å se forbindelsen mellom Sæves og Jelsnes svart på hvitt!! Så mye enklere om forfatterne av bygdebøkene i Tune og Varteig hadde gitt en kildehenvisning.

[Gjest Vigdis Skaar Nygaard]

Du kan så absolutt ha rett i din tolkning, Liv. Jeg ser av Kjerstis materiale at det er en Rasmus Amundsen som dør på Sæves 1749, 80 år gammel. Det var ikke uvanlig at første sønn ble oppkalt etter enkens forrige mann, her Jørgen Skjøllersen.'denne' i innføringen fra 1725 tolket jeg som skulle peke tilbake på Erik Skjøllersen. Hvis ordet 'denne' peker tilbake til Ole Jørgensen, så er det snakk om penger Ole skylder en halvbror Jørgen Rasmussen.Jeg får etterhvert se hva som står i panteregisteret.

[Gjest kjersti aamodt]

Hei Liv og Vigdis og Tom Dette var gøy å leseJeg har funnet en nettside om Jacob Nilsen Buer som rundt 1670 ble g.m enken Marthe Halvorsdatter på Mellom Garsegg og eiedomsforhold og notater som virker meget grundige.Tosten Sæves er også nevnt i ett/noen notaterwww.tore-nygaard.com/ostfold/149.htm og en annenhome.no.net/jeaas/sl-a.doc - som nevner noe om Brødremoen og Jacob Nilsen Buer/Berg i RakkestadLitt om navnet SkjøllerSkjelluv variant av Skjoldulv sammensatt av Skjold og ulv og Skjølle/Skjøller er avledet av Skjoldulv Kilde Navneleksikon gamle guttenavn Skjöldólfur første del Skjöld-: Gammel norsk skjọldr = 'shield' siste del-ólfur Gammel norsk ulfr = 'wolf' Skjoldulv dialektform fra Aust Agder Skjøllov dialektform fra Østfold Kilde Nordic namesJeg prøver også å nøste sammen opplysninger uten å ha blitt ferdigHilsen Kjesrti

[Gjest Liv S. Hansen]

Disse wesidene ser bra ut Kjersti. Jeg skal se mer på dette etterhvert.Forklaringen på det merkelige Schjøller eller Sjøllernavnet var det flott du fant en forlaring på. Et merkelig navn. Sæves er også litt annerledes gårdsnavn her i Rakkestad. På bildet under er gården Sæves slik den er i dag.

[Gjest Liv S. Hansen]

Bildet jeg la inn i natt er en Sævesgård i Os, men om det er den våre Schjøllere bodde på er ikke godt å si. Hovedbygningene er ikke slik de engang var. I boka Norske gardsbruk fra 1965 er det tatt med 2 Sævesgårder med postadresse Os, og en med Rakkestad. Jeg fulgte det topografiske kartet i går når jeg tok bildet, og på det står det bare en Sævesgård. Jeg får kontakte kjentfolk til uka.Liv

[Gjest Kai Werner Østreng]

Til Kjersti, innlegg (70) Gamle gode Ivar Aasen anser i Norsk Navnebog at Skjoldulv/Skjoldulf, Skjelluf, Schjøluf, Skjaldulf og Skeldulf er variasjoner av samme navn,men: Han var mer usikker mht. Østlandsvariantene Skjølle og Skjøller, og ”anser at disse ere vanskelige at forstaa og kunne maaskee være oppkomne av Familienavne. I andet fald kunde Skjølle oppfattes som Skjolde og Skjøller som Skjoldvar eller noget lignende”Det er derfor fortsatt en (liten?) teoretisk mulighet for tilknytning til Schiøller/Schjøller/Skjøller-slekter andre steder i Norge eller i Danmark. (Morfar til Peter Wessel Tordenskjold var en Schøller) Schøller som slektsnavn finnes bl.a. i Kiel tidlig på 1500-tallet.Fornavnet Skjoldulv/Schiøller/Skiøller ((Schøler, Skøler, Skiøller) skal også ha vært i bruk i Vestfold tidlig på 1600-tallet (er påvist bl.a. i Vestfold og Sandsvær v/Kongsberg)

[Gjest Vigdis Skaar Nygaard]

Ja, jeg har vært borte i Schøller som slektsnavn i Trondheim på tidlig 1700-tall, - den mektige kommerserådenken madame Schøller bygde vel Stiftsgården, og da gjorde jeg meg noen tanker om mine Skjøllere i Østfold. Jeg synes skrivemåten i kildene fra 1600-tallet her i dette temaet, tyder på at fornavnet kommer fra Skjælvar/vor, hvor første ledd tidligere er Skjoldr.

[Gjest kjersti aamodt]

Hei KaiAngående Skjøllernavnet, så har jeg søkt på nettet og funnet det som ble lagt ut i deb. nr 70. Jeg har ikke god nok kunndkap til å gå inn i diskusjonen.Den første på Sæves er nevnt som Shildur og skifte 1669 etter Gunborg ScildursdatterDet er når familien kommer til Tune at det da skrives Skjøller. Kanskje du vet noe mer om dette?Hilsen Kjersti