[#58150] Lund-slekt (Lund på Lundøy i Steigen)

[Gjest Michael Moum]

Her fra Kopskatten 1645 for Engels fjerding side 22.

[Gjest Torbjørn Seiring]

Hei.Etter hva jeg har forstått mener Finn ihvertfall at Jens må være far til Torkjell og Synnøve. Randi Rostrup mener det samme - forsåvidt gjelder Synnøve. For min egen del synes jeg han blir så gammel når han får borgerskap, minst 70 år, men jeg vet jo ikke om det var 'normalt'. For Jens måtte være født rundt 1550 om han er faren. Ellers viser jo koppskatten at Torkjell drev stort med hensyn til både mannlige og kvinnelige tjenere. Fostersønner hadde han også.Hilsen Torbjørn.

[Gjest Johs H Hammer]

Torbjørn, ja det er vel riktig at de gjør. Selv tror jeg at Synnøve og Torkel er søsken.Er det noen som vil ta seg bryet med å transkribere vedlagte utdrag fra lensregnskapene i 1613? Jeg har stotret meg noenlunde gjennom, men særlig størrelser mangler jeg.

[Gjest Finn Oldervik]

Eg skal gjera eit forsøk, men har har diverre ikkje tid til å gå så grundig gjennom dette som eg hadde ønskt.Engelø Fierding, Odels Gods.Peer Anderssenn paa Lund Eiger udi forn(evnte) Gaard thill aarlige Indkomst 6 woger fs (fisk), gaff deraff 1 1/2 vog fs.Sammeledis eiger forn(evnte) Peder Andersenn udi en Gaard i Follen veed Naffn Lille Hiertøenn (?) 3 voger fs. Gaff deraff den fierde part 2 pund 6 merker fs.Noch Eiger forn(evnte) Peder Andersenn udi Hiertøenn i Ledings fierding 1 wog fs, gaff der aff 18 merker fs.Peiter paa Lund Eiger udi Schagestad 4 pund fs, noch udi Øxnes 1 waag fs gaff deraff 1/2 vaag 6 merker fs.Torkell paa Lund Eiger udi Brones (?) Aarligen 2 Waag fs. Noch udi Strømbsnes i Hammarø fierding 1 1/2 vog fs.Des??engeste udi ???? ??? Paa Offuereng 1 1/2 Wog fs och 6 merker.Noch udi Eidet 1/2 vog fs, gaff 1 vog !7' pund ??Niels i Hagevaag (?) Eiger udi Schar??stad 4 pund fs gaff deraff 1 pund fs.Korriger meg der eg har feil!

[Gjest Finn Oldervik]

Ser at det i 5 lina skal vera Huusøen i staden for Hiertøen.

[Gjest Finn Oldervik]

Her ser vi altså at Peter på Lund eig 1 våg i Øksnes, medan det seinare ser ut som om berre 1/2 våg tilhøyrer slekta på Lund. Kvar vart det så av den andre halve vågen? Dette kan heller ikkje vera feillesing, då skatten Peter betalar stemmer med ein fjerdedel av jordeeiga hans, dvs. 4 pund i Skagestad og 1 våg i Øksnes. Kunne andre enn Gjertrud også ha arva noko etter Peter?

[Gjest Finn Oldervik]

Nils nemnd i nest siste lina i innlegg (354) eig vel 4 pund i Skranstad. I 1631 er det Torkild Jensson som eig denne jordeparten. Sjå innlegg (332) m.fl.

[Gjest Michael Moum]

Noch Eiger..... vdj Huusøen.... - 6 (vj) mk fs... kan ikke se at det står xvjThorkell paa Lund Eiger vdj Brunes....Noch vdj Eidet...... 1/2 pd fsNiels i Hageuog Eiger vdj Schramstad.....

[Gjest Johs H Hammer]

Takk til Finn og Michael for transkribering.Jeg synes det er interessant at eiendommen som her er listet opp er benevnt odelsgods. Jeg legger da det til grunn videre, på tross av annen benevning i 1625.Jeg gjør her et forsøk på en sammenfatning av gods på Peder, Peters, Torkels, Hans Clausens og Gjertruds hender i 1613, 1625 og 1631.1. Peder representerer i 1613 6 vågs odel i Lund, 3 våg i Lille Hjartøy og 1 våg i Husøy.Peter har 4 pd i Skagstad og 1 våg i Øksnes.Torkel har 2 våg i Brunes, 1,5 våg i Strømsnes, 1,5 våg 6 merker i Øvereng, 0,5 pd i Eide.2. Thorchell Jennßenn paa Lund Eigger och sig nu thilholder epther the[the] pantte, och KiöbbegodtzØvereng 1,5 våg 6 merkerHielmen, 2 pdRøsvik, 4 pdStrømsnes 1,5 vågBrunes 1 vågEide 1 pdLervik ??Øksnes 0,5 våg3. Gjertrud Guttormsdatter og medarvinger har i 1625:Lund 6 vågSkagstad 4 pundHusøy 1 vågHjartøy 2 vågØksnes 0,5 våg4. Torkel i 1631:1 pd 6 merker i Lund4 pd i SkagstadLervik 1 vågBrunes 1 vågØksnes 1 vågØvereng 2 våg 6 merkerHielmen 2 pundRøsvik 4 pundEide 1 pundHjartøy 1 vågHusøy 1 våg5. Hans Clausen i 16311 pd 6 merker i LundHjartøy 1 vågSkranstad 4 pund

[Gjest Johs H Hammer]

Den Nils i Hagevåg som er nevnt nederst i (353) kan ha interesse for denne tråden, siden han har 4 pd odel i Skramstad i 1613 og da er bosatt på Hagevåg. Se innlegg (57).

[Gjest Konrad Naustvik]

Finn Oldervik Lensregnskapet: ???? Disligeste udi forn. Fierding ----

[Gjest Johs H Hammer]

Takk for bidrag fra Konrad.Landskatten Martini 1618 for Salten er også av interesse. Her er både Torkels og Gjertruds gods nevnt.Det går fram at dette er odelsgods.Noen som har tid til å transkribere mellom hurra-ropene?

[Gjest Torbjørn Seiring]

Hei.Engell Fierding. Oddels GuodsNills i Haguog eiger i Skranstad 4 pd f. gaff den fierde part----- Anders paa Skaanlandt eiger udj Fenes i Landegoude i Bodøe fierding 1/2 w. gaff --- aff een fierde part---- Ammundt i Wiig eiger med sine Medarffinger same steds 1/2. w.f. Gaff der aff en fierdepart ehr--- Hustru Giertrud paa Lund eiger samesteds 6 w.f Noch udj en Gaardt ved naffn folde Hiertøe i Follde fierding 3 w f. Sammeledes i Huusøen i Ledings fierding 1 wog f. Gaff den fierde part der aff ehr---Dette er vel bra rett tror jeg,- ihvertfall når det gjelder gårder og mengder.Mvh Torbjørn.

[Gjest Finn Oldervik]

Men kvar er Torkilds gods som Johs nemner i (362)?Elles ser det ut som Torbjørn har transkribert bra rett denne sida. Eg kan jo supplere litt og da på skatten.Nils i Hagevåg betalte 1 pund fisk i skatt, medan Anders på Skånland betalte 9 merker fisk. Det same som Anders betalte også Amund i Vik. Slik som dei andre, måtte også Gjertrud betala ein fjerdedel av landskylda av odelsgodset sitt, og sidan ho eigde 10 våger fisk, så måtte ho blø med 2,5 våger i skatt.

[Gjest Johs H Hammer]

Takk Torbjørn. Jeg skrev en feil i (362). Det var ikke skatt for 1618, men for 1617.Opplysningen om Amund er jo muligens interessant. Likedan den om Nils i Hakvåg. Når Enok Jørgensen i 1665 eier 4 pund i Skranstad, lurer jeg rett og slett på om vi har med far til Jørgen Nilsen å gjøre, svigersønn til Torkel Jensen.For øvrig ser det jo ut til at Torkel i og med odelsgodset i Hamarøy må ha tilknytning dit.Har kopiert andre del av landskatten for 1617. Her er Torkel og Peters arvinger nevnt.Er det noen som vil transkribere denne?

[Gjest Finn Oldervik]

Her kom resten av lista ja. Kan jo prøve på denne også, men trur nok at det er lettere for dei som er lokalkjende, både i geografien og når det gjeld dei ymse gardsnamna.Torkell Jennsenn paa Lund Eiger Udi Brunes 1 våg f(isk)och Udi Eidde 1/2 våg f(isk), Noch Udi Lehrvigh (?) 2 1/2 pund f(isk), saa och Udi Øxnes 1/2 våg f(isk), Dessligeste Udi Strømsness I Hamrø (?) fierdingh 1 1/2 våg f(isk). Sammeledis Udi Offuerengh i forn(evnte) fierdingh 2 vogh 18 merker f(isk). Gaff deraff einn fierdepart 1 1/2 våg 10 1/2 mark f(isk) Sallig Peters arfuinger paa Lundt Eigger i Skagestadt 4 pund f(isk), Udi Øxnes 1/2 vogh f(isk), Gaff deraf einn fierdepart er 1 pund 9 merker f(isk).

[Gjest Finn Oldervik]

For dei som ikkje er så van med å rekna med lanskyld, så er 1 våg fisk = 3 pund = 72 mark. Dvs. at 1 pund = 24 mark.Om ein ser på samla landskyld som dei einskilde eig, så stemmer den utlikna skatten heilt presis med ein fjerdedel av landskylda. Slik reknar eg med at storleiken på landskylda for dei einskilde gardane er rett tolka.

[Gjest Finn Oldervik]

Litt pussig kanskje at Peter eig 4 pund i Skagestad og 1 våg i Øksnes i 1613, medan arvingane hans eig dei same 4 punda i Skagestad i 1617 også, men då berre 1/2 våg av Øksnes, medan Torkild eig den andre halve våga med landskyld i 1617. Kva er forklaringa på dette?

[Gjest Torbjørn Seiring]

Hei Finn.Det ser ut til at du har 'oversatt' teksten riktig.Når det gjelder denne Amund i Vik kan jeg jo opplyse følgende: Under skatte- og saketinget for Steigen 1746 legger Jens Iversen Berg fram to pergamentskjøter dat. h.h.v. 2.11.1630 og 16.4.1631 fra Amund Gregersen og Anders Edissen til Jørgen Nielsen Schagstad på h.h.v. 2 1/2 pd og på 12 mk fiskes leie og landsskyld i gården Vik. Anders bor i Kvæfjorden (Troms). Denne Jørgen Nilsen kan være sønnen av Nils Arnesen i Vik, svigersønnen til den 'gamle' Jørgen Nilsen på Skagstad, og altså oppkalt etter sin morfar. Denne sønnen til Nils drev handel - visstnok fra Skagstad. I alle fall ser det ut som om Amund er den som nevnes i lensregnskapet. At Jens Iversen legger fram dette henger sammen med at han var av samme slekta som Jørgen - altså en etterkommer etter Torkjell og de foran ham igjen.- Han var sønn av Iver Jenssen Fierslev som var gift med Berit Larsdatter, Vik, oldebarnet til Jørgen Nilsen Skagstad og Ellen Torkildsdatter.Jeg kan jo nevne at Nils Arnesen, sønn til presten, drev ganske stort jordbruk. Av en matrikkel over gårder i Salten 1667 sees han å ha brukt gårdene Dyping, Leirvik, Myklebostad og Vik ('dette er af Boesidderen rydet och forbedret') og i 1690 gårdene Storsæter og Vik. Og han var - som tidligere nevnt - gift med Anne Jørgensdatter, Skagstad.Så har jeg en 'nyhet' som jeg en gang mottok fra Terje Gudbrandson. Det er fra et diplom fra Myklebostad : Skjøte datert 8.5.1516 fra Oluff Gunnarson og Anna Anfindsdotter til Amund Hansson og Margreta Johansdotter på Myklebostad i Steigen.Om det gir noen mening vet jeg ikkeHåper jeg ikke roter oss bort fra hovedemnet!Mvh Torbjørn.

[Gjest Finn Oldervik]

Lurer på om denne Oluff Gunnarsson kan vera identisk med Olav Gunnarsson Bagge, nemnd m.a. i innlegg (264) i denne debatten LenkeEr det nokon som har gjort seg tankar om dette. Så vidt eg hugsar så er det nokre Baggar nemnd i debatten tidlegare også.

[Gjest Tore H Vigerust]

''denne Oluff Gunnarsson'' refererer seg vel til et tidligere innlegg - hvilket ?

[Gjest Finn Oldervik]

Er det meg du spør Tore, så står det ei tilvising til innlegg (175) i debatten om erkebiskopen. I dette innlegget har Karin Romstad ei tilvising til eit brev i diplomverket. Og sidan dette ligg nede nett no så får vi ikkje sett dette. Om eg ikkje hugsar feil så bad 'jomfru' Magdalena Olavsdotter Bagge om at erkebiskopen tok frenden hennar, Bengt Karlsson i sin teneste. Ho omtalar elles erkebiskopen som ein nær venn eller slektning?

[Gjest Tore H Vigerust]

Nå er jeg ganske forvirret. Olav Gunnarsson Bagge er en kjent person, og tidligere medlem av det norske riksrådet. Men hva gjør han her i denne diskusjonen ? Er det en Oluff Gunnarsson som dukker opp i en kilde, og så lurer noen på om han er identisk med Olav Gunnarsson Bagge ?

[Gjest Finn Oldervik]

Ja, det stemmer det Tore. Eg har prøvd å finna noko om denne Olav Bagge, men aldri funne noko særskild, så du kan kanskje seia at det er eg som er forvirra. Sjølv om han var riksråd og det som 'verre var', så kunne han vel selja jord. Dessutan kunne han vel også skaffa ny kone om den fyrste døydde. Det er forresten i innlegg (369) i denne debatten her at Torbjørn nemner eit skjøte frå 1516 som omhandlar Myklebostad i Steigen (Kanskje var det det du spurde om?).

[Gjest Tore H Vigerust]

Olav Bagge kalles bare Olav Bagge. Jeg har aldri truffet på ham under navnet Olav Gunnarsson eller Olav Gunnarsson Bagge. Patronymet hans skriver seg fra seglomskriften hans i 1489.