Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Tore H Vigerust

[#57303] De 20 nye norske ridderne høsten, Trondhjem 1449

Recommended Posts

Gjest Tore H Vigerust

Den svenske kronikøren Olai Petri forteller og kong Karl Knutssons kroning i Nidaros høsten 1449 og den påfølgende dubbingen av 20 nye norske riddere:''Så giorde thå konung Karll sich redho widh Michels messo tijdh, och droogh in i Norige, bleeff ther hyllat aff meniga landit, vndantaghandes nogro få aff ridderskapet som stodo honom emoot. Och wardt han kröner i Trondhem [av erkebiskop Aslak Bolt, min anm.], wifh Sancte Katherine tijdh, och giorde ther tiwghu riddare, satte så twå höffwidzmän ther i Norige, her Aslach Tureson [båt], och her Enar Flogha, the ther huariom och enom lagh och rett skaffa skulle. Och så drog han til Swerige i gen, [...]''[Olai Petri : Svenska Krönika. Utgifven af G. E. Klemming (Stockholm 1860), s. 214.]Men hva het disse 20 nye ridderne ?Noen av dem finnes garantert blant utstederne av hedemarkingenes og opplendingenes valgbrev av kong Karl, Hamar 25.10 1449 (NgL II.rk.II nr. 4). Her finnes bl a Sigurd Torsteinsson, Amund Gunnarsson, Kjetil Amundsson (Tjerne ?), Holte Gunnarsson (Holter-ætten), Gudbrand Simonsson (Fåberg), Havtor Bertorsson, Anders Bassesson (alle Fåberg ?) m fl. I romerikingenes valgbrev 4.11 1449 (samme sted nr. 5) finnes bl a Finnkjell Håkonsson (Folberg-ætten) av Nes tridjung og Gunnar Gudbrandsson av Ullenshov tridjung.Kunngjøringen til Norges almue om at kong Karl er valgt til Norges konge, er datert Trondhje, 24.11 1449 (s st nr. 6) og utstedt av personer som antageligvis ble dubbet samme dag eller innen få dager senere: Kjetil Amundsson, Gudbrand Sigmundsson, Holte Gunnarsson, Pål Ivarsson, Steinar [Øysteinsson] Bratt, Torstein Toresson [fra midt-Gudbrandsdalen] og Peder Bengtsson.Noen flere kandidater ?Ravald Nilsson, lagmann på Steig [Nordlandene], må være en til, han tituleres ridder 1456 og ble siden lagmann i Opplandene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Om det er treff på de du har nevnt hittil, vil du være oppe i 16 stykker. Problemet blir nå å sannsynliggjøre at alle disse virkelig hadde oppnådd ridders rang.Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Det blir ikke 16, Are, for flere av aktørene er ramset oppto ganger.Det er ikke mulig å bevise eksakt hvem som ble slått til ridder, siden så godt som samtlige måtet flykte til Sverige, de kunne først vende hjem 1456 - de av dem som innen dette året ikke hadde falt i kamp. Og det var jo en del som hadde, som du vet. Jeg tror Ravald Nilsson (til Jored i Kville) er en av de få som fikk embeder etter fredsforliket 1456. Hvis han nå ikke var blitt ridder innen høsten 1449.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Gunnar Gudbrandsson i Ullenshov tridjung på Romerike 1449 (og kanskje en av dem som ble slått til ridder ?) er en aktuell kandidat som far til Engelbret Gunnarsson, som var aktiv i oppløpet på Romerike 1496.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Jonson Dale

Ja, korfor ikkje? Forslaget ditt er godt.Det er velkjent at du meiner at denne romerikske 'oppløparen' fra 1496, Engelbrekt Gunnarson, kan ha vore far til erkebispen Olaf Engelbrektson. Bygg dette synet på meir enn namnelikskap?Den norske adelen sist på 1400-tallet var snautt nok bufast på samme vis som folk flest er no, og eg vil ikkje sjå vekk fra at adelige 'romerikingar' kunne ha store økonomiske interesser i Nordlanda og Finnmark (eller vice versa). Adelen må likevel for det meste ha hatt 'fast bustad' i byane, dei få kaupstadane som fanst då. Dei kunne skrive seg 'til' den og den storgarden, men dette treng ikkje tyde anna enn at dei hadde skattefridom for den aktuelle garden, ikkje at dei faktisk budde på garden.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Når Trygve Lysaker argumenterer for at Olav Engelbrektssons far var den Engelbrekt Gunnarsson som var anfører i opprøret 1496, støtter han seg blant annet på at Olav Engelbrektssons farbror, Saxe Gunnarsson, kom fra Oslo bispedømme da han skrev seg inn som student i Rostock 1472, Saxo Gunnarii de Asslogia.Gunnar Gudbrandsson tilhører det sosiale og geografiske miljø som jeg tenker meg var førstegenerasjonen som oppkalte sønner med fornavnet Engelbrekt. Som en politisk protest mot danskene. Denne Gunnar G tilhørte det partiet i Norge som i vel 200 år har gått under navnet svenskepartiet.Til orientering tilhørte riksråden Engelbrekt Staffansson det såkalte danskepartiet, - dem som ville ha Christiern som landets konge, og som vant.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Når det gjelder partidannelser, må du nok ile til igjen med en tittel eller to fra det tilpassede privatbibliotektet. :-)Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Alle større Norgeshistorie-utgaver de siste 130 år, Are.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

De er nok ikke så detaljerte at de er uttømmende på personnivå, Tore :-)Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Hamarbiskopen Gunnar Torgardsson høyrde også til svenskepartiet, i motsetnad til broren, Alf i Stavanger.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Tek eg ikkje feil, så fekk vel Engelbregt ein slags helgenstatus også i religiøs forstand. Ikkje rart at biskopen ville kalla att ein helgen. Dessutan ser det jo ut som det var vanleg at biskopane hadde søner i denne slekta ;-))

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Are, jeg tror ikke du finner noen litteratur som er uttømmende på personnivå. Litteraturen som finnes, er ganske god når det gjelder personoversikten av lederne på henholdsvis det såkalte svenskepartiet og danskepartiet, dvs alle riksrådenes fordeling i striden. Men meg bekjent er det ingen som har forsøkt å kartlegge de øvrige aktørene.Det har f eks tidligere vært et ordskifte om Steinar Bratt, som er en av aktørene ved kong Karls hylling i Trondhjem. Jeg antar han må være identisk med den Steinar Øysteinsson som 2.4 1449 av erkebiskopen tas som Nidaros domkirkes tjenestemann (DN XXI 452).Flere forsøk på å finne de 20 riddere ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Skal ikke blande meg inn i dette, men legger bare inn en link til Hedemarksregisteret her på DA Lenke som sikkert inneholder en god del av dem.Mvh Arnfrid M

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Hvordan vet du at dette registeret inneholder noen av de 20 ridderne ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Du kan ikke la være, Tore, å utfordre meg på om jeg virkelig kan skilte med noe som helst kunnskap innen middelaldergenealogi. Men jeg toler det. Jeg kan gjerne innrømme at jeg ikke har peiling, derfor skrev jeg også at jeg ikke akter å blande meg inn i debatten. Men jeg kan i hvertfall lese. Lykke til med debatten!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Jeg har ikke antydet at du ikke kan skilte med noe innen middelaldergenealogi. Jeg lurte på om du hadde forslag til hvem disse 20 ridderne var, siden du gav en lenke til en kildesamling. Man kunne like gjerne gi en lenke til Diplomatarium Norvegicum og si : let selv. Har du eller noen andre idéer om hvordan vi skal finne igjen de 20 ridderne ? Tips om navn, slekter, setegårder ? Og ikke minst argumentene !

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Greit Tore, kanskje jeg var litt hårsår. Nei, jeg har vel egentlig ikke noen tanker om hvilke som kan være aktuelle.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Det var eit svært interessant brev du viste til i innlegg (12) Tore. LenkeDet er kanskje vanskeleg å koma nærare ei 'adelsbrev' enn dette utan at det er det det er. Her er nemnd dei 100 setesvennane som erkebiskopen hadde rett på etter gammal sedvane og settargjerda og meir til.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Ja, det er et bra brev, og ''Steinar Østensen aath Kalland'' skal sannsynligvis tolkes som Steinar Øysteinsson, Bratt kallet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Thomas Loo

Till dessa 20 män hör med mycket hög sannolikhet även Örjan Karlsson (Skanke). Denne befinner sig den 9/11 1449 i Jämtland där han bland sigillanterna uppenbarar sig blott som 'wælborin man Ørian Karlson' (brevet återges i DN VI 630, men red. har 'gissat' fel på proviniensen Hälsingland, detta brev är utan tvekan utfärdat i centrala Jämtland).Den 29/1 1450 (DN XIV 81) befinner han sig (återigen) i Jämtland, där han på ting i Hackås på sin bror Peders vägnar stadsfäster ett markskifte: ...nærwarande herre Ørian Karlsoni och allom thingmannom etc.Örjan Karlsson har alltså erhållit herre-titeln någongång mellan Nov 1449 och Jan 1450. Tillfället var och när detta kunnat ske kan inte vara annat än kung Karl Knutssons hyllning i Trondheim.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Thomas, helt enig, takk for bidraget. Ørjan er selvskreven blandt de 20. Jeg antar at det var flere jemter med, eller i det minste flere fra Trøndelag.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Mener å ha lest at Ørjans bror, Jens Karlsson til Öd, trolig også var ridder. Kan det medføre riktighet?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Jonson Dale

Sveinebrevet til Steinar Øysteinson er svært interessant, m.a fordi det viser at erkebispen sin sveineskipnad var fullt levande (og trulig fullt utnytta med) i 1449. Jf at Aslak Bolt visiterte Helgeland med 'to hundre' (trulig 240) mann i 1432.No må vi vel kunne gå ut fra som sjølvsagt at ein som var erkebispesvein ikkje samtidig kunne vere kongssvein, altså væpnar eller riddar utnemnt av kongen.Derfor: Dersom Steinar Bratt var slått til riddar av kongen kunne han ikkje samtidig bli slått til svein av erkebispen. Dette taler for at Steinar Øysteinson og Steinar Bratt var to ulike karar.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Bjørn, på det tidspunktet da Steinar ble erkebispesvenn, visste de ikke hva som ville skje de kommende månedene i Norge, og hyllingen og kroningen av kong Karl som norsk konge med ridderslagningen etc skjedde alt sammen etter brevet fra erkwbiskop Aslak.Det er nok samme mann. Hvis erkebispens brev, derimot, var yngre enn hendelsene i nov 1449, er saken annerledes. Men erkebispebrevet er fra vårparten 1449.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Jonson Dale

Hei Tore!Kan vi møtast på dette punktet: Ein mann kunne ikkje både vere kongssvein og erkebispesvein samtidig?Steinar Øysteinson (Bratt) må ellers ha vore fødd kring 1400; erkebispesveinen Steinar Øysteinson treng ikkje å ha vore fødd mykje seinare enn 1429.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×