[#57287] Ole Fartegnson Tveit, kalt 'Ole Bagge'

[Gjest Tore H Vigerust]

Ole, når kilder mangler pleier jeg å konkludere med at vi ikke har kunnskap. Jeg pleier å la være med fri fantasi.Hvorfor skal jeg ha klar en eierrekke for en eiendom fra Gaute Eiriksson frem til folk ca år 1600 bosatt innenfor det som nå er Hordaland fylke, når jeg ikke tror på det selv ? Jeg tror altså ikke på det selv, og fritar meg derfor fra forsøk på å begrunne en slik eierrekke.

[Gjest Ole Gilje Dale]

Tore, eg trur du tvilar fælt no.I NST 1928 skriv Sollied om noko liknande. Han viser til ei mengd litteratur og dokument. Han avsluttar artikkelen med ei stor slektstavle.Munkeliv Kloster var godt kjendt i slekta. Jamfør det gåvebrevet som Fartegn Filippusson i 1415 skreiv under på saman med faren. Anne Olavsdotter, dotter til Olav Nilsson Bagge, var seinare abbedisse i Munkeliv. Syster hennar, Magdalena, åtte Hatteberg. Olav Nilsson Bagge var syskinbarnet til Matssønene. Sigurd Matsson budde på Talgje og var godt kjend på Lister ved Farsund. Lagmannen i Stavanger, Nils Jensen, var ombodsmann for Sigurd Matsson, 'sin fars fetter'.Du vil visseleg synast det rimeleg at eg 'tippar' på at Gyrid Sigurdsdotter var oldemor til Matssønene. Han skal jo ha seg kone Filippus Fartegnsson også??. Dette er fantasi under sikker styring. helsing Ole

[Gjest Tore H Vigerust]

Ole, siden Olav Bagge har omskriften Olav Gunnarsson i seglet sitt (i 1489), har jeg tidligere, i NST fra 1994, konkludert med at han het Olav Gunnarsson Bagge, ikke Olav Nilsson Bagge. Men slikt synes ikke å virke på deg.

[Gjest Ole Gilje Dale]

Tore(253). Me er mange som med glede, les alt det de fagfolk skriv her. Ja, me toler lett ein og annan kilevink eller spark i baken.Eg sit her og samanliknar ditt innlegg i 1994 og Sollied sin artikkel frå 1928. Ord for ord, namn for namn og setning for setning. Kven var Margreta Fartegnsdotter gift med? Du hevdar at ho var gift med ein Gunnar, og at sonen heitte Olav Gunnarsson Bagge.Sollied skriv(sitat): 'Margreta Fartegnsdatter har vært gift med en Niels(Bagge), som forøvrig ikke er nærmere kjendt. Med ham hadde hun sønnen Olav Nilssøn Bagge, som er velkjendt(Biograf. Leks.I). Han nævnes 1488, blev riksråd 1489, lagmand på Steig i Nordland 1514 og døde i 1525). Kva som er rett blandar eg meg ikkje i. Det som opptek mine tankar er at Hananger på Lister og Hatteberg ligg i same 'arvepakke'. Så langt er eg på trygg grunn når eg hevdar at Gyrid Sigurdsdotter er av Torsnes-Norheim-ætt og er medeigar i Torsnes-gods og gift med Filippus Fartegnsson. Ole

[Gjest Tore H Vigerust]

Norges riksråds og adels (og prelaters) valg av kong Hans' sønn Christiern til konge i Norge etter farens død, vedtatt i København 25. juli 1489, står trykt i Norges gamle Love 2. række 1388-1604, bind III (1483-1513), utg. ved Den Rettshistoriske Kommisjon, Oslo 1981, som dokument nr. 48, s. 122-123.Seglene er anbrakt i to rekker, og beseglingen i rekkefølge er som riksrådenes navn i dokumentet, i alt 39 segl / personer.Blandt den vanlige adel nevnes Olav Bagge ('Olluff Baggæ'), som i navnelisten kommer på plassen etter Amund Jonsson, Lasse Mus og Didrik Pining. Disse navn korresponderer med segl nr. 21 'AMVN JOENSEN', nr. 22 (seget mangler), nr. 23 'DIDERIK PININK' og nr. 24 'OLEF GUNNERSON'.Så får dere andre vurdere om Olav Bagge het Olav Gunnarsson Bagge eller Olav Nilsson Bagge.

[Gjest Ole Gilje Dale]

Erlend Halldorsen, kven var han?.Denne tråden starta med spørsmål om Bagge og Tore Vigerust sluttar nr 255 med 'Så får dere andre vurdere om Olav Bagge het Olav Gunnarsson Bagge eller Olav Nilsson Bagge'.Det eg tenkjer på, kan kanskje synast å vera eit anna tema. Men eg prøver likevel å hengja meg på vidare her. Kan starta med spørsmål ' Var det kanskje i tida' for denne slekta ikkje å vera tydeleg på 'kven dei var'?.Ei mann vart kalla Klosterlasse. Han vaks opp i Tønsberg. Denne Klosterlasse var sentral i 'motreformasjonsrørsla'. Han freista å byggja opp kontaktnett rundt om i landet.I Hordaland hadde han ihuga medspelarar. Ein kjend i den samanhengen var Erlend Halldorsen. Eg stør meg på Sollied og Lars Kindem: 'Erlend var brorsonen til Herborg Samsonsdotter på Linga'. Erlend vart truga på livet og måtte til slutt røma landet.Vonar no at ho flinke Karin kan hjelpa med lenke og avfotograferingar. I 1998 kom det ut ei bok av Oskar Garstein med tittelen 'Klosterlasse'. Garstein har forska mykje i denne materien. På side 432 skriv han om Erlend Halldorsen. Les det sjølv. helsing Ole

[Gjest Tore H Vigerust]

Hva er din vurdering, Ole Gile Dale, på spørsmålet om farsnavnet til Olav Bagge ?Når han har omskriften 'OLEF GUNNERSON' i seglet, het han da Olav Gunnarsson Bagge eller Olav Nilsson Bagge ?Klarer du å gjøre din selvstendige vurdering eller vil du fortsatt støtte deg til hva andre forfattere har ment, til dels for 70 eller over 100 år siden ?

[Gjest Ole Gilje Dale]

Tore. Eg har ikkje eiga meining om namnet Gunnar eller Nils.Du ser sjølv kor effektivt det kunne vera den gongen å endra namn. Enno i dag vert granskarar sinte når liknande spørsmål kjem opp. Men, eg kan jo ikkje seia om det har noko med Erlend Halldorsen å gjera. Eg vona at du kunne skilja dei åt.Elles hadde du eit viktig innlegg då du nemnde seglet til Samson Ludviksson. Han vart rekna som far til Herborg og Gusskalk. Eg meiner at det no er så mange opplysingar som peikar i den retning at Herborg og Gusskalk er halvsyskina til Halldor Samsonsson, far til Erlend. Det er heller ikkje langt å gå før du finn slektskap med Baggefolka.Det eg ville ha fram no, var at Erlend vart av det offentlege truga med dødsstraff og at det var usikkert å vera slekt med han. Oskar Garstein døydde i 1996. Han var kjend forskar av tida etter Reformasjonen. Han leita etter kontaktnettet til Klosterlasse. Helsing Ole

[Gjest Tore H Vigerust]

Nei, Ole, jeg er ikke kjent med at det ''den gangen'' foregikk navneendringer.

[Gjest Ole Gilje Dale]

Tore, me spør Jo Rune Ugulen om han har sett noko slikt. Han kjenner i alle høve til Gjørvel Fadersdotter(Sparre) og at ho åtte i Nesheim i Granvin, ikkje langt frå Spildo.Det er rett line og alle slektsopplysingar fram til Herborg Samsonsdotter på Linga. Ho var oldemora til Lars Nes på Spildo. Brått er det to fedre. 1. Samson Fartegnsson og 2. Samson Ludviksson.Herborg hadde ein bror, Gusskalk. Ein Gusskalk er med i grensetvist då faren døydde i 1560-åra. Den andre Gusskalk vert først nemnd i 1580.Gusskalk nr. 2, og systera Herborg, har då ein halvbror, Halldor. Denne Halldor har m.a. sonen Erlend Halldorsson, den (lite kjende) medarbeidaren til Klosterlasse. helsing Ole

[Gjest Tore H Vigerust]

Ole, dessverre er jeg ikke stø i all norsk dialekt; når du skriver ''me spør Jo Rune Ugulen'', -- betyr det da at ''jeg skal spørre'', ''jeg har spurt'', ''du får spørre'', ''vi har spurt'' eller ''vi skal spørre'' Jo Rune Ugulen ?Og hva mener du med henvisningen til Gjørvel Fadersdotter ?Mener du at hun har endret navn ?Eller hva mener du med å navngi henne i denne debattråden ?

[Gjest Ole Gilje Dale]

Gjørvel Fadersdotter tona tydeleg flagg som katolikk. Dette høyrer me ikkje noko om hjå oss. Det er også 'lite omtala' at Erlend Halldorsson var Klosterlasse sin næraste medarbeidar i motreformasjonsarbeidet. Det er vanskeleg å finna han.Det er også underleg at slike spørsmål ikkje kjem fram i artikkelen i NST 1994 om Semelengætta i Valdres. Det er slekta til Erlend Halldorsson.Vel, Tore, eg var vel kanskje noko skråsikker her, men det er fleire i denne ætta som synest,i løynd, å bera den katolske fana. Det var sterke saker, men eg får meg ikkje til å stryka det ut heller. Ole

[Gjest Tore H Vigerust]

ok Ole, du flykter unna hver gang du blit stilt til ansvar for dine påstander, og tar i stedet opp et nytt emne,nå er det visst fru Gørvel som skal ha vært katolikk, så da regner jeg med at påstanden om navnebytte i gamle dager er ute av soga; det samme er opplysningen om at Olav Bagge (til Hatteberg) var en Nilsson.Jeg for min del synes slett ikke det er underlig at fru Gørvel og Klosterlasse holdes utenfor en artikkel som ikke vedkommer dem.

[Gjest Bjarne Hollund]

Hei igjen Ole,Jeg meldte meg ut av denne debatten når ikke bare Samson Fartegnsen, men også svogeren Gottskalk Samsonson Sundal fikk en dobbeltgjenger. Ingenting i kildene tilsier at det er mer enn en av hver. De to 'fedrene' dine til Herborg i(260) er henholdsvis ektemann og bror.Du sier at Erlend Haldorson er sønn av Haldor Samsonson som igjen er sønn av Samson Fartegnson Linga. Det er forlengst konstatert at Haldor Samsonson aldri har eksistert. Hans egentlige 'far' er Olaf Olafson (Hardanger 1931) som trengte en Haldor Samsonson for å koble den såkalte 'Brattabøkongen' Berge Larsson Brattabø, til 'Losnaslekten', sistnevnte brukte ruterkorset som sitt bumerke. Steinnes og A. Meidell har sannsynliggjort at Brattabøkongen sin farfar het Haldor Lauritsen, farsnavnet begynte i alle fall med L. Ellers finnes jo et dokument (dat. 13/2 1638) som viser alle arvinger etter Samson Fartegnsen Linga og der er det selvsagt ingen Haldor eller etterkommere etter en Haldor.Erlend Haldorson sitt opphav er vel ukjent, med mindre du eller Lars Kindem har dokumententasjon som viser noe annet. Den kunne det i så fall vært fint å få opplyst.MVH Bjarne

[Gjest Ole Gilje Dale]

Hei igjen Bjarne. Tonen i helsinga gjorde meg opplyfta og glad. Du gav også inntrykk av at du kjenner 'vegen' frå Lars Nilsson Nes på Spildo til Herborg og Samson på Linga, oldeforeldra til Lars. Så langt har eg kome på slektstreet.Går ut frå at du er like nøye med dokumentasjon som i dei krav du steller til Lars Kindem og gløym ikkje brødrene Sollied. Då trur eg at det vil undra deg mykje når du tek fatt på studiet av Klosterlasse frå Tønsberg, jesuitten og oganisatoren av motreformasjon her i landet. Hadde det gått som dei styrande ville den gongen, hadde hovudet til Klosterlasse og Erlend Halldorsson stått på stake den dag i dag. Godt mot, du hilste på fler`enn meg..Namn som vert nemnde finn du i dei slektene du kjenner så godt til frå Torsnes i Hardanger, Vestfold, Rogaland, Sogn og frå resten av Hordaland. helsing Ole

[Gjest Karin Romstad]

Hei OleMitt egentlige innlegg forsvant, så her kommer kortversjonen. Har ikke funnet belegg for denne Børsheimkaren og kildegransking er egenlig min interesse.Men her har du Halldor Olafson, sannsynlig far til Brattabøkongen, Birger. Se Bergen rådstueprotokoll 1599 fol 37b) 38 a) og b).http://digitalarkivet.uib.no/sab/raadstu1.htm

[Gjest Bjarne Hollund]

Hei Ole,Beklager en feil ang. de to fedrene til Herborg Samsonsdt. Jeg hadde hodet fullt av Gottskalker, det var selvfølgelig Samson Lodinson som var far til både Gottskalk og Herborg. Disse Torsnes-navnene skulle bety at enten Samson Lodinson eller kona var av Torsnesslekt. Han var jo også rådsmann på Torsnes da han ble drept. Vet du eller noen andre mer om dette?Først vil jeg si at jeg ikke driver med slektsforskning i den forstand at jeg gransker originalt kildemateriell, det får komme når jeg blir pensjonist om ikke så lenge. Men det er interessant å se hva andre har funnet ut. Når det gjelder vegen fra Samson Fartegnsen Linga til Lars Nilsson Spildo er det skrevet mye om den. Jeg vil anbefale K.S. Kleppe sin artikkel i Hardanger 1957 om Knut Halldorson Måge sin etterslekt. Første bit av denne veien er enkel, ettersom dokumentet av 1638 viser at Samsons datter Magdalena var gift med Brynjulf Ness. Magdalena betalte odelsskatt for en part i Øvre Spildo fram til 1656. Fra 1657 er denne parten iflg. Kleppe kommet med i sønnen Nils Brynjulfsons Ness sitt gods. Kleppe mener for øvrig at Nils Ness var gift med en datter av Knut Haldorson Måge og at de hadde bl.a. sønnen Lars Nilsson Spildo som arvet Nils Ness sin part og dessuten kjøpte mer av Spildo. Om Magdalena sin odelspart stammer fra faren eller moren er ukjent for meg.Karin, det var i sin tid en ganske opphisset diskusjon i 'Hardanger' mellom Olav Kolltveit og A. Meidell om hvem Brattabøkongen sin farfar var. Begge var skjønt enige om at Haldor Samsonson var oppdiktet. Problemet var at Haldor Olson som du nevner, bygslet Vik en periode og lå i strid med Haldor på Degernes (Stord) som representerte kona sin slekt. Striden gjaltd eiendoms- og åsetesretten til Vik og Kopren. Konklusjonen på denne rettsaken var at Haldor på Degernes m.fl. vant fram. A. Meidell gikk nok seirende ut av diskusjonen med Kolltveit og sannsynliggjorde at det var Lars Haldorson Degernes som ble boende på Vik og var far til Berge Larsson Brattabø. Meidell og Steinnes har begge fundert på om denne Laurits, som Haldor Degernes sin far trolig het, var en ellers ukjent sønn av Fartegn Madson, bror av Samson Fartegnson Linga. Nærmere bestemt skulle han være den Laurits på Kysnes som nevnes i skattemantallslisten for 1563.MVH Bjarne

[Gjest Karin Romstad]

Hei BjarneJa, jeg er klar over den gamle debatten. Desverre er diplomsamlingen ved UIB ikke tilgjengelig grunnet feil på serveren. (feilen har vært der i månedsvis)Det er lagt ut flere diplomer der, som kan belyse eierforholdene, gjelder bl.a Vestrheim i Ulvik, Kopre i Jondal,Røsseland på Husnes, ettekommere av Amund Larsen Dall/Slede m.m. Min interesse har vært knyttet til forbindelser mellom Helge Degernes og kjøp/salg i forhold til personer i Rogaland.Forøvrig ser jeg at Gaute Losnagård har de samme hypotesene som meg om opphavet til Brattabøkongen, Birger Halldorsson, i den nyeste utgaven av gards-og ættesoga for Jondal, b.IIMen Ole har sannsynligvis rett i sine betraktninger vedk. Bård Sigurdsson på Torsnes g.m. Gyrid Torbergsdatter fra Store Brandvik på Stord. Far til Bård, Sigurd Guttormsen var g.m. en datter av Bård Karlshovudson og Magnhild Arnvidsdatter fra Norheim i Kvam.I 1421 gjorde Bård Sigurdsson avtale med Arnfinn Jonson om Kvernura og Arnfinnsteigen. [url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=7604&s=n&str=>LenkeKolltveit mener Arnfinn bodde i Vik, mulig bror/slektning av Magnus Jonson som kjøper 4 1/2 mmb i Vik i 1459 av Sigurd Magnusson

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

266) Karin, jeg har alltid trodd at det var Berge/Børje Larsson Brattabø (ca 1636-1713) som ble kalt for 'Brattabøkongen' Handegårds VFS, kapittel 12: «Brattabøkongen» Berge Larsson Brattabø over tok gården etter at faren døde i 1659. Berge var født i 1636 og døde i 1713. Han må ha vært en særpreget høvdingskikkelse som ruvet i samtida. Det vi ser alle de legender som går om ham. Stortingsmann Johannes J. Aga (1814-98) har i sine slektstavler 2) gitt denne karakteristikk av ham: «Han var rig og storslagen.» I sagnene som lever om ham går han under navnet «Brattabøkongen». De vi ser ham som en både storslagen, driftig og rettlinjet mann. Han drev stor trelasthandel med skottene, hadde eget fartøy og sagbruk. Han har nok også vært en ættestolt bondehøvding. Sagnet sier at han var tilbudt, men ville ikke ha noe adelskap fra Danmark, da han mente han allerede var av god nok gammel norsk adel. En variant av denne historien er gjenfortalt av Knut L. Måge: «Velkjend er historien om då han var i Kjøbenhavn, og kongen baud han adelskap, og han gav dette stolte svaret: «Eg bryr meg ikkje om annan adelskap enn den fridomen eg har heime på garden min» Det er dramatisk effekt i soga, og ho er nytta i litteraturen mange gonger». Brattabøkongen brukte en variant av Losna- ættas middelalder våpen både i seglet sitt og som bumerke.'Men den Birger/Berge Haldorsson du nevner i ditt innlegg er vel da Berge Larssons farfar.

[Gjest Karin Romstad]

Hei KjellaugJa, Birger Halldorson er besten til den egentlige Brattabøkongen, Birger Larsson, som etterlot seg et bo på 1131 riksdaler, og det er antatt at det var etter at han hadde gitt sine barn store og gode gårder.

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Som du vet brukte Berge Larsson Brattebø en variant av Losna-ætta sin slekts våpen i seglet og bumerket sitt. Er det noen som har funnet ut noe mer her? Guri Larsdtr, mor hans, vet vi jo lite og ingenting om. Men det er hypoteser om at det var hun som brakte dette inn i familien.Berge/Børje Larsson er min forfar (hans datter Jorund/Gørund er min 6.tipp gift med Hans Haldorsson Tveita i Hålandsdalen), så dette fattet min interesse.

[Gjest Bjarne Hollund]

Kjellaug, Du har rett, jeg lot meg forvirre av A.Meidell der det kunne se ut som Berge larson Brattebø var sønn av Lars Haldorson Vik. Det er broren til Lars Haldorson Vik, Berge H. Brattebø som er farfar til Brattebøkongen.Hvis Meidell har rett i sin antagelse om at Haldor Lauritsen(?) Degernes (mest sannsynlig far til de to brødrene Lars og Berge)er sønn av en ellers ukjent sønn av Fartegn Madson (se 267), kan dette gi en forklaring på seglbruken. Men nå er det jo heller ingen bevist sammenheng mellom Mads-sønnene og Losnaslekten så da er en vel like langt.MVH Bjarne

[Gjest Ole Gilje Dale]

Karin. Du veit det er lite 'populært' å sitera Lars Kindem. Det går også fram at han heller ikkje hadde full kontroll. Han nytta seg av både heimelsmenn og dokumentasjonar. Eg ser at du også har merkt deg eit dokument som viser ein Gusskalk Samsonsson frå 1580. Elles hugsa du at ein Gusskalk Samsonsson førde ein grensetvist i 1564. Det må vera to ulike personar.Lars Kindem skreiv om Losna-ætti. Han nemner der Samson Fartegnsson på 'Børsen'. Kindem viser her til ei lang rekkje dokument og fråsegner. Kunne du ta for deg desse opplysingane som Kindem legg til grunn. Kanskje det går an å kopiera det Kindem skriv om Samson Fartegnsson'på Børsen' og etterkomarane hans. Har registrert at fleire her ikkje kjenner til det Kindem har skrive. helsing Ole

[Gjest Karin Romstad]

Hei OleJeg tror du skal ta Lars Kindems utsagn som en av mange hypoteser om Losna ætten. Vi har forøvrig diskutert dette før i mitt tema 40443 om etterkommerne etter Samson Fartegnson.Lenke Romstad&nr=13&antinnlegg=25&startnr=&antall=&spraak=n#anker Til Kjellaug. Jorond Birgersdatter skal ha vært g.1687 med Hans Hansson Tveita fra Fusa og 2 g.med Gitle Larsson Årra. Ref. Gaute Losnegård; Jondal kommune. Gards-og slektssoge bind II.Korreksjon til innlegg 268. Orm Olsson var g. med Herborg Larsdatter Måge

[Gjest Ole Gilje Dale]

Karin, tenkte ikkje å blanda Losna-ætta inn her. Men Kindem har dette som tittel på stykket sitt.Du nemnde at du studerar kjeldene, og Kindem viser til ei heil rekkje slike. Eg tenkte du kunne ta dette for deg 'med blanke ark' helsing Ole