[#55584] Forkortelser i 1700-talls kirkebøker

[Gjest Vigdis Skaar Nygaard]

(25) er en oppfølger av (23). Håper noen kan hjelpe deg, Charlotte!

[Gjest Vigdis Skaar Nygaard]

Charlotte, jeg har sett på kirkeboksiden og kan dessverre ikke svare. Men jeg la merke til et annet ord på siden som jeg har vært i kontakt med før.Æt. av AETATIS som betyr alder eller gammel.

[Gjest Vigdis Skaar Nygaard]

Jeg tok en titt til. 'Blevet på Siøen' vil si døde der, ja. Når det gjelder 'Men så på nummer 11 på neste side står det at 'Maritte fattig og gl, blivet med Rasmus Hansen Kløven'.' Forklaringen er at hun døde sammen med ham, han er jo ført nederst på siden foran. Ordet har den betydning som du først gir rede for.Vennlig hilsen Vigdis

[Gjest Vigdis Skaar Nygaard]

tillegg til 28: døde, jeg mener druknet.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

(24): 'blive' (eller mest i fortid, 'bleiv') tyder drukne på sjøen (altså ikkje ved stranda eller i ein bekk e.l.). Norsk Ordbok Lenke skriv dette: bliva (í) v. (bliv, bleiv, blive) verta verande på ein stad, koma burt på vatnet, drukna, L, 1810, C, (mykje nytta nord og vest i landet), A, Å; han bliv ikkje den, som hengjast skal, Sd(drukne). Mno. blífa, umkr. 1400. Lånt frå mnt. blîven. T. Jfr. bli.

[Gjest Remi Pedersen]

Da øker jeg vanskelighetsgraden litt og prøver meg med et problem bestående av 3 latinske ord: LenkeHøyre side, Dom. Lætare, gjelder en Georgius Schelderup.Jeg tror der står: CONCIONERE?? KABUIT?? FILIUS MIG.Siste ordet er nok ordet 'meg' og ikke et latinsk ord.Noen som kan klare å fortelle meg hva presten har gjort med Georgius Schelderup her?Hilsen Remi

[Gjest Arnstein Rønning]

Kan det være presten Peder Jørgensen Schjelderup i Støren som skriver noe om sin sønn (filius=sønn?), Jørgen (Georgius)? Eller er jeg helt på vidvanke?

[Gjest Vigdis Skaar Nygaard]

Jeg forslår 'Commione'. At sønnen Jørgen Schjeldrup foresto nattverdutdelingen.

[Gjest Arnstein Rønning]

Mer om disse to her: http://www.nose.dk/Norge/schjelderup0.html#56

[Gjest Vigdis Skaar Nygaard]

På oppslag 6 i samme bok fra Støren, Dom. 23 post. Trinit. finner man ordet CONCIONE med fenita? foran.

[Gjest Astrid Ryen]

Concionem (sideform av contionem) habere kan ifølge min latinske ordbok bety å 'holde preken' (senlatin).Det sted Vigdis refererer til: finita concione (ser ut som fenita!) må bety 'da prekenen var slutt' eller etter prekenen.Til (31):Concionem habuit Filius - (min) sønn holdt prekenen. Ordet 'mig' får jeg ikke noen mening i her, kanskje kan det kunne tolkes som noen annet?

[Gjest Astrid Ryen]

Til 'mig' (31): Filius mihi (sideform: michi) kunne vel bety en sønn av meg (her Georgius S). Men det er kanskje ikke mulig å tolke det som står annerledes enn 'mig'?

[Gjest Remi Pedersen]

Takk skal dere ha, alle sammen. Da har daværende pers. kapellan til Støren Peder Jørgensen Schjelderup skrevet at sønnen Jørgen holdt prekenen den 30. mars 1690 (Dom. Lætare). Peder ble sogneprest til Støren i 1698, og avsto stillingen sin som sogneprest til Støren i 1700 etter en søknad om at sønnen Jørgen kunne ta over kallet etter han.Hilsen Remi

[Gjest Aslaug Andersen]

Ordbok for slektsforskere av Terje A. Tetmo, har ikke med ordet concionere, men ordet concionator, som betyr prest, geistlig. Det må vel være i slekt med det første ordet?

[Gjest Astrid Ryen]

Jo, det er av samme rot.

[Gjest Vigdis Skaar Nygaard]

Astrid, jeg undres på om det er concio eller concion som er roten? Det er du som har mest latinkunnskaper her. I Norsk historisk leksikon er ført opp Concio funebris = likpreken, og Concio passionis Christi, dss. fastepreken.Vigdis

[Gjest Astrid Ryen]

Roten er concion-. N falt normalt bort i utlyd i latin.

[Gjest Astrid Ryen]

Nominativformen er concio, i de øvre kasus legges endelsene til stammen concion-.

[Gjest Vigdis Skaar Nygaard]

Supert! :-)Har du en ordbok i latin å anbefale en filolog - meg, som ikke kan latin?Vigdis

[Gjest Astrid Ryen]

I Norge kjenner jeg bare til den store Latinsk-norsk ordbok utgitt på Cappelen. Den har i siste og reviderte utgave av 1998 med en del ord fra 'kirkelatin'. Det er den som brukes av dem som studerer latin.Men det finnes sikkert 'lommeutgaver' på engelsk eller andre språk. Du kunne kanskje forhøre deg hos folk på Klassisk institutt ved Universitet i Oslo.

[Gjest Vigdis Skaar Nygaard]

Igjen, takk til Astrid!

[Gjest Charlotte Hagen]

Jeg har en til som jeg lurer på om jeg kan spørre omLenke, nr. 34/35.Jeg tror det står 'Gusdem filius nom Ole'. Jeg forstår at det er 'sønn ved navn Ole' men hva er det første ordet? Jeg regner med at det betyr at det er samme manns sønn Ole det er snakk om.

[Gjest Øystein Bredal]

Det står 'Ejusdem', og det betyr nettopp det du tror:-)

[Gjest Øystein Bredal]

Apropos ordbøker: Ingenting slår en god ordbok i fanget foran seg. Men for oss som ikke er så heldige å ha en slik kan det være greie nødløsninger å finne på nettet. Jeg bruker mye denne:http://www.wikiled.com/Her er det mange ordbøker på ett sted, og i det røde feltet øverst er det bare å sette sammen den kombinasjonen man ønsker. Aberet er selvfølgelig at man må finne ordroten selv, heller ikke får man opplysninger av grammatisk art.Det kan selvfølgelig godt finnes bedre Oversettere online enn denne, det er bare å søke.

[Gjest Barbara Lose]

Ang. innlegg 21 / 22: SUSC.Jeg synes det er interessant at i kirkeboken A1 for Jølster finnes det alltid to forskjellige forkortelser foran navn på fadre. F eks:Anno 1698 d. 1. januar: Anna. Par. Anders Kiösnes og Ingeborg Johansdatter. SUSCEP: Barbara Bugge; FID: Kari andersdatter Huus, Lisbet Johansdatter Kiösnes, Simon Nederbör, Knud Kiösnes LenkeFor FID. fant jeg ordet FIDEICESSOR = fadder.SUSCEPTRIX Barbara Bugge er da vel den ene av fadrene som fikk bære barnet ti dåpsfonten ('suscipere' betyr også 'å ta opp'). I Jølster ser det ut som om det er ofte en bestemor eller en annen respektert kvinne som var susceptrix.