Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

[#57823] En Lars Larsen til besvær - fra Hadeland, Norderhov eller?

Recommended Posts

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

For oversiktlighetens skyld deler jeg dette innlegget i tre deler.Lars Larsen giftet seg 30/10 1794 i Jevnaker inn på Skjennum nordre med enken der, Anne Bentsdtr. (1761-1845), som opprinnelig kom fra Sogn. Hans bosted ble ikke oppgitt ved vielsen. Kausjonister: Anders Skjennum og Lars Faltinsrud (nabogård til Skjennum).I 1801 bodde følgende på Skjennum: Lars Larsen 38 år (f. ca. 1763), Anne Bentsdtr. 40 år (f. ca. 1761). Deres barn: Bent 5, Lars 3, Jens 1. Dessuten Peder Jensen 10 og Margrethe Jensdtr. 6, mannens stesønner. Halvor Bentsen 50 år, konens bror. Goro Gundersdtr. 20 år, tj.pike (hun var Annes søsterdatter, døpt 21/5 1780).I 1821 solgte Peder Olsen Veisten sin gård Gihle i Norderhov til Lars Larsen Skjennum. Kjøpesum 1200 spd. Lars var eier og bruker av gården til 1833. Da overdro han gården til sønnen Jens Larsen, som beholdt den i 15 år.Kirkebok Norderhov, tilgangsliste 1825: Lars Larsen Gihle 60 år (f. ca. 1765), Anne Bentsdtr. 64 (f. ca. 1761), Gunder Larsen 22 år, avgangsattest dat. 6/12 1824.Siden reiste Lars og Anne tilbake til Skjennum, hvor de døde som føderådsfolk, Lars døde der i 1856.Lars' og Annes barn:1) Bent Larsen dpt. 8/11 1795. Faddere: Halvor Sogn, Regert Andersen Engen, Johan Gundersen Sogn, Kari Gulbrandsdtr. Skjennum og Kari Larsdtr. Faltinsrud. Bent gift 23/3 1820 med Mari Toresdtr. Vesteren (1796-1851). De bodde så sent som 1840 på Skjennum, fra senest 1851 på Råstad nordre i Lunner. Bent døde 22/7 1884 som inderst på Vestre Løken hos datter og svigersønn.2) Lars Larsen dpt. 31/12 1797. Faddere: Lars Faltinsrud, Erik Skårud, Johan Gundersen Sogn, Jøran Olsdtr. Eggestad og Ingeborg Gundersdtr. Sogn. (Noen gård Eggestad har jeg ikke funnet noe sted, men en Jøran Olsdtr. 45 år var i 1801 g.m. Ole Hansen og var husmannsfolk under Jevnaker prestegård. 'Eggestad' var trolig identisk med Igelstad, pl. under prestegården, som ligger like sør for Skjennum og Faltinsrud. 4 barn). Lars gift 27/11 1821 med Marthe Andersdtr. Haga. De var husmannsfolk på Greftegreveie, Skjennumeie og Roeneie. Ved FT 1865 er de husmannsfolk i Brubakken under Roen; Lars Larsen er sindsvak fra sitt 50.år, dvs fra ca 1847; Ved FT 1875 er Lars muligens i legd på Velo.3) Jens Larsen dpt. 2/6 1800. Faddere: Lars Larsen Faltinsrud, Johan Gundersen Sogn, Jacob Christoffersen Tømmerås, Anne Halvorsdtr. Faltinsrud og Goro Gundersdtr. Sogn. Gift 6/2 1823 med Mari Knudsdtr. Bjellumeie (dpt. 27/7 1801 på Gunnstadeie). Jens var gårdbruker på Gihle i Norderhov 1833-1848, deretter gårdbruker på Skjennum nordre. På føderåd på Skjennum i 1865. Begge lever i 1875, de er da føderådsfolk hos Tobias Hansen Faltensrud.4) Gudmund Larsen dpt. 6/12 1803. Faddere: Jørgen Andersen Skjennum, Halvor Bentsen Skjennum, Gulbrand Jensen Faltinsrud, Mari Andersdtr., Berthe Eriksdtr. ibid. Gudmund kalles oftest Gunder. Gift 1) 6/12 1834 med Marthe-Randine Pedersdtr. Vegstein i Norderhov, gift 2) med Anne-Sofie Olsdtr. Gårdbruker på Vegstein.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Hva var Lars Larsens opphav?Lars Skjennums aldersangivelse varierer. Den tilsvarer følgende fødselsår: 1801: 1763, 1825: 1765, 1856: 1762.JEVNAKER/LUNNER:Kirkebok for døpte i Jevnaker/Lunner er gjennomgått for tiden 1760-66:Lars Larsen Nes i Gran og Marthe Eriksdtr. Faltinsrud gift 26/4 1763 i Jevnaker. De bodde på Faltinsrud 6/1 1766 da de døpte Erik. De hadde også en sønn Lars dpt. 1779, som selvfølgelig ikke er identisk med Lars Skjennum.Lars Larsen Frøslie-stuen og Anna Eriksdtr. døpte Lars 12/6 1763 i Jevnaker. Han døde 19/2 1769 på Rudstuen. En yngre bror Lars ble født på Rudstuen i 1769, men han ble begravet 1 time gml. 22/1 1769.Det er i tiden 1775-1790 konfirmert følgende personer ved navn Lars Larsen i Jevnaker:1) 1779: Lars Larsen Løken 19 år f. ca. 1760 (dpt. 17/2 1760 i Jevnaker av foreldre Lars Hansen Lille Løken og Barbro Monsdtr.) I 1801 bodde på S. Ulven i Lunner Lars Larsen 40 år, livøremann under Løken, i 2. ekteskap med Rønnaug Jensdtr. 48. 3 barn: Siri 18, Rangdi 11 og Jens 6.2) 1782: Lars Larsen Ballangrud 17 år f. ca. 1765. (dpt. 1. s. e. H3K 1766 i Gran av foreldre Lars Larsen og Ane Gunmunsdatter Hole. Se nedenfor)3) 1788: Lars Larsen Moseie uten alder. Men var han mellom 17 og 19 år (f. 1769-1771), var han vel for ung til å være identisk med LL Skjennum.Lars Larsen, trolig født på Ballangrud 1733, gift Dælen i Gran 10/1 1760 med Anne Gudmundsd Lunner (1740-1772) Disse to hadde bl.a. datteren Kari, dpt. 19. s. e. Trin. 1763, Dælen i Gran. Faddere bl.a. Erik Larsen Ballangrud, og Lars Larsen, dpt. Hole, Tingelstad, Gran 1. s. e H3K 1766.Det var skifte etter Lage Gudmundsen Lunner i 1786, og de levende arvinger etter søsteren Anne Gudmundsd var da Mari Larsd 22 år og Lars Larsen 20 år. Lars Larsen ble trolig konfirmert på Ballangrud i 1782, for han er ikke konfirmert i Gran.Fra Hovedlegds- og ungt mannskapsrulle for 2. Opplandske Nationale Infanteriregiment av 2/2 1789: Ungt mannskap under legd 59, Ballangrud nordre: Lars Larsen 23 1/4 år [= 1765], 54 tommer, døktig, ugift. Oppholdssted 'Ej vides hvor er'. Senere(?) tilføyelse under navnet: 'Sold. i No. 58 [ballangrud østre].En Lars Larsen Ballangrud er fadder til Maris barn i 1795, men ingen andre ganger. Mari er ikke fadder til Lars Larsens Skjennums barn. Dette taler mot at Lars Larsen Skjennum ble døpt 1766 i Gran, og han ville vel heller ikke vært kalt 'Ballangrud' dersom han var gift til Skjennum i 1794! Lars Larsen Ballangrud kan ha vært korporal på Kraggerud i 1801, 34 år og ugift. En Lars Larsen Ballangrud gifter seg 10/7 1804 med enken Marte Olsd Mjør.Konklusjon: Etter den ovennevnte gjennomgangen synes Lars Larsen Skjennum ikke å ha vært fra Jevnaker/Lunner.GRAN/BRANDBU:Kirkebok for døpte gjennomgått 1762-1770. I denne perioden er det bare funnet én Lars Larsen døpt, nemlig han som er den senere Lars Larsen Ballangrud.Sett på konfirmerte til 1787: Da er funnet følgende:1) 1774: Lars Larsen Molden 16 år, f. ca. 1758. ? dpt. 2. s. i Adv. 1758: Lars av Lars Monsen og Ragnhild Christensdtr. Smedshammereie.2) 1778: Lars Larsen Bilden 16 år, f. ca. 1762. Døpt. Palmesønd. 1761, Bilden. Han var gårdbruker på Bilden i 1801.3) 1778: Lars Larsen Melbostad 17 år, f. ca. 1761. Ikke funnet, men kirkeboka for 1760-61 er tildels fillete nederst på siden.4) 1787: Lars Larsen Skiager 15 år, dpt. 7. s. e. Trin. 1772 av foreldre Lars Larsen Skiager og Kari Carlsdtr.Det er uvisst hvor nr. 1, 3 og 4 var i 1801. Men 1 og 4 er nok uansett uaktuelle, og 2 faller selvfølgelig bort uansett.Konklusjon: Antagelig heller ikke fra Gran/Brandbu.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

NORDERHOV:Sett på døpte fra 1760-1772.1) Døpt 13/6 1762, Lunder i Norderhov: Lars Johansen Syversløkke og Ingrid Nilsdatters sønn Lars. Skjebne ukjent. (Evt. på Follumeie i 1801?)2) Døpt 26/2 1763, Viker i Norderhov: Lars Larsen Somdalen og Eli Helgesdatters sønn Lars. Konfirmert 1780. Gift 26/10 1793 med Olia Fingarsdtr. Enger. På Somdalen i 1801. Han utgår altså.3) Døpt 10/11 1765 i Norderhov: Lars Hansen Giloug og Else Gundersdatters sønn Lars. Dette var husmannsplassen Gihle under prestegården i Norderhov. Lars og broren Ole, 18 og 16 år, ble konf. 1786, Gihle. Lars Larsen 23 og broren Ole Larsen 20, husmannssønner, er i hovedlegds- og ungt mannskapsrulle av 12/3 1789 oppført under nr. 82, Prestegården, med anm. 'paa Gihle'. Begge var ugifte. Skjebne ukjent.4) Døpt 2. pinsedag 1769, Hovedkirken: Lars Oppen( ) og Mari Knutsdatters sønn Lars. Muligens den LL Hønefoss som ble konfirmert 1787, 17 år. Muligens den LL Hønefoss som ble gift med Kari Olsdtr. ibid. 23/2 1792. I 1801 bodde de på Hønen: LL 30 år, strandsitter og sagdreng og kone Kari Olsdtr. 36 år. Datter Maria 8 år.5) Døpt jan. 1770, Hovedkirken: Lars Larsen Østveme-eier og Kari Engebretsdatters sønn Lars. Muligens identisk med LL Borgerud begr. 21 uker gml. ca. mai/juni 1770.6) Døpt 1. s. e. H3K 1772, Lunder, Norderhov: Lars Larsen på Heggen, landvern og Olaug Bjørnsdatters uekte sønn Lars. Foreldrene giftet seg kort etter i mai 1772, kalles da Baarnaaseie, kalles Langåsen i 1781. Denne Lars er muligens konf. 1790, 17 år, på Bråten. Skjebne ukjent.7) Døpt 21. s. e. Trin. 1772, Haug, Norderhov: Lars Larsen Ferdenhagen og Ragnhild Colbjørnsdatters sønn Lars. Far og sønn er muligens identisk med LL Hofseie 42 år og hans barn, 6 mnd., som ble begr. i mai 1773.Jeg har sett på viede fra 1789, og funnet 4 stk. Bortsett fra de to jeg har nevnt (nr. 2 og 4), har jeg funnet følgende:1) Gift 14/3 1790 i Lunder, Norderhov: Lars Larsen Halkinrudeie og Ellena Hansdtr. Sandager. LL Halkinrudeie ble begravet i 1800, 68 år gml.2) Gift 8/10 1789 ved Hovedkirken og Haug: Lars Larsen Bråten og Ingrid Halvorsdtr. Rødningssand. De var på Somdalseiet i 1790. Ingrid Somdalseiet død 1798, 36 år. Lars Larsen 49 år var husmann på Somdalseie i 1801 og gift 2) med Kjersti Amundsdtr. Ikke funnet vielsen. - Var det han som tidligere var gift med Olaug Bjørnsdtr. og far til Lars døpt i 1772? I så fall må han ha vært gift for 3. gang i 1801.I 1801 nevnes ellers i noenlunde aktuell alder en Lars Larsen 40 år og kone Ragnhild Olsdtr. 44 som husmannsfolk på Follum. Ingen barn. Hvis denne skulle være identisk med LL døpt i 1762, kan det se ut til at Lars Larsen Gihle, som levde så sent som i 1789, kan være den mest aktuelle kandidaten i Norderhov som den senere LL Skjennum. Men hvordan finne nærmere ut av dette?Lars Hansen Gihle og kona Else Gundersdtr. hadde i hvert fall 7 barn, hvorav sønnen Hans f. ca. 1747 i 1801 bodde på Prestegårdseie med sin kone Kirsti Christoffersdatter. Han var husmann og smed. De ble gift 1/2 1776. Så hadde de en datter Else, og f.o.m. 1760 hadde de disse barna: Marthe dpt. 7/9 1760, Dorthe dpt. 19/12 1762, Lars dpt. 10/11 1765, Ole dpt. 26/12 1767 og Gunder dpt. 4/8 1771. Else Gundersdtr. begr. 7/11 1788, 63 år, Lars levde.Bortsett fra at navnesammenfallet Gihle på gården som Lars Skjennum kjøpte og husmannsplassen under Prestegården er interessant, ligger vel disse stedene langt fra hverandre: Gården Gihle er gnr. 6 i Hovedsognet og Prestegården er gnr. 42 samme sted.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

I (3), dåp nr. 4 står ved Lars Oppen to parenteser. Inni der sto det oppr. et kryss/kors. Hvorfor det ble borte her, vet jeg ikke.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Jeg har nå sett på et kart at Prestegården (gnr. 42)og gårdene Gihle og Vegstein (gnr. 6 og 8) faktisk ligger rett ved hverandre. Vegstein var gården som Gudmund/Gunder Larsen Skjennum/Gihle giftet seg til.I matrikkelutkastet av 1950, som det ligger lenket til her i DA, ser jeg at plassen Sandsæter under Prestegården da var skilt ut som eget bruk, og jeg finner den også på kartet tvers over elva. Plassen Gihle ser ut til å ha forsvunnet, nevnes i hvert fall ikke som eget bruk i 1950. Hvor kan den ha ligget, tro? Jeg vil i hvert fall anta at den ikke kan ha ligget mye lenger unna prestegården i distanse enn det Sandsæter gjorde/gjør, altså fortsatt ganske nær gårdene Gihle og Vegstein.Nå kan det selvfølgelig være helt tilfeldig at Lars Larsen Skjennum kjøpte akkurat gården Gihle, og at det ikke har noe som helst med Lars Larsen på husmannsplassen Gihle under Prestegården å gjøre. Men det var gårdkjøpet til LL Skjennum i Norderhov i såpass modne år (56 år eller mer) som fikk meg til å lure på om han ikke faktisk kunne være fra dette prestegjeldet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ellef Ellefsen

Til innlegg (5):Bind II, av de nye bygdebøkene fra Hole gir forklaringen på hvorfor vi ikke lenger finner Søndre Gile i Norderhov. Kraftig og fritt forkortet fra side 92, under Gile:*Blandt eiendommene som 'byttet' kommune i 1948, var Søndre Gile, tidligere gnr. 4/3, 6/1 og 6/3 i Norderhov, som ble overført til Hole og fikk nytt gnr. 1/46, 48 og 49, siden 1967 sammenføyet til ett bruk gnr. 180/46 Gile.Dersom du bruker kartet på hjemmesiden til Ringerike kommune og søker på stedsnavnet Gile, finner du det like ved grensa til Hole.Jeg nyttet også kartet på Hole kommunes hjemmeside. Søkte på Gnr.180, bnr.46. Grensene kom til syne i en rødaktig farge, en smule forskjellig fra hovedveien. Legger ved et utklipp som viser at gården ligger mellom Øde - Rå i Hole kommune og Gile i Nordehov kommune.Lars Larsen, sjølve krumtappen i tråden, har jeg derimot ingen opplysninger om. Mvh Ellef Ellefsen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ellef Ellefsen

Kartet til innlegg (6) må ha fallt av underveis. Men jeg fant det igjen og forsøker på ny.

bilete4411.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

(6 og 7): Dette Søndre Gile, som nå ligger i Hole, må vel likevel være utskilt fra Gile, gnr. 6 og et lite bruk av Rå, gnr. 3 (i matrikkelen 1950 mangler det ganske riktig et bnr. 3 av Rå), slik du har gjengitt det over. Uansett kan jo dette Søndre Gile neppe være identisk med husmannsplassen Gile, som lå under Prestegården (gnr. 42), og som trolig aldri ble skyldsatt som eget bruk. Det var den plassen jeg lurte på hvor ble av i innlegg 5. Det må vel være plassen Gile under Prestegården som sees her ennå i 1865 (s. 80, dataløpenr. 418, dersom lenken ikke fungerer) Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Jeg kan derimot ikke finne husmannsplassen Gile i 1900 (søkt opp alt under gnr. 42). Kan den evt. ha fått nytt navn?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

I 1865 finner jeg disse husmannsplassene under Norderhovs prestegård (matr.no. 88d):Sandsæteren (3 plasser eller familier)KlemmetstadKorsdalenHagenBusundSadelmagerpladsDahl (4 plasser eller familier)MadspladsenGiloug (Gile)BotilrudEkliI 1900 har Giloug og Ekli blitt borte. Da finner jeg i tillegg til de andre ovennevnte plassene/brukene:Løkka (plass under gnr. 42 bnr. 8 Sandsæteren)Nordhagen (bnr. 12)Grønvold (bnr. 15)Kan Nordhagen og Grønvold evt. være nye navn på de gamle plassene Gile og Ekli? Eller har disse plassene bare forsvunnet inn i bnr. 1 eller de andre utskilte brukene fra prestegården? Innen 1950 er det hele 39 bruksnumre under gnr. 42. I 1900 var det 15.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Jeg løfter denne igjen, for de lesere som evt. var på påskeferie da dette temaet sist var oppe.Det vil være en hjelp å få identifisert enhver av de Lars Larsen'ene jeg nevner i innleggene 2-3, der skjebne er usikker eller ukjent, i forhold til ft. 1801, eller om noen vet at de er døde før den tid.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.