[#58150] Lund-slekt (Lund på Lundøy i Steigen)

[Gjest Torbjørn Seiring]

Hei.Nei, Finn, jeg tror ikke Synnøve var gift med andre enn Jacob Hansen i Hjertøya. Han er oppført med full leding i Hjartøya i 1624 under 'Viss og uviss tiende og innkomst'. Konrad Naustvik har vel også vist at Jacob var jektskipper i Hjertøya fra 1620 til sin død i 1633. Synnøve er nevnt som enke i siste halvdel av 1630-åra, og i -40-åra, siste gang i 1649, ifl. Naustvik. Han sier også at han ikke har funnet noe som tyder på at hun var gift flere ganger.Mvh. Torbjørn.

[Gjest Torbjørn Seiring]

Hei.Nei, Finn, Synnøve var neppe gift med andre enn Jacob Hansen. Konrad Naustvik sier at Jacob er nevnt som jektskipper i Hjertøya fra 1620 til han døde i 1633. Synnøve er nevnt som enke i siste halvdel av 1630-åra, og i 1640-åra, siste gang i 1649.Mvh Torbjørn.

[Gjest Finn Oldervik]

Vi må vel da tolke dette slik at Synnøve ikke eidde noe jord før hun omsider fikk sin arvepart etter Gjertrud og eventuelt etter faren, Jens (Eriksson?).Men hvor kom den ene vågen i Kjerringøya og det samme i Fjære fra? Hvem skatter for dette tidligere?

[Gjest Torbjørn Seiring]

Hei. Finn, det var Synnøves mann, Jacob Hansen, som skattet for jordpartene i Kjerringøya og Fjære. Fjære er jo en gård i Kjerringøy. Kjerringøy var jo navnet på såvel kommunen som på en gård. Dette er opplyst tidligere.Mvh Torbjørn.

[Gjest Finn Oldervik]

Siden Synnøve kunne bruke disse gårdene for å makeskifte til seg Liland, så går jeg ut fra at det var hennes odel, ikke hans. Om det hadde vært Jakobs odel var det vel barna som ville hatt rettighetene etter at Jakob døde. Vet du hvem som stod som eier i f. 1613?

[Gjest Torbjørn Seiring]

I Bodin Bygdebok II, 7B, side 522 kan en lese om eiendomsforholdene for gården Fjære,slik forfatteren Terje Gudbrandson framstiller det. Han mener at parten Jacob Hansen har i 1626 tidligere kan ha vært eid av Per Hsnsen. Gudbrandson mener at Jacob og Per KAN ha vært brødre og at de er arvinger etter Kristen Torkjellsen, som altså skal ha eid parten tidligere- i 1610. Gudbrandson sier dog at om Jacob var arving til parten han tok over, eller om det var kjøpe- eller pantegods er uvisst.Mvh Torbjørn.

[Gjest Finn Oldervik]

Dette betyr vel i klartekst at det like godt, og kanskje helst må være Synnøves gods det er snakk om. Denne Kristen Torkildsson er jo interessant med tanke på at Synnøve etter alt å dømme hadde en bror som het Torkild.Torbjørn! Kan du kanskje si noe om Kjerringøy også, da dette jo også var en gård eller gårdpart på 1 våg som Synnøve brukte for å makeskifte til seg 2 våger i Liland (sammen med de 3 våger i Mårnes). 1 våg i Fjære ble vel makeskiftet mot 1/2 våg i Bjelgam. Kongen ville ha dobbelt opp ved makeskifte. Vet du hvem som eidde denne parten i Kjerringøy f.eks. i 1613 osv.?

[Gjest Torbjørn Seiring]

Hei Finn.Jeg har gått gjennom hele gårds- og slektshistorien for Kjerringøy, men finner ikke Jacob Hansen eller Synnøve Jensdatter nevnt andre steder enn under gården Fjære. Hvordan dette skal forklares vet jeg ikke nå. Konrad Naustvik sier at hun foretok to makeskifter hvor en part i Fjære og en i Kjerringøy ble skiftet mot eiendomsparter lenger nord, men altså - under gården Kjerringøy finner jeg henne ikke nevnt, og heller ikke under de andre gårdene i kommunen. Her kan vel endring av kommunegrenser spille inn? I så fall vil jo Sørfold være nærmeste kommune, og sjølsagt gamle Bodin.Hilsen Torbjørn.

[Gjest Torbjørn Seiring]

Hei Finn.Jeg har gått gjennom hele gårds- og slektshistorien for Kjerringøy, men finner ikke Jacob Hansen eller Synnøve Jensdatter nevnt andre steder enn under gården Fjære. Hvordan dette skal forklares vet jeg ikke nå. Konrad Naustvik sier at hun foretok to makeskifter hvor en part i Fjære og en i Kjerringøy ble skiftet mot eiendomsparter lenger nord, men altså - under gården Kjerringøy finner jeg henne ikke nevnt, og heller ikke under de andre gårdene i kommunen. Her kan vel endring av kommunegrenser spille inn? I så fall vil jo Sørfold være nærmeste kommune, og sjølsagt gamle Bodin.Hilsen Torbjørn.

[Gjest Torbjørn Seiring]

Hei. Etter å ha sett gjennom lensregnskapene fram til 1630-31 finner jeg bare småting jeg kan nevne. Hans Clausen nevnes såvidt jeg kan se første gang som eier i Lund og Hjartøy 1624. Så nevnes han alle år, til 1628 da det er Torkjell som svarer for hans parter. Det samme skjer i årene 1629-31. Så har jeg en merknad til deg Finn, og ditt innlegg 81, hvor du mener det er omtrent sikkert at Trond Olsen, Hernes/Sand var sønn av Oluf Guttormsen. Nå har jeg antydet at presteenka Karen Olufsdatter i Gildeskål kanskje var ei søster til Trond. Hun hadde part i Indyr og det samme hadde Trond. Om disse to var barn av Oluf G. så har han gitt dem navn etter sine besteforeldre, Trond Engelbrektson og Karen Koll! Det er ikke noe bevis, sjølsagt! Forøvrig levde Karen ihvertfall i 1631. Bergensborger Jens Eriksen er også i 1631 oppført med sine eiendommer, men det er litt underlig med hans eiendommer i Gildeskål. Der har han gjennom de årene jeg har undersøkt hatt fra 5 våg og ned til 2 1/2 våg i Mårnes, og fra 4 våg til 4 pd i Sandvika. Kan det tyde på at det var kjøpe- eller pantegods han hadde der? I 1627 har han feks 3 våg i Mårnes og 2 våg i Sandvika.- Så noterer jeg at Trond på Sand i Tjeldsund (Olsen) eier 1/2 våg i Marker(?) i Nommedalen. Og i 1631 er Hustru Gjertrud død og Torkjell tar over. Og i Hjartøya er fortsatt Jacob Hansen oppført som eier av 1 våg i Fjære. Stort mer har jeg ikke å fortelle nå.Mvh Torbjørn.

[Gjest Torbjørn Seiring]

Hei. Etter å ha sett gjennom lensregnskapene fram til 1630-31 finner jeg bare småting jeg kan nevne. Hans Clausen nevnes såvidt jeg kan se første gang som eier i Lund og Hjartøy 1624. Så nevnes han alle år, til 1628 da det er Torkjell som svarer for hans parter. Det samme skjer i årene 1629-31. Så har jeg en merknad til deg Finn, og ditt innlegg 81, hvor du mener det er omtrent sikkert at Trond Olsen, Hernes/Sand var sønn av Oluf Guttormsen. Nå har jeg antydet at presteenka Karen Olufsdatter i Gildeskål kanskje var ei søster til Trond. Hun hadde part i Indyr og det samme hadde Trond. Om disse to var barn av Oluf G. så har han gitt dem navn etter sine besteforeldre, Trond Engelbrektson og Karen Koll! Det er ikke noe bevis, sjølsagt! Forøvrig levde Karen ihvertfall i 1631. Bergensborger Jens Eriksen er også i 1631 oppført med sine eiendommer, men det er litt underlig med hans eiendommer i Gildeskål. Der har han gjennom de årene jeg har undersøkt hatt fra 5 våg og ned til 2 1/2 våg i Mårnes, og fra 4 våg til 4 pd i Sandvika. Kan det tyde på at det var kjøpe- eller pantegods han hadde der? I 1627 har han feks 3 våg i Mårnes og 2 våg i Sandvika.- Så noterer jeg at Trond på Sand i Tjeldsund (Olsen) eier 1/2 våg i Marker(?) i Nommedalen. Og i 1631 er Hustru Gjertrud død og Torkjell tar over. Og i Hjartøya er fortsatt Jacob Hansen oppført som eier av 1 våg i Fjære. Stort mer har jeg ikke å fortelle nå.Mvh Torbjørn.

[Gjest Finn Oldervik]

Du har noen interessante observasjoner her Torbjørn, som det kanskje kan være verdt å se litt nærmere på.At Hans Clausen allerede fra 1624 eier en liten part i Lund, betyr jo i så tilfelle at han måtte ha tilegnet seg denne parten flere år før Gjertrud døde, noe som igjen må bety at parten ikke kan være arv etter henne. Dette bør pense oss inn på tanken at vi sannsynligvis har å gjøre med en giftingsgave som senere er delt fordi den som fikk gaven er død.Fremdeles kan teorien om at Gjertrud hadde en datter g.m. en Jens være gyldig, men det er jo interessant at Hans Clausen arver like mye som Torkild i Lund, og som vi ser, så eier Gjertrud resten av gården. Det er ingen andre eiere involvert. Det kan jo være at denne ukjente datteren til Gjertrud og Per først har vært gift med en Claus og at Hans er en sønn i dette første ekteskapet. Han skulle da ha hatt rett til like mye som Torkild av arven etter Gjertrud, noe som neppe er tilfelle? Videre kan det være en del av denne giftingsgaven som har havnet hos Synnøve Jensdatter slik som en part av Hjartøy. Vi ser jo at både Torkild og Hans også eier en part i samme gård.Når det gjelder forbindelsene mellom Karen Coll og denne slektskretsen i Steigen, så finner jeg den slett ikke umulig, selv det foreløpig står att å bevise. Om det var slik at Eline Trondsdatter og admiral Christoffer Trondsson var søsken både til far og mor, så måtte selvfølgelig også Karen Coll være mor til Eline. Nå hadde jo Eline også en datter som het Karen (Karin) (Guttormsdatter) g.m. Christopher Nilsson Grønn. Sistnevnte hadde vel også ganske sterk tilknyning til Stavangerområdet om jeg ikke husker feil. Kanskje var det fordi hans kone hadde røtter der?Den Knut Pedersson, dekan i Nidaros og en av de som var med på å overgi Steinvikholm i 1537 kunne ellers passe som en bror til Karen Coll (Se debatten om Olav Engelbregtsson).

[Gjest Johs H Hammer]

Her kommer en liten sommer-nøtt for den som måtte ha interesse av det:Skiftene etter etterkommerne etter Torkel Jensen kan muligens gi oss spor mht slektsforhold. Steinar Olsen (253) gjenga noe fra et skifte etter en av sønnene til Enok Jørgensen. Her var det en skje etter Jørgen Nielsen fra 1634.Min informasjon er fra en sekundær-kilde etter skiftet etter Torkel Enoksen, Skagstad, sønn av Enok Jørgensen. (Skifter i Salten, 1.5). Skiftet ble åpnet 23.6.1738.Her er følgende initialer listet opp:1. A M O - nok feilskrift for Ahlet Mortensdatter 2. H J S F og S P D L - ??, forekommer med variant H J S E 3. P J S og E G D - ??, forekommer også i variant med E C D, en av disse nok feilskrift 4. T E S og A M D - Torkel Enoksen Strømme og Ahlet Mortensdatter 5. E E S og M S D B - Elias Enoksen og Maren Svendsdatter Blix. Merkelig. De hadde selv barn. 6. P T S S og H H S 1689 7. S H H L_S B ?? og J S D 8 J J DAv dette har jeg bare klart å identifisere Torkel og kona, hennes foreldre, samt Elias og kona.Når det er sølv her etter Elias, så antar jeg det skyldes 'betaling'. Med så mange initialer forøvrig, gjetter jeg på at også andre enn slektninger har gjort opp for seg på den måten. Torkel var lensmann i mange år, så andre forklaringer burde det forhåpentligvis ikke være.9 S S S og M S D 10 C H S 11 H O S 12 H P S 13 Sl Hr M J S og A H D B - Presten Morten Johansen og Ahlet Hansdatter Blix 14 S J S 15 O O S - forekommer også i skiftet etter brorenDet er særlig nr 2 og 3 som har fenget min interesse. S P D L kunne jo være en Pedersdatter Lund. 3 er jo helst Peder Jørgensen, sønn av Jørgen Nilsen. Jeg kjenner ikke navnet på kona. Om P-en er en feilavlesning for T, så blir det jo mer interessant. I så fall kan det jo være en skje etter Torkel Jensen.Hvis noen har forslag til identifiseringer, eller tilsvarende opplysninger fra skifter fra andre etterkommere, tilsvrende for Hans Clausen og Synnøve Jensdatter, som kunne hjelpe til med å belyse slektrsrelasjoner som er til diskusjon, så ville det være av stor interesse.

[Gjest Torbjørn Seiring]

Hei.Ja, jeg har sett dette skiftet etter Torkjell Enoksen, med alt sølvtøyet med initialer, men jeg kan ikke knytte noen av disse til de medlemmer av slekta vi kjenner. Det blir vel bare gjettverk. Torkjell kunne såvisst ha gjenstander både etter foreldre, besteforeldre og oldeforeldre, men jeg får lite til å rime, bortsett fra han sjøl og kona.Ellers er det rolig i denne debatten nå. Jeg tolker det som at dere (vi) alle har tatt sommerferie!Jeg har gått gjennom alle innlegg i debatten og sitter vel igjen med det inntrykk at mye er kommet på plass, men at det står en del igjen før vi har en skikkelig oversikt. Vi kjenner jo for det første ikke navnet på den datteren Gjertrud og Peder hadde, som ble mor til Torkjell og Synnøve. Heller ikke vet vi sikkert hvilken Jens som var far til T. og S. Finn mener jo at om vi ikke positivt kan bevise at Jens Eriksen levde etter 1630-35 er han den som må ansees som mest sannsynlig. Og der er jeg helt enig. Så merker jeg meg igjen det spesielle, at Jens har sine eiendommer så konsentrert omkring Gildeskål, med jordparter i Mårnes, Sandvika og Innervika. mens han bare er leilending i Måløya, hans hovedbase.-Hvor kom denne mannen fra? Noen passende Erik vet jeg ikke av. Vi mener vel at Oluf Guttormsen var bror av Gjertrud og Karen? Om Finn har rett i at Trond Olsen var Olufs sønn og jeg kanskje har rett i at Karen Olsdatter (Gieble Pedersens kone, Indyr) var Olufs datter så er disse to da oppkallet etter Oluf Guttormsens besteforeldre.-Da må Trond Engelbrektsons kone ha vært Karen Koll. Finn har jo forresten satt fram tanken at Trond kanskje ikke var sønn av Engelbrekt, men av en annen mann til Joran. Manderup sier jo at oldefaren var bror av erkebiskopen,- ikke halvbror. Men om han ikke var pinlig nøyaktig i dette vet man jo ikke.- Og så lurer jeg på hvor man skal lete etter dommen mellom Gjertrud og hennes bror. Tingboka for Oslo? Vi har visstnok ikke så gamle tingbøker bevart for Salten. Hadde vi den dommen - eller saksdokumentene - ville antakelig mye bli avklaret. Men det er vel et fåfengt håp.Hilsen Torbjørn.

[Gjest Torbjørn Seiring]

Det er blitt nesten FOR stille nå i denne debatten. Jeg vil jo tro at ting vil skje etter hvert som sommervarmn avtar! Noe nytt har jeg vel knapt - bortsett fra dette: Skipsskatten 1563 for Helgeland har bl.a. en mann som kalles Claus hollender. Han er skipper til sin halve frakt, og altså jekteier. Vi har vel problemer med å finne opphavet til Hans Clausen på Lund,- som jo var helgelender og som også hadde hus/bu i Skrova. Om det er noen forbindelse mellom denne Claus h ollender og 'vår' Hans er vel ikke mulig å finne ut av, men Claus var nok et ganske sjeldent navn i Nordland, tror jeg. Ellers har jeg en gang tidligere nevnt dette med hustrutittelen til Gjertrud. Såvidt jeg kan se er hun alltid prydet med denne tittelen, og det må jo skyldes ett eller annet. Henger det sammen med hennes foreldres avstamming eller hennes manns? Hun kalles hustru allerede første gang hennes navn forekommer i bevarte kilder og henger med henne til hun dør. Har noen av dere synspunkter på dette?Mvh Torbjørn.

[Gjest Johs H Hammer]

Ja, det ble stille i sommer. For min del har det blitt lite fokus på disse spørsmålene i sommerferien. Bare noe spredt lesing uten viktige funn.Jeg håper og tror det er interesse for å videreføre flere av de mange temaer som er berørt i denne debatten.Jeg synes vi har oppnådd en god del, men det er også mange interessante spørsmål som ikke er godt nok besvart, ut fra de krav jeg synes vi må stille til våre konklusjoner. Jeg ser fram til å ta fatt igjen på disse etter hvert.

[Gjest Torbjørn Seiring]

Hei. Nå har det vært stille så lenge på denne tråden at jeg synes jeg må trå til igjen! Jeg mener ikke å rote det til, men jeg har noen merknader ang. innlegg 136 fra deg, Finn, ang. Herr Jens Christensen i Hamarøy. Du henviser til Dals prestehistorie. Nå har det seg slik at det i tiden rundt 1620 (usikkert) var en prest i Skjerstad (Salten) med samme navn. Han var her ei kort tid, men rakk å få flere barn: Nathanael, OLUF, CHRISTEN, Karen,mfl. Christen og Karen har en veldig stor etterslekt her i Salten.Dal sier i en fotnote ang. DENNE Jens at han etter Gunnerus antakelse KAN være en sønn av Christen Steensøn Skanke i Brønnøy. Hvor Jens ble av etter sin opptreden her i Salten vet man vel ikke, og han KAN vel ha havnet i Hamarøy? Det heter om ham at han kom nordover - forvist fra Nærøy, etter å ha behandlet en dreng noe tøft. Jeg kan jo ta med at eldste sønnen, Nathanael ble beskyldt for å være trolldomskyndig. Han ble sendt til København, men endte der som kongelig bueskytter,- ikke pga trolldom, men av dyktighet. Broren Oluf dro også til København.Om dette kan få alle tidligere deltakere på banen igjen er vel usikkert, men jeg håper tråden spinnes videre!Så har jeg en liten bønn til Tore. Han skulle undersøke om Toralde Sigurdssøn var av Bohuslen-slekten Drottning. Jeg vet vel at du ikke har skrevet noe om denne undersøkelsen, men et lite hint kan du vel gi oss? Det gjelder jo Aspa-slekta.Vh Torbjørn.

[Gjest Tore H Vigerust]

et lite hint: Drotning førte blant annet et våpem med tre sidestilte gullkroner i blått felt. Toralde førte en lilje med to gullkroner, en på hver side av linjen, i blått felt.

[Gjest Torbjørn Seiring]

Fint Tore!. Jeg - og andre - ser fram til en fyldig artikkel, som vel er i 'kjømda'.vh Torbjørn.

[Gjest Tore H Vigerust]

jeg tror det er viktigere å få publisert alt det store norske heraldiske materialet i våpenbøkene, i form av kildeutgaver, så kan enkeltstudier som bygger på dette vente til senere; eventuelt kan enkeltstudier bestilles for dem som ønsker slike. Jeg har levert noen slike mindre middelalderstudier som bygger på heraldisk materiale fra meg i høst, etter bestillinger.

[Gjest Finn Oldervik]

Orsak at eg spør, men kva har eigentleg Drotning med Aspa-slekta å gjera?

[Gjest Tore H Vigerust]

ikke annet enn at det er deler av farsslekta til Toralde Sigurdsson (og derfor perifert i forhold til Aspa); Drotning ætter forøvrig fra kong Magnus berrføtt . . .

[Gjest Finn Oldervik]

Tore.Det kunne jo ha vore interessant å få vite på kva måte du vil knyta saman Drotning med farslekta til Toralde. At Toralde hadde tilknytning til den 'gamle' Aspaslekta (etterkomarane til Andres Plytt) er truleg, då det ser ut som det var dotter hans (Kristina Toraldsdotter) som arva halve Aspa, medan Aslak Jonsson eller fru Gro åtte den andre halvparten. Det må da bety at Adalis Erlingsdotter ikkje hadde eigdomsrett til noko av Aspagodset.

[Gjest Tore H Vigerust]

Ja, Finn, jeg er hjertens enig i at det hadde vært fint å få dette slektskapet dokumentert i offentligheten. Så, derfor, gå videre til innlegg 445.

[Gjest Johs H Hammer]

Torbjørn (442), det er bra du 'trekker i tråden'.Jeg har sett litt på de tre eiendommene Lund, Hjartøy og Husøy. Per Andersen eide 10 våg til sammen her i 1613 og Gjertrud i 1618.I 1625 (Odelsjordebok) er det 'forsvunnet' en våg. Da heter det at Gjertrud og medarvinger eier 9 våg (=27 pd) i disse tre gårdene.Av Skatt Martinsmesse 1625 har 4v 2,5pd (=14 1/6 pd), Torkel 2,5 v 6 mk (=7 1/4 pd), Hans Clausen 1,5 v 6 mk (=4 1/4 pd). Dvs at det mangler 1 1/3 pd.På meg virker det nokså klart at det her har funnet sted et skifte. Gjertrud beholder grovt sett 1/2, Torkel 1/4, Hans 1/7.I tillegg hadde Gjertrud og medarvinger i 1625 1/2 våg i Øksnes og 1 våg i Skarstad. Dette eier senere Torkel iht Skatt Martinsmesse.Det er opplagt at det er skiftet etter Petter Persen. I tillegg må det jo være skiftet etter en annen person.Torkels part virker som en brorpart og Hans' som en søsterpart.Legger vi sammen den vågen som forsvant med resten på 1 1/3 pd får vi 4 1/3 pd, som igjen synes som en søsterpart.Dvs at Gjertrud beholder 1/2, og så har vi en brorpart og to søsterparter.