[#58150] Lund-slekt (Lund på Lundøy i Steigen)

[Gjest Finn Oldervik]

Ser at det forrige innlegget mitt vart litt pussig, da noe manglet i første delen. Det det skulle stå var at de opplysningene som kom fra Manderup selv hadde en helt annen troverdighet enn det som ble opplyst i han likpreike.

[Gjest Johs H Hammer]

I Handel i Steigen kommune, side 27 heter det: 'Skagstad, 1623 -45: Jekteeier og godseier Jørgen Nilsen. Betalte jektetoll for sin jekt på 15 lester - 1/2 ort pr lest i 1623 - 33.' Videre på side 72: 'En mektig mann i sin tid var Jørgen Nilsen, Skagstad, og han bodde på gården fra 1623 til 1645. Foruten å være jekteeier, noe som i seg selv ga ikke så liten anseelse, så var han også godseier. Av hans mange barn eide og brukte sønnen Nils Jørgensen, f 1639 1 pd i Skagstad. 'Nå har jo Torbjørn opplyst oss om at Jørgen var gift med Ellen Torkildsdatter, så da er det fristende å tro at Jørgen 'fikk' Skagstad, evt en del, med henne.

[Gjest Steinar Olsen]

heisiden Jørgen Nilsen dukker opp her kan opplyses at blant de merkede sølvsaker i Enok Eliasen Blix 1712 - ? og hans kone finnes en der 'Jørgen Nilsen 1634' han er ifølge S. Fygle mest sansynlig etterkommer med denne rekkenJørgen Nilsen ca 1610 - ca 1646 sønn Enok Jørgensen oppsitter på Brunes (28 år)i 1666/63, hvis sønn Elias Enoksen var g. m. Maren Svendsdtr Blix. foreldre til Enok E. Blix f. 1711/12trolig er vel Maren Enoksdtr som var gift med Anders Trondsen. på Brunes 1. og en datter av Enok Jørgensen. I tilleg har en Torkil Enoksen Strømme som jo burde være godt kjent.Skifte etter Anders Trondsen 7/11-1719 Rørvik i Hamarøy der en av sønnene er bosatt.Steinar

[Gjest Torbjørn Seiring]

Hei.Jeg har notert fra lensregnskapene for 1624 at Torchild er eier av 4 pd i Skagstad, og at han i 1625 er eier av disse 4 pd, og nå har jeg notert 'odel'. Lensregnskapene har jeg ikke foran meg og kan derfor ikke dobbeltkontrollere dette, men jeg har ikke diktet det.- Og jeg har gått ut fra at Jørgen fikk overta denne parten da han giftet seg med Torchilds datter Ellen.Mvh Torbjørn.

[Gjest Finn Oldervik]

Takk for den bekreftelsen Torbjørn. Det var vel egentlig den vi trengte for å sette bom for stesønnteorien. Selv om Gjertrud var Petters arving etter loven, så kunne hun likevel ikke forhindre at rette odelsarving løste inn jordegodset, noe som ganske sikkert har skjedd her. Torkild ville nok gjerne gi datra et standsmessig sted å bo, og Skagstad vart da løsningen. Dette viser etter min mening at Torkild måtte være både av Pers og Gjertruds ætt, og at hans mor dermed var en datter av Per Andersson (Kuse?) og Gjertrud Guttormsdatter (til Lund). Det kan heller ikke være tvil om at Synnøve var hans søster, og at han i tillegg hadde nok en søster som da helst måtte være mor til Hans Clausson.Far til Torkild og Synnøve derimot er det fremdeles tvil om. Jeg har tidvis vært ganske sikker på at det måtte være Jens Eriksson på Måløya, men har blitt mere i tvil etter hvert. Siden også Jens eidde en part i Mårnes, slik som Torkild og Synnøve, så var de trolig i slekt, men etter de opplysninger som er kommet fram om denne Jens, så er det vel mer trolig at han er av samme generasjon som Torkild og Synnøve.

[Gjest Johs H Hammer]

Ja, det ser jo slik ut. For det virker nærliggende å anta at Øksnes og Skagstad er arv etter Per til Petter. Men hvis 'Eline' var død, så skulle her jo også være arv til 'Elines arvinger'?? Det hører vi ikke noe om. Så noe 'asymmetri' virker her å være.Jeg er enig i at vi ikke kan anta at Jens Eriksen på Måløya er deres far. Også for meg virker han å være av samme generasjon som Synnøve og Torkild.

[Gjest Torbjørn Seiring]

Hei Johs og Finn.Det er ikke lett å huske alt! Jeg har kontaktet Terje Gudbrandson ang. Jens Eriksen i Måløya, og får høre at han heller ikke vet når Jens er 'salig'. Altså vet vi ikke noe sikkert.Han fikk borgerskap i Bergen 1619, men det sier oss ikke noe om hans alder på det tidspunkt. Men skulle han være far til Torchild må han vel være født seinest 1550-55. Da vil Jens være omkring 70 år når han får borgerskap, og det virker vel å være noe seint i livet? Så han må vel helst være født noen år seinere, tror jeg.Mvh Torbjørn.

[Gjest Finn Oldervik]

Når vi ikke hører noe om Elines arv, så kan det være forskjellige grunner til dette. Det kan jo være at Petter har disponert også Elines gods som formynder for barna og at f.eks. en del av Skagstad egentlig er hennes gods. Godset bør naturligvis finnes blant hennes etterslekt, men behøver ellers ikke å være nevnt spesielt. Ellers burde jo 'Elines' farsarv utgjøre halvparten av Petters.Det kan jo også være at Hjartøya var en del av Pers gods. Så vidt jeg husker var hele gården på 4 1/2 våg. Av dette skatter Gjertrud for 2 våger i 1625 i følge odelsskattelisten. I denne listen står Gjertrud også som eier av Skagstad. Det spørs om det i realiteten er Torkild som eier disse 2 vågene, mens Synnøve og Hans Claussons mor eier 1 våg hver. Når Synnøve senere sitter med hele Skagstad, så har det sikkert skjedd et makeskifte mellom søsken. Det er vel på den måten at Torkild blir stående som eier av hele Lund. Den halve vågen er ikke så lett å forklare, men det kan jo hende at skylda er oppskrevet, noe som ikke var så uvanlig.

[Gjest Johs H Hammer]

Ja, det er jo dette vi må prøve å trenge mer ned i.Christiansen har vist til Lensskattreregnskapene (for Nordlandene) for Salten for 1617 og 1618 og 1631, Adels og odelsjordebok for Nordland fra 1625, samt Skattematrikkel for Nordland fra 1647.Dette skal befinne seg i Riksarkivet. Mens skattematrikkelen altså skal finnes i bokform. Jeg skal undersøke tilgjengeligheten på arkivmaterialet.

[Gjest Johs H Hammer]

Jeg har en utstkrift av skiftet etter Ole Sørensen, Lund i Ledingen, åpnet 3.7.1728, fra Skifter i Salten, internt nr 11948.Han hadde ved sin død 5 våg i Lund. Her regner jeg det som sikkert at Lund i Ledingen er forvekslet med Lund på Lundøy.Er det noen som kan sjekke dette mot nyere versjon av Skifter i Salten?

[Gjest Johs H Hammer]

Fra et tidligere innlegg om Nils Jørgensen, sønn til Ellen Torkildsdatter:Hans etterkommere synes å ha bodd på Måløy og Husøy.' (Handel i Steigen Kommune, side 72). Nils bodde på og hadde 1 pd i Skagstad.Er ektefelle og barn kjent? Er det kjent om de eide i Måløy og Husøy, evt om Nils eide der?

[Gjest Johs H Hammer]

Her er Søren Torkildsen på Nes i Hamarøy i 1665Lenke

[Gjest Michael Moum]

Oluf Guttormsson nevnes 24/4 1626 i et utrykket diplom bosatt på Langkilen i Tjøtta. Kan han være den samme som nevnes på Lund (222)

[Gjest Johs H Hammer]

Ja, jeg ser det. Han og flere skal ha solgt 4 våger i Løvøya til en bergensborger, Claus Nilsen.Det er ikke godt å si om det kan være samme person. Vet du hvor denne Løvøya er?

[Gjest Michael Moum]

Det er Lauvøy i Åfjord som var et gammelt adelsete, Lauvøy i Dønna (handelsted på 1700-1800-tallet), Løvøy i Tjøtta fjerding (nevnt på 1600-talle), Løvøy i Steigen. Antagelig er det vel det Løvøy i Tjøtta.Hr. Jens (Schjelderup) i Hammarøy, skiftebrev, Lund, Mårnes og Fornes 4 1/2 våg imot Ulsvog, Sør-Kil 2 våger, dat. 4/6 (16)60.

[Gjest Michael Moum]

Hr Jens var selvfølgelig Hr Jens Christensen Bloch og ikke Schjelderup, beklager.

[Gjest Leiv Skjerve]

Geble Gilldeskål Geble Pedersen, prest i Gildeskål 1614-1618, g m Karen Olsdatter (enke) (Karine muligens f ca 1560 Sønn: Geble Geblesen f ca 1618 Datter Agnethe Gebelsdatter muligens f ca 1650, d 1721 Geble Herøy i Nordland og Bergen Geble Pedersen (ca 1490-1557) biskop i Bergen.' Var sønn av Peder Simonsen fra Helgeland. Både på fedrenes og mødrenes side skal han være av gammel norsk adelGeble Fana og Bergen Simon Jakobsen ca 1490 - død før 1562 g.m. Karina Peder Simonssønn Krag ca 1520 - 1580 g.m. Kirstine Geble Pederssøn Krag ca 1555 - 1621.Prest til Fana. Oppkalt etter biskop Geble Pedersen Aselin Pedersdatter Krag 1570 - ? - Oppkalt etter Hustru Aselin g m Bernt van Koweren Peder Geblessønn Krag 1590-1646. Sogneprest Innvik g m Maren Jensdatter Agnete Pedersdatter f ca 1616 Trine Pedersdatter f ca1625 Karen Pedersdatter f ca 1630 Michel Geblessønn Krag f før 1607 Geble Michelsen f ca 1655 Agnete Michelsdatter f ca 1655 Mette Michelsdatter f ca 1655Forsøk på å finne sammenheng mellem Fana og Gildeskål.Biskopen kan vi antagelig holde utenfor da navnet navnet Geble kom inn i Krag- familen ved oppkalling ca 1555 og at Kragnavn forekommer i GildeskålGeble Pedersen i Gildskål f ca 1560 kan moligens være en Geble nr 2 som sonn av Peder Simonsen Krag f ca 1520 Kan da være oppkalt etter nylig avdøde biskop Geble Pedersen død 1557Vell, dette ble en del krumspring for å få kabalen til å gå opp.

[Gjest Leiv Skjerve]

Geble Gilldeskål Geble Pedersen, prest i Gildeskål 1614-1618, g m Karen Olsdatter (enke) (Karine muligens f ca 1560 Sønn: Geble Geblesen f ca 1618 Datter Agnethe Gebelsdatter muligens f ca 1650, d 1721 Geble Herøy i Nordland og Bergen Geble Pedersen (ca 1490-1557) biskop i Bergen.' Var sønn av Peder Simonsen fra Helgeland. Både på fedrenes og mødrenes side skal han være av gammel norsk adelGeble Fana og Bergen Simon Jakobsen ca 1490 - død før 1562 g.m. Karina Peder Simonssønn Krag ca 1520 - 1580 g.m. Kirstine Geble Pederssøn Krag ca 1555 - 1621.Prest til Fana. Oppkalt etter biskop Geble Pedersen Aselin Pedersdatter Krag 1570 - ? - Oppkalt etter Hustru Aselin g m Bernt van Koweren Peder Geblessønn Krag 1590-1646. Sogneprest Innvik g m Maren Jensdatter Agnete Pedersdatter f ca 1616 Trine Pedersdatter f ca1625 Karen Pedersdatter f ca 1630 Michel Geblessønn Krag f før 1607 Geble Michelsen f ca 1655 Agnete Michelsdatter f ca 1655 Mette Michelsdatter f ca 1655Forsøk på å finne sammenheng mellem Fana og Gildeskål.Biskopen kan vi antagelig holde utenfor da navnet navnet Geble kom inn i Krag- familen ved oppkalling ca 1555 og at Kragnavn forekommer i GildeskålGeble Pedersen i Gildskål f ca 1560 kan moligens være en Geble nr 2 som sonn av Peder Simonsen Krag f ca 1520 Kan da være oppkalt etter nylig avdøde biskop Geble Pedersen død 1557Vell, dette ble en del krumspring for å få kabalen til å gå opp.

[Gjest Leiv Skjerve]

Geble Fana og BergenSimon Jakobsen ca 1490 - død før 1562 g.m. Karina Peder Simonssønn Krag ca 1520 - 1580 g.m. Kirstine Geble Pederssøn Krag ca 1555 - 1621.Prest til Fana. Oppkalt etter biskop Geble Pedersen Aselin Pedersdatter Krag 1570 - ? - Oppkalt etter Hustru Aselin g m Bernt van Koweren Peder Geblessønn Krag 1590-1646. Sogneprest Innvik g m Maren Jensdatter Agnete Pedersdatter f ca 1616 Trine Pedersdatter f ca1625 Karen Pedersdatter f ca 1630 Michel Geblessønn Krag f før 1607 Geble Michelsen f ca 1655 Agnete Michelsdatter f ca 1655 Mette Michelsdatter f ca 1655Forsøk på å finne sammenheng mellem Fana og Gildeskål.Biskopen kan vi antagelig holde utenfor da navnet navnet Geble kom inn i Krag- familen ved oppkalling ca 1555 og at Kragnavn forekommer i GildeskålGeble Pedersen i Gildskål f ca 1560 kan moligens være en Geble nr 2 som sonn av Peder Simonsen Krag f ca 1520 Kan da være oppkalt etter nylig avdøde biskop Geble Pedersen død 1557Vell, dette ble en del krumspring for å få kabalen til å gå opp.

[Gjest Tore H Vigerust]

Den tanken om oppkalling (269, avslutningen) er muligens den riktige, - den har visst også vært lansert tidligere.

[Gjest Leiv Skjerve]

Imonssøn Krag, Peder 1520?-1580Skolemester 1554-1557, prest Fana 1557-1580. Född omkring 1520. Död 1580-12-29. Begravd 1581-01-01. Peder Simonsen var av norsk adel. Se hans fars biografi I Lexicon over adelige Familier i Danmark, Norge og Hertugdømmene, Andet Binds Første Hefte finnes følgende på side 169: Simenson 'Peter Simensen, Herr Gebles Fader, førte en Sølv Skiold med en blaa Bielke, belagt med tre sexoddede Guld Stierner, og i øverste Feldt, tre med Spidserne mot høire jevnsides satte Guld Halv-Maaner. (Hirtzh) Tab. XXVI, No. 107' En sølvkanne som befinner seg i Britisk Museum har slektsvåbenet til famiijen Krag inngravert i lokket. Fra ' Den Norske Kirkes Geistlighet i Reformations-aarhundredet' av Biskop Bang utgitt 1897, hitsettes: side 194-196, (Artikkelens kildehenvisninger er her utelatt): 'Peder Simonssøn Krag' 'Sønn av rådmann i Bergen Simon Jakobssøn, der var av adelig byrd og dennes Hustru Karine, der var født på Ferøerne. Faderen omtales som død i 1564; moderen som Absalon Pederssøn omtaler som ' en gudfryktig, from og tuktig kvinde i alle måder', avgikk ved døden den 24,juni 1567. Simon Jakobsen synes å ha vært en vellholden mann; ialfald eide han et hus på Tyskebryggen, som sønnen arvet. Sin første undervisning fik Peder Simonssøn paa Bergen latinskole, hvorefter han studerede ved Kjøbenhavns universitet fra 1548 til 1552, understøttet dels af faderen, dels og fornemmelig af biskop Geble Pederssøn. Efterat han var vendt tilbake til Bergen, blev han i begyndelsen av november 1554 ansat som skolemester ved latinskolen i stiftstaden. I denne stilling tjente han til omtrent paaske 1557, da han opsagde skolen. På hans begjæring havde nemlig lensherren paa Bergenshus Kristofer Valkendorf givet ham det da ledige Fane sognekald, som det var hans mening at nyde intægtene af, paa samme tid som han indehavde rektorembedet i Bergen. Dette vilde imidlertid lensherren ikke tillade, hvorfor han foretrak at give afkald paa skolen mod at beholde Fane. Absalon Pederssøn skildrer Peder Simonssøn som ' en smuk lærder mand'. Imidlertid blev dog hans prestelige virksomhed gjennem hele hans embedstid kun en bisag lige overfor den gjerning, der helt optog hans tid og kræfter, og som han røgtede med stor dyktighed, nemlig stillingen som domkapitlets forretningsfører En og anden gang var han vel på sin prestegaard paa Fane. Men den meste tid opholdt han sig i Bergen, hvor han boede i sit efter faderen arvede hus. Derfor ser man også, at de fleste af hans børn blev døbte i Bergen, og at alle skriftlige dokumenter. der vides at være utstedte af ham, er daterede i denne by. Som medlem af Bergens domkapitel sees han at have deltaget i alle dettes møder, enten der forhandledes om økonomiske spørgsmaal, eller det dømtes i ekteskabssager, ligesom det selvfølgelig var gjennem han, at der blev sendt pengehjelp til studerende i udlandet. Baade i kraft af sin stilling og sin dygtighet var Peder Simonssøn en almenagtet mand. Da Geble Pederssøn havde faaet sit slaganfald i august 1555, sendte han ham og Nils Henrikssøn paa Voss til Danmark for at faa kongen til at udnevne en ny biskop. I 1565 fulgte han Erik Rosenkrands til Stavanger for at være ham til hjælp ved ordningen af de kirkelige forhold der. I 1569, da han holdt barselgilde paa Fane prestegaard havde han blandt sine gjester baade lensherren og biskopen. Med hensyn til Peder Simonssøns private forhold er det at merke, at hans prestegaard paa Fane nedbrændte i begynnelsen af 1580 eller slutningen af 1579. Hans gaard i Bergen led i 1565 nogen skade. idet der kom ild i et nabohus. Under branden i 1582 gik den helt op i flammene og blev ikke gjenopbygget i hans levetid. Om Peder Simenssøns familjeforhold haves følgende op lysninger. Ved sin død efterlod han sig en enke ved navn Kirstine Andersdatter. Om han tillige havde været gift med en anden vides ikke. Sikkert er det at det beror paa en misforstaaelse, naar man har ladet ham første gang være gift med en kvinde ved navn Aselin. I 1563 havde han flere børn, der var saa vidt gamle, at han holdt en 'pedagogus'. En af disse var sønnen Geble, der fikk kaldet efter faren. Efter den tid fik han følgende børn:' Se 'Grunddata' Fortsatt Bang , side 197

[Gjest Torbjørn Seiring]

Hei.Det er veldig interessant å lese innleggene Leiv kommer med. Jeg - og andre- har jo lenge spekulert på hvor denne presten i Gildeskål med det merkelige navnet kom fra. Kanskje blir det en løsning på det nå. Sønnedatteren Agnete ble gift med Kristoffer Floensen på Dokmo i Beiarn, og tok Gieble-navnet med seg til bygda. Navnet ble brukt i Beiarn fram til begynnelsen av 1900-åra(minne), men ble skrevet litt forskjellig, Jæbel, Jebbel, Jeble osv. Jeg har jo ment at denne presten måtte være oppkalt etter biskopen på en eller annen måte, men fikk jo en annen mening etter innlegg tidligere i denne debatten. Vi vet jo at biskopen kostet presteutdanning på flere unge menn, da den 'nye' kirken manglet prester. At en av dem, eller flere, hedret ham ved å kalle opp en sønn etter ham måtte vel være naturlig.- Jeg har ihvertfall vegret meg for å beskylde biskopen for 'utukt', men en vet jo aldri.-Litt om kona til Gieble i Gildeskål. Hun var enke, heter det, da han giftet seg med henne, og hadde flere eiendommer, bl.a. en part i Inndyr. Det hadde Trond Olsen, Hernes, også. De kan vel ha vært søsken,- som jeg har antydet før. Men kan Karen Olsdatter, som hun het, ha vært gift med Giebles formann, presten Torkild Taraldsen i Gildeskål? Han døde noen få år før Gieble tiltrådte.Vel - dette bringer oss vekk fra Lund og slektskretsen der, så det får kanskje bare hvile.Mvh Torbjørn.

[Gjest Johs H Hammer]

Jeg var optimistisk og ringte Riksarkivet før helga. Det er mulig å få tilgang til Lensregnskaper på fische. Men disse er bare tilgjengelig som avfotografering eller original med gotisk skrift.Jeg haddel likevel planer om å ta en titt på kildene. Men det gode været brakte meg ut i marka i stedet for til Riksarkivet. Hvilket nok var det beste.Jeg kunne tenke meg at vi forsøker å samle transkribert gjengivelse av de aktuelle kilder, slik at vi kan skille kilden og tolkingen av kilden. Men det betinger at noen som har tilgang til transkribert tekst, eller vil og kan skaffe den, bidrar. Hvis ikke faller det hele i fisk.Det er ellers flere ting å ta fatt i i tilknytning til debatten så langt, f eks om Trond Olsen, samt å følge etterkommere til Torkild og Synnøve Jensen, for å se hva de sitter på av eiendom senere.For min del er det ikke noe problem med debatter i debatten, bortsett fra at senere gjenfinning er et problem. Gjeble-debatten må gjerne fortsette her.

[Gjest Tore H Vigerust]

Hvis dere trenger teksttranskribsjoner, kan det være nyttig først å lage en oversikt over de kilder en trenger transkribert. F eks et register med referanse til nummeret i katalogen over lensregnskaper og angivelse av hvilke deler av innholdet i det enkelte nummeret. Før eller siden må det organiseres dugnad med å få alt dette kildestoffet avskrevet og internettpublisert.

[Gjest Are S. Gustavsen]

Siden Geble Pederssøn er omtalt her. Er det noen som har lest Kaspar Hjelles hovedoppgave i historie fra Universitetet i Oslo (1928) om nettopp 'Geble Pederssøn'?Eller er denne utdatert?Are