[#55815] Erkeb. Olav Engelbrigts. og slektskr. rundt han i Trondenes og omegn

[Gjest Finn Oldervik]

Dette brevet [url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=15218&s=n&str=Yor%>Lenke regner en med at handler om erkebiskop Olav Engelbregtsson sine foreldre og kanskje farbrødre.Det beretter altså om en Saxe Gunnarsson, dekan i Nidaros og mor hans, Engelbregt Gunnarsson og kona hans, Jorun fra prestegjeldet Trondenes, Arve, kannik i Nidaros og Aslak Gunnarsson og kona hans, Gjertrud frå prestegjeldet Andenes.Det er Engelbregt Gunnarsson som er regnet å være far til erkebiskopen (Lysaker 1961) og her får vi altså vite navnet på kona hans. Her står det imidlertid bare Jorunn, uten patronymikon. Så spørsmålet er da om det er mulig å identifisere Jorunn, samt knytte henne til en bestemt slekt.I sin artikkel i NST (1952) om Aspaslekta ( og den ættetavla som ble funnet i Schønnings bo og som handlet om etterkommerne til Aslak Jonsson og Fru Gro i Aspa på Nordmøre) omtaler Oddvar Grønli den Torbjørn Olsson som er nevnt på tavla. Han forteller at Schønning regnet at Torbjørn var identisk med den første superintendenten i Trondheim og at han var identisk med Torbjørn Olavsson Bratt. Denne Torbjørn kalte seg ved et par anledninger med tilnavnet Andenus, noe som helst måtte bety at Torbjørn var fra Andenes. I ættetavla er Torbjørn oppført som sønn av Marin, der sistnevnte var datter av Joran Ivarsdatter, som igjen var datter til Ivar Trondsson i Aspa. Det står ingenting i tavla om hvem som var mannen til Jorunn.Siden det i begge tilfeller helst må være snakk om ei fremstående kvinne, så ligger det nært å tro at Jorunn i brevet frå Roma og Jorunn i Aspatavla er identiske personer. Jorunn Ivarsdatter i Aspa var altså gift med Engelbregt Gunnarsson og ekteparet hadde trolig mange barn, bl.a. erkebiskop Olav Engelbrigtsson og søstra Marin Engelbrigtsdatter, der den siste var mor til Torbjørn Olavsson Bratt m.fl. Som brødre til erkebiskopen er nevnt både Halvor og Aslak, kanskje flere også?Den av Olavs brødre som het Aslak, kan da være den samme som er far til den Trond Aslaksson som i sin tur kan være far til den Aslak Trondsson på Stave i Andøy som Borgos nevner i denne tråden LenkeDen etterfølgende lenka viser til en tråd som handler om erkebiskop Olav Engelbrigtsson og hans nærmeste slekt. Jeg vil spesielt vise til innlegg nr. 62 av Knut Handeland i denne debatten som har utdrag av mange diplomer som vedkommer Andenes og Trondenes og prestene der i seinmiddelalderen.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Spennande tiltak, og nødvendig, men akk så vanskelig...Brevet fra 1501 er eit godt utgangspunkt. Det store spørsmålet er sjølvsagt kven ættfaren Gunnar var. Han må rimeligvis ha vore ein framståande mann i andre halvdelen av 1400-talet, helst med base i Bergen eller Trondheim, men med økonomiske interesser i Nord Norge.Om erkebispen sjølv veit vi visst at han hadde broren Aslak Engelbrektson, setesvein, og dei to yngre frendane Gaute Toraldeson (Taraldson) og Christoffer Trondson. Ikkje utrulig var Gaute Toraldeson bror til erkebispen sin dreng Halvard Toraldeson.Erkebispen sine lønningslister fra 1530-åra reknar opp alle verdslige i tenesta hans, og mange av disse, særlig sveinane, kan ha vore erkebipsen sine slektningar. I ei særskilt liste fra 1533 er erkebispen sine 60 setesveinar rekna opp (samt nokre avgåtte), og denne inneheld også namn på mulige slektningar.Fra 1537 er det bevart 7 brev som nemner tilhengarane hans i 'Nordlanda' som var blitt røva av ein Knut Alfson (DN XIII-630 samt 633-638), m.a ein Engelbrekt Halvardson og ein .... Aslakson i Lofoten.Ellers har vi meir sagnaktige opplysningar om erkebispen si slekt, m.a at han var bror til ein riddar Halvard, og at han var far til ein prest Engelbrekt Olafson (som igjen skal ha vore far til Kassi Engelbrektsdatter, gift med presten Jørgen Ribber i Hjørundfjord, besteforeldra til diktaren Dortea Engelbrektsdatter i Bergen).Ein fullstendig gjennomgang av Olaf Engelbrekson sitt nettverk er ønskelig. Kven kan gjennomføre noke slikt?Når det gjeld etterslekta til Engelbrekt Gunnarson og Jorunn er det vel ikkje visst at denne bare er å finne i Nord Norge. I 1517 er det nemnt ein kannik Gunnar Engelbrektson i Oslo. Engelbrekt og Jorunn sine barn og barnebarn kan for så vidt ha budd kor som helst i Norge, for dei gyldne fiskeåra i Nord Norge tok slutt i andre halvdelen av 1500-tallet.Når det gjeld jordegods i eiga til erkebispeætta står vi, trur eg, på bar bakke. I ei likpreike er erkebispen kalt 'til Vik', men mange herresete heitte dét, og dermed kan det bli som å leite etter nåla i eit høystål.Ellers er namnet Engelbrekt eit mulig spor. Svært få heitte dette i Norge på 1500-tallet.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Ei lita retting: Svært få heitte Engelbrekt på 1400-tallet, men på 1500-tallet var namnet blitt populært (til liks med namnet Olaf, som fikk ein renessanse på 1500-tallet).

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Jeg tar meg den friheten å kopiere deler av innlegg 8 av Johan I. Borgos i debatten Lenke (14080 Adelsslekta Bolt): ” Litt mer om Aslak Trondsen på Andøya: Han bodde der i 1567, døde mellom 1595 og 1607, og var trolig gift minst to ganger. Kjente sønner er Lars, Ole (jekteskipper og lensmann), Trond (også han jekteskipper) og Knut. Trond blei gift med Tyri Didriksdtr (svært uvanlig navn på disse kantene), og de kalte ungene sine Aslak, Lars, Mikkel, Markus, Kirsten og Didrik, født fra ca. 1620 og utover”Og deler av Bjørn Jonson Dales innlegg 11 i samme debatt: ” Aslak Trondson på Stave 1567 er rimeligvis son av Trond Aslakson fra Andenes (len)som 1563 svarte 28 våger 1 pund fisk i skipsskatt”Det kan bli vanskelig å finne ut om Trond Aslaksson var etterkommer av Aslak Engebrektsson eller Aslak Gunnarsson på Andenes, sistnevnte var i alle fall gift med Gjertrud i 1501 og Trond var muligens født rundt denne tiden. At Trond holdt til på Andenes peker vel ut Gunnarsønnen som far?MvhKnut

[Gjest Finn Oldervik]

Takk til Bjørn og Knut for innspill.Jeg har nok mere tro på Aslak Engelbregtsson, erkebiskopens bror, som Tronds far. Trolig var det godt voksne personer de som var på ”utflukt” til Roma i 1501. og om jeg ikke husker feil, så var Olav Engelbregtsson født ca 1480, noe som kan bety at broren, Aslak også kunne være født ca på samme tid. Aslak Gunnarsson derimot måtte nødvendigvis være av samme generasjon som Olavs far og kanskje født så tidlig som 1450. Det vil da bli uvanlig store sprang mellom generasjonen fram til sønnesønnen, Aslak Trondsson på Stave på Andøya.Det er kanskje også svært sannsynlig at Trond-navnet er kommet inn i slekta med Jorunn Ivarsdotter og broren, dekanen i Nidaros og sognepresten i Trondenes, Trond Ivarsson (Teiste).Jeg har altså ei hypotese om at den første Trond (Ivarsson) i Aspa nedstammet fra den gamle Bjarkøy-slekta, og at en av grunnene til at så mange av hans etterkommere havnet i Nord-Norge, var at de arvet gammelt Bjarkøygods der nord. Det er med andre ord slikt gammelt gods jeg først og fremst er på jakt etter.Nå ser jeg imidlertid at Johan Borgos skriver at det var svært lite privateid jordegods i disse områdene på 15- og 1600-tallet. Dette vil trolig gjøre det vanskelig i komme noen vei, men jeg håper å få hjelp fra lokalkjente, slik som Knut Hansen og Johan Borgos m.fl. for om mulig å få bekreftet/avkreftet slike sammenhenger.Det kan ikke være særlig tvil om at Trond Ivarsson bragte store jordeiendommer til Aspa på Nordmøre som arv etter sin mor, Adalis Erlingsdatter. Til tross for at eiendommene ble svært oppdelt ved arv, så kan vi i det minste se at det måtte ha dreiet seg om svært mye jordegods om en bruker det kjente godset som tilhørte Aspaslekta på Nordmøre i begynnelsen av 1600-tallet som utgangspunkt. Riktignok hadde det foregått en del oppkjøp av gardparter som hadde gått tapt ved arv, men vi har få brev forteller om slike oppkjøp.Jeg mener at det er grunn til å tro at det var fra Aspaætta at Torge-godset opprinnelig kom til Kusene også, en gren av Aspaslekta som også spredte seg til Vesterålen og Andøya. Det går fram av den tidligere omtalte ættetavla fra Aspa at Ivar Trondssons bror, Arne på Husby hadde ei datter Anngerd. Denne Anngerd ble gift med en Torstein Kuse, og disse to holdt til på Torget på Helgeland, Denne Anngerd blir da søskenbarn til den Jorunn som tidligere er omtalt som mor til erkebiskop Olav Engelbrigtsson og Aslak Engelbrigtsson, den siste trolig far til Trond Aslaksson.I følge Sollid, så hadde Anngerd og Torstein en sønn som het Laurits (Lars) Torsteinsson Kuse og som ved tiendeskatten i 1520 bodde på Andenes og var en stor skatteyter der. Trolig var Laurits Kuse gift med hustru Karen i Enn, hvor nå det var på Andøya? Sollid regner videre med at det er Lars og Karen sin sønn, Torstein som holder til på Langenes i Vesterålen i 1567. Det er vel ikke utenkelig at disse to greinene av Aspaslekta, (den tidligere omtalte greina etter Ivar Trondsson, og den sist omtalte etter broren Arne Trondsson) finner sammen ved giftemål der nord etter hvert som det blir i lovlige ledd.

[Gjest Johan I. Borgos]

Til (5): Laurits Kuse holdt til på Nordmela i Andøy, men betalte skatt også på Andenes i 1521.Da var han en av de aller største skatteyterne i området, og dreiv opplagt med jektefart. Det samme gjorde Trond/Aslak-slekta seinere i århundret, de holdt til på Stave, litt lenger nord på øya.Jektefarta er et viktig poeng. De gamle adelsslektene i nord kan ha vært sentrale aktører i den tidligste fasen av tørrfiskhandelen med Bergen. Disse slektene hadde to viktige 'aktiva' for å kunne drive jektefart - kapital til å skaffe seg store fartøyer, og et utstrakt nettverk langs kysten. (Jektene trengte en rekke nattehavner på den lange reisa til og fra Bergen, vel også sikkerhet for den verdifulle lasta.) Mye tyder på at vi kan snakke om en 'tørrfisk-adel'. Hvorvidt det går tråder bakover til handelen med finneskatt-varene, er verre å finne ut av.

[Gjest Pål W. Martinussen]

Til innlegg 5: Det slo meg øyeblikkelig at Enn (Karen i Enn) kan være den nå fraflyttede og veiløse gården Jenn i Bø i Vesterålen. Navnet har vært skrevet på mange måter: 1567: Hienn, Hienne. 1610 Jennen, Jenn. 1614 Jenne. 1661 Einden. 1723 Enden.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Til 6: Johan har eit godt poeng. Omtrent heile adelen, i vissa tørrfiskadelen, på torskekysten fra Bergen til og med Finnmark er rekna opp i manntallet for skipsskatten 1563. Kvar skipper, skipseigar, utanom Bergen og Trondheim må reknast som knape. Disse var skattefrie, trulig fordi jektene deira var mobiliseringspliktige; dette kan ha vore ein rest av den gamle leidangsskipnaden.

[Gjest Finn Oldervik]

Takk for gode bidrag fra Johan, Pål og Bjørn!Det var fint å få på plass hvor Laurits Torsteinsson Kuse holdt til (Nordmela). Det er Grønli som antyder at Kristin i Enn el. Enden (ikke Karen , slik jeg kom i skade for å skrive i innlegg (5)), kan være identisk med enka etter Laurits. Noe bevis for en slik sammenheng finnes vel knapt. Koblingen som Grønli gjør er som følger: Laurits Kuse hadde en bror, Arne som holdt til på Torget ved nåværende Brønnøysund. Denne Arne var gift med ei Hustru Anne. Sistnevnte er nevnt flere ganger i forbindelse med at Olav Engelbregtsson prøvde å få greie på de jordeiendommene som tilhørte Torgegodset. Erkebiskopens tjener hadde spurt Hustru Anne om de jorder og jordeparter som var Torge gods og om brev og papirer som kunne gi kunnskap om dette. Anne hadde da svart at papirene var hos Hustru Kristin i Enden. Det er altså rundt 1530 at denne Kristin i Enden er nevnt.Jeg tror nok at Pål har truffet blink når han identifiserer den omtalte gården i Bø i Vesterålen. Takk for kjempefint bilde forresten.Ellers kan det neppe være særlig tvil om at det fantes en slags ”tørrfiskadel” på kyststrekningen fra Bergen og til og med Finnmark. Og jeg tror nok også at det bare var de med sterk økonomisk ryggrad som kunne delta i denne tørrfiskhandelen. De største formuene låg kanskje opprinnelig nedsaltet i jordeiendommer, og det kan godt være at mye av dette godset ble solgt for å finansiere jektekjøp og fiskekjøp, men dette vet vi vel ikke så mye sikkert om?Før jeg går videre vil jeg gjerne spørre om noen vet om Olav Engelbregtssons jordebok er utgitt i digital form?For uten de to tidligere nevnte sønnene til Anngerd Arnesdatter og Torstein Kuse i Torget, Laurits på Andøya og Arne i Torget, så hadde de også en datter Anngerd ”unge” Torsteinsdatter g.m. Torges Amundsson på Igerøya i Brønnøy (nå Vega) sogn. Det sistnevnte ekteparet hadde ifølge ættetavla fra Aspa en datter, Elisabeth som var gift med fut i Jãmtland og lensmann for Utstein kloster, Ivar Trondsson (Kanskje bror til Kristoffer Trondsson (Rustung)?). Ivar etterlot seg ellers enka Sigrid Daledatter da han døde.Denne Tørris Amundsson på Igerøya (nå Vega), hadde en bror, Peder som også holdt til på Andøya. Jeg lurer på om det finnes kjent etterslekt etter han der nord? Elles vil jeg anbefale denne artikkelen av Bjørn når det gjelder denne greina av Aspaslekta. Lenke

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Til 9 - om Trond Ivarson (vel ikkje Ivar Trondson?): Eg trur det må ha funnest to av namnet Trond Ivarson på 'reformasjonstida', og at han som var gift med Elisabet Tørrisdatter ikkje var lik den Trond Ivarson som residerte på Utstein og var gift med Sigrid Dalesdatter.Trond og Elisabet kan ha vore foreldre til hustru Magdalena sin slektning Barbara Trondsdatter (som, etter minnet, var av 'dei Bratters slekt', etter Absalon Pederson), som etterkvart endte i ekteskap med stavangerbispen Jørgen Erikson. Det fanst også ei eldre Barbara Trondsdatter, gift med Tord Bratt (i Bergen?).Det er mykje rart på nettet om Brattætta eller -ættene. Den som har høve til det kan sjekke om ein Trond Ivarson var mellom erkebispen sine sveinar i 1530-åra.Etterslekta til Peder Tørrisson er langt på veg kjent. Han hadde m.a datra Elsebe Nonne i Bergen og sønene Jens og Hans 'til Tjøtta' (ofte forstått som Tjøtta på Helgeland, men eg trur det må ha vore ei øy nærare Andenes). Jens Pederson var visst barnlaus, men Hans Pederson hadde eit par frillesøner, den eine kanskje lik sunnmørsfuten i 1590-åra, Peder Hansson. Etterslekta til Peder Tørrisson budde mest i Bergen.Eg er lei for at eg svarer såpass upresist, men eg har korkje tilgang til bibliotek eller arkiv for tida.

[Gjest Pål W. Martinussen]

Kanske øya Kjøtta nord for Harstad?

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Ad Tjøtta: Hans Pederson på Tjøtta skatta i 1563 av ei last på 720 våger fisk under Andenes (altså ikkje Helgeland).

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Ja, Pål. Det var den 'Tjøtta', Kjøtta, eg tenkte på. Har du bilde derfra med?

[Gjest Knut Hansen]

Hei.I debatten ”14080 Adelsslekta Bolt” fra mitt innlegg 20: ” Morten Aslaksen I er oppført i Nord-Grunnfjord 1574-76, i Langsund 1579-81, i Nord- Grunnfjord hvert år 1582-1602, da han døde”. (kilde: Karlsøy Bygdebok) Han trenger ikke høre til i denne familien, men det var ikke alle som var nevnt så ofte som ham i skattelistene, noe som tyder på godt hold. Passer tidsmessig inn som sønn av Aslak Trondsson n.1567.I 1589 fikk Børge Pederssøn, Rasmus Nilssøn og Diderik Johanssøn fripass til å besøke Nordlandene. Denne Diderik passer tidsmessig inn som far til Tyri Didriksdtr. som var gift med Trond Aslaksson, og fikk barn fra 1620.En annen mann som hører til i Erkebiskop Olavs omgangskrets er Mikkel Olsson i Tromsø. Lenke - Denne Mikkel ble ranet av Knut Alfsson i 1537 sammen med flere andre av Olavs tilhengere. Det er dog ikke kartlagt hvilken forbindelse det har vært mellom Erkebiskop Olav og Mikkel Olsson.For øvrig, det var fryktelig tidlig å avvise Gunnarsønnen og Gjertrud som foreldre. Det er nå engang slik at det ikke er mannen som er det avgjørende momentet for når barn var født. Aslak Gunnarsson kan godt være født mellom 1450 og 1460, kona Gjertrud var vel da 10-15 år yngre, altså født i perioden 1460-1475. Det blir vel ikke så store sprang mellom generasjonene at dette alene skulle være diskvalifiserende. I tillegg var altså Aslak Gunnarsson, Trond Aslaksson og Aslak Trondsson alle knyttet til Andøya.MvhKnut

[Gjest Finn Oldervik]

Takk for nye gode bidrag!For å ta de aktuelle innspilla i kronologisk rekkefølge, har Bjørn helt rett i at det skulle være Trond Ivarsson. ikke Ivar Trondsson i mitt innlegg nr. 9.Om det har vært to personer med navn Trond Ivarsson i reformasjonstida kan vel det kanskje være tilfelle, men Grønli argumenterer for at denne kunne være den rette. Grønli skriver at denne Trond var fogd i Jãmtland for erkebiskop Olav E. i 1529-30 og 1532. Videre var han fogd for Vincens Lunge i 1534-1536 og en tid på Vardøhus. Han fikk Utstein kloster i len i 1537 og levde enda i 1557, men var død i 1558. At fogden i Jãmtland og lensherren på Utstein var samme mann, går i følge Grønli fram av seglet hans.Om Sigrid Dalesdatter var enka, så kunne Trond selvsagt ha vært gift med Elisabet tidligere. Også Sigrid hadde vært gift før ifølge Grønli.Det du skriver om Barbara Trondsdatter, kan jeg dessverre ikke kommentere, da jeg ikke har kunnskap om disse personene. Så om noen andre kan bidra, så hadde det vært fint.Ellers kan det se ut som det er riktig at det er Kjøtta ved Harstad, ikke Tjøtta på Helgeland som er den rette ”sætesgården” til Peder Tørrisson m.fl.Så til Knut.Når det gjelder den Morten Aslaksson som du nevner, så kan det godt være at også han er av slekta, men bare navnelikskap blir vel litt tynt som bevis. Det kan imidlertid være et brukbart indisium om han også var blant de som satt godt i det, slik som du skriver. Hvor ligger forresten Grunnfjord og Langsund?Videre er jeg enig i at Diderik Johansson kan være en aktuell far for Tyri Didriksdatter. Jeg går ut fra at kandidatene er få, også i Nord-Norge på den tiden?Den Michel Olsson som du nevner, er utvilsomt en av de mest interessante personene i erkebiskopens omgangskrets, i alle fall av de som holder til i Nord-Norge.Nå hadde Jorann Ivarsdatter, (erkebiskopens mor?) en søster ved navn Berdora Ivarsdatter som var gift med en Olav. En vet vel ikke sikkert hvor dette ekteparet bodde, men Aspatavla viser at de hadde en sønn, Olaff Olsson på Kleppstad i Inderøya i Nord-Trøndelag. Dette forhindrer imidlertid ikke at Berdora og mannen kan ha bodd andre steder. Selv om Michel ikke er nevnt på tavla, så kan han godt være en sønn av Berdora og Olav for det. I tilfelle blir han erkebiskopens søskenbarn på morsida. Både Jorann og Berdora måtte ha mottatt en stor arv etter faren, Ivar Trondsson i Aspa, slik som søstera, Sunniva som ble med ”farsgården” m.m.Dette bringer meg over på siste avsnittet i Knuts innlegg.Jeg har vel ikke helt kastet vrak på Aslak Gunnarsson som en mulig ættefar til Trond/Aslak-ætta på Andøya. Etter min mening er han likevel et mindre sannsynlig alternativ enn setesveinen, Aslak Engelbregtsson. erkebiskopens bror. Jeg har tidligere argumentert med at han passer bedre rent kronologisk, men Knut ha rett i at dette ikke er noe avgjørende argument. Det finnes faktisk eksempel på at far, sønn og sønnesønn kunne være født i hvert sitt århundre.Når jeg likevel holder en knapp på Aslak E., så er det bl.a. fordi at vi må gå ut fra at han som Jorunns sønn måtte ha godt om midler og at posisjonen som erkebiskopen bror nok skaffet ham enda flere fordeler rent økonomisk. I tillegg var det fra Jorunns side at navnet Trond kom inn i slekta. Trond Aslaksson kan være oppkalt etter Jorunns bror, dekanen Trond Ivarsson (Teiste) på Trondenes.

[Gjest Pål W. Martinussen]

Grunnfjord ligger nordøst på Ringvassøy og Langsundet er sundet mellom Ringvassøy og Reinøy (naboøya mot øst), begge nord for Tromsø

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Nord-Grunnfjord ligger på Ringvassøya og Langsund er sundet mellom Ringvassøy og Reinøy og navnet på en gård på Ringvassøya, stedene var senere knyttet til de øvre sosiale lagene. Det første jektebruket til Heggelund lå i Langsund (Elvevoll=Hansnes). ” Ei tid blei Langsund etablert som offentlig embedsgård.” ” Fra ca 1660 blei Langsundgården , det gamle Bratberg, etablert som offentlig fogdgård” 1645:” Bare 7-8 hushold betalte høgste skatt. Det var fogd Hegelund på Elvevoll og hans fullmektig, jekteskipper Hans Hansen på Lanes, styrmann Gunder Gulliksen på Hersøy og handelsmann Rolf Henriksen på Rødgammen. Dessuten var tre menn på Vanna med i høgste klasse: Jens Hansen på Vannstua, Peder Jonsen på Kvitnes og Guttorm Jonsen på Slettnes. Disse 3 betalte vanligvis høg leidang, hadde tildels stort tjenerskap, og har trulig vært velstående utredere.” (Kilde: Karlsøy Bygdebok), ” Anno = 1736 d = 16 Junij blef paa Norgrundfiord holdet et Sædvanligt sommerting for Helgøe tingstes almue,.......” (Kilde: Helgøy Tingbok), Hemming Jørgenssøn Falch bygslet Nord-Grunnfjord i 1738. (Helgøy Tingbok)--Blant Erkebiskopens menn i Nord finnes det i taktene i søndre Troms og nordre Nordland flere personer knyttet til geografiske områder:Disse var ranet av Knut Alfsson i 1537:Oluff Ingelbretssønn y Rowlenn. . . . Jensszønn wdj SennøennOluff Pederssønn paa Andenessz. . . . . [A]slacssønn wdj Loffodenn – må være samme som Trond Aslaksson nevnt blant Erkebiskopens mannskap i 1537, vel også samme som betalte skatt i 1563 (innlegg 4).Oluff Haldwarssønn i SennøennOluff Hogenssønn i LaaffaadennMed unntak av Aslaksønnen ble det noen flere navn å forholde seg til.MvhKnut

[Gjest Karin Romstad]

Jeg er så nysgjerrig på hvor denne karen er ifraOluff Ingelbretssønn y Rowlennog benytter anledningen til å stille spørsmålet.

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Jeg vet ikke hvor han var fra, men oppholdsstedet Rowlenn tolket jeg som Rolla.MvhKnut

[Gjest Karin Romstad]

Ja det er stedsnavnet y Rowlenn jeg lurer på, men hvor er Rolla?

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Ei øy i Astafjord (sør Troms).MvhKnut

[Gjest Karin Romstad]

Tusen takk.Mvh Karin

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

'Rowlen' siktar kanskje heller til øya Store Rogla, mellom Rolla og Kilbotn.

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Noen av de som ble ranet av Knut Alfsson i 1537 var prester, på Rolla ligger Ivarstad (nå Ibestad) Kirke. Hva som er/var på 'holmen' Rogla av interesse for dette sosiale laget må du, Bjørn, forklare meg.MvhKnut

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Det var ingen ting i vegen for at kaksane i Nord Norge 'budde' slike stadar som Rogla, Kjøtta og Enn. Øynamnet Rogla blei ellers skreve 'Roufflenn' i 1567:LenkeSjølvsagt fanst det kaksar på Rolla med, men dei ville i så fall bli nemnte som på Rollnes eller Ibestad osv. Dessverre manglar dei fleste skattytarane i Troms i 1520-21 stadstilnamn.