[#58150] Lund-slekt (Lund på Lundøy i Steigen)

[Gjest Finn Oldervik]

Det er vel ikke godtgjort at Stunes noen gang har tilhørt Synnøve, så vidt jeg husker. Det kan vel da være Jakob Hansson som har hatt denne gården med inn i boet?Mårnes derimot var uten tvil Synnøves odelsgods, og hun eidde en part i denne gården slik som broren Torkjell. Siden Mårnes ikke er nemnd blant godset til Gjertrud Guttormsdatter eller hennes mann, Per Anderson, så bør en kanskje forvente at Mårnes har tilhørt farsslekta til Synnøve og Torkild. Hvem denne faren, den ukjente Jens, er vet vi vel fremdeles ikke, men Mårnes kan kanskje hjelpe oss å finne fram?

[Gjest Johs H Hammer]

Alfred, det var en fin overskikt. Takk for den. Jeg har kjennskap til Liland og H P Harr. Han var svigersønn av Oluf Nysted, som er den første som omtaler Nordlands trompet i en ennå bevart kilde. Han er omtalt i Kåre Hansens nye bok om Nordlands trompet.Oluf hadde en fjerdepart av Liland. Dette skal han igjen ha arvet etter sin svigerfar Christen Sehested.Jeg har sett mer på opplysningene om Ola Bagge og Inner-Hærnes: Med Terje Gudbrandson som kilde, må vi kunne slå fast at Nils Jørgensen var arving til Ola Bagge, som Torbjørn kaller Ola Andersen Bagge. Gudbrandson skriver dette direkte (Bodin bygdebok bind II, del 3, s. 460): 'Matsgården tilhørte fullt ut 'Ola Bagges arvinger'.' Og på 478: 'Nå har nemlig futen Michel Olufssøn Storm på Løp på Nordstranda pantet til seg det godset Nils Jørnsson på Skagstad og medarvingene hans hadde fått etter Ola Bagge - Matsgården på 1 våg og 1/2 våg i Fransgården - ...'Så i tillit til Gudbrandsons blir spørsmålet hvordan Ola (Andersen) Bagge i Skrova og Nils Jørgensen var i slekt? Nå er jo verken kona til Torkild Jensen eller foreldrene til Jørgen Nilsen kjente, så en av disse tre må vel være slektsmessig involvert.Et annet forhold: Gudbrandson skriver på side 478: 'Den siste halvvågsleia etter Ola Bagge - vel parten i Fransgården - tilhører 1692 arvingene etter Nils Jørnsson på Skagstad, heter det i odelsskattemantallet. To år seinere står Einar i Vik i Steigen som eier av jorda...' Er det en etterkommer etter Nils?

[Gjest Alfred Arntsen]

Johs,Selv om det er noe utenfor det egentlige emnet, så for ordens skyld: Jeg vet at det er skrevet at Christen Jensen Sehested og svigersønnen Oluf Nysted eide en fjerdedel av Liland, men det er ikke korrekt. De eide 2 våg, som var halvdelen av Liland. Christen Sehested døde i 1663, og arvingene satt med gården til ca 1671, da svigersønnen Oluf Nysted overtok. Da han døde i 1679 var boet insolvent, og kreditoren A. Johnsen overtok de to vågene. Fra begynnelsen av 1700-tallet og til ca 1712 var det begensborgeren Johan Pedersen som eide denne gårdparten, som H P Harr kjøpte i 1714.

[Gjest Johs H Hammer]

Alfred, min kilde var Ytreberg i Nordlandske handelssteder. Takk for opplysningen.Jeg så at det i NST er skrevet om Baggene Ole Andersen, Hans Bagge, lagmann i Steigen, og Claus Bagge, slottsherre på Vardøhus. Men hva fant jeg vel der? Et spørsmål fra Torbjørn Seiring fra ca 1991: 'Kjenner noen av tidsskriftets lesere til opplysninger om disse nevnte personer, spesielt kanskje Ola Andersen Bagge?'Til spørmsålet er det et underlig supplement, skrevet av en P.S., som kun på grunn av sin underlighet er verdt å sitere: 'Man skal være klar over at Bagge i eldre tid var et tilnavn, nærmest synonymt med nordmann. Jevnfør bl. a. at svenskene fortsatt kaller oss norrbagger, men da gjerne i nedsettende betydning. Av og til sier de bare bagge. De mange personer med tilnavnet Bagge har antakeleg en eller annen gang fått sitt tilnavn for å skille dem fra folk fra andre deler av de dansk-norske tvillingriker. Man må således være klar over at de tallrike personer med tilnavnet Bagge på 1500- og 1600-tallet på ingen måte behøver å være i slekt med hverandre.'Det siste er jo nokså selvsagt, det andre nokså eksotisk.Men et spørsmål til Torbjørn er jo om du har fått noen svar eller funnet ut noe mer om disse Baggene? I særdeleshet Ola Andersen 'nordmann'.

[Gjest Torbjørn Seiring]

Hei.Ja, Johs, jeg ble veldig forbauset over svaret jeg fikk - eller rettere - kommentaren. Der var virkelig både adelige og 'alminnelige' slekter med dette navnet, men det er skrevet lite om dem, såvidt jeg vet. Noen flere opplysninger fikk jeg ikke den gang, og heller ikke seinere. Men vi vet jo at erkebiskop Olav hadde flere Bagge-r i sin tjeneste, så noe burde vel finnes om dem. Og det må ha vært slektskap mellom Ola i Skrova og familien på Skagstad. Men hvordan?Mvh Torbjørn.

[Gjest Tore H Vigerust]

Per Selands svar er jo riktig - hva er det som er eksotisk ved det ?

[Gjest Steinar Olsen]

Heitil innlegg 301 og 302.i den tidligere nevnte samling fra Håløygminne står det s. 292 at Christen Jensen i 1627 fikk skjøte fra en Lars Jørgensen i Ofoten og at han året etter fikk skjøte på 4 våg, fra Axel på Liland og Christopher i Medkila, på Helsingen (Lundenes) i Harstadså en liten koreksjon den Christen som var svigerfar tol Olyf Nysted het Seest ifølge skiftet 31/10-1665 i Trondheim han er født i Kolding.Steinar

[Gjest Johs H Hammer]

Per Reidar Christiansen har vært så vennlig å sende meg sine kopier av enkelte kilder referert i hans artikkel om Re m.m.For en utrenet leser av gotisk skrift er dette nær kryptert materiale. Ikke desto mindre ser det, ved bruk av stort forstørrelseglass ;-}} , ut til å være mulig å trekke ut informasjon av kildene som kan ha betydning for diskusjonen i denne tråden, og som ikke er formidlet ennå.Jeg kommer tilbake til det.

[Gjest Finn Oldervik]

Om du skannar materialet og legg det ut som bilete, så kan du jo få hjelp med tydinga.

[Gjest Johs H Hammer]

Finn, det er ikke mitt materiale, så det kan jeg ikke gjøre. Her er det nyere påtegninger som ikke jeg er den rette til å publisere. Jeg har vel heller ikke rett til å publisere rene kopier fra Lensarkivene, men noen 'striper' med ren tekst fra lensregnskapene av største relevans kan jeg vel legge ut.For øvrig bør vi slutte opp om Tores tanker om digitalisering og gratis publisering av lensregnskaper.

[Gjest Finn Oldervik]

Eg kan aldri tru at det er klausuler som avgrensar rettane til å publisera kopiar frå lensrekneskapane. Forretningsløyndomar kjem neppe i faresonen likevel ;-)Annsleis vert det sjølvsagt med nyare påteikningar gjort av til dømes Christiansen sjølv. Men med ei eventuell løyve frå han skulle det vel la seg gjera?

[Gjest Johs H Hammer]

For meg ser det ut som om Peter på Lund var ført opp med Skagstad og Øksnes i 1613. Likedan at Torkel Jensen var ført opp med Brunes, Stømsnes, Øvereng og Eide i 1613. Per Christiansen har opplyst (i artikkelen i NST)at Per Andersen var ført opp med andeler i Lund, Hjartøy og Husøy i 1613. Størrelser på partene klarer jeg overhode ikke å tyde.Peter er antatt å være Pers og Gjertruds sønn. Gårdene Torkel har i 1613 er gjerne hans arv.I 1614 ser det for meg ut som om Peter og Torkel har Lund, Hjartøy og Husøy (eller parter) sammen. Så har de hver for seg part i gårder som nevnt i 1613.Fra Stattholderarkivet i 1625, odelsjordebok 1625, ser det ut som om hustru Gjertrud 'med sine medarvinger' eier Lund, Skagstad, Husøy, Hjartøy og Øksnes (eller parter).Så kommer det en eiendomsgruppe Øvereng, Hielmen, Røsvik, Strømsnes, Brunes, Eide, Lervik og Øksnes med en innledende tekst jeg ikke klarer å tolke.Denne teksten vil jeg prøve å legge ut. Jeg antar at dette er Torkel Jensens og fleres arv, mens Gjertrud ikke er medeier her.

[Gjest Johs H Hammer]

Her kommer den innskannede teksten

[Gjest Tore H Vigerust]

Thorchell Jennßenn paa Lund Eigger och sig nu thilholder, epther the[the] pantte, och Kiöbbegodtz

[Gjest Johs H Hammer]

Tore, takk for rask transkribering. Tar du størrelsene også?Kan man da slutte at det ikke forelå odel til de gårdene som nevnes? I så fall er jo ikke disse gårdene videre interessante i denne sammenheng bakover i tiden. Eller tar jeg feil i det?Kan du transkribere denne setningen også, og gi størrelsene på gårdene?

[Gjest Finn Oldervik]

Eg kan jo også gjera eit forsøk:Hustrue Giertrude Guttormsdaatter med sinne Medarfuinger, Eiger epther(skr); gods (?).Lund vi wg Ls (6 våg landskyld)Schagestad iiii phd Ls (4 pund landskyld)Huusøenn i W Ls (1 våg landskyld)Hiærtøen ii W Ls (2 våg landskyld)Øxnes 1/2 W Ls (1/2 våg landskyldAttom klamma står det; Med bøxel och 3 die Aars tage.Det er vel desse gardane som interesse for arv og dermed slekt?

[Gjest Tore H Vigerust]

etter hver valør kommer en forkortelse som Finn leser som 'Ls' dvs landskyld; men jeg synes kopiene er litt uklare og kan ikke utelukke at det står f eks 'fs' (for fisk). Her burde egentlig enten kopien kontrolleres nøyere eller originalen undersøkes, - jeg antar at kopien i seg selv kan gi svaret.valørene i det første bildet er henholdsvis 1 1/2 våg 6 merker; 2 pund; 4 pund; 1 1/2 våg; 1 våg og 1 pund.

[Gjest Johs H Hammer]

Finn, takk.Da ble det mindre informasjon av dette enn jeg først håpet på. Men en slags faktisk status er jo klarlagt, for den som har den rettslige betydning av pantegods og kjøpegods klart for seg. Kjøpegods kan vel være arvet - eiendom ervervet og hvor odel ikke er oppnådd? Torkels 1/2 våg i Øksnes i 1625 er i så måte interessant. Men pantegods var vel en mer kortvarig tilstand?Uansett forteller vel dette at det var vanskelige tider og at Torkel eller hans far haddet kjøpt opp og hadde pant i en del gods før Torkel - på egne eller andres vegne - arvet etter Gjertrud.Informasjonen har interesse 'den andre vegen', for mye av dette godset ble etterslekta sittende på.

[Gjest Johs H Hammer]

Tore, i den siste kopien jeg skannet, er det for Lund påtegnet fs for fisk, som du er inne på.Takk igjen.

[Gjest Johs H Hammer]

Er det noen som vil transkribere nedenstående? Det er fra landskatten fra 1631, Engel fjerding

[Gjest Finn Oldervik]

Denne var ikkje så enkel, men noko kan eg vel klara;'S(alig) Hustru gierttrude Effterladende i Lunde, Eigede i(bh) v Woge 1/2 pund fisk som for(nemnde) Thorrkell Jennsen hørrer Thill. der aff 1 w; pf 1 mark fisk (?)Aamund i Wigh Eiger i Lunde i Wogh fisk der aff xviii merker fisk.'Det interessante her er vel at Aamund i Vik eig 1 våg i Lund i 1631. Kven var denne Åmund? (Med atterhald om at eg har transkribert så nokolunde rett)

[Gjest Torbjørn Seiring]

Hei.Finn, jeg er ikke flink å tyde gotisk, men jeg mener at det skal stå ' Thorkell Jennsen SVARER Thill'. Aamund i Vik kjenner jeg ikke til. Jeg kan jo nevne at i lensregnskapene for 1617 finner jeg at Oluff Guttormsen skatter av 1 pd fisk i Kvannå, som jo ikke har noe med 'våre' gårder å gjøre. Men både Oluf og Guttorm er jo velkjente navn.-Mvh Torbjørn.

[Gjest Johs H Hammer]

Finn, takk skal du ha. Denne Aamund kjenner jeg ikke til fra før.Christiansen skriver at 'Det samme året (1631) skatter Torkjell av noe gods på vegne av en Hans Klausen på Helgeland. Det er 1 pund 6 merker fisk i Lund, 1 våg fisk i Hjartøy og 4 pund fisk i Skranstad.'Men hans del var gjerne regnet med blant de etterlattes.Vik i Steigen er jo nevnt noen ganger i denne tråden, men jeg har nå ikke noen tanker om hvordan Aamund kan passe inn.

[Gjest Finn Oldervik]

Eg er heilt samd med Torbjørn i at det står 'suarer Thill, ikkje 'hører Thill'. Det er ikkje alltid dei 'små grå' fungerer heilt som dei skal ;-). Når det gjeld den Olav Guttormsson som eig 1 pund fisk i Kvannå i 1617, så kan det vel neppe vera nokon annan enn 'vår' Olav? Går det an å finna ut om det var odels- eller kjøpegods det handla om?Når det gjeld denne parten i Lund på 1 våg fisk som Åmund i Vik eig, så må det vel helst vera ein arvepart som er halde utanføre resten av arven. Gjertrud ser jo ut til å ha eigd 6 våger i Lund i 1625, så kva som har hend i mellomtida er ikkje så lett å skjøna. At ein slik 'liten' part skal vera seld frå resten av garden verkar ikkje særleg truleg. Det kan og verka som om den samla landskylda er litt oppsett samanlikna med tilhøva i 1625. Samla skyld ser ut til å vera 6 våger 1/2 pund fisk i 1633 mot 6 våger beint i 1625.

[Gjest Johs H Hammer]

Formuleringen salig hustru Gjertruds etterlate i Lund, viser vel i praksis at hun hadde livsarvinger på Lund.Vi må også regne den del av Lund som Torkel svarte for som arv etter Gjertrud. Vi må også regne med at det har vært gjort et skifte før Gjertrud døde som omfattet Skagstad, Husøy, Hjartøy og Øksnes, jf (316). Dette skiftet må vel i alle fall ha omfattet arv etter Petter, men antakelig også arv etter Per. Dvs at det bare var en del av Lund som var hennes alene, mens hun var medarving til det øvrige.