[#57702] Adelsgården Bjelland i Kvinnherad - eierskap 1500-1700

[Gjest Tore H Vigerust]

Karin, jeg tror ikke jeg har skrevet noe sted at Tord Benkestokks (Trondsson) svigerfar var en Jens Pedersson til Tjætta. Jeg har ment at svigerfaren, Jens Pedersson ('Skjolderband') til Bru, var en annen person enn Jens Pedersson til Tjøtta, - sistnevntes ætt kaller jeg ofte for Andenes-ætten.Herredagssaken i Bergen 19.7 1604 opplyses at denne nevnte Jens Pedersson (Skjolderband) har en bror i Danmark ved navn Hans Pederssen, som begikk et drap og 1551-1555 lånte penger av Mouritz Pederssen for å betale drapsbøtene. Det står ingen ting i saken at Mourits Pederssen eller hans datter, Kjersten Mouritsdatter, var i slekt med brødrene Jens og Hans Pederssønner, og dermed heller ikke i slekt med Hans Teistes hustru.

[Gjest Karin Romstad]

Hei ToreJeg har nok lesevansker. Jeg har som du ser av innlegget ikke skrevet at Moritz er bror av Jens og Hans, det er ingenting i saken som sier noe om det.mvh Karin

[Gjest Christian Arentz]

Hei, KarinFlott at også du kom inn i debatten, selv nå midt i epleblomstringen! Føler meg etterhvert trygg på Bjellands eierskap frem til Hans Nielsen Bugges 3 løber smør og 3 huder i 1624 (1637?).I innlegget ditt (75) skriver du at 'Bjelland er i 1647 eid av velb. Thord Benkestokk', men det er kanskje en feiltasting for Trond Hansen Teiste (ca. 1590 - 1660 Lunde gård)? (Eller kan mot formodning ha ment Tord Jonsen Benkestok f. ca. 1580 i Rødøy)?Det jeg har notert om Trond H. Teistee er at han skrev seg til Lundegaard og Hananger, begge på Lista, og at ifølge hans anetavle (likpreken?) var moren datter av fru Kirstine Skjolderband av Joranger, som igjen var datter av Jens Pedersen Skjolderband til Bro. Han skal ha eid Hananger-godset som han arvet etter moren, og skiftet etter ham ble holdt 13-14. aug. 1660. Søsteren Brynild skal ha arvet Hananger etter ham. Vet vi hvem denne søsteren var?Men, tilbake til Bjelland: Jeg har notert en 'Welb. Trund Teiste' som eier av Bjelland i Kvinnherad 1647 (Skattematrikkelen 1647 XI Hordaland fylke), derfor antakelsen om at du kanskje har ment ham istdf. 'Thord Benkestokk'.Mitt neste spørsmål blir da på hvilken måte Bjelland kan ha gått videre fra Hans Nielsen Bugge (mellom 1624, og ca. 1637) til Trond Teiste (eller din Thord Benkestokk) før 1647?

[Gjest Karin Romstad]

HeiDet skal være welb. Trund Teiste som eier og bygger Bjelland, Kvinnherad ihht skattematrikkelen for 1647.Legger ved en lenke til vedk. samme temaLenkeSe forøvrig tema ved. Tolleiv Bjørnsson på Norheim i Etne og spørsmålet om hvor navnet Elisabeth kom fra?.Kan det være at forb. går gjennom Hans sin søster Elisabeth?Hans har en søster Elisabeth (g.m. Claus Berrig thill Ormegaardt?)I NHD, sak datert Bergen 30 juli 1622 der Henrik Nitter på vegne av Otte Bildts arvinger hadde stevnet fogden Simon Nielsson på Krogen, for å ha holdt tilbake landskyld i Krogen, framgår det at Hans Teiste på Bjelland har pantsatt jord i Ytre Kroken til Otte Bildt til Nesøya og hans hustru Fru Inger Jespersdatter uten å ta hensyn til et skifte etter Anna Krukow og Anders Nielsen, der hans søster Elisabeth m.fl. hadde arvet jord i Kroken. I skiftebrevet er nevnt Hans Teiste, Johan Andersson, rådmann i Bergen, Carsten Jonsson som medarvinger etter hustru Anna Kruckou, deres fars mor og mormor på den ene siden, og fr Øllegåred Pedersdatter på sitt barns vegne og medarving etter både sin far Jon Anderssen og farfar Anders Nilsson og farmor Anna K.

[Gjest Christian Arentz]

Takk for innholdsrik informasjon, Karin,Ser at denne Elisabeth Olufsdatter Teiste skal ha vært g. 1) m. dekanus Oslo 1590, kannik 1577 Claus Frantzen Bergh (1546 København – 1614 Oslo), men kan ikke se at Bjelland har gått videre via deres barn.Hun skal dessuten ha vært g. 2) m. Peder Christophersen Rytter (ca. 1570- e. 1627).Elisabeths nevø Trond Hansen Teiste (ca. 1590 – 1660 Lundegård) som 1647 eide Bjelland skal ha vært g. 2) m. Peders niese Pernille Olufsdatter Rytter (ca. 1610-) (Trond skal ha vært g. 1) m. Karen Danielsdatter Friis (ca.1600-ca.1625)).Trond Teiste kan således tenkes å ha fått andel(er?) i Bjelland både etter sin far og gjennom sin 2. hustru, og ikke nødvendigvis fra Hans Nielsen Bugge.Som nevnt i innlegg (22) var Niels Bugges brukelige pant i Bjelland etter Hans Olufssen Teist ikke innløst ved sønnen Hans Nielsen Bugges død e. 1624 (1637?), slik at gården skal ha forblitt i den uadelige familien Bugges besittelse, da uten privilegier.Så det er fortsatt uvisst hvordan og hvor lenge Hans Nielsen Bugges 3 løper smør og 3 huder i Bjelland gikk videre i Bugge-slekten etter 1624.Andre som kan hjelpe?

[Gjest Christian Arentz]

Ser at den rike admiralen Axel Anderson Mowat (1592 - 27 jan. 1661) i 1647 eide 1 løb smør i Bielland i Schaaneuig Schibredt, Sundhordlehnn. Gårdens størrelse: 2 løb smør, oppsitteren Olle bruker 2 løb smør, huer bøeger sin paart (Skattematrikkelen av 1647 for gardar eigd av Axell Mouatt i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane - Database i DA): [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=jord1647&gardpostnr=103&merk=103#ovre>Lenke Svigersønnen Ludvig Rosenkrantz (19 april 1628 - 23 aug 1685) eide i 1667 også Bielland i Schaanevig Prestegield. Gårdens størrelse: 1 løb smør, 2 pd., oppsitteren Sifuer bruker 1 løb smør, 2 pd., skyld 4 Rdr. (Jordebok for Ludvig Rosencrantz av 1666 - Database i DA): LenkeRosenkrantz eide også i 1674 samme Bielland i Schaanewigs Præstegield. Gårdens størrelse: 1 Løb Smør Bønder Godz (Utkast til jordegods under Baroniet Rosendal 1674 - Database i DA):

[Gjest Christian Arentz]

2 år tidligere, dvs. 1665, var Bjelland No. 23 i Aachre kirkeSoegn Anex, Sundhorlehns Proustie registrert med gårdskyld 2 løper + 13 Spann, oppsitter Siffuer (48 år gml.) (Manntall 1663-66 Sunnhordland og Hardanger prosti 1665): Lenke Hvordan kan det forklares at gårdens størrelse ble redusert fra 2 løper + 13 Spann i 1665 til 1 løb smør, 2 pd i 1667, mon tro? Kan det være usikre opplysninger i 1665?