[#57287] Ole Fartegnson Tveit, kalt 'Ole Bagge'

[Gjest Karin Romstad]

Til Tore.Nei, ikke Holte Toresson, det er Grim Ogmundsson som kan være av Pustslekten. Beng Amundson Pust,Drage eide bla. i Viknes iht skiftet etter ham.LenkeMen en kan ikke utelukke at dette er den samme Holte Toresson, rådmann i Bergen, far til Tore og Guri. Jf. tavle 35. Jogrim Audunson, Holte Toreson og Fartegn Filippusson i Jo Rune Ugulen sin avhandling.

[Gjest Tore H Vigerust]

Hvis det forholder seg slik, at Grim Ogmundsson har eid en eiendom som senere kom på skifte mellom Bent Amundsson Pusts (kjent 1563-64) to døtre, kunne dette anvendes som argument for at Bent Amundsson eller hans kone var etterkommer, eller i det minste arving til Grim Ogmundsson. (Da forutsetter vi igjen at gården ikke kom på handel igjen etter at Grim hadde kjøpt dem - det dreier seg om 5 mmb).Men dette er intet argument for at Grim var etterkommer til Augastad-ætten på 1300-tallet.

[Gjest Ole Gilje Dale]

Keiserens nye klær.Fredrik, gift med Undena åtte Øvrejorda i Amla gard. Amla var då delt i 3 partar. Øvrejorda skulle ha vore skriven på broren, då Fredrik døydde.Me kjenner soga til Undena og Holte Toresson.Bror til Fredrik var Filippus Fartegnsson. Slik Amla gard vart nedarva, må kona hans ha kome frå Torsnes, jfr også nær tilknyting til Karlshovudætta i Kaupanger.Kona til Filippus må ha hatt nemnet Gyrid Sigurdsdotter,Torsnes. helsing Ole

[Gjest Ole Gilje Dale]

Keiserens nye klær.Fredrik, gift med Undena åtte Øvrejorda i Amla gard. Amla var då delt i 3 partar. Øvrejorda skulle ha vore skriven på broren, då Fredrik døydde.Me kjenner soga til Undena og Holte Toresson.Bror til Fredrik var Filippus Fartegnsson. Slik Amla gard vart nedarva, må kona hans ha kome frå Torsnes, jfr også nær tilknyting til Karlshovudætta i Kaupanger.Kona til Filippus må ha hatt nemnet Gyrid Sigurdsdotter,Torsnes. helsing Ole

[Gjest Bjarne Hollund]

Til 295.Jeg har nå lest O.J. Berges artikkel av 1969 og kan ikke se at han mente at etterkommere av Anna Fartegnsdt. hadde eiendomsrett til deler av Augastad. Han beskriver situasjonen i 1547 da Erik Rosenkranz overtok 'Losna-arven' og drev å leitet opp og gjorde krav på 'Losnagods', deriblant Augastad, som han tok på odel. Sjovat Amundsen (bror til den Bent Amundsen Pust nevnt i 302) og hans etterkommer gjorde tre forsøk på å ta tilbake Augastad på odel, men tapte hver gang for Erik Rosenkranz. Iflg. saken av 1549 hevdet tingvitner at 'østead waar kommen fraa forschne Seuat Amundssen hans forfedre Aff henhog och waar deris Rette Odell'.Det interessante spørsmålet her er hvorfor Erik Rosenkranz vant fram på bekostning av Sjovat Åmundson og hans etterkommere. Når Samson Filippuson knyttes til Augastad via Peter Pålson, ligger det nær å anta at det er han som er grunnlaget for Erik Rosenkranz sitt odelskrav. Da foreligger det vel to muligheter, enten er Samson Filippuson eller hans etterkommere inngiftet i Losna-ætten eller så er han eller hans etterkommere i slekt med Losna-ætten. Jeg holder på det førstnevnte , dvs. at sønnen var gift med Anna Fartegndt.Dersom det var arven etter Ingrid, datter av riksråden Erlend Eindrideson, Erik Rosenkranz arbeidet for å få kontroll på, har vi vel her en indikasjon på at Fartegn Filippuson tilhørte Losna-slekten.MVH Bjarne

[Gjest Karin Romstad]

Til ToreDet er ikke så mye en vet om Peter Pålsson sine eiendommer, men han eide iallefall i Sætveit, hvor han ga 1 mmb, iht Bjørgvin kalvskinn.LenkeMargreta Torbergsdatter fikk 12 1/2 mmb i Sætveit da hun giftet seg med Ivar Erlingsson. Gunnar Jonsson på Bringsvær og etterkommere eier senere i Sætveit. Forøvrig kan nevnes at Aksel Samsonson, sønn av Samson Fartegnsson eier like mye i Lundemannsverk på Stord som Trond Sætveit.( Ref. Jondal kommune, Gards- og slektssoge, bind II.Men det kan vel knapt være forskjell på seglet til Samson Fartegnson Linga og Jens Nilsson til Simeling, se hhv segl nr. 4 i lenke, innlegg 301 og Haukanes, Hardanger segl og bumerker, Tillegg; Adelege segl med fullm. kongehyllinga 1591, nr. 2261.

[Gjest Tore H Vigerust]

Karin, kilden du gir lenke til, viser at Peter (Pålsson) på Augastad eide 1 mmb i en gård som han gav til kirken. Men kilden opplyser intet om at han eide mer i gården enn dette, og din påstand i innlegg 306 om at han eide Sætveit er derfor ubevist.Karin, tilbake til dine foregående innlegg, som jeg har stilt noen spørsmålstegn ved: hvordan mener du (se 301) at Grim Ogmundsson var av ætten Pust ? Og hvem mente du var etterkommer til Augastad-ætten ? (det var altså ikke Holte Toresson allikevel, men hva mener du da når du navngav ham?)

[Gjest Karin Romstad]

Til Tore.Så vidt jeg kan se, skrev jeg at han eide i Sætveit. Eller mener du at det ikke står at han ga 1 mmb i Sætveit? Jeg forstår at jeg har et problem med å uttrykke meg skriftlig, men jeg prøver å få frem at Grim Ogmundson kan være av Pustslekten. Videre bemerket jeg at denne Holte Toresson, kan være bror av rådmannen i Bergen, Olav Toresom, samt at det er to brødre til, Olav og Gunnar.

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg vet ikke hvor stor det gården var, kanskje 10 mmb, kanskje 20 eller enda større. Uansett,du mener altså at Grim Ognundsson var av ætten Pust - - fordi Peter Pålsson eide 1 mmb i Sætveit ?

[Gjest Karin Romstad]

Til ToreAnbefaler at du leser opp igjen mitt innlegg 306, opplysningen om Peter Pålson var en saksopplysning.Jeg regner Grim som en bror av Bengt Ogmundson Pust. Mannen som dreper Orm Sveinsson, og senere utøver vold mot hans familie Brynhild Hedinsdatter (Måge) og hennes barn, bl.a Arne og Knut Ormsøner.Lenke

[Gjest Tore H Vigerust]

Det er kanskje begrenset hvor mange brødre Bengt Pust hadde. Fra før av kjenner vi brødrene Olav og Ulv. De nevnes i forbindelse med drapssaken (i et utrykt pergament i hartvig Krummediges privatarkiv), men det gjør ikke Grim. Hvor var han på det tidspunktet ?

[Gjest Lars Løberg]

Til Bjarne (305),Jeg kan ikke detaljene om Augastad, men jeg kjøper ikke helt argumentasjonen din for at det bare finnes to muligheter, som begge innebærer en form for slektskap med Losnaætta.Det enkleste saksforholdet er vel at gården hadde vært odel i Sjovats slekt fra 'henhog', som tingvitnet hevder, men at gården så har vært solgt ut av slekta og har vært upåtalt ute av slektas eie inntil ny odel var etablert hos Erik R's forfedre. I så fall er det ikke belegg for å hevde slektskap i det hele tatt.

[Gjest Karin Romstad]

Kanskje han var på seminar, bytur eller Sydentur.

[Gjest Tore H Vigerust]

eller kanskje teorien din at at en jordkjøper 1429 (født før 1400) var bror til unge menn nevnt på 1450-tallet var litt løs i fisken ?

[Gjest Karin Romstad]

Nei, denne er fast i fisken. Bengt Ogmundsson var Hartvig Krummedikes fut i Hardanger i 1444, kalles da Pust. Det er vel ikke usannsynlig at han da forlengst var ferdig med sin ungdomstid, stillingen tatt i betraktning. Det er i denne forbindelse han er nevnt med brødrene Olav og Ulv Ogmundsøner. Mulige barnebarn av Olav Pust, nevnt 1413. Det kan være den samme Bengt som er i Ulvik i 1446.LenkeHva bygger du din opplysning om at brødrene Pust er unge menn nevnt på 1450 tallet?.

[Gjest Tore H Vigerust]

man må være ung for å holde ut tjenesten som fogd, dessuten er man som regel lei av å sloss når man blir eldre

[Gjest Bjarne Hollund]

Til 312Iflg. Olav Kolltveit i Hardanger 1966 viser jordebøker fra 1640-tallet at Korskirken i Bergen på det tidspunktet eide hele Augastad. Han mener også at det må være lenge siden den gikk over til Korskirken siden ingen av tingsvitnene kunne huske hvorledes Sjovats forfedre kom fra gården, dvs. mer enn hundre år før 1549. Nå vet vi ikke nøyaktig når Korskirken ble eier, så det kan vel teoretisk ha vært andre eiere inne i bildet som kan ha gitt grunnlag for Erik Rosenkrans sitt odelskrav. Men var det vanlig å donere eiendommer til kirker etter reformasjonen?Til diskusjonen om Pust-slekten.Iflg. Lars Tangeraas i Hardanger 1993 kjenner vi ikke farsnavnet til Hartvig Krummedikes fut i Hardanger, Bengt Pust. Den Beint Ommundsen, som er vanlig lagrettemann i en sak som gjelder Hartvig Krummdike i 1444, kan vel neppe være Hartvig sin egen fut. Iflg. Tangeraas hadde Bengt Pust (Pogwisch) en bror Ulv og en svoger ved navn Olav. Dvs. Bengt var gift med en datter av Ogmund Olavson Viknes. Sistnevnte skal også ha hatt en sønn Grim, som da ikke er en Pust. Tangeraas tenker seg at Bengt Pust har hatt en sønn Ogmund/Åmund som igjen er far til Bengt Åmundson Pust og den Sjovat Åmundson Pust som er nevnt i odelssaken i 1549 om Augastad.MVH Bjarne

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg har sett fler eeksempler på at kirker fikk jordegods i gave i tiårene etter reformasjonen, men det var slett ikke vanlig. Ellers kjenner jeg Tangeraas' artikkel. Huff huff.

[Gjest Karin Romstad]

Litt dårlig tid, må rekke en ferje. Men opphavet til disse slektene ligger her, i arveoppgjøret på Lekve i Ulvik;LenkeI 1632 er Viknes kalt 'Pustrungernes odelsgård' Mvh Karin

[Gjest Tore H Vigerust]

nok en oppsiktsvekkende påstand fra din side, Karin

[Gjest Tore H Vigerust]

Karin og andre: hvor dere har noen teorier omkring Holte Toressons forhold til Oma-ætten, ville det være svært nyttig.

[Gjest Ole Gilje Dale]

Leif Erik Otterå. For meg, som forskar i eiga slekt, har dette så langt vore fantastisk. Takk vere fleire. Du som starta dette, har vel også fått takk for strev?.Det var anane til Lars Nilsson Nes på Spildo. Det er heilt på det reine at oldeforeldra hans var Herborg Samsonsdotter på Linga og Samson Fartegnsson. Herborg kom fra Ænes. Broren heitte Gusskalk Samsonsson. Far deira var Samson Fartegnsson d.e. d. omlag 1600 på Børsheim.Samson Fartegnsson d.y. var av Anders Jensen si slekt. Dette samstavast med det dei gamle sogeskrivarane kom til. Sjå t.d. 278 og seinare innlegg av Bjarne. Gløym heller ikkje saueverhovudet, nemnt av Tore Vigerust, 187. venleg helsing til alle frå Ole

[Gjest Bjarne Hollund]

Hei Ole, du velger altså å bygge forskningen i din egen slekt på alle de gamle misforståelsene som for lengst er korrigert. Greit nok hvis du er komfortabel med det.En liten tilføyelse til 305,312,317. Tror vi må kunne konkludere med at Erik Rosenkrans sin odelsrett må ha blitt opparbeidet i perioden før ca. 1450, dersom den ikke utledes via Samson Filippuson som nevnt i 305. Dvs. at eiendommen må være kjøpt av Eriks forfedre før ca. 1390 og donert til Korskirken før ca. 1450.Etter å ha lest Tore sin artikkel i Genealogen 1/99 på nytt, må jeg si meg enig i hans konklusjon om at det var Sjovat Amundsen sine forfedre som var giverne av Augastad med bygselsrett til Korskirken, og at både Samson Filippuson og brødrene Bent og Sjovat Amundson på en eller annen måte synes å være etterkommere etter Peter Pålson på Augastad. Teorien om at Erik Rosenkrans kan ha ervervet odelsrett på annen måte enn via Samson Filippuson synes svært lite sannsynlig.Min teori er at E. R. sin odelsrett er kommet via Samson Filippuson sin mulige sønn Mads gift med Anna Fartegnsdt.Det mest spennende her er konturene av et brukbart argument for at Fartegn Filippuson likevel er i slekt med Ingrid Erlendsdt. (Losna-ætt). Til nå er det vel bare bruken av Losna-våpenet i Fartegns etterkomere sine segl, som danner grunnlaget for koplingen til Losna-slekten. Hovedargumentet mot en slik tilknytning, dvs. ulik våpenbruk for de to 'brødrene' Samson Filippuson og Fartegn Filippuson (etterslektens våpen/seglbruk) faller bort når vi konkluderer med at de ikke er brødre. Faktisk er den ulike våpenbruken et godt argument for at de ikke er brødre.MVH Bjarne

[Gjest Karin Romstad]

Hei OleDet er så sent at pustrungene får hvile i kvled, men jeg tenkte du kunne få noe å sove på. Bård Sigurdsson og broren Niculas på Torsnes. Og her er nok far til Arnfinn,opphavet til Arnfinnsteigen, Jon Hallvardsson, skal vi tippe på Smør, bror til Svale?Lenke

[Gjest Leif Erik Otterå]

Ole,Denne debatten har omfattet mange slektsgrener som jeg ikke har kjennskap til, men det har vært interessant å følge deres meningsutvekslinger. Dokumentasjonen har vært tildels mangelfull, så det er naturlig at det er ulike meninger om hva som er riktig. Man skulle tro at med et slikt utgangspunkt skulle folk være ekstra mottakelig for alle nye innspill som kommer, men gjennom disse mer enn trehundre innleggene kan jeg ikke huske å ha sett et eneste tilfelle av at noen har skiftet mening. Skråsikkerheten sitter sterkt. Du presenterer en konklusjon Ole som du har presentert flere ganger under denne tråden, men den virker temmelig upåvirket av det som er diskutert her. På noen av de spørsmålene som kom fram tidlig i diskusjonen, bl.a. hvor mange Samson Fartegnson det var, og hvem som var far til Herborg og Gusskalk m.m. er vi vel ikke kommet noe særlig videre.Mitt utgangspunkt var Ole Fartegnson Tveit, og min interesse for ham kommer gjennom hans datter Herborg (gift med Peder Nedrevågen) og hennes sønn Bagge og Bagges datter Alis og Alis' sønn Bagge Ingebrigtson Kleppe og Bagges datter Kari Baggesdatter Kleppe som var min tipp-tippoldemor. Bagge-navnet ble faktisk mye brukt som fornavn i den slektsgreina til ut på 1800-tallet. Den siste forekomsten jeg har sett av navnet er min tippoldemor Britha Størksdatters bror Bagge (f. 1812).Når det gjelder den eldre tid som dere mest har diskutert så kunne jeg ønske meg noen oversikter som viser slektslinjene, slik dere mener de er. For oss amatører blir det temmelig mange navn som surrer rundt omkringvh Leif Erik