[#54159] Skjøller eller Skjælver (?) på Sæves i Os, Rakkestad

[Gjest Sten Høyendahl]

Etter mine notater er skrivemåten i kildene på den eldste Skjøller Sæves slik:'Skieluor (landskatt 1613), Schieluor (jordebok 1615), Skielduor (landskatt 1622), Skelluor (kirkeregnskap 1624), Skieldword (odelsjordebok 1624), Skellor (kirkeregnskap 1626) og Scheluord (landskatt 1627).Her er det mange ulike personer i samtiden som har krotet ned navnet, og uttalen har utvilsomt gått i retning Skjelvor. Jeg har hittil registrert hovedpersonen som Skjøller Sæves, men det må nok tas opp til ny vurdering.Så spørs det om Kristoffer Kruken i 'Norsk personnamnleksikon' har truffet rett når han antyder Skjoldulv, Skjoldulfr som løsning på navnet 'Skjøller i Østfold'. Siste stavelsen i 'Scheluord' virker ikke naturlig for meg til denne forklaringen, men uttalen kan selvsagt ha blitt noe endret i løpet av århundrene.

[Gjest kjersti aamodt]

Hei igjen Jeg lurer på om det finnes opplysninger om Skjøller på Iglerud og hans eiendomsinteresser i Brødremoen, for å se om det er en sammenheng mot Skjøller på Sæves.Jeg har prøvd, men får det ikke til Detter har jeg samlet om Iglerud i Rakkestad Iglerud 34. Iglerud. Udt. í2g£eru. -- Iglarud RB. 159. Iglarudh (i Skaun auster) RB. 252. Yglerudt DN. III 850, 1551 Iglerød 1594. Iglerudt 1604.1/1. Iglerød 1624. Igleruud med Klugsund (d. e. Klugsruud) 1723. Ligger nær et Tjern, som kaldes Igletjern. Dette er et almindeligt Tjernnavn; desuden findes oftere 'Iglebækken' som Elvenavn, en enkelt Gang ogsaa Igla (Soknedalen, S. Thjem); et Par Gange findes Iglen som Navn paa Tjern (Gran, Namdalseidet). Det sidste Navn kan rimelig forud- sættes i oldnorsk Form at have lydt Igli m., og at have været det oprin- delige Navn paa det herværende Igletjern, hvoraf saa Gaardnavnet Iglaruð b.1,s.98 er dannet. Det kunde dog ogsaa tænkes, at Gaarden var kaldet efter Igla f., Navn paa den fra Tjernet løbende Bæk (isaafald maatte den gamle Form have været Igluruð). b.III s.850 Sammendrag: Borgethings-Lagmand Nils Sveinssön og Sarpsborgs Raad tildömme Skeld- ulf Rolfssön og hans Brödre Gaardene Iglerud og Kloverud i Rakke- stads Fjerding i Skaun. Kilde: Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv. Stumper af 3 Segl. Nummer: 1170. Dato: 17 Oktbr. 1551. Sted: Sarpsborg. Brevtekst (fra den trykte utgaven): Ollom mannom them som thette breff see eller høre sender Niels Swenson Borgetings lagmandt Pall Rederson Hakann Snab borg- mester Andffast Bøernson Jwer Nielson och Helyæ Aslackson radmendt ther samme stedt med thette wortt obne breff att wii wore aa raad- stugenn the iij sygner nest effther winthernætthe po Salsburg raadstuge. kom wdij retthe aff enæ halffue Skeldulff Rolffson y ombode brøder syne en aff andre halffue Reder Tordtson och Amwndt Tordtson och war theres retthe steffne dager ffor en gardt som heyther Yglerudt och en ødegardt heyther Kloffuerudt som liiggendes er i Skongh och y Rackestadt ffierd- ingh som fforne Reder och Amwndz ffader køfftt hade aff Skeldwlffs ffader moder broder huilket samme godz war fforne Skeldwlffs och hanss brøddre retthe och sande odall ffor gudt som bewiistes aa raadstugenn med breff och segll och ffynderwittne huilket fforne brødre Reder och Amwndt Tordson bestodt ffor retthe att samme gardt Yglerudt och Kloffrudt ødegardt war køfft y ffraa fforne Skeldulffs fforeldre och ald- drij nogen hørde att samme fforne garde war nogen tiidt lagboditt arffwinger tiil lowsner. Thaa effther tiiltall oc genswar war thet alliis wor ffwlle domer att fforne Skeldwlff och hanss brødre skulle nyde och beholle samme ffornemde garde wnder seg och syne arffwinge tiil ewiigh tiidt och betale och ffornøge fforne Reder och hanss broder Amwndt sadane peninge som hanss købe breff wdwiiser och indehol- ler innan vj maanedt her effther po arffwffthen kongens ombosmandt vj mendt offweruærendes att werdere fforscreffne peninge effther theres købe breffs lydelsse. Att saa i saningen er som fforscret staar henge wij b.III s.851 wore jndzegle nædan ffor thette breff som screffuit oc giort er anno 1551 etc. Iglerud. 1664. Skyld: 1 skippund tunge.Christen Jenssøn - 54 år. G,m enken Guri Hansdatter ingen barn annet ekteskap Gx1 Skjøller Barn 1 ekteskap Sølver Skjøllerssøn – 1664 26 år, soldat. 1648- Bodil Skjøllersdatter Husmann Clemet Rasmussen - 48 år, er fordervet av fienden Sjøller Iglerud g. Guri Hansdatter hennes odel i Iglerud Sjøller hadde eid en part i Brødremoen gx2 Christen Jenssøn 1610-69 til IglerudBarn 1.ekteskap 1. Salver Sjøllersen 1648- Iglerud 1664 26 år, soldat. - 2. Bodil Skjøllersdatter Salver Sjøllersen 1648-Barn Siri Salvesdatter g Christen Garsegg n1698 1698 saksøkt angående en fjerding Brødermoen sammen med Torkel Brødremoen Jon Brødremoen Mikkel Grinestad 29.06.1698 ble Mikkel Hannibalsens sak mot Christen Garsegg, Torkel og Jon Brødremoen og Mikkel Grinestad behandlet angående en fjerding i Brødremoen. Saksøkerens hustru, Siri Sølvesdatter, var datter til Sølver Iglerud i Rakkestad. Sølver - og før ham hans far,Skjøller Iglerud - hadde eid en part i Brødremoen, en plass i dens beste eng (HF tingbok nr. 30, folio 70b-71a og 76b-77a med dom folio 88a-88b). Iglerud skifte S. 95 1669, den 6. desember, registrering og utlegg gjort på Iglerud til den bortskyldige gjeld, samt skifte av det ringe løsøre som kunne bli til overs, etter Sl. Christen Jenssøn og hans hustru, Guri Hansdatterhennes fam odel i Iglerud, imellom forskrevne Christens søsken, nemligMaren Jensdatter Ingebor Jensdatter Dorte Jensdatter Jytte Jensdøtre på den ene og Salige. Manns stebarn, nemlig Sølver Skjelvordssøn og Bodil Skjelvordsdatter, på den annen side, IGLERUD 1669 skifte ’Sl. Christen Jenssøn og hans hustru, Guri Hansdatter, imellom forskrevne Christens søsken, nemlig Maren, Ingebor, Dorte og Jytte Jensdøtre på den ene og Sl. Manns stebarn, nemlig Sølver Skjelvordssøn og Bodil Skjelvordsdatter, på den annen side, ettersom de ikke var barnbundne.’ 1664: Sølver Skjøllersen f 1638, må da være sønn av Skjøller Iglerud fra 1647-matrikkelen. Jeg kan ikke se noen åpenbar forbindelse med Sæves-Skjøllerne, men kan heller ikke utelukke at Skjøller Iglerud 1647, kan være en sønn av den første Skjøller Sæves. Christen Iglerud og Guri Hansdatter var døde og skiftet sto mellom hans søsken og hennes barn. De siste hevdet at de hadde både mors og fars odel i gården, men kunne ikke legge fram dokumenter. andret til Askim ?. Iglerud skifte S. 95 1669, den 6. desember, registrering og utlegg gjort på Iglerud til den bortskyldige gjeld, samt skifte av det ringe løsøre som kunne bli til overs, etter Sl. Christen Jenssøn og hans hustru, Guri Hansdatter hennes fam odel i Iglerud, imellom forskrevne Christens søsken, nemlig Maren Jensdatter Ingebor Jensdatter Dorte Jensdatter Jytte Jensdøtre på den eneog Salige. Manns stebarn, nemlig Sølver Skjelvordssøn og Bodil Skjelvordsdatter, på den annen side, ettersom de ikke var barnbundne. Overværende kongl. Maj. ts foged, velfornemme Jacob Pederssøn, samt bygdelensmannen Jacob Berg og tilforordnede lagrettemenn, Ole Grøtvedt og Hans Haugsten. Og beløp seg det ganske bo og løsøre in Allis etter / så vidt for oss fremkommen og angitt er / etter registrering og mennenes vurdering i penger anslått 73 rdl. 46 s. Derimot befantes en stor bortskyldig gjeld oppløpende til 70 rdl. 1 ort 7 s. som enhver av kreditorene er gjort tilbørlig utlegg for fellesboet. Blir så igjen til felles skifte: 2 1/2 rdl. 15 s. som er blitt loddet mellom avdødes arvinger:Det faste gods, som er i gården Iglerud, angaves av den Sl. kvinnes arvinger å være deres fedrene og mødrene odel, og ikke skulle kunne komme til felles skifte. Foregav brevene ikke å være til stede derom.29.06.1698 ble Mikkel Hannibalsens sak mot Christen Garsegg, Torkel og Jon Brødremoen og Mikkel Grinestad behandlet angående en fjerding i Brødremoen. Saksøkerens hustru, Siri Sølvesdatter, var datter til Sølver Iglerud i Rakkestad. Sølver - og før ham hans far, Skjøller Iglerud – hadde eid en part i Brødremoen, en plass i dens beste eng (HF tingbok nr. 30, folio 70b-71a og 76b-77a med dom folio 88a-88b). og Brødremoen Brødermoen Eidsberg Borger Hoie Nordre.n1578-1623 til Skibsrud 1593-1623 TrøgstadBarn 1. Baard Borgersen Brødremoen Vestre n 1563 g. Live Baardsdatter Baard Borgersen var antagelig sønn / skyld med, Borger. Baard Borgersen Brødremoen Vestre n 1563 g. Live BaardsdatterBarn Borger Baardsen Skibsrud-1651 til Brødremoen Vestre. Helge Baardsen1622 Borger arvet sammen med sin bror, Helge på Brødremoenskaugen, småparter i jordegods i Lier etter Peder Anundsen i Hobøl sogn, sønn til deres morbror, Anund Baardsen Skifte og dom 21.03.1622 «... Borger Skibsrudt, och hanns broder Helge bordszønn, Som er Liffue bordsdatters Sønner, ...»1615 Borger Baardsen eide 6½ lispund tunge i Brødremoen Trond Skjønnhaug i Trøgstad eide 6 lispund i Brødremoen Arve Garsegg 2½ lispund. i Brødremoen 1615 eide brukerne på Brødremoen en stor part Halvor 13 lispund Peder Olsen 3 lispund. 1618-24 Trond Skjønnhaug 10 lispund i Brødremoen . Borger Baardsen -1651 Skibsrud til Brødremoen Vestre.Barn Ole Borgersen Skibsrud Trøgstad 1614-80 til Garsegg Mellom Eidsberg1593-1623 skattelistene som leilending på Skibsrud1615 «Jordbog offuer Heggenn och Frølands Skibreder Fra Philippi Jacobi Dagh Ao 1616, och thill Aarsdagenn igienn Ao1617, paa all denn Wisse Rentte och Jndkompt Konn: Maytr: aff Samme Skibreder lader Opbere aff en Huer Jn Specie som samme Jordbog Wuiser - Trygstad Prestegielld - Bundeguotzs. Berger Skibsrud. Smør - 4½ bis: merker - 2 alb: Kornn - 1½ spannd. Fuoring - ½ daller».1624 Stattholderarkivets adels- og odelsjordebøker Heggen og Frøland skibred, er alle jordparter angitt som odels- pante- eller kjøpegods. Hevds- og løsningstiden 30 år, oppgitt odelsgods skulle ha vært i slektens eie fra senest 1594 med mindre makeskifte odel mot odel senere hadde funnet sted: «OdellsBønderne aff Trøgstadtt Prestegielldt, Angiffuett deris Odels Jnndkumbst, Att Wehre Raadigtt, som Eptherføllger: .... Børger Schibßrud Wdj Liier i Aschim sogen - Odelsgoeds - 4 lpd 3 Ræ [Remål] Wdj Brørmoen i Eidzberg sogen - Odelsgoeds - 9 lpd». I 1629 overtok han det ene bruket og eide fra da av 13 lispund i Brødremoen-gårdene, fra 1639 til han døde hele 15 lispund eller en tredjepart av hele Brødremoen. Det er vanskelig å si sikkert hvordan eierforholdene var, og det ser ut til å ha vært noe uklart allerede på denne tiden. Hele gården ser ut til å ha vært regnet under ett eiendomsmessig, og den har vel også til dels vært brukt i fellesskap. I løpet av 1630-årene blir forholdene klarere. Borger eide de 15 lispund1639- eide Rasmus Haug 3½ lispund,1644- hadde Peder Brødremoen ½ lispund.Tilsammen eide disse tre de 19 lispund tunge som utgjør den vestre gården. Borger eide utenom parten i sin egen gård ½ skippund tunge i Ulfsby (i Rødenes?) frem til 1642 1629 7 lispund tunge i Søndre Ilen (i Askim?). Disse partene var sannsynligvis pantegods som han bare satt med i kortere tid. «Koppskatten» i 1645 oppgir: «Ouden Brendemon och Hans quinde. 1 dreng 2 piger». Det betales 1½ mark 4 skilling i skatt. Det ser altså ikke ut til at Borger er på gården i 1645.Skattematrikkelen av 1647 viser:«Peder Brørmon ½ lispund.Bergr (!) ibm 15 lispund.Oelle 3 lispdt.Rasmus Houg 3½ lispund.Jens Pouelsen i Fredrichstad 13 lb.Bygger Berger, och Jens Pouelsenn». Det betales 8 dr. i skatt. «Bergr» som sitter med 15 lispund i gården må være vår Borger. Skiftet nedenfor viser at dette motsvarer de gårdsandeler som ble fordelt mellom sønnene. Av Borgers tre sønner var det bare to som arvet parter i farsgården da Borger døde. Baard Borgersen fikk 9¾ lispund tunge og overtok gården, mens Peder Borgersen Krokstad i Hærland fikk 5¾ lispund. Den tredje sønnen var Ole Borgersen, som overtok Mellom-Garsegg omkring 1647. Sjøller Iglerud g. Guri Hansdatter hennes odel i Iglerud Sjøller hadde eid en part i Brødremoen gx2 Christen Jenssøn 1610-69 til Iglerud 7/12 1663, tinglyst et pantebrev fra Rasmus Haug til Iver Brørmoen på 3 ½ lispund i Brørmoen til brukspant i 27 år for lån 17 ½ Rdl. Datert 12/11 1662. HF tb.5/77b-78a.Sjøller Iglerud g. Guri Hansdatter hennes odel i Iglerud Sjøller hadde eid en part i Brødremoen gx2 Christen Jenssøn 1610-69 til Iglerud Til Mellom Garsegg? 7/12 1663, tinglyst et pantebrev fra Rasmus Haug til Iver Brørmoen på 3 ½ lispund i Brørmoen til brukspant i 27 år for lån 17 ½ Rdl. Datert 12/11 1662. HF tb.5/77b-78a. Mellom Torper til Brennemoen i EidsbergHarald Jakobsson 1661 - 1711 død 50 å Tinglyst bygselsseddel Langbrekke 4/11 1707, tinglyst bygselsseddel fra Anders Andersen Trøgstad til Harald Jakobsen på 1 ½ fjerding bruk i Langbrekke. Datert 16/12 1681. HF tb 33/27a. Tinglyst bygselsseddel Brennemoen øvre 30/3 1708, tinglyst bygselsseddel fra Størker Sletner til Harald Jakopsen på Brennemoen som skylder ½ skippund. Datert 20/3 1708. HF tb .34/36b. Død Eidsberg, Mini I 1, kort 1/5, s.20, begravet 3/5 1711. Haral Brennemoen, 50 år. Skifte Heggen og Frøland sorenskriveri, protokoll 5, 1710-1722, folie 92, 9/5 1711, Brendemoen, Eidsberg. Avdød Harald Jacobsen gx 1 Johanne Knudsdatter gx2 2.kone enke Ingeborg Jonsd. Barn 1.ekt 1:.Aasle 2: Siri.Morbror Anders Knutsen Brødremoen. Ellers så tror jeg at Sæves vet 1647 var delt da i Søndre og Nordre og at skjøllerfamilien var på søndre Kjersti

[Gjest Liv S. Hansen]

Dette var gør bra Kjersti! Jøss... Skal se på dette når jeg kommer hjem etter en ettermiddagstur, nå må jeg ha luft! Du har rett med Sæves søndre.Jeg har brukt tiden i formiddag til å finne varianter av Skjøllernavnet.1615 Schalvor, 1630 Skjeldur, 1664 Skjaldvor, 1666 Skalvor, 1666 Skjalvor, 1680 Sjalvor, 1686 Skjaldvor, 1711 Skjøller, 1711 Skiøller, 1725 Skjølvor, 1723 i Tune: Skiøller og Siøller. Flere: Skjælver, Shildur, Schildur, Scildur, Skjælvar osv..I 1865 er det tre med fornavnet Skjøller i Tune.Jeg har ingen tro på at disse Skjøllerene i Rakkestad, Eidsberg og Tune /Varteig har noe med slekten Schøller å gjøre. Ikke noe tyder på annet enn at dette er et mer uvanlig gammelt mannsnavn. Personer med kun Schøller som etternavn er ikke funnet i dette området (ennå).I 1801 tellingen finner jeg to med dette navnet i Østfold. Kanskje det er flere.I Eidsberg Siøller Hagensen dragon 31 år og har opphold på Huusebye Nordre.I Rødenes 1801 på Clemetsbye (Klemetsby østre) Anders Schiøllersen, husbonde 26 år, g. 1. gang. Nat. Soldat og bonde. Hans far Schiøller Andersen er husbondens fader på samme sted. Han er 79 år, enkemann og ”Nyter sit opphold paa garden”.Hentet fra Rødenesboka (R. Elwin Myhrvold) Klemetsby østre:Denne parten av gården ble overtatt av Schiøler Andersen f. 1726 med foreldre Anders Thorstensen Klemetsby død 1732 66 år gml, og Randi Thoresdatter Moseby. Videre står det her om dette merkelige fornavnet Schiøler som nå for lengst er gått ut av bruk, vel er en forvanskning av det gamle navet Skjoldvar eller Skjolulv, også skrevet Skelvord og Stiller. Forekom brukt i dette området på 15 -1600 tallet. Tar med fra boka videre at denne Schiøler Andersen ble gift 1753 med Gunhild Jonsdtr Kallak f 1733. De fikk 8 barn, 5 vokste opp. Døtrene ble gift til Øymark og til Trøgstad. Denne Schiøler døde 1801 og den ene sønnen Anders Schiølersen som vokste opp og tok over, døde allerede 1805.Disse her fra Rødenes skal jeg se mer på.Liv

[Gjest Kai Werner Østreng]

Jeg er enig med deg, Liv. Våre Østfold- Skjøllere er neppe knyttet til familienavnet Schøller. (De nærmeste jeg finner i FT 1801 med Schiøller som familienavn er i Vestby i Akershus.)Her er dine + noen flere forekomster av Schiøller-varianter i FT 1801:FT 1801 Eidsberg: Peder Schiøllersen (Katten), 80, Vestre Høya Dragon Quarter, enkemand etter 1ste ægteskab, Indlæg, Schiølert Pedersen (Mjølkebakke), 31, Høye Søndre, Bruger Pladsen Anders Schiølertsen, 5 Jørgen Schiølertsen, 3 Siøller Haagensen,31 , Huseby NordreFT 1801 Tune: Schøler Erichsen, 1 år, Westgaard Dorthe Schiølers, 30, Minge 2 Lars Schiølersen, 33, gbr. Gielsnæss Ødegaard Arne Schiøllersen, 43, huusbonde, GielsnæssFT 1801 Aker: Iver Schiøllesen, 47, garnfisker, husbond, LindøenFT 1801 Aremark: Mari Schiøllersdtr, 45, Bøen NordreFT 1801 Rødenes: Abraham Schiøllersen, 74, Iver Schiøllersen, 64 Gjertrud Schiøllersdtr, 31 Anders Schiøllersen, 26----------------------- Andre navne-varianter FT1801: Schiøllofsen finnes i Hommedal, Aust-Agder Skiølluf finnes i Øyestad, Aust-Agder Skielluf finnes i Øyestad, Aust- AgderSølver finnes i Ramnæs og Laurdahl, Vestfold

[Gjest kjersti aamodt]

Hei igjen Til saken 1551 Iglerud i Rakkestd (nr77)Tord hadde kjøpt gården av Sheldulf far mor bror Skjedulf Rolfsen odelsgård og hans brødre Reder Tordtson Amwndt Tordtsonog navnet Skjælvor br.Sæves 1613-27 +Jens br. Sæves 1615- borte 1624 Skjelluv variant av Skjoldulv Skjølle/Skjøller er avledet av Skjoldulv Kilde Navneleksikon gamle guttenavnKanskje er denne Skjedulf Rolfsen samme som Skjøller Rolfsen og en slektning til senere Sjøller på Iglerud som har dødd etter ca 1638 Hilsen Kjersti

[Gjest kjersti aamodt]

Hei igjen Jeg vet ikke om det finnes svar på inr.80Til Kai Alle sjøllersene i 1801 i Tune har sin opprinnelse i familien fra JelsnesSå jeg skal bare legge til Finstad i Tune, Har det på den gamle harddisken, som endelig har ordnet seg,FinnstadIver Eriksen 1706-87gx1 20.04 1729 Karen Pedersdatter Bø i Varteig Forlovere Peder Bø og Søren Jelsnesgx2 06.09 1736 p. Ambiør Hansdatter Jelsnes Forlovere Peder Bø og Søren Jelsnes1730 midten overtok Nordre Jelsnes ½ delen1755 kjøpte Varteig kirke av Kanselirråd Wærenskiold1762 overtok bygsla Finstad til Jelsnes Ødegård 1762 til Finstad i TuneArne Iversen 1739-1810 gx1 Maria Hansdatter Solberg 1748-88 1770 overtok etter faren gx1 Syver Haraldsen Hauge i Skjeberggx2 Marthe Halvorsdatter Hauge 1745-1809 Barn i skjebergMallene Syversdatter Hauge skifte 30.04-20.05 1794 Far Syver Haraldsen Hauge eide jord i Mellom og Nordre HaugerBarn 1. ekteskap1. Dorthea Arnesdatter 1770-2. Hans Arnesen 1774-1810 3. Helene Arnesdatter 17754. Katarina Arnesdatter 1777 gx1 Ole Christensen Lunde Varteig Gx2 enkemann Lars Amundsen Årum5. Anne Marie Arnesdatter 1779 g Anders Halvorsen Bjørnland ødegård6. Marie Arnesdatter 1782-827. Ole Arnesen 1783-1833 g1809 p Gunnhild Andesrdatter Bjørnland 1787-8. Lisbeth Arnesdatter -1810Barn 2.ekteskapSøndre Finstad s.46Ole Arnesen1783-1833 g.okt 1809 p.Gunnhild Andesrdatter Vestigarn Bjørnland Sjøveier gx2 Martin Andersen til Finstadholtet ble solgt 1847 De flyttet sannsynlig til Sarpsborg Barn 1.ekteskap1. Hans Olsen 1810-162. Maria Olsdatter 1812-3. Marthe Olsdatter 1814-4. Anders Olsen 1815-165. Helene Olsdatter 1816-56 g Kristen Amundsen Dalen 1772-1854 til Nordre Finstad6. Grethe Olsdatter 1819-7. Katrine Olsdatter 1821-8. Iver Olsen 1824-9. Arne Olsen 1826-2610. Anders Olsen 1827-2711. Anders Olsen 182812. Oline Marie Olsdatter 1833 g -54 Ole Christian Halvorsen Grotterød 1831-Hilsen Kjersti

[Gjest Liv S. Hansen]

Kjersti, jeg gir meg over for all informsjon! Jeg skal finlese alt i morgen tidlig, i ettermiddag og kveld har jeg vært opptatt med andre ting enn slekter.På bildet under her er trolig bumerket til Tosten Skjøllersen Sæves f 1616. Fra notater i Underhusets papirer.1664 SævesTosten Skjaldvorsen f 1616 bruker 7 1/2 lisp. Hans Brønnildsen f. 1624 bruker 7 1/2 lisp. søn Skjaldvor Tostensen f 1644Liv

[Gjest Liv S. Hansen]

Dette bumerket i forrige innlegg er tegnet opp ved siden av noteringene fra 1664 som jeg tok med. Bare så det ikke blir noe ugreie med det.Denne Iglerudgården Kjersti skiver om (77) ligger helt øst i bygda et godt stykke unna Sæves, som ligger helt vest. Brødremoen ligger i Eidsberg ved Garsegg (Garsæg) om jeg ikke tar feil. Det blir vel ikke så langt nord for Sæves. Tar med at det også finnes en gård Skjølerud nord i bygda like ved grensa til Eidsberg. Om denne har noe med våre Skjøllere å gjøre vet jeg ikke enda, men navnet er i gården. Det er nødvendig for meg å plassere gårdene i forhold til hverandre. Sæves ødegaard er også nevnt midt på 1600 tallet.Om disse Skjøllerne på Iglerud på 1600 tallet var i slekt med Sævesfolka ”våre” blir ikke lett å finne ut av. Men under Vestre og Østre Brødremoen (Eidsberg Gårdshistoriebok I), står det nevnt i skiftet etter Iver Baardsen Brødremoen 1693, at Siri Sølversdatter fra Rakkestad krever 5 lsp i boet. Hun var dattersønns datter av Hans Buer som i 1630-40 åra eide en del av denne gården. Familieforholdet her har Kirsti med i innlegget (77). Ifølge et gavebrev på 5 lsp datert 25. 11. 1633 hadde Hans Buer gitt datteren Guro og hennes mann Skjøller Sølversen Iglerud denne parten. Fra 1630 åra hadde Brødremobrukerne betalt avgift til både Skjøller og Sølver Iglerud i form av humle og korn.På våren 1698 kom Buerslektas krav i gården opp for retten. Det var Siri Sølversdatter mann Mikkel Hannibalsen som reiste kravet mot alle eierne av Brødremoen (Vestre og Østre). Siris formynder var Rasmus Gundelsby i Rakkestad. Formynderen ville ikke ut med dokumentene som angikk saken, og Mikkel kom ingen vei med eierne.Jeg tror at Nordre Sæves kan ha hatt slektsforbindelser til Garsæg i Eidsberg. Navna som blir brukt der, mannsnavnet Baard og gårdsnavnet Heen går igjen i noteringene om Sæves fra Underhuset. Baard er et navn som også går igjen på Garsæg. Det kan være tilfeldigheter.Lensmannen Jacob Nielsen Buer (Heen) på Sæves nabogård Berg kan jo også ha slekt til Garsæg eller Iglerud. Dette blir inntil videre lagt på is i fra meg, jeg vil prøve å få sortert ut barna til den første Skjøller på Sæves, som etter hvert (fra midten av 1600 tallet) blir kalt Søndre Sæves.Den første som er nevnt på Sæves i Rakkestad Underhus noteringer fra Statsarkivet er fra 1556. Da var Sæves et gammelt krongods og Rasmus Suenes hadde 6 kalveskinn i gården. Hvem denne Rasmus er kan en lure på, men navnet Rasmus går også senere igjen på Sævesgårdene. En Rasmus Stemme brukte gården i tiden rundt 1650/60. (Gården Stemme er ikke langt unna Sæves). I 1615 eier Rasmus Hauggaard 6 lisp i Sæves. Samme år er Schalvor og Jens Sæves nevnt med 18 lisp i Sæves. Var det allerede to gårder?I 1652 er et som kjent nevnt to Sævesgårder. Tosten og Hans med Jacob Berg som eier 7 ½ lisp hver på det som senere kalles Søndre Sæves. En Baard Sæves besitter trolig nordre og eier 15 lsp.At Baard er besitteren på nordre forstår en når en leser noteringer rundt et skifte på Sæves nordre i 1669. Det etter Ingeborg Olsdatter Nærby, enkemann Baard Rasmussen (Bård født 1628). Barn: Tosten, Iver, Mogens, Christoffer, Ole og Tonni. Barnas tilsynsmann er barnas morbror Reer Nærby. Dette er fra notater ifra Underhuset. Jeg har ikke sjekket noen kilder i Statsarkivet ennå.Jeg får ta dette til å begynne med. Denne tiden på året er det ikke morsomt å være slektsgransker og kvinnekjønn.Liv

[Gjest kjersti aamodt]

Hei LivJeg syns det var gøyalt å se bumerket her på debatten, jeg har allerede kopiert det. Og alt det andre du kommer med. Prøver å plassere det rett sted.På skifte på Nordre Sæves nevnes 6 barn De eldste har navn som går igjen på Jelsnes Iver og Tosten Hvorfor?Jeg har prøvd på en enkel oversikt på StemmeStemme196. Stemme. Udt. stæ2mme. -- i Stem- mene (lille) i Osbygden DN. II 747, 1501 Stemmen 1594. Stem- menn 1604.1/1. Stemmen 1624. Stemmen med Lille St. 1723.*Stemma f.? Ordet bruges nu i Folkesproget om Dæmning og op- dæmmet Vand; det har sikkert allerede været brugt i Oldnorsk, som har det af samme Rod dannede Verbum stemma, opdæmme, sætte Dæmning for.Bl.II s.746 Sammendrag: Jon Paalssön, Provst i Oslo og Foged i Skaun (Rakkestad), kundgjör efter nöiagtig Undersögelse, at Kronen ikkun eier Ledingen af Gaarden lille Stemme i Os-Bygden i Skaun, der iövrigt tilhörer Thorstein Jonssön. 1501 3 Februar Skaun Jon Paalssön, Provst i Oslo og Foged i Skaun (Rakkestad), kundgjör efter nöiagtig Undersögelse, at Kronen ikkun eier Ledingen af Gaarden lille Stemme i Os-Bygden i Skaun, der iövrigt tilhörer Thorstein Jonssön.Kilde: Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv. Seglet mangler. Nummer: 1015. Dato: 3 Februar 1501. Sted: Skaun. Brevtekst (fra den trykte utgaven):Jegh Jon Polson [prowest] i Oslo oc fogett j Skawghn skip- redhe gør alle viterliget at jegh medh dandemenne nerware oc rade b.II s.747 haffwer ranzaket oc granlighe efftersport om kronen eigher noghen deel j litle Stemmene liggendes j Awsbygd j Skawghn skiprede. Thedhe megh tha Torstein Jonsson breff lwdhendes om forne litle Stemmene oc kwnne jegh ey annet formerke en forne Torstein haffwer godh be- wisni(n)gh [for] forne jordh och at kronen eigher ther inthet wthi vdhen then ledhingh som ther bør .......... Thy giffwer jek forne Torstein oc hans erffwinge qwitte och frij før alt ytermere till tall vppo kronenne wegne till noghen eighedeel in y forne litle Stemmene. her om til san[inde henger] jegh mith incigle før thetta breff. datum Skawghn die sancti Blasii episcopi anno domini md primo.1501 Thorstein Jonssön eier lille StemmenRassmuss Baardsen 1595-1664- 1652 Makeskiftet og tok over Nordre Sæves 1654 Kjøpte odelsretten i Søndre Sæves 1664 bruker 5 fj i StemmenSønner 1. Baard Rassmussen Stemmen 1624-64-til Nordre Sæves som faren hadde makeskiftet 1652,1664 40 år 1624 skylder 15 lispd tunge Seved/Sæves 1664 skylder 15 lispd tunge 2. Christen Rassmussen Stemmen 20 år er rytter 1644- 3. Per Rassmussen Stemmen 14 år 1650-1664 Stemmen i Os fjerding Br Rassmuss Baardsen 70 år skylder 5 fj. Sønner Christen Rassmussen 20 år er rytter Per rassmussen 14 årSe oversikt over skifte 1669 innlegg nr.83 fra Liv.Ellers så jobber vi damene rundt i ring, diskuterer litt frem og tilbake, for senere kanskje her finne flere svar. Kom gjerne med små og store innspill.1664På Nærreby sitter 1664, Olle Porsson 80 år bruger 3 fjReer Ollsson 32 år br 3 fr. SLEKTEN FRA BERG Amund Guldbrandsen Fjeld i Eidsberg død ca 1642 gm enken Gungorg Shildusdatter Sæves -1669Barn 1. Guldbrand Amundsen til Buer 1634- g.Ingeborg Cristensdatter Sandaker Rakkestad.2. Sigrid Amundsdatter Berg er myndig 16693. Berthe Amundsdatter Berg er Myndig 1669Guldbrand Amundsen til Buer til Berg 1634- g.Ingeborg Cristensdatter Sandaker Rakkestad. Barn Amund Guldbrandsen Berg 1676-1744 g Barbara Pettersdatter-1758 Amund G b.g 02.02 1744 68 år.Barn 1. Christen Amundsen myndig 1758 1709-82 Neste g Kirsti Lassesdatter 1717-772. Peter Amundsen (død 1759) g. Mari Reiersdatter Lorentzbråten3. Ingeborg Amundsdatter g. Ole Andersen Smittil4. Sidsel Amundsdatter g. Ole Christensen på en plass under gården.5. Marthe Ammundsdatter g Smed Flichen ved Fredrikstads forstad.&. Hans Ammundsen var død 1733 g Mari Tallaksdatter?Boet hadde lite å deleHvis noen ønsker mere om Berg så si ifraHilsen Kjersti

[Gjest Egil Glørud]

Hei! Imponerende hva dere finner av informasjon!!!Flott å se bekreftelse på forbindelsen Sæves og Jelsnes, Tune. Nå har jeg litt mer BEVIST om forfedre til min farfar på begynnelsen av 1800-tallet.(Forøvrig: Farfars og farmors slekter 'tangerer' hverandre da på Ilebekk - med forbindelse bakover til Sæves - for å etterfølge hverandre på Glørud på slutten av århundret. Veldig interessant sosialhistorie i disse slektenes bakgrunn og utvikling i denne perioden! Men det er en annen historie, som jeg kanskje skulle invitere til å diskutere her...) Flott med bildene også!Men bildet av Sæves-gården i meld. 71 kan ikke være Sæves søndre. Jeg tror fotografen har stått med ryggen til Sæves søndre som er en ganske stor gård, f.eks. i folketellingen 1865. Den gården som kalles Sæves søndre i 1865 har gnr. 205, bnr. 8. Og denne gården finnes igjen i dag med utstrekning fra elven og sørover tvers over veien med bl. a. fint gammelt våningshus (omtalt i bygdeboken, b. II) rett sør for veien. Det underlige er at denne gården kalles Sæves NORDRE både i matrikkelutkastet 1950 og i omtalen av den gamle sorenskrivergården på Sæves i bygdeboken (1990), b. II, s. 384 - 385. Bruksnumrene, 205 - 8, 9, 10 på dagens Sæves-gårder tyder kanskje på at gårdsbebyggelsen er flyttet fra det eldste Sæves? Bnr. 8 har ca. dobbelt skyld i forh. til de to andre gårdene og utgjør kanskje ca. halve den opprinnelige matrikkelgården (som vel ble delt for LENGE siden), de to andre hver sin halvdel av resten??? Hva sier lokal-kunnskapen om denne smule navneforvirring? Har gårdsnavnet Sæves søndre forsvunnet, eller er det 'trykkfeil' i bygdebok og matrikkel 1950???mvh Egil G.

[Gjest Liv S. Hansen]

Bildet (71) er av feil Sævesgård. Dette skal visstnok være Sævesåsen som ble fradelt hovedbølet i 1847. Det har jeg nå fått konstatert. Som jeg skrev under bildet står det bare en gård Sæves på det topografiske kartet jeg hadde, og jeg knipset i vei like før sola forsvant. Dette skal jeg rette opp i med nye bilder så fort jeg får mulighet.Det er litt vanskelig med disse gårdene.Jeg tror ikke det er trykkfeil i Rakkestadboka, det er vel heller slik at vi i denne debatten ikke har helt fått oppklart dette med søndre og nordre enda. Gårdene kan også være annerledes oppstykket i dag, i forhold til midt på 1600 tallet. I boka Norske gardsbruk Østfold 1965 er det bilde av den gården som refereres til over her (gnr 205/8).Jeg tar med et tegnet bilde av den gården som er nevnt som Sæves søndre i 1865. Dette bildet har jeg fått 'låne' av Rakkestad Historielag (Underhuset). De mener at dette må ha vært hovedbølet. Takk til alle på Underhuset igjen!Liv

[Gjest Vigdis Skaar Nygaard]

Flott tegning, Liv! Den første - Skjælvor var vel på Nordre Sæves, mens etterkommerne brukte Søndre. Håper vi kan følge dette skiftet etter hvert. I denne travle adventstid blir det som du sier, ikke mye tid til slektsgranskning. Men jeg har begynt på fogderegnskapene i Riksarkivet og fant Skjøller Torstensen Sæves f ca 1644 i et par skattelister. Jeg legger dem ut på DIS Slektsforum i temaet jeg startet for 2 år siden . Det er mer oversiktlig at jeg legger kildeopplysninger som kun vedrører Skjøller og faren Torsten der.Når det gjelder opplysningene du ga, Liv, i (66), om forbindelsen mellom Sæves og Jelsnes i Tune, lyktes det meg ikke å finne dem i noen originale kilder, tingbok eller panteregister. Registeret var en skuffelse fordi det først begynte med innføringer i 1755 fra Sæves. Mulig jeg har oversett noe på slutten av en dag med mye leting. Og dette var rullefilm som jeg ikke er så glad i som papir. Registeret i sin helhet starter 1737, men jeg hadde håpet at der fantes eldre opplysninger.Vigdis

[Gjest Liv S. Hansen]

Ser du holder på Vigdis!Jeg har gjort avskrift av mesteparten fra en håndskrevet liste over skatter, panteboknotater og lignende på 16 -1700 tallet fra gårdene Sæves og Sæves ødegården. Årstallet for hver hendelse står skrevet i margen, men henvisning til kilden mangler. Alt er i alle fall notert på statsarkivet av en slektshistoriker i Rakkestad for en lengre tid tilbake. Eieren av denne lista (noteringene) i dag er Rakkestad Lokalsamling Underhuset.Jeg har ikke hatt anledning den siste uka til å tenke på dette, men jeg legger avskriften ut her på debatten så fort jeg kan. Liv

[Gjest Vigdis Skaar Nygaard]

Ja, Liv, litt blir det, jo. Gleder meg til å lese det du holder på med! Mye av forklaringen på slektens eie og bruk av nordre/søndre ligger vel i det Sten la fram i (39) fra Jørgens rettsak 1709 for lagtinget. Her var en rekke dokumenter med, tenker særlig på punkt 5 - makeskiftet mellom Jacob Berg og Rasmus Bårdsen i 1652: '5. Et makeskiftebrev mellom Rasmus Baardsen og Jacob Nielsen Berg om 7 1/2 lpd i Nordre Sæves som Rasmus skulle ha mot 7 1/2 lpd i Søndre Sæves som Jacob skulle følge, dat. Stemmen 12. juni 1652 og tgl. 5. nov. s. å. på Grinistad stevnestue.'

[Gjest kjersti aamodt]

Hei igjen Jeg har vært på riksarkivet i dag og fan følgende, som jeg tror har interesse i dette temaet. Legger helst inn på digtalarkivets debattside, det er så mye styr med DIS og passord. Og jeg syns det er bra med bredde uten medlemskap.GRUNDERUD i R.stad, skifte 05.03 1667 s.85 bAmbiørn Solffuersen gx1 skifte 16.03 1659 gx2 Else TorbiørnsdatterBarn 1. ekteskap1. Michel Ambiørnsen myndig2. Jøran Ambiørnsdatter myndig3. Ingri Ambiørnsdatter myndig og ugiftBarn 2.ekteskap4.Søllfuer Ambiørnsen5. Marette AmbiørnsdatterAvdødes søstersmann var Christen Iglerud. Barnas slektning var Søllfuer IglerudBrt. 94 rd 14 skillnet 59 1/2 rd 10 skillJordegods i Buer i Os i R.stad, de første barns odelssgods skyld 3. lu 1.remål 3.mark13.06 1668 s. 55a Michel Ambiørnsen er dødarvinene er søsken, Jøran AmbiørnsdatterIngri AmbiørnsdatterSøllfuer AmbiørnsenMarette AmbiørnsdatterAvdøde hadde 1.barn utenfor ekteskap Jordegods i Buer i Os skyld 1 1/2 lu bmrkBrt 21 1/2 og rd 18 sk Netto 15 rd og 33 skIGLERUD i R.stadSkifte 06.12 1669 etter Christen Jensen g.m Guri Hansdatter som vargx1 Shildur....er dødIngen slektningerMannens søsken1. Maren Jensdatter2. Ingebor Jensdatter3. Dorthe Jensdatter4. Jytte JensdatterHustruens barn fra 1.ekteskap1.Sølvuer Shildursen2.Bodil ShildursdatterBrutto 73 rd 46 skNetto 2 1/2 rd 15 skIglerud var hustruens barns odel på deres mors og fars side SÆVES ØDEGÅRDskifte 04.10 1669 etter Peder Toresen er død g.m Anne Svendsdatter.Barn1. Torre Pedersen2.Oloug PedersdatterBarnas slektning Ole SølvskudtBRT 39rd 2m og 16 sk Netto 33 rd SÆVES NORDREBaard Rasmussen g.m Ingebor Hansdatter som er død skifte 04.10 1669 s 65 aBarn 1. Tosten Baardsen2. Iver Baardsen3. Mogens Baardsen4. Christophher Baardsen5. Olle Baardsen6. Tønni BaardsdatterAvdødes bror Reer NerbyBrt 91 rd 1 1/2 mrk 8 sk Netto 76 rdJordegods i Philhaug i R.stad 4 lu fedrenes odel SANDAGER SKIFTE 01.02 1668 S.40 R.stadGunor Ingemondsdatter er død gx 1 Tolli..er død gx2 Christen....er død gx3 Hans TorkelsenBarn 1.ekteskap1. Aase Tollisdatter2. Maridt TollisdatterBarn 2.ekteskap3. Haldour Christensen myndig på Bjørnstad4. Christen Christensen umyndig5. Ingebor Christensdatter g. Guldbrand Buer6. Guri Christensdatter g.m Anders Sandager7. Kari ChristensdatterBarn 3.ekteskapingenAvdødes andenmanns bror Olle Fageraas i TrøgstadBRT 66 rd og 22 sk Netto 32 rd og 22 skJordegods iSandager 1/2 skinBiørnstad Nordre 3.fjBuer i Marker 1/2 skinFjeld Søndre i Eidsberg 1 fjJordegodset var avdødes andre manns odel.10.08 1669 Tinglyst kjøpebrev fra Hans Brynildsen Sæffuis til hans svoger Guldbrand Buer på 1 1/2 lisp 2 1/2 bmrk tunge i gården Berg,for 7 1/2 dato 24.10 1668Kjersti