Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Kent Williamsson

[#55981] Jordeboken 1653 ordet 'bögger'

Recommended Posts

Gjest Kent Williamsson

Gudbrandsdalen jordeboken 1653: 'Oluff Offstedal 2 huder, böger Arne Fielstad paa Thotten' Tacksam för hjälp med betydelsen av ordet 'böger' ? Skrivs också 'bögger' ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Det betyr at Arne Fjellstad på Toten hadde bygselen, dvs at han hadde retten til å innsette ny bruker når den forrige falt fra og til å innkassere bygselavgift fra denne.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lena Berg Nordli

Bøgger... Bøkker? Altså tønnemaker?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

det er nok Kristian som har rett...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kent Williamsson

Så man kan förstå det som att Arne Fjellstad på Toten ägde 2 hud i Övstedal som Oluff bygslade av Arne.1615 så hade Jon Övstedal 3 hud odel i Övstedal men 1624 så står det 'Jordeigendes Bønder Joenn Øffstal J bemeldte Øffstal 1 huud. Böxel'Ska man tolka det som att Jon övstedal äger 1 hud och resten bygsel ? eller bygslar han 1 hud ? (De andra 2 hud kanske redan hade gått till Arne Fjellstad i Toten)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Normalt sett tilfalt bygselretten den som eide den største parten i den aktuelle gården, men det finnes eksempler på delt bygselrett og til og med tilfeller av at bygselretten var en eiendomsrett i seg selv, dvs at en kunne ha bygselretten uten å eie noen part i gården. Det siste var likevel sjeldent.Hvordan 1653-jordeboka skal tolkes, er jeg usikker på uten å ha studert den nærmere. Det står strengt tatt ikke hvor mye Arne Fjellstad eide, bare at gården totalt hadde ei skyld på 2 huder og at Arne hadde bygselen. Dessverre er noen av disse jordebøkene innrettet slik at de ikke opplyser om alle eierne, bare den som hadde bygselen.Hvis Jon Øvstedal eide 3 huder i 1615, vil jeg gå ut fra at det skjedde en avkortning før 1653, slik at landskylda ble satt ned fra 3 til 2 huder. I 1624 ser det altså ut til at Jon Øvstedal hadde 1 hud og hadde bygselen, og det kan da ha vært 1 eller 2 huder som tilhørte andre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Jeg sammenliknet nå med den trykte skattematrikkelen 1647, som er samme type kilde som 1653-kilden som du har benyttet, og det går tydelig fram at bare den med bygselretten nevnes. Arne Fjellstad har nok derfor eid en del av landskylda i Øvstedal, men ikke nødvendigvis hele.Jeg vil anta at landkommisjonen 1661 vil angi de korrekte eierforholdene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Her er muligens den kilden som drøftes (se aller nederst): Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kent Williamsson

Tack för all information ! Jag har tittat på Tore H. Vigerusts sida för mina upgifter LenkeNedan från Digitalarkivet:Manntall 1663-66: Gudbrandsd. og Hedemrk. amt Hallffve Gaarde, Øffstedal, Gårdskatt 2 huder 2 schind Opsiddere Siffvert Olsøn 44 år Tienestedrenge Niels Olsønn 42 år

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Som det vil fremgå av selve kilden, er de tolkninger som hittil er nevnt i diskusjonen, langt på vei helt gale.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

ordet bögger betyr oftest bygger (å bygge, ikke å bygsle), og anvendes i betydningen å forvalte, forvalter, disponerer, har i forlening, har i vergemål.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kent Williamsson

Tack för betydelsen av ordet och hur det används!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Jeg ser nå at 1653-jordeboka ikke er samme type kilde som den skattelista som ligger til grunn for skattematrikkelen 1647.Slik ordet 'bøgger' er brukt i skattematrikkelen 1647 for Fåberg prestegjeld, synes jeg det går klart fram at det angir hvem som har bygselretten, f.eks. om 'Holme' og 'Nyegaard': 'Bøgger Croenen med bundegoedtz och alt.' Kronen eier noe, bønder eier noe, og kanskje var det også flere eiere, men kronen har bygselen - kall det gjerne at kronen forvalter eller disponerer gårdene.Om ordet så har en videre og mer grunnleggende/opprinnelig betydning - ja vel, det har du sikkert rett i.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Når Råstad i Vågå eies av et kanoni ved Oslo domkapitel, Lenkemen bygges av Peder Svendsen i byen, betyr det at Peder Svendsen forvalter gården; Peder Svendsen bodde forøvrig i Gamlebyen Oslo, ikke i Christiania, og var bl a involvert i Kværner og Vålerenga.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Ja, det forstår jeg utmerket godt. Men når Peder Svendsen forvaltet dette kanoniet, så betyr det i praksis at han tok bygselinntektene, ikke sant?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

ja, det betyr det.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

Tore(14): Kan 'Peder bögger' (i denne samanhengen) tyde noko anna enn at Peder forvaltar bygselretten -anten på vegner av kanoniet eller på eigne vegner (altså at Peder faktisk eig bygselretten, jamvel om kanoniet eig jorda)?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arne Solås

I Norsk Historisk Leksikon ser det ut som om Bøgge er synonymt med bygsel. Der står Bøgge, bøxel, se bygsel.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arne Solås

Under Bygsel står det bl. a.: Det gammelnorske verbet byggja betyr å leie bort. Det tilhørende substantivet var bygsla, og til dette ble verbet bygsla laget. Å bygge eller bygsle ble i 1500-årene og senere bare brukt om jordleieforhold, men kunne da bety både å leie bort jord og ta jord til leie....

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Jeg stusser litt på at den som råder bykselen, også er den som tar inn hele leieinntekta.Det høres høyst urimelig ut. En gard på tre huder kan ha tre eiere, hver med en hud. Den med høyest rang vil råde for bykselen. Skulle da de to andre ikke få leieinntekter av sine investeringer?En som arvet 1 skinn i en gard på 12 skinn hadde selvsagt krav på leieinntekt av sin eierandel.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

Arild (20); skal vi pirke litt, er det vel ikkje nokon (?) som har sagt at den som rår for bygselen 'tek heile leigeinntekta'. Men han tek alle bygselavgiftene (førstebygsel/gardfesting og tredjeårstake/-avgift). Landskylda vert delt mellom eigarane etter kor mykje kvar eig.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Arild:Bygselsavgift er ikke det samme som landskyld. Den som rådde bygselen skulle ha bygselsavgift, alle som eide en part skulle ha sin andel av landskylda. Mer om dette i (Norsk) Historisk Leksikon. Kristian var også inne på dette med delt bygselsrett, dvs at f.eks to forskjellige parter i en og samme gård hadde hver sin bygselsrett knyttet til seg.Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Hva står det da i (15) og (16)?Jeg tolker det som at den som råder bykselen tar alle bykselinntektene (inkludert landskyld som i høyeste grad er ei bykselinntekt for eierne).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Arild:Landskyld er ikke en bygselinntekt. Landskylden påløp årlig og ble fordelt andelsvis mellom alle eiere. Bygselsavgift var gjerne et høyt éngangsbeløp (førstebygsel) og deretter et lavere beløp hvert tredje år. Og de to sistenevnte avgifter gikk kun til den bygselsrådig, ikke til alle partseiere.Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Are:Jeg synes du skaper et kunstig skille i begrepene.Landskyld er, for eier, inntekt erhvervet fra bortsbykslet jord, og følgelig bykselinntekt.Landskyld, førstetake og tredjetake er alle inntekter basert på bortbyksling av jord, og derfor alle sammen bykselinntekter.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.