[#55981] Jordeboken 1653 ordet 'bögger'

[Gjest Are S. Gustavsen]

Arild:Her er intet kunstig skille. Det er snakk om å sette seg inn i hvordan systemet fungerte, og hvordan ulike begrep innebærer ulike betydninger.Jeg kan vise det ved et eksempel(på 1600-tallet): La oss si at en østlandsgård på 2 skippund tunge (mel/malt) var eid av tre partseiere, hvor en adelsmann eide 7 1/2 lp, oppsitteren 7 1/2 lp og prestebolet 1 fjerding.Ved dette eksemplet vil adelsmannen som 'beste mann' (høyest rang ved lik partsstørrelse) oppebære førstebygsel og senere tredjeårstake. Han vil også få landskyld av 7 1/2 lp hvert år. Oppsitteren vil med andre ord måtte betale førstebygsel og tredjeårstake kun til adelsmannen, men landskyld til alle partseiere, seg selv inkludert. Oppsitterns part på 7 1/2 og prestebolets part på 1 fjerding (5 lp) vil betegnes som løs landskyld, altså landskyld uten bygselsrettighet.Som illustrert ved eksemplet kan du ikke hevde at landskylden er en bygselsinntekt. Det er kun førstebygsel og tredjeårstake som er bygselsinntekter. Prestebolet kan ikke kalle sin landskyld for bygselsinntekt, da det kun oppebærer årlig landskyld (løs landskyld).Poenget er at bygselsrettighetene springer ut av forholdet mellom partseierne, men må oppfattes som dét det virkelig var, nemlig en tilleggsavgift på jordleie; et tillegg til landskylda.Are

[Gjest Are S. Gustavsen]

En liten korreksjon: Eksemplet skal være en østlandsgård på 1 skippund, alternativt at adelsmannen og oppsitteren hadde like parter på 15 lp hver seg og prestebolet 10 lp. Dermed går regnstykket opp.Are

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Arild (23, 25): -ok, eg kan vere samd i at (15) (og dermed 16) kan tolkast slik; for eigen del tolka eg det slik at det dei skreiv var rett. Altså at dei sikta til inntektene som følgjer av sjølve bortbygslinga og bygselretten. Landskylda vert gjerne kalla nettopp landskyld.På eit vis kan eg vere med på at skiljet er 'kunstig' - for oss; men like fullt var dette skiljet der på den tida vi snakkar om. Den bygselrådige tok heile første- og tredjeårsbygselen; landskylda vart delt mellom alle eigarane. Med tanke på at tredjeårsbygselen kunne han nær same verdi som landskylda, og førstebygselen monaleg større - er ikkje skiljet uvesentleg.

[Gjest Arild Kompelien]

Jeg har ingen innvendinger mot beskrivelsen av hvordan landskyld, førstetake og tredjetake virket.Også enig med Ivar - landskyld blir normalt kalt landskyld. Men på samme måte blir førstetake kalt førstetake og tredjetake kalt tredjetake eller holding, ikke bykselinntekt. Men jeg begriper ikke hvorfor bare de to siste skulle kalles bykselinntekt når alle tre er inntekt av bortbyksling.Størrelsesforholdet mellom de tre er uvesentlig i denne sammenhengen. Selv om førstebykselen skulle være 20 rdl. og landskylda 1 rdl., er begge to inntekter av bortbyksling.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Arild (29): Det stemmer ikkje heilt. Førstebygselen kunne vere kalla bygsel eller jordebygsel, medan landskylda ikkje (så langt eg veit) vart kalla noko med '-bygsel-'.Poenget var ikkje storleikshøvet i seg sjølv, men at fordelinga var som ho var; og storleiken gjorde første- og tredjeårs-bygselen interessant.

[Gjest Arnfinn Kjelland]

Til (29 mfl): dette blir kanskje flisespikkeri, men hugs på at landskylda og kunne vere i _sjølveige_, dvs. brukaren kunne eige større eller mindre delar av garden rekna etter landskylda.

[Gjest Are S. Gustavsen]

Arnfinn:Hvilket skulle være godt ivaretatt av mitt østlandske eksempel ovenfor. :-)Are

[Gjest Arild Kompelien]

Flisespikkeri kan også være artig.Vet ikke om vi snakker forbi hverandre, men jeg skal prøve å klargjøre mitt syn på hvorfor jeg finner det kunstig å skille mellom landskyld og bygselinntekt.For det første var det slik at det var ingenting i veien for å byksle bort en jordeiendom uten å ta hverken førstebygsel eller tredjeårstake. Skulle det da bety at man ikke har bykselinntekt, fordi inntekta kalles landskyld?Og når man tar i bruk førstetake og tredjeårstake forstår jeg dette som at førstetake er ei avgift for å få byksle, mens tredjeårstake er ei avgift for å få fortsette bykselen, men de to er ikke selve BYKSELEN. Selve BYKSELEN er leie av jord som svares med avtalt årlig landskyld og andre vilkår som kan være uttrykt i bygselseddelen.Videre er det feil som det nevnes i et par innlegg over at det er den bygselrådige som har bygselretten. Bygselretten tilhører den som har fått bygselseddel, og denne retten kan overføres til andre (med godkjenning av den bygselrådige).At landskyld ikke skal være bykselinntekt blir for meg som å si at renter på penger i bank ikke er inntekt fordi det kalles renter. Som renter på penger i dag var landskylda en form for forrenting på formue og inntekt på samme måte som førstetake og tredjeårstake var ei inntekt.

[Gjest Are S. Gustavsen]

Arild:Du forsøker å slå inn åpne dører. Det har ingen hensikt å nydefinere eller nytolke semantikken i noe som allerede er grundig behandlet av et historisk fagmiljø.Jeg anbefaler Norsk Historisk Leksikon og minst to gjennomlesninger av Asgauts Steinnes sine arbeider om saken. Bergen Offentlige skal kunne skaffe verkene, om de ikke allerede står i hyllene. Førstnevnte burde forøvrig stå i din egen bokhylle.Are

[Gjest Arnfinn Kjelland]

Eg oversåg nok (26) da eg skreiv (31). Men for å halde fram flisproduksjonen: betalte sjølveigaren landskyld til seg sjølv?

[Gjest Are S. Gustavsen]

Jeg har ingenting imot fliser. Men når man nå en gang ønsker å sette fingeren på noe, har den aktuelle flisen en lei tendens til å havne i den samme fingeren. :-)Men for å nok en gang forsøke å 'pin-ponite' et poeng: I prinsippet kan man jo si at en selveier var pliktig å betale seg selv landskyld, men dette blir å flytte pengene fra den enne lommen til den andre.Jeg velger å tenke motsatt. Ved å selv gjøre bruk av sin egen part, slapp selveieren å betale landskyld med tilsvarende som han selv eide (enten dette nå enn var på egne, ektefellens eller en myndlings vegne).Are

[Gjest Endre Holten]

Da Fredrik 'hertug' - seinere kong Fredrik II, ble valgt til konge i 1556, ga han bøndene et løfte om at loven om bøksel av jord skulle forandres, slik at jorda kunne bøksles på livstid. Tidligere måtte bøkselen fornyes hvert 3. år. I den kongelige forordning av 18. januar 1557 ble ordningen med førstebøksel beholdt, mens det ble innført en tredjeårstake på 1 riksdaler for hvert spann. (hud e.l.) -endre.