[#57287] Ole Fartegnson Tveit, kalt 'Ole Bagge'

[Gjest Karin Romstad]

Strålende Arnfrid. Kartet setter dokumentene inn i sitt rette perspektiv. Det skal vel ikke så mye fantasi til for å forestille seg at motparten representerer ætten på Ænes.

[Gjest Lars Løberg]

Tore (365)Det useriøse er vel å tillegge andre diskusjons- og arbeidsmåter de egentlig ikke har? Jeg presenterte i 361 en konklusjon jeg også tidligere har hevdet og som står på egne ben. Jeg vet at du er uenig i den, men du har ennå til gode å argumentere overbevisende for at den er feil. Jeg viser dernest til at det vil komme en metodeskapende artikkel om akkurat denne problemstillingen, men denne artikkelen er på ingen måte så wishy-washy som du nå forsøker å fremstille den. Den er nemlig allerede fremført i det offentlige rom, og konklusjonene i den kan derfor debatteres.

[Gjest Tore H Vigerust]

Lars, Jo Rune lag frem fallgruver og unntak i heraldikken, men drøftet ikke heraldikkens hovedspor (som han vel regnet med at alle kjente til). Har du presentert din konklusjon på trykk ?

[Gjest Lars Løberg]

Jeg mener nå bestemt å huske at Ugulen også uttalte seg om 'hovedsporet' ved å sette spørsmålstegn ved eksistensen av slektsvåpen som hovedregel for norsk heraldikk i senmiddelalderen. Det synes mer å være en tilbakeslutning fra nyere tid.

[Gjest Tore H Vigerust]

Lars, her er et utsagn:Hovedregelen var at på 1300- og 1400-tallet (og forsåvidt også senere) ble det heraldiske innholdet i våpenskjold arvet fra generasjon til generasjon.Enig eller uenig ?

[Gjest Lars Løberg]

Skulle det være et Ugulen-utsagn? eller er det ditt eget?Jeg tror i beste fall du må nyansere utsagnet kraftig både hva gjelder tidsperiode og omfang. Ugulen mener vel at det er klare indikasjoner på både personlig og slektsmessig variasjon i våpenbruken gjennom det meste av 1300-tallet. Så kan en alltids diskutere om det er et primogeniturprinsipp ute og går hva gjelder å arve det heraldiske innholdet. Poenget er uansett at like våpenmerken kan, men behøver ikke alltid bety slektskap, ulike våpenmerker sier ingenting om slektskap. Beviskraften av heraldisk innhold i våpenskjold i norsk middelaldergenealogi er altså tilnærmet ikkeeksisterende.

[Gjest Tore H Vigerust]

utsaget er mitt egetdu er altså uenig i at våpenskjold var arvelig i middelalderen - er det riktig forstått ?

[Gjest Lars Løberg]

Jeg sier ikke at våpenmerker ikke kunne arves, men jeg tror ikke det var noe krav om at det skulle arves og jeg er heller ikke sikker på at våpenmerket var eksklusivt for en enkelt slekt så tidlig.For å være mere presis - vi har såvidt mange belegg for ulike våpenmerker innenfor samme slekt at noen utpreget arvemessighet ikke kan sies å ha eksistert for våpenmerker i norsk høy- og tidlig senmiddelalder.

[Gjest Tore H Vigerust]

Og tidlig senmiddelalder strekker seg til ca 1400 ?Jeg er selvsagt klar over at variasjonen av våpenføring innenfor samme slekt er stor i tiden før ca 1350. Men det burde ikke herske tvil om at hovedregelen var at våpen gikk i arv.Det er den store variasjonen før 1350 som vi burde søke bedre forklaring på, uten å forkaste hovedregelen om at våpen ble arvet. Det kan ikke ha vært 'fritt frem' å ta seg hvilket som helst våpen, for det ville oppheve helt årsaken til og tradisjonen med våpen som gjenkjenningsmerker.

[Gjest Ole Gilje Dale]

Når ein les nr 377 og vidare, kan ein amatør få forståing av at Lars og Tore fryktar noko for at noko i artikkelen om Semeleng-ætta vaklar. Karin og Arnfrid og fleire har ført oss nærare sanninga om Matssønene. I alle høve har dei funne dokument som de ikkje synest å ha tid til å leita etter. Eg er ikkje inne i 'språket', men uttrykket 'Wishy-Washy' liknar, for ein som meg, på heilnorske vis-vas her i denne tråden. Dette har Finn også peika på tidlegare. ÅÅ, det er ikkje så ille meint. Venleg helsing Ole

[Gjest Lars Løberg]

Neida, Ole, det er ingenting i den nevnte artikkelen som vakler på grunn av en påpekning av at heraldiske argument langt på vei er verdiløse i genealogisk sammenheng. De er i beste fall en indikasjon, men de kan ikke brukes som bevis verken for eller mot slektskap

[Gjest Ole Gilje Dale]

Takk Lars for eit godt svar. Eg trudde eg hadde gått for langt. Eg ser det slik at innlegga nr 187, 278 og 283 saman grip inn i eller snur opp ned på vårt syn på slektskapet det her gjeld. Denne Samson Lodinsson har vore ein slags magnet, som har gjort oss rådville. At seglet i 187 kom, har gitt oss ny standplass. Eg ser fram til at dei stødige kånene rotar meir i papirhaugen. Venleg helsing og takk Ole

[Gjest Tore H Vigerust]

Ole, innlegg 187 inneholder ingen segl, men bildet fra en våpenbok.

[Gjest Ole Gilje Dale]

Tore, eg går ut frå at du støttar opp om 387. Det var flott at du fotograferte biletet frå ei våpenbok.Bumerke, segl eller våpen- det går i surr for meg. Andre har nytta ordet segl, sjå 166.Det vesentlege her må vera at Samson Lodinsson er dokumentert. Han er IKKJE far til Herborg Samsonsdotter på Linga. Ho som var gift med Samson Fartegnsson d.y. Eg synest at denne konklusjonen er resultat av stor prestasjon frå fleire. helsing Ole

[Gjest Tore H Vigerust]

Ole, jeg støtter deg nok ikke, men min endelige menig dannes først om et par måneder. Jeg tror jeg skal skrive en liten artikkel om ætten på Linga, som utkommer neste år, så der får du se hva konklusjonen blir.

[Gjest Ole Gilje Dale]

Tore. Slik har du svara tidlegare, sjå nr 51.Helsing Ole

[Gjest Tore H Vigerust]

Du mener kanskje innlegg 49 ? Men ved det tidspunktet (i mars måned) var det ikke klart at jeg skulle skrive en artikkel om Linga.

[Gjest Ole Gilje Dale]

Tore. Eg synest at siste innlegget mitt var så godt at eg tek det opp att: 'Tore. Slik har du svara tidlegare, sjå nr 51'. Helsing Ole

[Gjest Tore H Vigerust]

Og jeg synes mitt svar i 390 på ditt spørsmål i 389 er så godt at det kan gjentas: 'Ole, jeg støtter deg nok ikke.' Du bar om min støtte, men den får du ikke. I innlegg 389 ser du fremdeles helt bort fra kildene som opplyser om Samson Ludviksson. Om disse kildene kan du lese i en rekke innlegg ovenfor. Jeg finner ingen grunn til å se bort fra dette navnet.

[Gjest Ole Gilje Dale]

Gode Tore. Slik du først uttala deg, såg det ut som om du hadde nye dokument å visa til. Eg er glad for kvar gong slike dukkar opp. Men den siste setninga di gjev uttrykk for at du ikkje har noko nytt utover det som kan lesast her.Samson Lodinsson(Ludviksson) var eksisterande og av kjende folk. Men han var ikkje far til Herborg Samsonsdotter og broren Gusskalk Samsonsson på Ænes. Det er synd dersom du ikkje har fått med dette. Eg ser med spenning fram til at du skriv om slektene på Linga. Venleg helsing Ole

[Gjest Tore H Vigerust]

Først skal jeg skrive ferdig en liten artikkel om Oma-ætten. Men nå arbeider jeg med Andøya.

[Gjest Ole Gilje Dale]

God Jol til alle,med von om framleis stimulerande debattar i Digitalarkivet 2009.Serleg helsing til forfattarane av innlegg nr: 179,180,185,186,187,278,279 og 283.Tore er absolutt med. Han har den rette tvilen,men han viser med verhovedet at Samson Lodinsson må vera 'EIN ANNAN',Ein serleg hyggeleg ting er at me slepp å 'ta livet av så mange' for å få det til å klaffa. Venleg helsing til alle, Ole

[Gjest Tore H Vigerust]

God jul ! Kan skje det nye året bringer oss nærmere en løsning.

[Gjest Ole Gilje Dale]

Godt nytt år til deg Karin Romstad.Kva meiner du om å vera i slekt med minst ein av dei 'fire store'? Eg tenkjer ikkje då på diktarane. Når ein les slektslitteraturen, ser det ut som om få eller ingen vågar å vedkjenna seg slektskap med dei fire største sjømannskjeltringane som kyststripa vår har fostra, Tordenskjold, Christoffer Tronds(Rustung), Kort Adeler og Mogens Heinesen.(Oldefar til Kort Adeler var prest i Leikanger omlag 1600) Eg skal ikkje blanda deg inn, så nett no ser det ut til at berre eg vågar å vedkjenna slektskap.Likevel er eg litt i tvil når det gjeld Odd Handegård. Han set alltid eit spørsmålsteikn. Eg sjølv er 100% sikker på at Mogens Heinesen og halvbroren, Jon, var nærskylde Herborg og Gyrid på Torsnes, jfr. skifte der i 1497.Helsing med friskt mot,Ole

[Gjest Karin Romstad]

Godt nyttår til deg også Ole.Dortea Kristoffersdatter får jo utlagt arv i Spildo med 1/2 lp.sm, i tilleg til for eks. Samland i Jondal. Hun er vel oppkalt etter besto si? Johans Torgilsson Aga eier jo i både Spildo og Samland. (Dortea fikk også jord i Kvalnes og Vikør) Dette bringer jo oss tilbake til en overbygning av Aslak Bratt osv, en Gaute Jonson som bodde på Seim før Kristoffer Trondson og ga jord i Samland til Sunniva Torkjellsdatter. Dortea fikk også jord i Kvalnes.(Jf. Rike Torstein Askjellson)Ellers har jeg funnet en del lokale eiere i Spildo, bla en Sunniva Bessedatter, ca 1550/ 1600 og var gift med en Håvard Torgeirson på Kvalvik her i Hardanger.Karlshovud har forresten tilsvarende segl som Bård Brentsylf. Hva tenker du om det?[url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst>Lenke .prl?b=1247&s=n&str=Bård er jo nevnt sammen med en masse hardinger som hadde en forkjærlighet for Stavanger på denne tiden.Lenke Og her er han igjen Aslak bratt med hardingene, da Torgeir Peterson på Sponheim kunnngjorde sitt testamente, bla avsto han penger til Eidfjord kirke, som har 700 års jubileum i år. Kirken som ble gjort av Ragna Åsulvsdatter fra Sæd i Eidfjord døde i 1309. Som du husker eide jo Rike Torstein Asjellson omtrent hele Eidfjord.