Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Rolf Andresen

[#55015] Jømmer, gimrar og risbit-svin ?

Recommended Posts

Gjest Rolf Andresen

HeiNoen som kan fortelle meg hvilken type husdyr gimrar, jømmer og risbit-svin er. Det er oppført i noen av mine aners skifter. Mvh Rolf

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan H. Trelsgård

Gimre og risbit er sau. Betegnelsen viser til henholdsvis 1 1/2 års gamle hunndyr og hanndyr.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddvar Søreide

Jømmer eller jimber er også sau, dette er ei ung søye som ikkje har fått lam enda

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Rolf Andresen

Takk til Jan og Oddvar for raske svar.Mvh Rolf

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Hos oss har litt andre tydingar av desse orda, sjølv om det i hovudsak vert brukt slik som skrive i (2) og (3). Vi kallar alle ho-lam for jømmerlam, mens han-lamma vert kalla bækkerlam. Ein hosau som får lov å leva over første vinteren med tanke på vidare avl vert kalla for risbitsau, mens eit hanlam som får den same tjangsen, oftast vert kalla ein risbitver, event. risbitbækre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Ordet risbit var ukjent for meg inntil jeg begynte med slektsforskning. Har hatt litt problemer med å få en klar betydning av ordet siden det ikke ser ut til å bli brukt entydig.Som det nevnes her må hovedbetydningen være ungdyr som ikke har fått avkom. Mot dette taler at jeg i skiftene også finner '3 risbitgeiter med killing'. Kan de kalles risbitgeiter når de har fått killing?Forresten artig å se at de bruker samme betegnelsen for hannsau på Møre som i Solør, der det også heter Bækker. Hunnsauen heter der Tekke.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Eg kan tenkja meg at risbitgeiter er førstegongsfødande. Elles var det artig at Arild nemnde tekke. Dette var eit ord eg mest hadde gløymd. I tillegg til jømmerlam, sa vi nemleg også tekslam om holamma. Vi kunne og kalla ein vaksen hosau for ei tekse. Kjært barn har mange namn, men no er Steinar Lem ute etter sauene våre!! Dei fjerter for mykje.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan H. Trelsgård

I en artikkel på Lenke nevnes følgende som vel skulle dekke det meste av overnevnte:Søye er en vanlig betegnelse på hunnsauen og vær på hannsauen. Andre betegnelser på væren er vedde, bekre eller bekar. Andre betegnelser for søye er tikke, tikse og ærsau eller bare ær. Ungene til søya heter lam eller lamb over hele landet. Når lammet har levd ett år, blir det gimmer, gimber, risbit (vær) eller risbit (sau). Gimmer kommer fra en urgammel betegnelse på vinter, og forteller at sauen har levd en vinter. Risbit forteller at sauen har blitt så stor at den kan gnage bark og knopper på ris (kvister).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gunnar Sigdestad

Alle desse nemningane er snart passè. Born og ungdom som veks opp idag seier nesten utan undantak 'gutt' eller 'jente'.Eg såg nyss i 'Norge rundt' eit innslag frå ein gard der ei skuleklasse kom på gardsbesøk. Ei jente spurde bonden om kalven var gutt eller jente. 'Jente', svarte bonden. Så då, så....

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Olav Sæter

Hei!Dette var interessant stoff. Vil henge meg på Gunnar i siste innlegg og dra det ennå litt lenger. Jeg har en mistanke om at begrepene blir brukt feil, særlig med tanke på kjønnsbenevnelse på hjortevilt. Slik jeg har forstått det heter elgen ku og okse. Hjorten heter bukk og kolle eller hind. Nå har jeg sett ordet elgkolle, og det rimer dårlig for meg. Mener å ha hørt de fleste variantene på dette. Er det noen som har en ide om hva som er nogenlunde rett?HilsenOlav S

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sigbjørn Sandsmark

Og så ser vi ofte i diverse jaktblader at der er skutt villsvin galte ! Ja ja,der er vel kansje noen svensker som kastrerer villsvin;-) Her til lands så heter hanngrisen råne om den ikke er gjelt/kastrert og blitt galt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Vedr. Elg: Voksen hann-elg = bringe, voksen ku = kolle, ung hann-elg med ett horn på hver side kaller vi populært bare for 'sykkelstyre', ung ku kaller vi bare for ei ungkolle. Hva sies andre steder? Hjort så er det vel Kronhjort (hvis den har disse tre takkene øverst på hornstanga), spissbukk for ungbukk, hind kjenner jeg ikke så godt men det er kanskje bare ung og gammel hind.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Olav Sæter

Hei igjen!Reidar: Regner med at det finnes et utall varianter her, etter som hvor man befinner seg i landet. Jeg trådte mine barnesko på Nordmøre, og der ble ikke benevnelsen kolle brukt på elg.Kronhjortbegrepet tenkte jeg å si noe om. I jaktblader blir det kalt kronhjort hvis den har horn. Det er etter min mening feil. Den skal ha, som Reidar sier, tre takker øverst på stanga. En gammel storjeger fortalte at gropa mellom de tre taggene skulle romme en halv kaffekopp før det var en rettelig kronhjort. Den definisjonen er vel i drygeste laget.Hilsen Olav S

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Aase R Sæther

Ein hjort med horn er ein honnjel'e. Er der ingen greiner, altså berre to beine horn, er han ein beinhonnjel'e. Kronhjort trur eg er eit nyare begrep, laga av 'overklassejegerar' - men tre taggar øverst (krone) skal det uansett vere.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Marie Skålnes

Eg trudde gimrar og jømmer var det same; ein årsgamal hosau.Eg seier jømber, men i ordboka står det gimber.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Du har sikkert rett Marie, men etter som eg hugsar det så kalla vi alle holam for jømmerlam her hos oss, medan gimber e.l. er ukjend her. Også nyfødde holam vart kalla jømmerlam. Truleg er dette feil bruk av ordet, men det er slik eg hugsar det. Trass alt så er det ca 25 år sidan sist eg klipte ein sau.Når det gjeld elg som Reidar nemner, så heiter det helst elgku og elgokse, - ikkje elgkolle?Vidare heiter det vel også råbukk, men kva heiter hodyret her? Kanskje er det ganske enkelt ei rå?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Aase R Sæther

Viss eg skal omtale eit hodyr i sauebuskapen vår, vil eg seie 'jømbrelamb' frå ho er fødd og til ho er påsett om hausten. I løpet av vinteren skiftar ho status til 'jømbr', og det held ho fram med å vere til ho eventuelt lever ein vinter til, så blir ho sau. Skal eg bruke dette ordet i skriftleg norsk, vil eg skrive 'gimmer', fordi det er slik det står i ordlista, men skal eg lese det eg har skrive, blir uttalen uansett 'jømbr'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Rådyr heter hos oss bukk (rå-bukk) og geit (rå-geit), om elg er det konsekvent kolle som blir brukt her i dal`n om elgku.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

I ei gammel bok om storvilt er de forskjellige artene beskrevet, men på ei dårlig tegning av hjorte-gevir er det beskrevet 'kapital-hjort', det har aldri jeg hørt før, er det noe som er vanlig brukt?

bilete3962.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Kallar de ei elgku for ei kolle i Folldala, så er det naturlegvis rett for dykk. Eg har vel høyrd det brukt i mitt eige nærområde også, men då har eg helst trudd det var ei samanblanding med (hjorte)kolle. Men eg lurar da på kva de kallar elgoksen. Seier de berre elg, eller seier de elgokse?Elles så brukar også vi namnet spissbukk om ein ung hanhjort og kronhjort om ein vaksen. Alt i mellom vert vel berre kalla hjort. Kapitalhjort er eit ukjent namn her på traktene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sigbjørn Sandsmark

Ei kolle er hodyr uten horn eller gevir. Blir også brukt om storfe,der begge kjønn kan vera kollete. Kapital,retur osv er kjente begreper i jaktkretser.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gunnar Sigdestad

Dette vart rett interessant, variasjonar over eitt tema, som det gjerne heiter i musikken.Før i tida når det var snakk om hjort i Davik, sa dei berre 'dyr' som generell nemning. For eksempel: 'Fekk de dyr på jakta i går?'. 'Hjort' var liksom fellesnemninga når det var snakk om hanndyr med horn. Krunhjort var nemninga på store hanndyr med seks eller fleire greiner på kvart horn, og då er det jo som oftast tre taggar øvst i kruna, som nemnt ovanfor.I Lom, der mor mi kjem frå, kallar dei den vaksne hosauen 'skjeidde' og den vaksne veren 'veidde', ein ung ver kalllar dei 'ein stilling'. Ein ho-katt, dvs. ei kjette, som vi seier i Nordfjord, kallar dei i Lom ei 'pisi'. Han-katten vert ofte kalla ein 'rakkje' i Nordfjord.Om geiter sa dei 'hanekjed' i Nordfjord om eit hokje. Var det fødd våren før, vart det kalla ein 'fjorhane'. No vert det mest kalla geitekjed, og bukkekje om hankjønnet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Støtter meg til Gunnar i 22 at dette vart en artig debatt, og benevnelsen på sau er også 'skjeidde' og 'veidde' i øvre delen av Folldal, mens de i nedre sier 'Tøkkse' eller 'Tikse, tikke' om ho-sauen, Gimre brukes om ungsau i begge bolker tror jeg. Tilbake litt til elg, voksen hann-elg heter 'bringe eller bring' her, men det er sikkert mange variasjoner rundt omkring.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.