[#57287] Ole Fartegnson Tveit, kalt 'Ole Bagge'

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

274) Ja takk Karin, det giftermålet har jeg, trolovelse her i nov 1708 på venstre side: Kildeinformasjon: Hordaland fylke, Hålandsdal i Os, Ministerialbok nr. A 3 (1669-1760), Kronologisk liste 1709, side 36. Permanent sidelenke: [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=11614&idx_id=11614&uid=ny&idx_side=-38>Lenke Permanent bildelenke: LenkeEllers har jeg henne som død her i 1731, 63 år gammel (Jorna Aarra): Kildeinformasjon: Hordaland fylke, Hålandsdal i Os, Ministerialbok nr. A 3 (1669-1760), Kronologisk liste 1731, side 53. Permanent sidelenke: Lenke Permanent bildelenke:

[Gjest Bjarne Hollund]

Ole, hvorfor er ikke Gottskalk Samsonson fra 1564 samme mennen som Gottskalk Samsonson i 1584?Kjenner du skiftebrevet av 1612 der det inngås forlik mellom tre menn som alle er gift med døtre av Gottskalk Samsonson på den ene siden og på den andre siden salig Herborg Samsonsdt. sine barn, bl. Brynjulf Ness på vegne av hennes datter. Nevnte Brynjulf er Lars Nilsson Spildo sin farfar. Saken gjelder Øyarhamn som er den samme gården som brevet av 1638 dreier seg om, der alle Samson Fartegnson Linga sine etterkommere nevnes. Denne Gottskalk Sunndal er sønn av Samson Lodinson. Hvor kommer i så fall en evt. Gottskalk Samsonson nr. 2 inn i bildet?Ellers gir følgende utskrift av tingbok for Sunnhordland 1649 en indikasjon på Gottskalks morsslekt, hun er søskenbarn av Laurits Johannesen Torsnes:'Noch bleff frembfordret Gotschalck Sunddall, som Lauritz Johansen i liige maade sagde at were baade Berendt Ornings och hans slegt, huilchet hand selff och sagde, at hans Moder haffde sagt for hannem at hand war slegt til dennem, mens hand kunde iche mindest huor nær, mens sagde dog derhoss at hans Moder och Lauritz Johansen war fulde Sødschendbørn saa de ere? 3die og 4de. och sagde derhoss at Johans Tordsnes och Magdalen Lauritz dat. war Søschend,'Karin og Kjellaug, når det gjelder Berge Larsson Brattabø sin farfars far Haldor L. Degernes har Steinnes levert en grei argumentasjon for at han er sønn av en bror til Samson Fartegnsen Linga, jfr. NST 1942 Mads-sønnene og ætta deira.I det hele tatt synes spørsmålet som var opprinnelsen til denne debatten 'om Ole Bagge' og alle de andre problemstillingene som bl.a. Ole Dale Gilje har bragt opp, å være godt utredet av Steinnes. Debatten har til nå ikke tilført nye momenter og nye konklusjoner utover det Steinnes har i sin artikkel.MVH Bjarne

[Gjest Karin Romstad]

Magdalena Larsdatter g.tidligst i 1574 med Gotskalk Samsonsson Sunndal og hadde med ham 3 døtrer. Senest i 1590 opp igjen gift med Endre Sunndal og hadde med ham sønnen Gottskalk Endreson, som var oppkalt etter første mannen. Gotskalk er nevnt på Valo 1612 og 1613, Sunndal 1614,Gjerde 1617, Sundal 1621 og fra 1622 på Tveit, alle årene mellom jordeigende bønder. Han var gift med Sofie, datter av Hans Jørgensson på Onarheim.Ref.Om ætta til Sæbjørn Toreson på Nord Talgje av Asgaut Steinnes. Ætt og heim 1956Gotskalk kan være far til nn Gotskalksdatter g.m. Michel Adriansson, f. i Trondheim, borger i Bergen (1574-1600) far til Margreta Michelsdatter g. med Hr. Anders Jonsson, sokneprest i Skånevik. Ref. Erik Lie; Falch,er i flere farvann, NSHT bind XXXVIII-hefte 3.Jeg finner iallefall ikke bedre kandidater.

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Da er det vel Gotskalk Endresson som er nevnt i koppskatten 1645-46 med to døtre Brite og Madele: Lenke Så fikk jeg foreldre til han og! Må visst skaffe meg denne artikkelen av Steinstnes!Var det gjennom søstrene Gyrid og Herbog Bårdsdøtre at Gotskalk var i slekt med Johannes Lauritzson Torsnes?

[Gjest Ole Gilje Dale]

Kjellaug. Karin er alle tiders kjekk dama. Du har vel sett henne? Eg tenkte ikkje å seia eit ord, Karin starta så flott med dokumentering. Men denne Hans Jørgensen på Onarheim var litt av ein kar og han åtte jord som er gamalt Torsnes-gods. Gå derfor attende til Hallbjørn Sigurdsson på Torsnes. Han kom til Våge på Varaldsøy. Dottera hans, Gyrid, var litt av ei tytte og du kan starta med henne. Men høyr mest på Karin. helsing Ole

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Hei Ole Nei, selv om Odda er min fødestad har jeg ikke hatt den glede-:) Men jeg har jo sett hvor dyktig hun er her inne på DA!Det er mye her jeg har lite og ingen greie på!!

[Gjest Bjarne Hollund]

Hei Kjellaug, Hvis det er rett tolket at Gottskalks mor var søskenbarn til Laurits Johannesen, så er to forhold rimelig sikkert. En av foreldrene til denne moren må være en etterkommer av Herborg Bårdsdt. gift med Nils Ragnvaldsen. En av foreldrene må også være søster eller bror til enten Johannes Torgilsen Aga (far til Laurits) eller kona hans. Nils Ragnvaldsen hadde tre sønner som alle hadde barn. Mange har gjettet på at Gottskalks mor er en datter av Peter Nilsen Torsnes. I så fall må Peter Nilssen ha vært gift med en søster av Johannes Torgilsen eller en søster av kona hans. Nærmere et svar kommer ikke jeg.Vi ser ellers at Gottskalk var gift med en søster av Laurits Johannesens sønn Johannes Lauritsen.MVH Bjarne

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Jeg har notert dette fra ett eller annet tema:I boka «AM 370 Fol. Jonas Andersson frå Skånevik om fornminne i Bergen bispedømme 1626», faksimileutgåve ved Asgaut Steinnes, Det norske språk- og litteraturselskap 1972, har Asgaut Steinnes en lengre innledning. Her skriver han på side 16 og 17 om Peder Nilsens to døtre: «Av eit forliksbrev frå 1. mars 1624 (33) går det fram at han hev hatt 2 døtrer. Den eine, som ikkje er nemnd med namn, men som tolleg visst hev heitt Herborg etter farmori, var gift med Samson Lodensson, som hev butt med henne på Torsnes. (....) Den andre dotteri til Peder Nilsson er i forliksbrevet frå 1. mars 1624 kalla hustru Kirsten Pedersdotter og hadde vore gift med ein Olav som etter hustru-tittelen hennar å døma hev vore ein lågadelsmann liksom Samson Lodensson. Dei hadde ein son Torbjørn som budde på Sandvin i Vikøy i Hardanger. (33. Nordiska Museet, Stockholm, nr. 16514. Prenta av Ivar Skre i årsskriftet Sunnhordland 1957, s. 43 ff.)»Men forliksbrevet har jeg ikke.

[Gjest Ole Gilje Dale]

Karin, eg greier ikkje å venta på ditt nye trekk.Hadde eg vore hane og ein hane kunne vera høne, ville eg no vera verpesjuk. I 278 hadde Magdalena og Godskalk 3 døtre. Ei av dei heitte Guro og var gift med lensmann(1629)Sjur Olson Øierhamn. Guro var bestemor til kona til Lars Spildo. Kykkeli ky, det er god plass på vaglen her. Helsing Ole

[Gjest Bjarne Hollund]

Kjellaug, Takk for infoen, var ikke klar over at Steinnes hadde dokumentasjon på at Peter Nilsson Torsnes hadde to døtre. Jeg ser at Steinnes gjetter på at hun het Herborg, spørsmålet er om han også gjetter på at hun var gift med Samson Lodinson. Hvis Steinnes også har dokumentasjon for giftermålet, så er Gottskalks mor kjent. Samtidig er spørsmålet om hvem Peter Nilssen Torsnes var gift med nærmere en avklaring.MVH Bjarne

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Jeg har og notert følgende:'Om Gotskalk Samsonsson, sønn av Samson Lodinsson, skriver Berge Velde i sin bok, Slektene Velde og Espeland, at det i Universitetsbiblioteket i Oslo finnes en våpenbok som nevner ætten på Sunndal. Om våpenskjoldet anføres det: 'Bryniolf Bryniolffsen førte det, og er ellers Godskalck Samsonsons fædrene. De på Sundal i Mauranger i Quinherritz Skiprede holder sig endnu til dette. Dette førte Audun Bisp i Stavanger, som er at see aff et breff datert 1427'. Våpenskjoldet har et værhode med horn på rød bunn. Det er mulig at ætten stammer fra Voss, hvor flere menn bruker et værhode i sitt våpen. Halstein Diskr brukte samme våpen i 1342. Han er kanskje stamfar for Sunndalsætten.'Det er våpenskjoldet i innlegg #187Men jeg vet ikke hvorvidt Berge Velde har rett sjølsagt.

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Litt mer: ellers har jeg og notert det samme som deg Bjarne (# 188)Olav Kolltveit skrev i Hardanger historielags tidsskrift 1940, side 139-140 m.a. 'Ein har lengje vore samde om at Godskalk Samsonson på Sundal og Herborg Samsonsdtr. på Linga, kona til Samson Fartegnson, var syskjen og arva Øyarhavn etter far sin. Men då ein ikkje har visst meir om far deira enn at han heitte Samson, har eldre slektsgranskarar kalla han og for Samson Fartegnson og fått til den merkelege konstruksjonen med ein eldre Samson Fartegnson Ænes som vart verfar til den yngre Samson Fartegnson Linga. Det er sume som har hatt vanskeleg for å gi avkall på denne fiksjonen, men det dokumentet (Øyarhamn 1564) som ovanfor er sitert syner oss at den eldre Samson heiter Ludvigson. Dette gir også løysinga på korleis Ludvig-namnet er kome inn i Linga-slekta.'

[Gjest Karin Romstad]

Hei OleIkke noe utspill fra meg, bare noen strøtanker. Det er Asgaut Steinnes som var flink.Her har du Fartegn Matsson i skattemantallet for Kvinnherad, og som du ser er han ikke ført opp med noe gårdsnavn.[url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=15&filnamn=1563SHL&medbilete=&sokpostnr=111#a0>LenkeJa, hvem er opphavet til navnet Samson, han kan jo tom ha oppkalt sin bror, Samson Matsson. Guri Gotskalksdatter var enke etter Gudbrand og har flere barn med ham, bl.a Bård Gudbrandsson på Vangen i Ulvik, (borger i Bergen)og Knut som vel ble lensmann i Strandebarm. På den annen side, kan det være broren Olaf Fartegnson Bagge som reiser odelssak på Hovland i Ullensvang. Tidsmessig passer det

[Gjest Karin Romstad]

Fartegn Matsson er nr 973 i skattelisten.Her er skiftebrevet mellom Eiliv Brynjulvsson og Ingebjørg Simonsdatter og Botolv Einrideson og Elin WiljalmsdatterLenkeDet står Teigen i Jondal, men hvis det ikke er i Tveiten, kan det jo være at Arnfinnsteigen har sitt utspring i et ukjent Teigen. Tveiten kan være lik Gudmundartveit i diplom av 1340, Vik i Herand er omtalt som Thorljotsvik i DN.

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

288) Karin, husker du innlegget til Jo Rune Ugulen 16.09.2004? Er det noen som har prøvd å finne ut mer her? Jeg har kopiert hele innlegget hans, men finner ikke igjen disskusjonen. Det handlet om hvem far til Fartegn Matsson og hans brødre kunne være.Han nevnte blant andre en hypotese om en 'Mats Jensson [som] er rådmann i Bergen i 1485 og opptrer i eit adeleg miljø. Tord Matsson er kjent som rådmann i Bergen frå 1502, og var som fleire av brørne sine væpnar og dermed adelsmann. Kronologisk og geografisk høver Mats Jensson godt som far til Matssønene. Likevel er dette for lite indisier til å påvisa at Mats Jensson verkeleg var far til Matssønene. Det kan likevel vera verd å følgja sporet vidare.'Han gjengav i denne disskusjonen kopi av et brev 'Det finst altså minst ein Mattis som det ser ut til at Steinnes ikkje har vore klar over. Brevet er altså dagsett Bergen måndag den 8. august i året 1485.'Dertil nevnte han og 'Andre med namnet Mattis i siste helvta av 1400-talet Mattis Palnesson, rådmann i Bergen, n. 1447-1472'Jeg vet ikke om jeg kan kopiere alt her, han skrev det jo her på brukerforumet da.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Kanskje det kan finnes noe i Jo Runes avhandling https://bora.uib.no/bitstream/1956/2108/1/Thesis_ Jo Rune Ugulen.pdf (tar lang tid å laste

[Gjest Tore H Vigerust]

jeg regner med at Jo Runes forslag er rett (dvs Mats Jensson)

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Jeg tror da at jeg kopierer Jo Runes innlegg fra 2004 her, han skrev jo og at vi kunne benytte oss av det dersom vi krediterte han for det.KOPI: Jo Rune Ugulen, Bergen, skriver i et innlegg i Brukerforum i Digitalarkivet den 16.09.2004: 'Sidan eg har lenge hatt liggjande eit utkast til eit lite arbeid om dette, kan eg jo ta eit utsnitt her. Eg vil samstundes gjera merksam på at eg forventar at folk som vil bruka dette i andre samanhengar sjølvsagt må gjera det, men eg vil gjerne krediterast for det arbeidet eg har lagt ned her. Kven som var far til desse Matssønene har heile tida vore uvisst. Steinnes viser til at både Danmarks Adels Aarbog og Anton Espeland gissa på at denne Mats var ein son av riksråden Samson Filippusson, men han tek sjølv avstand frå denne tanken. Mot slutten av artikkelen sin kjem så Steinnes med si hypotese om kven far til Matssønene kan ha vore. I mangel av høvande personar nemnte i det eksisterande kjeldematerialet, set han her fram hypotesa om at far til Matssønene skulle vera ein elles ukjend Mats Amundsson, bror til lagmannen Erik Amundsson i Trondheim (n. 1458-1497) [steinnes gissar vidare på at ein tredje bror var væpnaren Anders Amundsson av Holter-ætta (n. 1481-1513) trass i at han førte eit anna våpen enn Erik Amundsson og dei to Matssønene Tord og Fartegn. Denne hypotesa vert avvist av Anders Bjønnes, (1960–) et al., «Semeleng-ætten i Valdres og Losna-ætten i Sogn. Problemer og drøfting,» Norsk slektshistorisk tidsskrift 34 (1994): s. 164-202]. Steinnes tek likevel atterhald om denne slutnaden, og seier sjølv på side 345: «Noko avgjerande prov på at dette er rett, kan eg ikkje gje. Eg set tanken fram nærast som ein arbeidshypotese til bruk for andre som måtte ha interesse av å arbeida vidare med problemet.» Det som er mest overraskande i heile artikkelen til Steinnes, er det faktum at han ikkje diskuterer andre personar med namnet Mats som kronologisk kan høva som far til Matssønene. Det finst fleire potensielle kandidatar som eg skal koma attende til nedanfor. Hypotesa om at Matssønene kan ha vore brorsøner til lagmann Erik Amundsson, vert også støtta i den neste artikkelen som tek føre seg denne ætta på eit skikkeleg grunnlag . Men atterhalda her er dei same som hjå Steinnes: «Amund kan ha hatt en sønn Mats (på grunn av våpenlikheten mellom Erik Amundsson og Tord Matsson), som ellers er ukjent, far til Tord, Fartegn, Sjurd, Samson og Olav Matssønner (Matssønnenes ætt), fem samborne brødre, alle av våpen.» Felles for begge desse arbeida er at forfattarane ikkje har funne nokon Mats nemnt i kjeldematerialet, som kunne høva som far til desse fem brørne. Ein slik person har no dukka opp, skjønt no er nok ikkje det rette ordet i denne samanhengen. Problemet ligg nok meir i at denne kjelda ikkje har vore utnytta i samband med dette spesielle spørsmålet. Kjelda det er snakk om er eit brev som vart utferda i Bergen i 1485, og eg vil fortelja litt om dette brevet før eg går inn på dei sentrale aspekta i det i samband med ætta til Matssønene. Det er forståeleg at tidlegare artikkelforfattarar ikkje har nytta dette aktuelle brevet. Det er nemleg ikkje prenta i Diplomatarium Norvegicum. Dette er nokså overraskande i seg sjølv, for brevet må ha vore kjent for fleire av utgjevarane av DN. Etter kva eg har kunna etterrøkja har dette brevet vorte prenta minst seks gonger sidan 1822, til og med ein gong her i landet (sjå nedanfor, note 1). I føreordet til Diplomatarium Orcadense et Hialtandense vert det i tillegg fortalt at dokumenta som i utgåva er nummererte frå 26 til 51, er samla inn og redigerte av professor Absalon Taranger. Originalbrevet var på pergament og fanst i den delen av arkivet til Sinclair-ætta som låg på Wemyss Castle i Fife i Skottland. I 1836 vert det fortalt om segla på dette brevet, at det var spor etter åtte segl, men berre to var attende. Det vert diverre ikkje fortalt noko meir om segla i denne samanhengen [MacKenzie, _The General Grievances and Oppression of the Isles of Orkney and Shetland_, Appendix I, ii-iii: «Ex originali, penes Dominum Sinclair; sub octo sigillis, quorum sex avulsa sunt, duo supersunt.»]. I utgåva i Diplomatarium Orcadense et Hialtlandense vert det nok ein gong fortalt av originalbrevet var å finna i arkivet etter jarlen av Roslyn på Wemyss Castle i Fife, men av segla var no berre fragment av segl nummer 3 attende. Av omskrifta kunne likevel avskrivaren (Taranger) lesa '...END'. Dette seglet har då truleg vore seglet til rådmannen Erlend Andersson Frak. Etter at Taranger gjorde si avskrift vart brevet liggjande på Wemyss Castle til like etter første verdskrigen. Då forsvann det sporlaust. Etter opplysningar eg har fått vart det bokstaveleg talt stole av ein skruppellaus 'forskar' [Opplyst til underteikna av Michael J. Wemyss, noverande eigar av Wemyss Castle, den 4. juli 2000. Samstundes vil eg retta ei takk til Alison J. Lindsay ved National Register of Archives i Edinburgh for iherdig innsats og hjelp til å prøva å spora opp dette brevet i original]. Nedanfor vert brevet attgjeve in extenso etter teksten frå Diplomatarium Orcadense et Hialtlandense (sjå note 2 nedanfor). Ollom monnom theim, som thette breff see æder høræ, sender Sebiørn Guttormsson, Gulatings och Berwen lagman, Niels Willemsson, lagman i Hieltland, Erland Andersson Frak, Jon Sturkarsson, Mattis Jensson, Endridh Swensson Rostungh, Asmund Salmonsson, radmen ther samestadz, Villem Thomasson, lagrettes man i Hieltlandh q[uedio] G[udz] och sina, kunnikt gørendes, at mith worom i sacristiet i Kros kyrkkio liggendes i fornempd stad Berwene Manedaghen nest fore Sancti Laurencii dagh anno Dominj Mcdlxxx quinto soghom och hørdom aa, at their heldo handom saman aff enne halffwo beskedelig man Jeppe Zeirsson, radman i tratnempd stad, i fullo vmbode hwstrv Marion Jons dodder (sic) eighen kono sinne, en aff andro halffuonne Thomas Engilsk i fullo vmbode Dyoneth Alexanders dotter eighen kono sinnæ. Skildes thet i theira handerbande, at Jeppe tratnempder och hanss hwstrv Marion skulo fylgia och til ewinneligh egn [haffwa] swa manga jorder, som Thomas for[nemp]d olaglighæ køpt haffde aff Anders Skot, optnempd hwstrv Marions fadubroders, som ligger i Hieltland och her effter nempnes: primo i Liwngøyo i Hwalsøyosunde thio marker brenda viij penninga aff mark. Jtem Vlstadh i Iala sex marker sex penninga aff marken. Jtem i Hwle i Iala nyo marker sex penninga aff marken vndan tratnempd Thomas och hanss erffuingiæ och vnder op[tnemp]dom Jeppe hans hwstrv och theres erffuingiæ til ewinneligh egn och als forrædes jnnen gardz och vtthen til landz och fiærw i mindre lwth æder meiræ medh allo twi, som til liggher æder leiget hæffuer fra forno oc nyo oc jngo vndan skildo. Til yter mere visso hengiæ wy wor jnsigle fore thette breff medh for[nemp]dom Thomas, som screffuet er dagh och aar, som før sægher. [Påteikning med samtidig hand :] This lettir in Nornn beres all the lanndis that Zoppinn Segarson aryt be his wif, Johne Scottis douchter, and alsua the lanndis quhilkis he wan fra Thom Jngliss that he claimit of Andro Scot (i.e., that) was his wifis fader bruder and the said Zoppynn sauld jt to Sir Dauid Sinclare: Jn primis jn Linga in Quhalissan Sound x merk at viij d. the merk, jtem in Herokle of Zale vii merk at ix d. the merk, jtem in Vlstaith in Zaill vi merk at vj d. the merk, jtem in Howle of Zaile ix merk at vj d. the merk. Aviss gif thir lanndis be in the rentale. Det har nok også eksistert eit dokument om salet som kjem fram i påskrifta på brevet. Dette kjem fram i eit 1500-talsregister over skøyter på jordeigedomar som Sir David Sinclair og Henry, Lord Sinclair hadde tileigna seg. Heile dette registeret er prenta fleire gonger, sist i 1999 . Det finst altså minst ein Mattis som det ser ut til at Steinnes ikkje har vore klar over. Brevet er altså dagsett Bergen måndag den 8. august i året 1485. Brevet er eit vitnemål om ei avtale mellom Jeppe Zeirsson, rådmann i Bergen, på vegne av kona si Marion Jonsdotter, og Thomas Engelsk på vegne av si kone, Dyoneth Aleksandersdotter, om at Jeppe og Marion overtek alle jordeigedomane på Hjaltland som Thomas «olaglighæ» hadde kjøpt frå farbror til Marion, Anders Skott. Andre med namnet Mattis i siste helvta av 1400-talet Mattis Palnesson, rådmann i Bergen, n. 1447-1472 Kan det påvisast noko slektskap mellom Matssønene og Mats Jensson? Argument for slektskap er: Namnelikskap. Namnet Mats/Mattis er ikkje så vanleg i Noreg på 1400-talet at det kan eksistera svært mange med dette namnet i dei krinsane ein må venta å finna far til Matssønene. Standstilhøyrsle. Mats Jensson er rådmann i Bergen i 1485 og opptrer i eit adeleg miljø. Tord Matsson er kjent som rådmann i Bergen frå 1502, og var som fleire av brørne sine væpnar og dermed adelsmann. Kronologisk og geografisk høver Mats Jensson godt som far til Matssønene. Likevel er dette for lite indisier til å påvisa at Mats Jensson verkeleg var far til Matssønene. Det kan likevel vera verd å følgja sporet vidare. Note 1: Dei forskjellige utgåvene finst følgjande stader: Samuel Hibbert, A description of the Shetland Islands. Comprising an account of their geology, scenery, antiquities and superstitions. With a geological map, plates, etc (Edinburgh: Printed for Archibald Constable, 1822), s. 314-315; P[eter] A[ndreas] Munch, (1810-1863), «Geographiske og historiske Notiser om Orknøerne og Hetland,» i Samlinger til det Norske Folks Sprog og Historie, bd. 6 (Christiania: 1839), s. 510-511; James MacKenzie, The General Grievances and Oppression of the Isles of Orkney and Shetland (Edinburgh: Laing and Forbes, 1836), Appendix I, ii-iii; Diplomatarium Orcadense et Hialtlandense. Fornbréfasafn Orkneyinga og Hjaltlendinga. Orkney and Shetland Records, red. Alfred W[intle] Johnston og Amy Johnston, bd. 7, Orkney and Shetland Old-Lore Series (London: The Viking Society for Northern Research, 1907–1913), nr. 33; Records of the Earldom of Orkney 1299–1614, red. J[oseph] Storer Clouston, (1870-1944), bd. VII, Publications of the Scottish History Society, Second Series (Edinburgh: The Scottish History Society, 1914), nr. XXXI Siste gong dette brevet er prenta er så seint som i 1999 i engelsk omsetjing i Shetland Documents 1195–1579, red. John H. Ballantyne og Brian Smith, (1951–) (Lerwick, Shetland: Shetland Islands Council & The Shetland Times Ltd., 1999), nr. 30, s.20-21 Note 2: DiplOrc nr. 33, s. 54-56, med engelsk omsetjing etter den mellomnorske teksten. Eg har valt å nytta denne utgåva, av di Absalon Taranger nok er den av avskrivarane som har hatt best føresetnader til å tyda den mellomnorske teksten på eit språkleg grunnlag. MacKenzie si utgåve er god, men ikkje feilfri – om eg då skal våga ei slik vurdering når originalbrevet ikkje lenger kan oppdrivast. Munch byggjer på Hibberts utgåve, men bommar grovt på namnet til Jeppe Sigersson, då han skriv (Munch, «Geographiske og historiske Notiser om Orknøerne og Hetland,», s. 510): «R[ettet til Jeppe Nielson] fra Jeppe Zeirson, et aldeles barbarisk Navn, der umulig kan have staaet i Originalen...».' Jo Rune Ugulen, innlegg i brukerforum, Digitalarkivet, 16.09.2004 KOPI SLUTT

[Gjest Bjarne Hollund]

Mads Jenson som far til Mads-sønnene synes like lite sannsynlig som Steinnes sin Mads Amundson (bror til Erik og Anders Amundson). Ser vi på den omfangsrike etterslekten til Mads-sønnene så forekommer nesten ikke navnene Jens, Amund, Anders eller Erik.Alle som har utelukket riksråden Samson Filippuson som Mads sin far, gjør dette fordi de antar at han er bror til Fartegn Filippuson. Da kan han ikke samtidig være far til Anne Fartegnsdt.s mann. Det finnes imidlertid ikke en eneste dokumentasjon på at disse to er brødre, det er ren gjetting på grunnlag av farsnavnet Filippus. Tvert i mot, alt vi vet om Samson Filippuson tilsier at han ikke er bror til Fartegn Filippuson.Det er derimot mye som peker i retning av at nettopp han er farfaren til Mads-sønnene. Tid, geografi og stand passer. Han var gift med Brynhild Olafsdt. og navnene Olav, Samson og Filippus er gjengangere i etterslekten. A. Meidell har redegjort for mulig opphav for Samson Flippuson som i så fall har Vossa-tilknytning. Samson-navnet synes å opptre først på Voss og det samme gjelder Mads. Vi finner en Matteus Eindrideson som vitne i 1349 og på Vossa-gårdene vrimlet det av Mattis-er på 1600-tallet. I perioden mellom, må Mads-navnet ha vært relativt vanlig på Voss.Det mest slående indisium på at Samson F. er far til Mads er seglbruken hos etterkommerne som i stor grad bruker kombinasjoner av Samson Filippuson sitt glatte kors og Fartegn-slektens ruterkors. Mads-sønnenes rett til Augastad som kom via Samson Filippuson, er et annet indisium. Vi får samtidig en rekke nye muligheter for forklaring på Samson Fartegnson sitt odelskrav på Amla-godset, det kan faktisk også stamme fra foreldrene til Mads. Orm Eirikson hadde sitt opphav på Voss, med Samson Filippuson som far til Mads, kan vi også få en ny forklaring på slektsskapet mellom Orm og Mads-sønnene.Problemet er at Mads p.t. ikke synes å ha satt spor etter seg i kildene og at vi ikke har noe definitivt bevis for at han het Mads Samsonson, men det kommer vel etterhvert.MVH Bjarne

[Gjest Tore H Vigerust]

Bjarne, jeg antar at du har lest min artikkel om Augastad-ætten, Pust og Samson Fillippusson m.m. i Genealogen 1/1999. Der anfører jeg at det har vært hevdet av Olav J Berge at etterkommere til Anne Fartegnsdotter har eid deler av Augastad, men at jeg ikke kjenner dokumentasjonen for dette.Når du hevder at mads-sønnene hadde rett til Augastad, regner jeg med at du har funent det endelige kildebeviset for Berges eiendomsopplysning.Og hva er det ?

[Gjest Tore H Vigerust]

jeg er ellers enig i at det ikke er bevist at Samson Fillippusson er bror til Fartegn Filippusson. Jeg har også vist til ett av Samsons segl (med stormhatten) som peker bakover til Augastad-ættens våpen.

[Gjest Ole Gilje Dale]

Karin, dersom du kan velja. vil du kallast FRU eller KÅNA?Det var dei to Gusskalk-ane. Som me har hevda er det to Gusskalk-ar. Me tek for oss innlegga nr. 278 og 283. Sonen til Samson Ludviksson var mest ei generasjonslengd eldre enn sonen til Samson Fartegnsson og bror til Herborg. Kona til Samson Ludviksson var på same alder som dei 'uekte' borna til Guttorm Nilsson.Når det gjeld Gusskalk og Herborg(Linga), så har eg leita etter utskrift av 'Tingboka for 1690' merk årstalet 1690. Det omhandlar også forliket i 1612 om Øyerhamn. Men eg lit på deg. helsing Ole

[Gjest Bjarne Hollund]

Nei Tore , jeg har ikke funnet noe om dette. Tok momentet om Augastad på hukommelsen og kilden var som du sier, din utmerkete artikkel i Genealogen. Det jeg husket fra artikkelen var at Mads-sønnenes eiendomsrett til en part av Augastad ble utlagt som et godt argument for at Samson Filippuson ble arvet av Fartegn Filippusons barn. Jeg mente at parten i Augastad var et enda bedre argument for at Samson Filippuson er farfaren til Mads-sønnene.Det jeg ikke husket i farten, var ditt klare forbehold i artikkelen 'hvis dette er rett' dvs. Olav J. Berge sin påstand om at etterkommerne til Anna Fartegnsdt. faktisk eide denne parten. Det er vel fortsatt ikke slått fast og da svekkes selvfølgelig dette momentet som indisium på noe som helst.MVH Bjarne

[Gjest Karin Romstad]

Hei OleTrodde vi var blitt enige om at jeg er kåna, ei ekte gardakåna.Forbindelsen til Hovland er interessant, fordi Gunnar Sylfestson Smed hadde datteren Unna, gift med Hallstein, far til Sigrid på Hovland. Det er den eneste Unna jeg kjenner fra RN/DN utover den elles så kjente 'Undena' g.2.g.m. Holte Toresson på 'Rampno, n. 1430-1452. Håper Tore kan finne ref. , dvs artikkel fra NSHT, har kopi av artikkelen men har mistet framsiden med ref.(Gunnar kan også være far til Arnfinn, men det får vi ikke vite før den seglboken kommer).Til Tore, 295. Forbindelsen til Augestad, går isåfall her;LenkeHer har vi også en Holte Toresson, men denne Holte har sannsynligvis 3 brødre, hvorav Olav er nevnt her.Når det gjelder Sigurd Olafson Bondhus/Øvrehus, eier han 10 1/2 våg korn, dvs halve gården i i Skjøllingstad på Karmøy i 1624. I et diplom av 26.6.1382 på Strand i Bergen makeskifter Torstein Torbjørnson med samtykke fra kona si Magnhild med Hermann Sørhagen. Herman fikk 2 mannsverk i Skjøllingstad mens Torstein fikk halve Reve i Bore kyrkjesogn på Jæren( ref. gards og ættesoge for Karmøy)

[Gjest Tore H Vigerust]

Karin, jeg forstår ikke hvordan brevet du lenket til, kan gi noen tilknytning til Augastad. Mente du at Holte Toresson på Revna ættet fra Augastad ?