[#55815] Erkeb. Olav Engelbrigts. og slektskr. rundt han i Trondenes og omegn

[Gjest Tore H Vigerust]

Finn, jeg er helt enig i at likprekenene er feilfulle og farlige å bruke - for en som er uerfaren, her er det forresten en del flere av dem: http://www.vigerust.net/adel/likpreken_index.htmlLikprekenene er upålitelige. Det e rok for meg at vi ser bort fra dem i denne sammenhengen. Bortsett fra at opplysninger som gis i disse likprekenene godt kan være riktige, såfremt de både er rimelige og ikke står i strid med andre kjente fakta.Da håper jeg til gjengjeld at Finn Oldervik også fortsetter sin kritiske sans mot bruken av likprekener og annullerer ikke-kildebelagte personer, f eks dem som det hevdes var barn av, brødre av og / eller brødre- og søskens barn av erkebisp Olav Engelbrektsson.

[Gjest Finn Oldervik]

Tore (76)Takk for lenka!Du må ikkje tillegga meg andre tankar og meiningar enn det eg gjeve uttrykk for sjølv. Det er du som har uttrykt mest skepsis mot bruk av likpreiker som ei sikker kjelde til kunnskap om slektsskapstilhøve. Av den grunn forstår eg ikkje at desse preikane skal vera meir pålitelege enn andre. Ein annan ting er at eg aldri har hevda at vi skal sjå heilt bort frå dei. Det eg meinar, og eg har inntrykk av at eg har fleire med meg, er at desse likpreikene ikkja skal hindra oss i å søkja andre løysingar. Det er det da også mange som har gjort før meg.Når det gjeld søkinga mi etter den næraste slekta til erkebiskopen, så har det særskilde grunnar. Eg er ikkje den første som hevdar at erkebiskop Olav omga seg med mange medarbeidarar som truleg var nær i slekt med han. Sidan mange av desse nære slektningane til Olav E. truleg nedstamma frå Ivar Trondsson i Aspa, så betyr då det at vi bør finna noko av det jordegodset som Ivar måtte ha etterlete seg blant desse nære medarbeidarane og slektningane til Olav. Det er dette jordegodset eg er på jakt etter, og eg er så fri å tru at klarar vi finna fram , i det minste til deler av det, så kan det og gjera at vi kan få på plass både etterslekt og forfedrar til Ivar Trondsson, inkludert Olav Engelbregtsson m.fl.Trass alt så var erkebiskopen den som leia riksrådet, og slik var Noregs mektigaste person i hundreåret før reformasjonen. Dermed var også Aspaætta den mektigaste ætta i landet frå midten av 1400-talet og fram til reformasjonen. Slik synest eg ætta er av stor interesse, sjølv om det i utgangspunktet er ei midtnorsk ætt, men med trådar til mange andre mektige ætter kringom i landet.

[Gjest Finn Oldervik]

Eg har no kika litt meir på nokre av desse likpreikene, og sanneleg var det forvitneleg lesnad...Så vidt eg kan sjå, så er det berre preika til Maren Jørgensdotter Staur som kallar far til Kristoffer Trondsson (Rustung) for Trond Sivertson, dei andre nøyer seg med Trond Rustung til Semb.Likpreika til Maren Jørgensdotter fortel også om morslekta hennar, der mora heitte Øllegård Hansdotter (Rød). Far til Øllegård heitte som kjend Hans Ovesson Rød, men det er mora som er den interessante her. Ho heitte nemleg Fru Maren Engelbregtsdotter Rustung av Moltun. Om henne vert det m.a. fortald at for den 'forseelse' som forfedrane hennar hadde gjort, så hadde dei no vorte adla på nytt av kong Christian Kvart.Ein må her merkja seg at denne Fru Maren er kalla med namnet 'Rustung' slik som admiralen og far hans på 'Semb'. Far til denne Maren skulle så vera ein Engelbregt Olavsson til Dalhammar i Jãmtland. Den siste var, i følgje likpreika, gift med ei Fru Birgitte Gaas til Molleberg. Det oppsiktsvekkjande er likevel at denne Engelbregt var son til erkebiskop Olav Engelbregtsson og Fru Maren Schanche. Og i motsetnad til det vi etter kvart meinar å veta, så var Olav Engelbregtsson son til ein Engelbregt Eriksson Rustung til Helle og fru Margrette Oedensdotter av Biercheland, som var ei bispedotter frå Stavanger.Så vert det store spørsmålet, -- kan vi tru på noko av dette i det heile teke, eller må vi forkasta alt saman som fri fantasi?

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Slektsnamna kan vere yngre tillegg, men stadnamna (namna på setegardane: Moltun, Dalhammar, Helle)) treng ikkje vere dikta. Etter tradisjonen (og kallsboka) i Hjørundfjord på Sunnmøre var kona til presten Jørgen Hansson Ribber, Kassi Engelbrektsdatter, 'datter' av erkebispen Olaf Engelbrektson; det må sjølvsagt vere tale om ei 'sonedatter'. Denne Kassi var ellers farmor til diktaren Dorotea Engelbrektsdatter i Bergen.Moltu i Herøy på Sunnmøre var ein rettelig storgard i mannsaldrane kring 1600, og oppsittarane der var lensmenn og lagrettesmenn i Nærøy skipreide. Dei heitte m.a Engelbrekt og Didrik, og dei eigde mykje jordegods.Så kva skal vi tru? Eg trur i vissa at erkebispen Olaf E hadde barn, kanskje fleire enn bare sonen Engelbrekt Olafson (som etter det eg forstår skal ha vore prest i Jemtland). At denne Engelbrekt kan ha vore gift med ei datter av trondheimsbispen Hans Gaas (1500-78) er slett ikkje utenkelig. Eg meiner ellers å ha sett at Hans Gaas skreiv seg til 'Molleberg'.

[Gjest Finn Oldervik]

Når det gjeld Moltun, så er vel det ganske sikkert Moltun i Agdenes, Fosen. Eg meinar å ha sett at Staur-slekta var knytt til denne staden i ein annan samanheng også. Det same gjeld fut ei tid i Fosen, Jens Kjempe, som i følgje bygdebok for Hemne budde på Moltun kring 1620. NR s. 139 viser forresten av Hans Ovesson Rød makskifta til seg Moltun frå kongen, saman med mange andre gardar i Trøndelag i 1574 (NR B 2 s. 139). I 1520 bur det ein Einar på Moldtun, som slett ikkje er blant dei som sit særleg godt i det.Litt vest for Moltun ligg Hemnskjela i Hemne. Her budde det ein ganske rik herremann som heitte Engelbregt i 1520. Engelbregt var visstnok den som skatta mest i heile Fosen den gongen. Denne karen vert nemnd i Olav Engelbregtsson sine reknesskapar, og det var Kristoffer Trondsson (Rustung) som nemner Engelbregt på Hemnskjela. Han hadde nemleg vore der og kjøpt ein okse til proviant den tida han dreiv som sjørøvar på Trondheimsleia. Samtidig nemner Kristoffer at han hadde kjøpt proviant hos hustrua på Skipnes i Dromnessundet i Aure og dessutan henta ein del av sitt eige på Edøya. Den siste opplysninga må bety at Kristoffer budde der på den tida (1528) og kanskje hadde Edøy i forlening?

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Ja, Moldtun (som dei skriv no) ved Agdenes må vere rette staden.

[Gjest Finn Oldervik]

Molleberg, som var nemnd i samband med Hans Gaas, kan kanskje vera Møllenberg i Trondheim?Når det gjeld Vik, som erkebiskopen vart skriven til, så var det ein Mogens Pedersson (Galt) som i 1567 fekk forleningsbrev på Reins kloster og Tautra. I tillegg vert nemnd Vik gods med Skaun og Børsa. Det var Peder Pedersson som sist hadde dette i verge i følgje NR B 2 s. 536.Eg undrast da om Vik gods kunne vera det same som Buvika?Kanskje kan det vera eitt og anna som stemmer i Maren Jørgensdotter Staur si anetavle, men for meg verkar mesteparten oppdikta på grunnlag eit og anna som nokon 'kanskje' trudde.Dette med at Christoffer Trondsson vert tillagt namnet Rustung, - kva er det som er grunnlaget for det? Hadde kanskje Kristoffer ein stefar som nytta det namnet? Når finst forresten første belegget for bruken av dette namnet?Truleg viste skrivaren av likpreika at admiralen vert tillagt dette slektsnamnet. Vidare visste han at erkebiskopen og admiralen var nære slektningar, difor måtte sjølvsagt også erkebiskopen tilleggjast Rustung som 'slektsnamn'. I tillegg til dette trur eg ikkje at det var erkebiskop Olav som hadde desse borna det er snakk om, men derimot ein annan Olav Engelbrigtsson, nemleg setesveinen og jekteskipperen på Berg i Senja. Denne Olav kan godt vera ein bror til erkebiskopen, slik at i ettertid har folk byrja å blanda saman dei to. Det var vel også litt gjevare å nedstamma frå sjølve erkebiskopen enn frå broren, som 'berre' var setesvein.

[Gjest Finn Oldervik]

I samband med Vik gods, er det interessant å sjå at Kristoffer Trondsson Rustung også eig gods i dette området.Sjå bla. innlegg 2 av Knut Handeland i denne debatten LenkeDette er altså gods som ligg i Børseskogn:Melby, renter årlig 4 spann smLefstad, 1/2 spann.Moen, 1 1/2 spannFokset, 1 1/2 spannBy, 4 spann Føyd til er: Item Huseby xxiij spann.Var Vik gods opphavleg erkebiskopen sin private eigedom, og er desse 5 eigedomane som er lista opp her parten til Kristoffer som han fekk i arv etter 'onkelen' (?). I tilfelle vil det krevja at Olav også har ein bror som heitte Trond Engelbrigtsson og som da var far til Kristoffer (Rustung).Ein må også ha i tankane at deler av Vik gods kan ha vorte konfiskert av kongen då erkebisken drog frå landet i 1537.

[Gjest Finn Oldervik]

Er lei for at eg gav Handeland æra for godsoversikten til Kristoffer Rustung. Det vak Karin Romstad som leverte dette bidraget. Æres den som ærast bør!

[Gjest Finn Oldervik]

Karin, om du les denne tråden, kan du seia noko om kva som er kjelda di til at Kridtoffer Trondsson åtte godset som er rekna opp i innlegg (83). Det kan sjå ut som om andre kjelder viser at godset tilhøyrer erkestolen før reformasjonen og Reinskloster etterpå.

[Gjest Bjarne Hollund]

Vet ikke om dette er kilden til opplysningene i innlegg (83), men Rolf Scheen refererer i sin bok 'Sjørøver og admiral' Olav Engelbrektsons Jordebok (Oslo 1926)som inneholder nøyaktig den godsoversikten som er gjengitt i innlegg (83)pluss en del Hordalandsgods.MVH Bjarne Hollund

[Gjest Tore H Vigerust]

Christoffer Trondssons gods finnes i Olav Engelbrektssons jordebok s. 71-72 og løst blad XII s. 106, dernest donasjon 1556 (NRR I s. 194-195), og skiftebrevet etter ham 1578, trykt i Personalhistorisk tidsskrift 4.rk.II (1899) s. 240-242.Hovedgården var Seim i Kvinherad, som må være arvet etter faren. Godset ca 1525 var ialt på 23 3/4 løper smør, omregnet = 47,5 huder. Hvis vi regner med en søsterpart (ikke-navngitt søster gift med Laurits Johannsson (Galtung) i Valo) ved skiftet etter Trond Sigurdsson på Seim ca 1520-25, blir godset ialt på minst 70 huder. Ved skiftet 1578 var godset ialt på 123 huder, men da var ikke ættens Hjetlandsgods medregnet.Hovedgården Seim gikk til Christoffers etterlatte enke, fru Karen.

[Gjest Finn Oldervik]

Takk både til Bjarne og Tore for orientering om kjelder. Eg går ut frå at gardane i Trøndelag er nemnd seinare også i samband med Kristoffer Trondsson, - elles kan det jo vera freistande å tru at det er ein setel som har kome på avveges i jordeboka til Olav.Når det gjeld dette med landskyld, så er det ikkje så rettfram å rekna om frå det eine til det andre. Sidan eg er 'reservetrønder' så er eg mest van med å rekna skyld i (smør)spann, øre og marklag, der 1 spann utgjorde det same som 1 laup andre stadar (i følgje Akershuslista). I 1 spann gjekk det 3 ører (eller 9 ørtuger) og i kvart øre gjekk det oftast 24 marklag.Då undrast eg på korleis ein har kome fram til dei 23 3/4 laupane som Tore hevdar at Kristoffer åtte ca 1525. Godset i Børseskogn kan vel ikkje vera med i det reknstykket?Elles omtalar Tore skifte etter ein Trond Sigurdsson på Seim ca 1520-25. Eg går ut frå at når han ikkje tek noko atterhald når det gjeld denne karen, så har han andre kjelder å støtta seg til enn likpreika over Maren Jørgensdotter (Staur)? Eg tenkjer da både på patronymikonet til denne Trond og 'bustaden' hans.

[Gjest Karin Romstad]

Hei Finn.Jeg har nok brukt Asgaut Steinnes.Her er lenke til Christoffer Trondsson sitt skifte.LenkeI en transkibert utgave jeg har av dette brevet, er det såvidt jeg husker bare nevnt eiendommer i Kvinnherad, Kvam og Hardanger.PÅ Seim finnes i 1519 Anders og Fartegn Matsson. Asgaut Steinnes mener at Lars på Valen, far til Johans, var g. med en datter av Fartegn. Ref. Matssønene og ætta deira, NSHT 1942.Mht tilnavnet 'Rustung' bør det søkes å finne en kobling til Sunniva Eindridesdatter Rustung.Mht. Kristoffers slektning, Salamon, f. i Kvinnherad av god gammel adel, hengt 4 mars 1567 (AP)peker dette mot Mågeætta. Om han har flere etterkommere enn den lille piken som fikk et skjul over seg i Saltøygården i Bergen(AP 8feb. 1572) vet jeg ikke.

[Gjest Knut Handeland]

Hei her kommer litt tankespinn !Det finnes kanskje en annen mulig løsning på Rustung problematikken. Tror Valegodset gir litt av svaret.Kort oppsumert så arver Gaute og mora Herborg på Valen, godset etter Sunniva Rustung. Ok så langt blir det greit, men så kommer en Olav Mikkelsson, som er sønnesønn av Gudrun Torgilsdatter Rustung og forlanger oppgjør av Gaute på Valen.Det finnes såvidt jeg vet ikke noe reelt svar på hvordan dette oppgjøret endte da Olav hevdet at hans bestefar Steffan hadde brakt med seg penger fra Sverige. Olavs far Mikkel døde før sin mor Gudrun og arven gikk derfor først til henne da Olav var en uekte sønn av Mikkel.I dokumentet som beskriver Rustung forholdene i 1524- (b.I s.779) sies det at Torgils Sveinsson Rustung var den som godset kom i fra og da kan det være naturlig å tenke tanken at også Valen i utgangspunktet var Rustung gods. ( ' Torgils Rostung ssom altt godsset otthe ' )Det som blir rart med Valen er at Dallene forlater Valen og inn kommer Olav Bagge & en Knut fra 1558-.(Halve gården hver.)Nå kunne det jo tenkes at Olav Bagge kan ha vært en dattersønn av Olav Mikkelsson Rustung og eventuellt Knut en ukjent sønn av Kristoffer Rustung pga at Karen påståes å være en Knutsdatter , noe Kristoffers skifte ikke sier noe om hvis noen trodde det ?Men til poenget.Det finnes en annen mulighet som det finnes fragmenter av i diplomateriet. Hva om det faktisk stemte at Karen Kolden var en Petersdatter, og var datter av den Gudrun Torgilsdatter som gifter seg med Enkemannen Peter Olavsson som hadde Steinbjørnsgård ? Jeg har lite kjennskap til denne Peter men kanskje kan det være noe å følge opp ? Men det betinger jo selvfølgelig at det er samme Gudrun Torgilsdatter vi snakker om. Så langt ser det ut til at denne hadde en søster som het Margeth Torgilsdatter.Om dette kan bringe Rustung problemet litt videre, så blir Mikkel Steffansson en halvbror av Karen Kolden og da blir jo Karens etterkommere også arvinger og mer berettiget enn Olav Mikkelsson. Margrete Kristoffersdatter (Rustung) stevnet vel Gautes barn for Valen i 1578.Jeg lurer på om ikke Olav Mikkelsson Rustung var Kannike i Maria kirka i Oslo ?Mvh Knut

[Gjest Karin Romstad]

Den mest utfyllende artikkelen om disse sistnevnte temaene er etter min mening 'En sosio-demografisk krise-slekten Dall i fire gnerasjoner' av Lars Løberg. NSHT bind XXXVI-hefte 2, Oslo 1997.Men hvis en skulle ha prøvd noe helt nytt, så finnes det en interessant kar i Lindås ved navn Eindride Sveinsson Risødeen fra Lindås skipsrede, men han betaler toll i 1523 og burde vel selv vært verge for Sunniva (død 1522)da hun ble sinnsyk og Gaute Ivarsson ble hennes verge. Risøya kan ha vært Lunge gods. (Ref. Bygdebok for Lindås ved Olav Ones) Men hvilke forbindelser kunne det ha vært til noen av de nevnte personer og Vincent Lunge?En annen mulighet er jo at det er Fartegndøtrene og søstrene Anna mor til Matsssønene, Margreta g.Gunnar Bagge og Gudrid g.m. Anders Jensson, som er opphavet til gods i Kvinnherad.

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg er i tvil om denne tråden er den riktige for å diskutere Christoffer Trondssons slekt. Navnet hans finnes ikke i overskriften eller i søkerordene.Finn: jeg har ikke funnet Christoffer Trondssons far nevnt i noen samtidskilde. Det var dermed kun 'påstander' jeg serverte om størrelsen på skiftet etter ham.Jeg har et flott digitalfotografi av Christoffer Trondssons våpen - i farger - tegnet inn i en norsk våpenbok ca 1590. Kanskje egnet for fremvisning ved Hardangerseminaret-08 ?

[Gjest Tore H Vigerust]

De faktiske godsstørrelser jeg serverte tidligere, er utregnet av meg selv etter norsk samtidig landskyldregning, og skulle være grei nok.

[Gjest Finn Oldervik]

Tore (92) og (93)Kor vidt dette er den rette tråden for å debattera Kristoffer Trondssons slekt, er for så vidt ei grei problemstilling, men i den grad ein eventuelt klarar å koma med noko nytt eller kanskje verta samde om kva ein ikkje veit eller er samde om, så går det an å få redaksjonen til føya til admiralen sitt namn blant stikkorda.Om det var muleg, så skulle eg gjerne hatt ein oversikt over dei gardane du har rekna inn i dei 23 3/4 laupane du meiner at Christoffer åtte. Eg tvilar forresten ikkje på reknekunnskapane dine, men det er vanskeleg å ta stilling til slike storleikar, når ein ikkje veit kva som er inkludert.Eg kunne også tenkja meg å stilla følgjande spørsmål.1. Er det muleg å seia noko sikkert om Kristoffer fekk eventuelt odelsgods etter far eller mor si, eventuelt begge, eller vert det gissing?2. Kan vi vera samde om at vi veit sikkert at far til Kristoffer heitte Trond og at vi ikkje veit patronymikonet til denne karen?3. Kan vi også vera samde om at vi heller ikkje veit kvar denne Trond held til i Noreg, og at det er tvilsamt at det var Seim som var tilhaldsstaden hans, da ingen Trond er nemnd i samband med Seim i det aktuelle tidsrommet, men tvert i mot heilt andre personar.4. Er det ei akseptert oppfatning at mor til Kristoffer var gift to gonger og at Kristoffer var av første ekteskapet?Det får vera nok spørsmål i første omgang.Til Karin og Knut. Takk for interessante innspel og lenker til kjelder. Om ein skulle ha gjort eit ærleg forsøk på å kartleggja heile ættekrinsen rundt Kristoffer Trondsson, så er spørsmåla de reiser av dei som ein truleg måtte ha teke stilling til. No var ikkje nett dette målet mitt med denne tråden, men heller å prøva å koma til botnar når det gjeld spørsmålet om Kristoffer kan vera ein nevø til erkebiskop Olav Engelbrigtsson, slik nokre har hevda. Om eg skal gå laus på alle dei personane som vert nemnd i dei siste innlegga, så er eg redd tidskvoten eg har avsett til dette fort vil vera oppbrukt. Men om andre vil følgja opp desse spørsmåla og personane som Knut og Karin trekkjer inn i debatten, så er sjølvsagt slike innspel velkomne.Sjølv tenkte eg at eg skulle prøva å kartleggja litt meir om tilhøva kring det nemnde godset i Børseskogn, men om godset aldri har høyrd Kristoffer til, så har det naturlegvis ikkje særleg for seg. Difor skulle eg gjerne hatt hjelp til ei avklaring av dette i første omgang.

[Gjest Tore H Vigerust]

jeg har regnet med de gårdene som iflg jordeboka oppgis som tilhørende ham,1), nei ingen gjetning; 2), ja; 3), nei vi er ikke enige; motspørsmål: hva bygger du påstanden på at det ikke er nevnt noen Trond i den aktuelle perioden ?; 4), nei.

[Gjest Tore H Vigerust]

Summen av Christoffer Trondssons gods [per 1530] var bare 16 1/4 løper = 32 huder. Beklarer at jeg påplusset en søsterlodd to ganger.De to jordeboksinnførslene er ikke helt like, det ser ut til at løst blad XII er eldst.

[Gjest Finn Oldervik]

Det var svært så kortfatta du var da Tore. Du seier ikkje noko om kva for jodebok du sikter til. Heller ikkje seier du kven 'ham' er. Eg lyt da gissa på at du meiner denne referansen som du kom med i eit tidlegare innlegg; Olav Engelbrektssons jordebok s. 71-72 og løst blad XII s. 106.Det lause bladet det her er snakk om, er det det same som der som jordegodset i Børseskogn står opplista? (Eg har ikkje tilgang til Olav Engelbregtssons jordebok). Om det er tilfelle, så må ein vel gå ut frå at det stemmer, men kunne det til dømes forståast slik at dette kunne vera gods Kristoffer hadde i forlening. Det kan jo sjå ut som om det er ein Peder (Skrivar) Pedersson som får noko av dette i forlening litt seinare.Eg går ut frå at du byggjer på ordlyden og innhaldet i skiftebrevet frå 1578 når du svarar benektande på første spørsmålet mitt.Når det gjeld spørsmål 3, så byggjer eg på Karins innlegg nr. 89.Siste spørsmålet mitt vart berre rot ser eg, men det er muleg du har oppfatta det rett og svara ut frå det? Eg meinte altså å spørja om det ver ei akseptert oppfatning at Trond (ikkje sonen) var gift to gonger og at Kristoffer var av andre ekteskapet.

[Gjest Finn Oldervik]

Heller ikkje siste gongen vart siste spørsmålet riktig. Det byrjar visst å verta seint. Kristoffer skulle vera av første ekteskapet, ikkje andre.Det går heller ikkje klårt fram av innlegga dine om du meiner at det var den ukjende Trond som åtte 32 huder, eller om det var Kristoffer. Sidan du snakker om søsterlodd, så har du kanskje prøvd å rekna ut kva Trond åtte ut frå dei kjende Tronds-borna og med utgangspunkt i det Kristoffer åtte?

[Gjest Tore H Vigerust]

Så vanskelig det er.Løse blad nr. XII, side 106: Christoffer Trondssons gods i Kvinherred og i Hardanger // Side 71-72:[Kvinherred:] Seim[Hardanger:] Eynes sogn: Nordfjord;Varaldsøy sogn: Nernes (Nedrenes);Jondal sogn: Gwntwet / Gwnntweitt;Vike sogn: Steine; Sameland /Soland; och Trondetegen / for j ødegord;Graffwan (Granvin?) sogn: Spildre;Ullensvang sogn: Kwlnes / Qwalnes.

[Gjest Tore H Vigerust]

Om Hjeltlandsgodset (Else Trondsdotters eiendom), se diplom Gjersvik den 20. juni 1597, trykt i Diplomatarium Orcadense et Hialtlandense. Fornbréfasafn Orkneyinga og Hjaltlendinga. Orkney and Shetland Records, I (London, 1907-1913), nr. 51, s. 94-97.Skiftebrevet 1578 er allerede transkribert - se Personalhistorisk tidsskrift 1899 (som jeg viste til ovenfor).Gården Seim står først og øverst på begge Christoffer Trondssons godsfortegnelser. Skiftet etter ham ble også holdt på Seim. Gården var den største i hans godssamling, i begge versjoner av OEJ og på skiftet. Det er derfor helt på det rene at gården har vært oppfattet som godsets hovedjord. I den yngste av jordeboksinnførslene har gården Seim et tillegg på 4 mæler korn, som muligens kan være en særskilt setegårdsrettighet, f eks tiendefrihet eller ledingsfrihet. (Men hvis disse 4 mælene kommer igjen senere som del av landskylda, så se bort fra denne kommentaren.)