Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Terje Aarland

[#57981] Gamle sangleker og andre leker og regler

Recommended Posts

Gjest Terje Aarland

Da jeg vokste opp hadde vi mange måter å aktivisere oss på. Vi hadde ikke TV og knapt noe godt radio heller, så vi brukte mange gode sangleker eller andre leker og regler.Noen av disse lekene husker jeg, mens andre er det vanskelig å huske igjen. Jeg husker noe av dette, men ikke alt. Om sommerkveldene da vi nærmet oss tenårene var vi en lek vi kalte å bytte navn. Vi satt to og to og så byttet vi navn med den vi satt sammen med. Det var en ute og som ropte opp navn, men noe mer av dette husker jeg ikke og vet heller ikke hvem jeg skal spørre om. Min mor forteller at de byttet ikke navn, men alle fikk et tall, som de byttet etterhvert som de byttet plass, men heller ikke hun husker hele leken.Jeg kan huske at vi lekte noe på skolen som vi kalte å sveise ball. Vi delte skoleplassen opp i tre like store felt, men noe mer husker jeg ikke, bortsett fra at jeg syntes at dette var et av det mest ok tingene vi foretok oss på skolen i friminuttene.På fine sommerdager, vår eller høstdager satt alltid jentene og lekte med munkesteiner. Jeg husker et par av disse delene, men langt fra alt. Jeg skulle så gjerne ha skrevet opp disse enkle tingen som kan komme på moten igjen om vi bare lærer dem til de unge generasjonene igjen.Vi slo også på pinn. Veldig greit spill, som jeg kanskje husker bra igjen, men ikke helt den heller.Se forøverig lenken til gamle bordbønner der noe av dette også har blitt tatt opp, men jeg synes at dette emnet trenger et eget tema. LenkeHåper at det er mange som husker de gode gamle sanglekene og mange andre regler, som ble brukt til leker ute i det fri. I våre dager er sporlek veldig populær, men vi hadde så mange andre leker som vi gledde oss til å være med på.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Terje Aarland

Noen av de lekene vi hadde som jeg kunne tenke meg å ha reglene for er:Slå ball, forskjellige typer paradis eller hinkestrek, ta land, tikken og de jeg har nevnt ovenfor.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Rigmor Waler Iversen

Noen sanger husker jeg da, sånn på tampen før vi akal avgårde: 'Bro, bro brille' - Fløy en liten blåfugl' og 'Ta den ring og la den vandre'.Foreldrenes problem den gangen gikk vel heller på å få oss inn for kvelden. Vi ville jo ikke være inne. Vi var mange som latet som at vi ikke hørte at vi ble ropt inn :o)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Jeg tror nok at reglene for en del spill og lek var forskjellige fra landsel til landsel. Når det gjelder paradis husker jeg blant annet at vi hadde en paradis hvor første runde var f.eks: Jentenavn, guttenavn, etternavn, land, bladsorter, skosorter, bilsorter og hussorter. Det skulle være 8 forskjellige kategorier etter hva gruppen bestemte, og det paradisen var en ring som var delt i 16(?. En startet med å sto med begge føttene(en i en rute). Det er mulig at det kun var 8 ruter og at begge føttene var i en rute. Hoppingen skulle foregå omtrent slik: Sette ene foten foran den andre og hoppe til neste rute til du var igjennom 8 hopp. I mens skulle man si f.eks. 8 guttenavn(1 for hvert hopp). Så var det noe som kaltes måneparadis, og da var det 3 ruger, med den 4 mye bredere enn de andre, 2 vanlige ruter og så en måne som var inndelt i a og b. Man skulle kaste stein inn i hver rute, og det gjaldt å treffe i ruten. Hvis ikke var man ute. Så skulle man hoppe på en fot fra rute til rute. Det var ett eller annet en skulle gjøre eller si når en kom til rutene i midten og månen, men det har jeg glemt.Reglene for å vippe pinne må ha vært forskjellig fra landsdel til landsel. Jeg er fra Åsen i Levanger kommune i Trøndelag, og diskuteterte dette en gang med en annen lærer da jeg var lærer i Finnmark. Han var fra Finnmark. Han kunne fortelle om helt andre regler enn det vi hadde. Det vi gjorde var iallefall omtrent slik: En var inndelt i 2 lag. Innelaget skulle legge den lille pinnen oppå 2 mursteiner, og så skulle førstemann vippe den så langt som mulig mens utelaget skulle forsøke ta den. Hvis utelaget ikke tok pinnen ble det regnet poeng med storpinnen fra mursteinene til der lillepinnen lå. Hvis en fra utelaget tok den lille pinnen skulle denne prøve å kaste av storpinnen som da ble lagt på mursteinene. Det neste den som var først på innelaget da skulle gjøre var å slå lillepinnen med det store oppi luften. Jo flere ganger denne greide å slå pinnen oppi luften jo flere poeng ble det (har glemt detaljene, men lurer på om ikke 2 slag i lufta talte 10 poeng. 3 100 poeng, 4 slag 10-poeng med storpinnen, 5 slag 10-poeng med lillepinnen, 6 slag 10-poeng med storpinnen og 7 slag 100-poeng med lillepinnen når man da slo pinnen etterhvert så langt som mulig) her. Så skulle den som var først på innelaget legge lillepinnen på mursteinene, og prøve å slå den lille pinnen så langt som mulig, og utelaget skulle prøve å få fatt på den. Når en ikke greide det som skulle gjøres fikk neste på laget sjansen, og når alle vært igjennom den skulle utelaget være inne og innelaget være ute. Jeg er ikke sikker på om jeg husker dette helt riktig.Når det gjelder sangleker så kjenner jeg også igjen dem som nevnes her, men jeg kan ikke huske at det ble gjort når vi var hjemme. Det ble helst gjort på skolen. Etter hver juletrefest skulle det lekes 'Til seters, til seters der synker solen ned'. Man gikk da parvis og sang. Til seter, til seters der synker solen ned som ble gjentatt. ??? fremad vi går med lystig sange eller gange. En to, en to så slår vi oss til ro. Guttene gikk da fremover og jentene bakover(eller mostatt), og fant seg ny partner. Tror at guttene da gikk i den innerste ringen når det skulle gåes videre, og jentene ytterst. Dette er jeg imidlertid usikker på.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ragnhild Hjertvik

Sånn som jeg husker 'Til sæters', så gikk gutt og jente sammen. Guttene ytterst, og når det synges HEI!! snur guttene og går motsatt vei. Vi sang: Til sæters, til sæters, så synker solen ned. Til sæters, til sæters, så synker solen ned. HEI!! Skyggene bliver så mørke og lange Fremad det går med lystige sange! En to en to så slår vi oss til ro. En to en to så slår vi oss til ro!hilsen Ragnhild

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Det er slett ikke umulig at det var slik vi i Åsen i Trøndelag gjorde det også, men det begynner å bli en stund siden. Vi gikk iallefall også gutt og jente sammen. Så det er ikke så rart at jeg ikke husker helt hvordan det var(jeg er født i 1958), og denne sangleken var jeg vel med på fra noe før 1970 og årene fremover.Jeg husker også en sanglek som het har du sett Per Sjuspring danse:Har du sett Per Sjuspring danse, har du sett Per Sjuspring danse.Tror du ei han danse kan, han danser som en adelsmann.Det var en(ned med foten), og det var to(ned med andre foten). Har du sett Per Sjuspring danse.Verset gjentas, og da var det videre ned med hver enkelt albue og hver enkelt arm og til slutt hodet. Den var vel mest i gymnastikktimer, men jeg har også hatt elever til å gjøre dette på 1980-tallet og 1990-tallet da jeg var lærer.Denne sangleken er noe som har blitt brukt her på Helgeland, men den lærte jeg først som voksen:1.vers:To herrer, to damer er kommet i land, to herrer to damer er kommet i land(alle står stille og synger, oppstilling: Ring, håndfatning. 2 gutter og 2 jenter inne i ringen på hver sin rekke mot hverandre).De bukker de neier de hilser i hånd, de bukker de neier de hilser i hånd(de som er inne i ringen gjør bevegelsene det synges om) 2 vers: Men nå får vi se hvem de mest holder kjær, men nå får vi se hvem de mest holder kjær,kom lille kom snilla kom danse med meg, kom lilla kom snilla kom dansa med meg(guttene inne i ringen bukker til hver sin jente i ringen, jentene neier til hver sin gutt. Så tar de hverandre i hånden, leier hverandre og går mot solen til 'Kom Lilla-'. Herfra danses vals resten av sangen. De som er igjen i ringen blir med i valsen).3. vers: Med røde gullstrømper og sølvspente sko, med røde gullstrømper og sølvspente sko,og se nå hvor lystig de danser de to, og se nå hvor lystig de danser de to.Denne er nevnt i et hefte jeg har om sangleker fra Helgeland(Vefsn og Hattfjelldal er visst blant stedene denne dansen kan være knyttet til-ikke Alstahaug hvor jeg nå bor). Jeg har ikke danset denne som barn, men lærte meg den og lært den til mine elever på 1990-tallet. Det er sikkert noen som har danset denne tidligere, og kanskje kommer den opprinnelig fra annet sted enn Helgeland.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ingvild Hansen

Per Sjuspring. Den er mye brukt i Danmark, jeg tror den er dansk. Teksten er nesten maken, bare at her synger vi: Har du aldrig set Per Syvspring danse....I (dere) tror han ikke danse kan, osv. Brukes i skoler og til folkedans.Ta land. Den leken husker jeg som Kappe land, da jeg vokste opp på Bøler, Oslo øst. Jeg var 7 år da vi flyttet dit i -58.Vi streket opp en ring på bakken med en pinne. Den ble delt opp etter hvor mange unger som ville være med. Så valgte vi hvert vårt land, landenes navn ble skrevet i feltene.En skulle stå i landet sitt og kaste en kniv (huff da) mot et annet land. Der hvor kniven traff, kunne en kappe, dvs. trekke en strek til landegrensene. Så stort som en kunne uten å flytte seg eller trå på streker. Så skrev en f.eks. Usa i det land en hadde kappa.Så var det den nestes tur. Når du ikke hadde land igjen, var du ute. Vi fikk lagt asfalt på veien vår, da måtte vi bruke kritt til Kappe land. Jeg husker ikke reglene for det. Det var mest moro med kniv. Og da fant vi vel en plass med jord, syns jeg å huske.Det var særlig moro når det ble vår og snøen gikk, så det ble bare flekker, da kunne vi også kaste på stikka, trille med klinkekuler, og særlig syns vi jentene det var moro med dueringer, det var mange forskjellige regler med dem. Fint å vinne noen av de gjennomsiktige husker jeg, og sørgelig å tape dem du nettopp hadde kjøpt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ingvild Hansen

Per Syvspring - Det skal selvfølgelig stå:Har I aldrig set...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Terje Aarland

Da vi lekte gjemsel, så brukte vi forskjellige regler for hvem som skulle stå. Noen ganger bruket vi en som begynte slik:En rød blir kjørte fra sted til sted.........Så brukte vi en der vi stod med begge hendene knyttet rett foran oss og så stod en i midten og begynte slik mens han/hun dunket bort i hver av de knyttede hendene og begynte slik: Okke, kokke,...........men jeg husker dessverre ikke noe mer. Håper det er noen som husker noen av de reglene som ble benyttet i slike sammenhenger.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Har ikke hørt den som begynner med okke, kokke, men den andre du nevner husker jeg noe mer på: En rød bil kjørte fra sted til sted. Hvilket sted stanset denne røde bilen? Noe mer? Og så: Si det nå da uten å? deg du da din dumme dumme tosk. Den som sa reglen hadde vel bestemt seg for et sted, og hvis den som ble pekt gjettet riktig måtte denne stå eller slapp å stå hvis det var gjemsel? Når det gjaldt gjemsel så var det også forskjellige regler for vanlig gjemsel og noe som 'boksen går, og da tenker jeg på regler som er for selve leken.Jeg husker også: En gul knapp, virri, virri vapp, du slapp. Og så var det annen som var noe med: Donald Duck gikk til byen, og hva hadde han i veska si? En annen tellemåte eller relgle var også noe med akka, bakka, bunka rakka, men jeg har glemt det som ble sagt før og etter.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Jeg tror det var: Si det nu straks uten å betenke deg noe særlig om du da din dumme, dumme tosk angående reglen om en rød bil.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ingvild Hansen

'En rød bil....hvilken by kom den til..' så tror jeg at den som det ble pekt på, skulle si et bynavn, og hvis den så sa Oslo, så sa vi 'o - s - l - o' da skulle den som ble pekt på være med å gjemme seg, og så ' en rød bil' igjen, den som var igjen til sist, skulle stå.Den med knyttede hender husker jeg sånn: 'Ole Dole Doff Kinkli Ane Koff Koffli Ane Birke Bane Ole Dole Doff' Den hånden som fikk 'Doff' ble gjemt bak på ryggen. Forfra med 'Ole Dole', til siste knyttneve, han/hun skulle stå, og telle til 100. 'Den som ikke har gjemt seg nå, den skal stå!'Mine barn har brukt den som du nevner først, Okke Gokke. Den er sånn: 'Okker, gokker, gummiklokker, erle, perle, pif, paf, puf, væk med den beskidte luf.'Ingvild

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ingvild Hansen

AnneliseDen røde bilen - du husker det imellom som jeg ikke kom på, vi sa det litt annerledes i Oslo. 'Si det straks uten å betenke deg noen sinne om' uten 'dumme tosk' husker jeg.Akka bakka husker jeg - 'akka bakka bunka rakka ekla mekla sjong dong filli fong issa bissa topp'

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Åse Kristiansen

Den versjonen jeg kan er slik: Akka bakka bunka rakka, etla metla sjong dong filifjong, issa bissa topp. Stopp. Den som man pekte på ved stopp, måtte ut, og så fortsatte man å elle til en stod igjen.'En liten rød bil kjørte fra sted til sted. Hvilket sted stanset den ved? Si det fort uten å betenke deg noe større om.' Vedkommende som man pekte på da, sa et stedsnavn (by eller sted i Norge, eller navn på et annet land). Navnet ble stavet mens man ellet videre. Så sa man 'Har du vært der du?' Hvis 'du' sa ja måtte 'du' stå, sa du nei måtte den som hadde sagt navnet stå.En populær lek vi brukte var 'å stjele fem stein'. Vi hadde to lag på ei slette eller ei grusløkke. Sletta blei delt med et strek som var grensen. Så laget vi en liten sirkel 20 - 30 m fra grensen og la fem småstein inni. Det samme skjedde på motsatt side. Så var det om å gjøre å stjele steinene fra de andre og legge i egen ring. Man ble fanget ved et slag som i 'sisten' og måtte stå ved sirkelen og vente på at noen kom for å befri de eller den som var tatt. Man kunne bare bli tatt når man var på motsatt side av streken. Når alle på et lag var tatt, hadde de tapt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Terje Aarland

Jeg var hjemme på Stolmen noen dager nå i påsken og fikk spørre litt om hvordan man lekte med Munkesteiner. Vel, hun jeg spurte var ikke særlig trygg på dette lenger, men husket noen deler av dette. Man velgte ut fem brukbare steiner som ikke var større enn at de kunne gå inn i hånden når den var knyttet. Man slengte ut steinene på bakken foran seg der en satt og ingen måtte være lengre borte en at man rakk dem når man satt på bakken. Først skulle man ha en i hånden og kaste den opp og gripe en og en stein av de som låg på bakken. Så gjorde man litt forskjellig på hvordan steinene skulle ligge på bakken. Jeg kan ikke huske hvor mange ganger en spilte ut steinene før man var ferdig og når neste man skulle spille.Jeg kunne tenke meg å fått vite hvordan dette spillet egentlig var. Vel, her kan det ha vert forskjellig fra landsdel til landsdel, men jeg antar at dette må ha vert et kjent steinspill. Siden dette har fått navent Munkesteiner, så kan dette ha vert noe som vi har hatt helt siden det var munker her i landet?Jeg la også ut spørsmål om ballspillet som vi kalte for 'sveiseball', nå har jeg fått oppgitt at dette sannsynligvis er det samme som i dag kalles for 'kanonball'

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Iallefall slik som jeg husker kanonball, så var det slik at det var 2 lag. En bane var delt i to I---------------I-----------------I Fri I A I B I Fri I I I Lagene sto i hver sin halvdel her, og ett av lagene hadde ballen. La oss nå si at lag A hadde ballen, og den som da skulle kaste skulle stikke en fra lag B. Hvis den på lag A greide å stikke en fra lag B skulle den stukne fra lag B gå over til Friområdet til venstre for lag A her. Denne kunne da prøve å stikke seg fri på noen fra lag A. Hvis det var lag B som hadde ballen så skjedde tilsvarende, men denne gikk da over til friområdet på motsatt side. Man holdt på til alle på ett lag var stukket, og det laget hvor det da var noen igjen hadde vunnet. Dette var i Åsen i Trøndelag på slutten 1960-tallet og i begynnelsen av 1970-tallet. Det er mulig det var noe mer som jeg har glemt.Ellers husker jeg også noen innleker med 2 og 2: En skulle lage begynnelsen av en setning, og så skulle den andre lage fortsettelse. Det er mulig noen flere var innblandet, og iallefall ble det som ble lest opp til slutt veldig morsomt. Den som skrev først brettet arket, og nestemann skulle ikke se hva den forrige hadde skrevet. Så husker jeg også at en gikk ut banken på døra, og den som kom inn solgte da purker, galter og smågriser. Noen av dem inne var vel noen av disse dyrene, men jeg har glemt resten. Noen som vet hvordan den leken var?En lek var å finne på navn på en bokstav, og hvis det f.eks. var 5 deltagere og 3 hadde skrevet samme navn så ble det 15 poeng for dem som hadde skrevet navnet, og hvis det var 2 med samme navn ble det 10 poeng. En kunne også skrive bare guttenavn, bare etternavn eller bare jentenavn ettersom det ble bestemt på forhånd. Dette foregikk ofte på tid, og tiden var ofte 10 minutter. Det lønte seg å ha navn som ikke de andre hadde, og hvis det var 5 deltagere og bare en hadde navnet kunne det gi 50 poeng. Jeg er litt usikker på om poengfordlingen var slik som jeg beskriver, men iallefall så var det mest poeng å hente for dem som hadde navn de andre ikke hadde.Ellers tror jeg at jeg har vært med på leken om å stjele stein som voksen lærer, og jeg tror det var på et kurs jeg var en gang om barn og lek.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Denne banen ble ikke som jeg hadde tenkt:Fri I-----A-------------I----B------------I Fri

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ragnhild Hjertvik

HeiDet med munkesteinene må være det som vi kalte for å 'nappe stein'. Vi satt på gulvet med et pledd e.l. til å kaste steinene på. Vi Hadde regler fra 1 til 100. Det var fem steiner på str. med klinkekuler (klinkekuler kan lett knuse). Nr.1 kastet vi alle steinene utover pleddet, tok opp en stein som vi kastet opp i lufta, samtidig som vi hentet en på pleddet og tok så imot den som kom ned. Nr.2 var det to og to steiner. Nr.3 var det tre og en. Nr.4 måtte vi plukke opp alle fire i en gang. Nr.5 holdt vi alle fem steinene i en hånd, kastet en i lufta,la fra oss de fire på pleddet,tok imot steinen som kom ned, kastet den opp i lufta igjen,plukket opp de fire som var på pleddet og tok så imot den femte steinen. Hvis vi ikke greide å ta i mot steinen, gikk spillet til nestemann. Jeg tror ikke jeg husker alle hundre variantene, men en venninne og jeg har avtalt å møtes til våren for å friske opp igjen alle de leikene vi holdt på med. mvh.Ragnhild

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Elsa Waagenes Udbjørg

Artig å lese om leker i Norge. Litt anderledes enn dem vi hadde i Brooklyn der jeg vokste opp. Foreldrene fortalte hva de hadde lekt i Norge; noe var likt, og noe ble plukket opp av oss. Det som ikke falt i smak hos hele gjengen, falt bort av seg selv.Ballspillet, der man kastet på veggen 7 ganger, så 6, sov. ligner den vi spilte, bare vi begynte med en kast på vegge, ta imot. Så kast, klapp en gang, ta imot. Kast, klapp to ganger, neste, tre ganger... Så kast, klapp foran, bak, ta imot... osv. med forskjelige under leggen, hoppe to ganger, tre ganger, ta imot, inntil det siste, kast, snurre rundt, ta imot.Jeg har en bok av Helge Børseth 'Ole Dole Doff - under den blå paraply og andre rim og regler', Universitetsforlaget, som kan være interessant. Den kom ut i slutten av 1960-tallet. I forordet står det 'En fyldig omtale av en god del av rimene, tildels med varianter og meddelernes egne kommentarer, vil interesserte finne i en serie artikler, gjengitt i Bergens Tidende i tiden 18. januar til 11. august 1962.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Helge Seglsten

Elsa: Dette er et håpløst langskudd, men du skulle ikke tilfeldigvis kjenne Margaret og John R. Sottile som bodde i 1243 Atlantic Avenue i Brooklyn, eller noen som kunne ha kjent dem?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Magne Pettersen

Boksern går lekte vi mye da jeg var barn (90 tallet). Du hadde en boks som stod på bakken (du kunne ikke flytte den) eller noe annet som liknet, det var en som telte og resten gjemte seg. De som man fant måtte stelle seg ved boksen for å vise at de var 'fanget', men i forskjell fra gjemsel så kunne man fri de andre vis en klarte å komme frem til boksen, og rope 'boksen går'. Da måtte han som telte gjøre det en gang til.Slåball (eller brent ball som vi kalte det). Du har 2 lag på like mage spillere, 1 balltre, 1 tennisball, 1 dommer og kan jo være greit: og tegne opp en firkant pluss 4 oppmerkete rundinger som man skal løpe til (banen blir da som en firkant med like sider, en linje trekkes i mellom rundingene for å markere en bane. går ballen direkte utenfor linjene på siden så kalles det 'sjeik', ikke spør meg hvorfor, men vi kalte det i hvertfall, 3 av disse oog det måtte byttes. 1 mann står med balltre og slår til, og løper da til disse rundingene. Utelaget fanger ballen og kaster den inn til deres medspiller inne, som trår i firkanten og roper brent, vis han som slo eller noen av de andre ikke er på trygg grunn, blir de brent og må gå tilbake til start. Utelaget kan også ta pol med to hender, gjør de det 3 ganger kan de bytte med innelaget, med 1 hånd, byttes med en gang. Innelaget for 1 poeng for hver spiller som kommer inn på trygg grunn (der de slår med balltre altså). 3 poeng vis han som slår klarer å løpe hele runden. Utelaget for 1 poeng for hver spiller som blir brent.Langball, er ganske likt brentball (ball og balltre). forskjellen er at utelaget skal kaste ballen på de som løper . Når de har klart det 3 ganger så byttes det, pol gjelder som brent ball. Vis man ser for seg en skolegård så skal 'innelaget' løpe fra den ene delen til den andre og så tilbake igjen, banen er lengre enn i brentball (var i hvertfall det i vår skolegård)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Magne Pettersen

'Harn' eller sisten som det også heter, er det vel mange som har vært med på. En som 'harn', et område som er fritt, og den skal da løpe etter de andre, får han tak i en er det den som harn og må prøve å få tak i en av de andreStiv heks, fungere på samme måte som sisten, bare at der er det en fast som skal ta de andre helt til alle er tatt, men de som ikke er tatt kan fri de andre ved å krype i mellom bena deres, de kan da ikke bli tatt..Slå på ring, slå på ring slå på hvem du vil, slå på kjæresten kjæresten din om du vil og den du slår på slår du så hardt så hardt så, osv, til han/hun hadde slått på den som liksom var kjæresten. Så måtte de klemme eller kysse det ble vel bestemt før vi begynte

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Marianne Solli

Leken med munkesteiner husker jeg omtrent slik det blir beskrevet av Terje (16) og Ragnhild (19). Kulene skulle helst være rundest mulig og like store. Jeg lærte denne leken av min mamma i Alta, men kan ikke huske at det var mange andre som drev med dette spillet senere.Ellers var det populært å spille ball mot husveggen, og der var mange forskjellige spilleregler, som jeg ennå husker ganske godt. Spille ball kunne man jo også gjøre alene. Jeg nevner en lek: 10 nikk med hodet sammenhengende mot vegg, 9 med brystet, 8 med høyre kne, 7 med venstre kne, 6 med høyre fot, 5 med venste fot, 4 med høyre kne og fot, 3 med venstre kne og fot. Så skulle ballen direkte opp til hodehøyde igjen fra venstre fot uten å ta med hendene i ballen. Så kom hode, brystet, kne og fot to ganger etter hverandre, og hvis man ikke hadde 'rippet' da, skulle man sparke ballen mot veggen så mange ganger man klarte, for disse sparkene ble lagt sammen etterpå. Flott mosjon, og jeg husker at mamma brukte å gni meg ekstra godt i panna om kveldene, for den var full av skitt.Hilsen Marianne.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Marianne Solli

Jeg gikk et år på Aarengen skole på Nes Hedmark, og i frikvarterene lekte guttene og jentene sammen en lek som ble kalt 'fange jintene i rottestuggu.' Guttene tok hverandre i hendene og dannet en kjede og løp etter jentene og forsøkte å fange dem inne i denne kjeden. Dette var 'fryktelig' morsomt den gang. Ellers var omtrent alle klassene (i alle fall jentene) med og 'hoppet fisk' der to og to store jenter stod med ansiktene mot hverandre og tok hverandre i hendene og dannet en lang rekke, og så skulle noen små 'fisker' fra småklassene hoppe over hendene og blir slengt fremover i 'nettet.' Jeg var 'fisk' mange ganger.Hilsen Marianne.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.