[#58150] Lund-slekt (Lund på Lundøy i Steigen)

[Gjest Leiv Skjerve]

Hører gjerne fra deg om hvor denne Hovedoppgaven er å hente.Primært er det Fana-presten som har min interesse, men derfor også Biskopen

[Gjest Leiv Skjerve]

Hører gjerne fra deg om hvor denne Hovedoppgaven er å hente.Primært er det Fana-presten som har min interesse, men derfor også Biskopen

[Gjest Are S. Gustavsen]

Leiv Skjerve:Hovedoppgaven har jeg ikke sett selv. Den befinner ved universitetet i Oslo. Du kan gå i på katalogene til Nasjonalbiblioteket, hvor du finner søkemuligheter for hovedoppgaver for årene 1906-1989.Kanskje kan den la seg fjernlåne til et bibliotek, eller så er man henvist til et Oslobesøk.Are

[Gjest Johs H Hammer]

Tore (274),De kildene jeg har oversikt over har følgende referanse (etter Christiansen i NST):1. NRA, RK, Lensregnskapene Nordlandenes len, legg 9.5 og 11.1, Landskatter Martini 1617 og 1618 for Salten.2. samme, legg 23.6, Landskatt Martini 1631 for Salten.3. RA, Statth. A, D IX, XXXIV, 1, Nordland, Adels og odelsjordebok 1625 (tilgjengelighet her kjenner jeg ikke til, men er vel gjerne tilsvarende 1 og 2?)4. NLI, Skattematrikkelen 1647 for Nordland. (Denne skal finnes i bokform, og bare kunne lånes)De gårdene som er mest av interesse erI Engeløy fjerding i SteigenLund* Øksnes* Skagstad* Brunes EideI Leiranger HusøyI Folda Hjartøy* Røsvik StrømsnesI Gildeskål Mårnes** bak de som helt sikkert er interessante for saken.Hvis noen har anledning til å bidra med opplysninger her, kan det ha stor interesse, og kanskje være med til å bringe oss til større klarhet om Gjertrud Guttormsdatters etterslekt i Steigen.En annen sak er at under arkivstoff i Handeli Steigen kommune, heter det: Bygdebokarkiv for Steigen: Nordlands Lensregnskaper, 1610-1670. Om disse finnes og alt er transkribert, ville jo også vært interessant å vite.Torbjørn, kjenner du til dette?Tore, Forslaget om Internett-publisering støttes.

[Gjest Tore H Vigerust]

De viktigste skattemanntallene på tidlig 1600-tall er Landskatten, og disse finnes for Salten fogderi 1610 (Nordlandene len 1.5 2), 1611 (2.7 2), 1612 84.2 2), 1613 (5.3 2), 1614 (6.6 2). 1617 (9.5 2), 1618 (11.1 (B)), 1620 (12.6 B), 1623 (15.3 B), 1624 (16.2 B), 1625 (17.1 2) osv.

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg vet ikke om noen av manntallene allerede er digitalisert, - det ville overraske hvis det ikke var tilfelle. En dugbad kan være aktuelt i det øyeblikk at lensregnskapene legges ut som foto på Digitalarkivet (om en stund), men organiseringen av dugnaden vil kreve litt ressurser. For min del har jeg ca 80 manntall fra indre Østland som kan legges ut (her) og et tilsvarende anntall fra Herjedalen. Men jeg har ingen avskrifter fra Salten. På en ''god dag'' kan en erfaren person fint transkribere ett helt fogderi komplett og korrekt.

[Gjest Johs H Hammer]

Tore, takk for henvisninger. Da fins det jo godt om kilder.Bare det at lensregnskapene legges fram i form av foto vil jo være et stort framskritt.Om man klarer å få til en slik dugnad for transkribering, så vil jo også innholdet bli tilgjengelig for utrente lesere av gotisk skrift.I mellomtiden kan vi jo håpe på at noen funn alt lar seg formidle.

[Gjest Tore H Vigerust]

DIS-Norge har fått forslaget om å koordniere et slikt dugnadsprosjekt, og sa først ja, men har siden lagt det ''på vent'', dvs utsatt det og kanskje også henlagt det. Hovedproblemet blir om det finnes nok folk til å skrive av kildene.

[Gjest Tore H Vigerust]

I den nye boka til Bjørg Evjen og Lars Iver Hansen (red.) : Nordlands kulturelle mangfold. Etniske relasjoner i historisk perspektiv (Oslo : Pax, 2008), forordet s. 13, har Vidar Bjørnsen (Tromsø) og Tove Solvang (Bodø) dataregistrert skattelister fra 1600- og 1700-tallet.

[Gjest Johs H Hammer]

Tore, det var jo synd, om det blir utfallet. Men det er vel typisk at man i situasjoner som denne må lete litt etter sponsorer og nok kompetente personer med vilje til å gjennomføre. Det bør jo også helst gjøres på en slik måte at kildene gjøres tilgjengelig gratis, eller svært rimelig.Da skal jeg sjekke hva som er tilgjengelig via boka.Takk for tips!

[Gjest Tore H Vigerust]

Kildene bør gjøres tilgjelgelige gratis for alle brukere. Og med hell skulle man kunne skaffe tilstrekkelig mange avskrivere som arbeider gratis. Men det vil være driftsutgifter en ikke bør forutsette at avskriverne selv dekker.Den nye nordkaldsboka har anvendt mye skattemanntall for Salten fra 1600-tallet, og disse manntallene antar jeg er avskrevet innenfor rammen av prosjektet. Siden prosjektet har hatt offentlig støtte (Forskningsrådet mv) bør vi vel håpe at kildeavskriftene kan stilles til disposisjon for andre interesserte, f eks via Digitalarkivet eller Digitalpensjonatet.

[Gjest Tore H Vigerust]

det skal selvsagt være Nordlandsboka fra 2008 jeg mente, og som jeg gav tittelen på i et tidligere innlegg

[Gjest Johs H Hammer]

Tore, ja, det er jo det aller beste om det blir gratis.Gjenbruk av andres arbeid kan det jo fort bli krevende diskusjoner av, men vi kan jo håpe på slik velvilje. Er arbeidet finansiert av offentlige midler, virker det jo rimelig at eventuelle transkriberinger kan gjøres tilgjengelig for allmenheten. Men det kommer jo an på de vilkår som ligger til grunn for tildeling av midlene til arbeidet.På den annen side kan jo forfatterne være interessert i å dele, helt uten at de er forpliktet til det.

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg håper at alt av lensregnskaper inntil ca 1660 med tiden blir digitalisert, og gjerne lagt ut på Digitalarkivet gratis for brukerne. Det er igrunnen bare snakk om tid før det skjer. Men noen må altså gjøre arbeidet, og for dem må det skapes rimelige løsninger slik at de ikke er opp til den enkelte bidragsyter å dekke alle kostnadene. Jeg snakker her også for meg selv, selvsagt.

[Gjest Torbjørn Seiring]

Hei.Torkjell Jensens datter Ellen ble gift med Jørgen Nilsen, Skagstad, som tidl. nevnt. Jeg har jo foretatt noen beregninger av alder på Ellen og et par av barna. Nå kan jeg melde at Ellens og Jørgens datter Anne, gift med Nils Arnesen, Vik, var født i 1618, etter alderen da hun dør i 1693. Hun var da 75 år. Da blir moren, Ellen,s fødselsår, som jeg har antatt var ca.1600 kanskje ikke så urimelig.Nei jeg vet ikke - og tror ikke, at lensregnskapene for Nordland er digitalisert.Jeg vil nødig bringe nye, avledende, ting inn i debatten, men det er kanskje uklokt å la være, i tilfelle det har betydning.I Skrova i Lofoten finner vi en mann ved navn Ole/Oluf Andersen Bagge først i 1600-åra. Ifl. Terje Gudbrandson: Gårds- og Slektshistorie for Bodin, bind II, del 3, side 478 står Ole som eier av 1 1/2 våg i Indre Hernes. Denne parten kommer så over til Nils Jørgensen, Skagstad, og medarvingene hans. De skatter av parten så seint som i 1667. Så har jeg videre at kirkeboka for Steigen viser at Anne Andersdatter Bagge ble gravfestet 2.påskedag 1702, 82 år gammel, altså født 1620. Og vi vet jo at Hans Bagge var lagmann i Steigen, og i 1624 har Hans Bagge rorbu/hus i Skrova. Lagmannen?Etterkommerne etter Torkjell og Synnøve og deres eiendommer har jeg ikke svar på. Jeg vet jo hvor Ellen Torkjellsdatters barn ble av, men ikke de andre. Konrad Naustvik kan kanskje opplyse om Synnøves etterslekt.Mvh. Torbjørn.

[Gjest Johs H Hammer]

Torbjørn, opplysningene om eierforhold i Inner-Hærnes er jo interessante og helt nytt for meg. Siden parten til denne Bagge kommer over til Nils og medarvinger, så har de vel arvet han? Om det var Nils eller kona hans som arvet, er jo et spørsmål.Var det Nils, som jo Gudbrandson skriver, så er antakelig opplysningene svært interessante for denne tråden. Da blir jo spørsmålet hvilken sammenheng det var mellom Ola og Nils og medarvinger.Om det skal jeg ikke ha noen mening nå. Men både Oluf og Anders er jo navn som går igjen i denne tråden.

[Gjest Inger Eide]

Til siste innlegg:Siden navnene Oluf og Anders er nevnt drister jeg meg til å stille følgende spørsmål:Er det mulig at det kan være Teiste-slekt inne i bildet? I debatt 54124 Lenke refererer jeg til et par artikler av Bloch og han nevner navnet Teiste i Gildeskål-området. Jeg kjenner lite til denne slekten, men synes det kan være verdt å nevne den.Jeg venter utolmodig på boken som Vigerust omtaler i innlegg 284 (det var venteliste på biblioteket) og jeg har et lite håp om at den kan klargjøre noen eiendomsforhold i denne debatten.IE

[Gjest Harry Aronsen]

Jeg har med stor interesse fulgt denne tråden, det er mye spennende omkring disse nordlandsslektene. Det jeg lurer på er om man ut fra det som her er fremkommet med rimelig sannsynlighet kan si at Trond Olsson var sønn av Olav Guttormson? Ettersom jeg forstår av debatten er det iallefall trolig at denne Olav var dattersønn av Trond, en bror av Olav Engelbrektson. Mvh Harry A.

[Gjest Finn Oldervik]

At det dukkar opp personer som nyttar Teiste-namnet i Lofoten og Salten-området bør kanskje ikkje overaske særleg mykje. Den Jorunn som vel må reknast som mor til Trond Engelbregtsson på Lund (far til Eline), hadde nemleg to brør brør som nytta dette slektsnamnet. Den eine av dei to brørne var Trond Ivarsson Teiste. Han var kannik i Nidaros og sokneprest, først på Tingvoll på Nordmøre, men seinare på Trondenes. Trond og Jorunn hadde også heilt sikkert ein bror til som nytta Teiste-namnet, nemleg Alf Ivarsson. Biskop Hans Teiste i Bergen var kanskje ein tredje bror. Dette gjer det jo ikkje utenkjeleg at også nokon i etterslekta til Jorunn kan ha teke Teiste i bruk igjen i seinare ætteledd. Heilt utenkjeleg er det kanskje ikkje at også Trond kan ha avla born, men noko prov på at det har vore tilfelle finst ikkje.Så langt kjenner vi vel til tre born til Eline Trondsdotter til Lund og Guttorm Dalesson. Det kan godt ha vore fleire. Og var det så at Trond (Engelbregtsson) berre hadde ei dotter? (Truleg var også admiral Christoffer Trondsson bror til Eline), men kunne det ikkje vera fleire. Og kva med dei andre borna til Jorann Ivarsdotter, f.eks. Aslak Engelbregtsson. Han hadde da også etterslekt? Alle etterkomarane til Jorunn Ivarsdotter kan for så vidt ha teke Teistenamnet i bruk.Elles synest eg det er interessant med desse Baggane som Torbjørn nemner også. Når er dette ættenamnet først teke i bruk, og kvar stammar det frå? Eg kan ikkje hugsa å ha lese nokon utfyllande artikkel om denne slekta, som også måtte vera ei norsk adelsætt.

[Gjest Alfred Arntsen]

Ref (273) og (290),Er det av interesse om jeg kommer med det som Konrad Naustvik tidligere har publisert om Synnøve Jensdtr. sine gårder og hvor barna var bosatt ?

[Gjest Finn Oldervik]

Selv om jeg ikke er spurt, så vil det i det minste være interessant for meg som ikke har tilgang til denne litteraturen.

[Gjest Johs H Hammer]

Inger, Torbjørn nevner en Oluf Andersen Bagge. Pga eiendomsforholden i Inner-Hærnes i Bodø, er det grunn til å vurdere denne nærmere.Når det gjelder Teiste, så vet jeg ikke om noe 'spor' her.Harry, Finn har framsatt ei hypotese/en tanke om at Oluf Guttormsen kan være far til Trond Olsson. Men dette kan jo Finn selv uttale seg om.Finn, ja, opplysningen til Torbjørn kan være viktig. Jeg har ikke oversikt over Bagge-litteratur, om den fins. Ugulen nevner noen Bagger i avhandlingen sin. Det gamle 'Smørgodset' som Erik Ormssøn på sin kones vegne, og Trond Benkestok arvet, var arv via Magdalena Olavsdatter Bagge. Olav Nilsson Bagge var inngiftet i Smørslekta. Han skal visstnok ha vært lagmann på Steig. Ellers forsvarte han Trondheim med glans mot svenskene. Denne greina har ikke etterkommere. En rekke Bagger skal ha vært i tjeneste hos Olav Engelbrektsson.For egen del vil jeg prioritere å se nærmere på 'sporet til Torbjørn'Alfred, det synes jeg også er av interesse.

[Gjest Torbjørn Seiring]

Hei.Her kommer jeg med en opplysning som får oss tilbake på sporet igjen. Jeg noterer at i 1661 har Peder Jørgensen i Skrova (sønn av Ellen Torkjellsdatter og Jørgen Nilsen, Skagstad) overtatt 2 våg i Mårnes i Gildeskål. Jeg går ut fra at det er halvparten av morfaren, Torkjell,s eiendom der. Peder hadde flere hus/buer i Skrova og er vel den Peder Jørgensen som nevnes som lensmann der på samme tid.Videre noterer jeg fra lensregnskapene 1611-12 at Oluff Pedersen på Ytterstad (Lødingen) eier 'udi en Gaard ved navn Mornes i Gildeskall fierding aarligen 4 våg'. Dette er vel av den halvparten Torkjell og Synnøve ikke får hånd om?Så må jeg bekjenne at jeg alltid har forstått det som at Peder Andersen hadde adresse Myklebostad. I 1611-12 heter det at Peer Andersen på LUND eier til årlig innkomst 6 våger, videre i Folda, Hjertøen 3 våger og i Husøen i Ledingen 1 våg. Dette er anført under 'odelsbønder'. Den samme adresse har Peder det neste -og hans siste- år.Man må vel forstå dette som at Peder og Gjertrud bodde på Lund etter at hun fikk rettens medhold i eiendomskravet?Jeg tilføyer at også Petter og Torkjell har Lund som adresse,- noe de vel har hele tiden.Noe mer om Bagge-ne har jeg ikke. Det må vel være NILS Jørgensen og hans arvinger det er snakk om,- ikke hans kone.Mvh Torbjørn.

[Gjest Johs H Hammer]

I Gårds og slektshistorie for Lødingen II, side 598 - 601 under Ytterstad er Oluf Pedersen, hans mulige far og sønn omtalt. (Dette er nok mest interessant angående Mårnes).Oluf Pedersen skal i 1620-21 ha betalt 'den fierde pardt ehr 1 Wog fisk' i odelskatt for 4 våg i gården Mårnes i Gildeskål.I 1613-14 var han lagrettesmann i fjerdingen. I 1622 var han med 15 andre med å underskrive et bønneskrift til kongen.'Det er mulig at Olufs far er den 'Per Thorlckiellssen' (!) som satt her 1567. Oluf er enn videre trolig far til brukeren Therckill Olsen som satt her 1624-33'I 1632 og 1633 står Thorckell oppført som eier av 4 våg i Mårnes.I 1634/35 eier en Jacob Edissen på Ytterstad 4 våg i Mårnes. Det kan vel være en dattersønn(?) av Oluf?

[Gjest Alfred Arntsen]

I nov 1996 hadde Konrad Naustvik en artikkel i 'Slekta vår' (medlemsblad for Slektshistorisk forening i Harstad) om gamle slekter på Liland i Evenes. Hovedpunktene i det han skriver om Synnøve Jensdtr. er: Gift med jekteskipper Jacob Hansen (død 1633) på Hjertøy i Nordfold. 16. juli 1650 makeskiftet Synnøve, med samtykke av sine to sønner og svigersønnen Hans Arentsen, til seg 2 våg i Liland mot 3 våg i Mårnes og 1 våg i Kjerringøy. Den 13 mars 1853 makeskiftet hun til seg 1/2 våg i Bjelgam (nabogård til Liland) mot 1 våg i Fjære.I samme tidsrom makeskiftet sønnen Anders Jacobsen til seg 1 våg i Alpøy i Steigen mot 2 våg i Stunes i Evenes og Håkonhals i Hamarøy. Anders bosatte seg på Alpøy. Sønnen Christoffer Andersen, født ca 1649 er kjent.Sønnen Christen Jacobsen, født ca 1626 på Hjertøy, ble gift med en datter av Axel Axelsen (Axel Liland). Han brukte 2 våg i Liland fra 1651, og senere 1/2 våg i Bjelgam, hvor han trolig var bosatt. (Dette er morens gårder i Evens). Sønnen Axel Christensen ble født ca 1650 på Liland. Han var gift med Maren Madsdtr., og bosatt på Rambø i Tjeldsund. I 1693 er det opplyst at han eide 2 pund i Rambø, men senere er det kirken som eier hele Rambø. Dattern Ane Christensdtr. ble gift med Ole Gabrielsen fra Djupvik i Astafjord. De bodde på Liland som bygselfolk, og fikk 4 barn. Men omkring 1715-1720 flyttet Ole og hans 3 sønner fra Liland og bygslet gårder lenger ikke i Ofoten. (For egen regning: Årsaken til flyttingen kan være at Hans Pedersen Harr kjøpte 2 våg i Liland i 1714, og flytter dit. De 2 vågene som Hans Pedersen Harr kjøpte var den andre halvdelen av Liland, som totalt var på 4 våg).Datteren Øllegård Jacobsdtr. er trolig den første som kommer til Ofoten. Hun var gift (1) med Hans Arentsen, trolig innflytter til Ofoten, og lensmann og jekteskipper på den gamle storgården Tjelle i nåværende Ballangen. (Jeg har sett at en sønn er nevnt, men han mistes av syne). Datteren Karen Hansdtr. ble gift med kirkebyggeren Peder Pedersen fra Oldereid i Skjerstad. De bosatte seg på Vidrek i Ankenes, og sønnene utviklet gården til en storgård med jektefart og handel. På Vidrek hadde Mogens Edissen tidligere bodd, se nedenfor. Etter at Hans Arentsen var død giftet Øllegaard seg med Carl Edissen, født ca 1633 på Øvre Kvarv i Nordfold.(Broren Mogens Edissen bodde på Vidrek). Carl Edissen fortsatte som lensmann og jekteskipper på Tjelle, men flyttet eter ei tid til Bjelgam, arvet etter svigermmoren. (Det ser også ut til at han også fikk hånd om de 2 vågene i Liland som svigermora hadde eid). Øllegaard og Carl Edissen hadde ikke barn, men fostret 2 av Carl sine brorsønner fra Haukenes i Nordfold, nemlig Edis Tørrissen (f ca 1672) og Hans Tørrissen ( f ca 1678), sønner av Tørris Edissen. (Det ble Edis Tørrisen som senere fikk hånd om både Bjelgam og 2 våg i Liland.)For egen del har jeg stusset over at Synnøve hadde gårder både i Mårnes i Gildeskål og Stunes i Evenes. Etter det jeg har forstått var både (deler av ?) Mårnes og Stunes opprinnelig Benkestok-gods, jfr at kapellanen Jens Christensen Bloch i Hamarøy også eide gårdparter i både Mårnes og Stunes.