[#58150] Lund-slekt (Lund på Lundøy i Steigen)

[Gjest Johs H Hammer]

Dette ble jo nokså feil. Hastverk er lastverk.Andelene skal være 7 3/4 pd, 4 3/4 pd og 14 1/2 pd. Som summerer seg pent til 27 pd = 9 våg.

[Gjest Johs H Hammer]

Ser vi dette på en annen måte, så vet vi at Gjertrud vant Lund ved rettssak i 1598. Vi vet ikke hvordan Per/Gjertrud skaffet seg Hjartøy og Husøy. Eiendelene her utgjorde 4 våg = 12 pd.De 7 3/4 pd 4 3/4 pd som Torkel og Hans sitter med fra disse tre gårdene i 1625 summerer seg til 12,5 pd. Kanskje er disse 4 vågene Gjertruds arv etter Jens, som hun ca 1625 fordelte på hans og hennes felles arvinger??

[Gjest Johs H Hammer]

Jeg har begynt på en gjennomgang av debatten. Målet er å forsøke å gjøre opp status for det jeg fra min kant er mest opptatt av i diskusjonen. Jeg ser gjerne at andre gjør det ut fra interesser de har.Det er ikke tvil om at det har framkommet mye ny kunnskap for flere av oss deltakere i tråden. Likedan er det slik at debatten har frambrakt en rekke påstander. Mange er forlatt, en del står støtt, mens andre har varierende oppslutning. Jeg ønsker å fokusere på de påstander jeg er mest opptatt av og som jeg ikke mener er tilstrekkelig belagte.Ellers har jeg i Steigen bygdebok kommet over at Steigen kirke eide Skagstad i 1588. Videre på side 56 i bind II er Schønnebølenes eiendom i Steigen i 1715 listet opp. Med unntak av Husøy synes ikke å være overlapp med det Gjertrud/Per eide i 1613.Videre at en Søren Jensen hadde gitt en messehagel til kirka før 1661. Hvem var det?Likeså at en Bjørn Olafsen Bagge fra Steigen er nevnt i et diplom fra 1432.I bind I side 37 heter det også at Peder Andersen var kirkeverge for Steigen kirke mellom 1584 - 1607.For den som er interessert i Lund, kan kanskje følgende lenke ha interesse: Lenke

[Gjest Johs H Hammer]

Tråden har jo blitt svært omfattende og noe uoversiktlig. Det er jo en hel jobb bare å gjennomgå diskusjonen på nytt. Dette er noe av den status jeg vil framheve.1. At Torkel Jensen hadde en datter Ellen gift med Jørgen Nilsen er dokumentert. Likeså deres felles barn og Jørgens særkullsbarn. Se f eks innlegg (77). Tre øvrige barn av Torkel er vel også godtgjort uten tilsvarende solide dokumentasjon, sammenfattet i (36). Dermed er løsning på spørsmål om sammenheng mellom Jørgen Nilsens og Torkel Jensens ætt i Steigen bygdebok redegjort for av Torbjørn Seiring.2. Jeg regner Oluf Guttormsen, bosatt på Lund ca 1600, som bror til Gjertrud Guttormsdatter. Han er svært trolig den bror hun var redd skulle selge Lund ut av slekten og som hun vant sak mot i 1598 - eller før, se NRR:LenkeMan skal være nokså skeptisk av natur (les: ha meget høye beviskrav) for ikke å slutte seg til denne, med kjennskap til den informasjon som er gitt i denne tråden.3.Trond Olsen, lensmann i Bodin og bruker av Ytter-Hernes i Bodin 1609-1618, senere bosatt på Sand i Lødingen, er en interessant person for denne tråden i og med at hans sønn Søren Trondsen som en av flere i 1653 solgte odelsretten til Mørkved-gårder i Furnes på Hedemark. Finn ser ut til å mene at det er godtgjort at Trond er en sønn av Oluf Guttormsen, nevnt foran. Terje Gudbrandson ser ut til å helle mot en Ola Sjursson. Her har jeg interesse av å undersøke om vi kan komme noe videre.4. Peder Andersens slekt er diskutert en hel del. At han er av slekten Kuse og bror av Oluf Andersson, ser ut til å være en utbredt oppfatning. Jeg har ingen sterk mening om dette nå.5. Rorbuer på Skrova synes å være av en viss interesse for denne tråden. Likeså kan det være en link mot noen Bagger.6. Hvem var far til Torkel Jensen? Dette har vært diskutert mye i tråden og kan med fordel sammenfattes. For meg er ikke dette det mest interessante nå.7. Sammenhengen mellom Torkel Jensen og Gjertrud Guttormsdatter. For meg er dette det mest interessante spørsmålet i tråden. Også diskusjonen her bør sammenfattes. Den må definitivt sees opp mot den kunnskap om kilder som er formidlet i tråden og arveloven i det aktuelle tidsrom.For meg synes det lite trolig at etterslekta til Torkel ikke var odelsberettiget til de eiendommer Gjertrud hadde i 1617. Hvordan slektskapet var er ikke godt nok klargjort, slik jeg ser det.Her vil jeg starte på en sammenfatning. Men for den som har meninger om saken er det jo forsåvidt bare å kaste seg frampå. Og det gjelder jo selvsagt det øvrige også.8. Jeg ønsker ikke å begrense diskusjonen til disse punktene.

[Gjest Torbjørn Seiring]

Hei. Takk skal du ha Johs. for at du drar igang debatten igjen, og for de lenkene du henviser til. Ja, det er vel på tide å prøve med en oversikt over det vi 'vet' om Lund-folket. Men mye står igjen, som du også påpeker. Jeg har litt lyst til å si noe om slektsnavnet KUSSE som ser ut til å henge ved noen av personene i denne slekta. Navnet er jo unektelig noe underlig, om det er skrevet med en eller to s-er. Men forklaringen er enkel.I Historisk Tidsskrift, 4.rekke, bind 2, Kristiania 1901, finner vi i artikkelen 'Smaastykker' på sidene 79-92 om slekten Kusse følgende: '--at Tilnavnet staar i Overensstemmelse med det oprinnelige Vaaben, et KALVEHOVED. Kusse betyder nemlig Kalv og findes endnu af og til anvendt paa Vestlandet og paa Island i denne Betydning'.For egen del kan jeg jo tilføye at ordet har vært i bruk i min part av Norge så lenge jeg kan minnes,- men det uttales KOSSE. Det var/er et lokkenavn man brukte når man skulle få kyr,kviger og kalver heim. Koss-koss, kom no kua eller noe liknende. At skrivemåten ble såpass luguber som den ble får så være. Vi har jo noe av samme slag i ordet dokke, som jo skrives dukke. Få sier vel dukke?Vel. En annen ting jeg har grublet litt over er sammenhengen mellom Lund-folket og Aspa-slekta. Finn - du sier i innlegg 40 at slekta på Lund er en av de få påviste slektene i N.Norge med store jordeiendommer som ganske sikkert stammer fra Aspa-ætten. Du viser til Aspa-tavla hvor mange navn knyttes til N.Norge uten at det har vært mulig å knytte disse til slekter på 1600-tallet da kildene blir rikeligere. Denne slekta på Lund er en av de få der dette er mulig.Ja, kan vi være sikre på dette, eller må vi nøye oss med at det bare er en mulighet? Jeg vil jo gjerne tro at det forholder seg som du mener, for det fører jo slekta temmelig langt tilbake, men---.Så litt om Peder Andersen. Jeg antydet jo at han og Hr. Oluf Andersen i Brønnøy kunne være brødre, og forstår det slik at noen av dere andre har sans for dette syn. Det er vel også ganske klart at lagrettemannen Peder Andersen i Måløy i 1575 er den samme som Peder Andersen, Myklebostad og Lund. Men vi vet vel ikke hva Peder Andersen eide av jord før opplysningene i 1610? Kanskje var han eier av de 3 våg i Hjertøy og den ene våg i Husøy. At han fikk 6 våg i Lund skyldes jo hans kone, Gjertrud. Kan Peder ha eid noe i Mårnes i Gildeskål, og kan han og Gjertrud ha overdratt den delen til den Jens som ble gift med datteren,- i så fall Jens Eriksen? Det synes vel litt rart at Peder, med den rollen han hadde i Steigen IKKE skulle ha hatt jordeiendommer før han ble gift,- men hva hadde han og hvor lå de? Jeg kjenner ikke til eiendomsforholdene i Steigen -eller andre steder- før lensregnskapene 1610, men verden startet lenge før den tid. Da var jo også Peder Andersen en temmelig gammel mann.Johs. Du lurer på slekta etter Torkjell Jensen. Der kan jeg bare hjelpe med den greina jeg sjøl kommer fra, datteren Ellens etterkommere,- eller rettere sagt hennes og Jørgen Nilsens datter Anne. Hun ble gift med Nils Arnesen, Vik, og jeg kan ikke se at de tar med seg noen av de eiendommene Torkjell har hatt hand om. Heller ikke deres etterkommere sees å ha eid noe av dette godset.Jens Eriksen i Måløya eide en liten del av Seivåg i gamle Bodin (nå Bodø). Men etter 1634 er han borte. Som Finn tidligere har nevnt: Finner vi ikke bevis for at Jens levde etter ca. 1635 er han vel den nærmeste til å være Torkjells og Synnøves far.Men igjen: Mye er uavklart ennå.Mvh Torbjørn.

[Gjest Johs H Hammer]

Torbjørn, ja vi får nå se hvor mye debatt det blir. Men det hadde jo vært interessant om vi kunne komme videre på noen av de mange uløste spørsmål. Jeg har noen til:9. Petter Pedersen på Lund må vi nokså sikkert kunne regne som sønn av Gjertrud og Peder.10. Plasseringen av Synnøve Jensdatter. Her peker mye i retning av at hun er datter av Jens Eriksen, og søster av Torkel Jensen. Men jeg kunne tenke meg noe sterkere belegg her.Ad 6 i 454. Tre hypoteser har særlig vært framme i diskusjonen:a)Torkel som sønn av Gjertrud og stesønn av Peder A. Stesønnteorien. Se innleggene 13,16,26,64,67,71,178,180,190.206,219.242-45,248 og 255. Finn mener å ha motbevist denne teorien i 255.b) Torkel som svigersønn av Gjertrud og Peder A. Se innleggene 38,40,66,77,173,178,179,194,205,206,208,209,215 og 219. Finn mener å ha motbevist denne i 209. Mener vi fortsatt at dette står seg? Jeg har gitt min tilslutning tidligere, men er i tvil om hvor holdbar avvisningen er.c) Torkel som barnebarn av Gjertud og Peder A i en eller annen variant.Det er noe pinlig å innrømme at jeg ikke har satt meg inn i de arveregler som gjaldt i det aktuelle tidsrommet. De faktaene vi har i kildematerialet tyder ikke på at 'the winner takes it all'. Tvert i mot har vi uttrykkene 'Petters arvinger' og 'Gjertrud og medarvinger'. Vi har fått henvisning til en god kilde for arverettsreglene, men kanskje noen kan belyse den arverettslige tilstand i 1617.

[Gjest Torbjørn Seiring]

Hei Johs.Jeg har ikke mye å innvende mot det du skriver her, men når det gjelder slektsrekkefølgen er det lurt å se innlegg 215 hvor Finn redegjør for arverettsreglene. Han sier til slutt at 'Jeg kan ikke se at det finnes andre løsninger på dette slektsproblemet uansett om en regner at skattelistene ikke alltid gjenspeiler de reelle eierforholdene.' Noen innvendinger mot hans redegjørelse er vel ikke kommet ennå. Også Finns innlegg 218 er opplysende når det gjelder slektssammenhengen. Når du sier at Jens Eriksen må være faren til Synnøve Jensdatter,- og dermed til Torkjell Jensen så er jeg enig i at han er den som står nærmest 'for hugg'. Men så er det dette med at han nevnes så seint som i slutten av 1640-årene, og da blir han jo en meget gammel mann. For å være far til Torkjell (om han var eldst) må Jens være født rundt 1550, tror jeg. Men har Finn rett også her - at en person kan stå som eier av jordparter ei god tid etter at vedk. er død så er jo absolutt muligheten tilstede for et farskap for søsknene Torkjell og Synnøve.Så håper jeg at Finn, Bjørn, Tore, og alle andre som har deltatt tidligere dukker opp igjen!Mvh Torbjørn.

[Gjest Torbjørn Seiring]

Hei Johs.Jeg har ikke mye å innvende mot det du skriver her, men når det gjelder slektsrekkefølgen er det lurt å se innlegg 215 hvor Finn redegjør for arverettsreglene. Han sier til slutt at 'Jeg kan ikke se at det finnes andre løsninger på dette slektsproblemet uansett om en regner at skattelistene ikke alltid gjenspeiler de reelle eierforholdene.' Noen innvendinger mot hans redegjørelse er vel ikke kommet ennå. Også Finns innlegg 218 er opplysende når det gjelder slektssammenhengen. Når du sier at Jens Eriksen må være faren til Synnøve Jensdatter,- og dermed til Torkjell Jensen så er jeg enig i at han er den som står nærmest 'for hugg'. Men så er det dette med at han nevnes så seint som i slutten av 1640-årene, og da blir han jo en meget gammel mann. For å være far til Torkjell (om han var eldst) må Jens være født rundt 1550, tror jeg. Men har Finn rett også her - at en person kan stå som eier av jordparter ei god tid etter at vedk. er død så er jo absolutt muligheten tilstede for et farskap for søsknene Torkjell og Synnøve.Så håper jeg at Finn, Bjørn, Tore, og alle andre som har deltatt tidligere dukker opp igjen!Mvh Torbjørn.

[Gjest Tore H Vigerust]

skal noe av dette innholdet nedfelles i en bygdebok ?

[Gjest Johs H Hammer]

Tore, jeg kjenner ikke til om det pågår noe arbeid med bygdebøker i Steigen.Min intensjon her går ikke ut over å forsøke å bringe et godt grunnlag for de konklusjoner vi kommer fram til.Torbjørn, jeg regner med å arbeide en hel del med de tre hypotesene om sammenhengen mellom Torkel Jensen og Gjertrud Guttormsdatter.

[Gjest Torbjørn Seiring]

Hei igjen.Heller ikke jeg kjenner til at det arbeides med gårds- og slektshistorie for Steigen. Svein Fygle skrev jo Steigen Bygdebok for en del år siden, men den har jo praktisk talt intet om slektene, og var jo heller ikke ment å være en slektsbok.Mvh Torbjørn.

[Gjest Johs H Hammer]

I flere av de ressonementer Finn har bidratt med slutter han fra det faktum at Petter eide i Øksnes og Skagstad til at Torkel Jensens etterkommere stammer etter både Peder og Gjertrud.Selv om konklusjonen skulle være riktig, så mener jeg at flere av disse ressonementene er feil (feil i premiss).La oss se på et premiss i (215), hvor stesønn-teorien søkes forkastet. Feilen framkommer når det skrives at 'vi må gå ut fra ... at de partene som Petter eier ved sin død er gods han hadde fått ved skiftet etter faren'.Jeg skriver i (219): 'Forkastningen din av stesønn-teorien bygger på en antakelse om at Petter hadde arvet av Per parten i Øksnes og Skagstad. Den synes jo plausibel, men er vel ikke verifisert.'Nå vet vi jo at dette ikke bare manglet verifisering, det var feil. Se (354) hvor eiendommer til både Peder og Petter er oppført. Før Peder døde eide Petter i Øksnes og Skagstad.Dermed mener jeg at hele ressonementet svikter.Det er ingen grunn til å tro at det bare var Gjertrud som arvet Petter, jf formuleringen om salig Petters arvinger på Lund i (366). Jf også formuleringen 'Gjertrud og medarvinger' ved Skatt Martinsmesse i 1625.Min forsiktighet fra (219) er dermed snudd til en påstand om at slutningen er feil.Dvs at innlegg (215) inneholder ikke en gyldig forkastning av stesønn-teorien.Dette skriver jeg, samtidig som jeg er Finn stor takk skyldig for å ha etablert grunnlaget for denne tråden og gitt meg en innsikt i forhold jeg er takknemmelig for å ha fått innsikt i, samt alle de andre bidrag i denne tråden og ellers på Forumet.Er det jeg som tar feil, ønsker jeg gjerne å vite hvor det måtte svikte.

[Gjest Tore H Vigerust]

jeg spør om eventuelle bygdebøker, siden det sannsynligvis er mulig å komme videre i denne saken men at det krever systematisk kildearbeid, og at et slikt kildearbeid best bør forankres i f eks et bydebokprosjekt, slik at arbeidet ikke glemmes hen i en debattråd

[Gjest Finn Oldervik]

Det er kjekt å sjå at tidlegare innlegg og påstandar vert gått etter i saumane for å undersøka om dei held mål. Min eigen påstand eller antakelse om at Øksnes og Skagstad kom frå Per si slekt ser i det minste ut til å stå for fall. Heilt viss på dette kan ein framleis ikkje vera då Petter kan ha fått gardane i heimegåve. Men dette veit vi sjølvsagt ikkje noko om.Sidan dette er ei travel tid for meg, så har eg skralt om tid for å arbeida meg grundig inn i dette på nytt, så om Johs kort kunne repetera kva stesonteorien går ut på, så kunne eg kanskje seia litt meir om dette.

[Gjest Johs H Hammer]

Konklusjonen i (215) gjaldt svigersønn-teorien.Finn kan sikkert nok ressonere ut fra en antakelse om at Peder hadde odel til Skagstad og Øksnes. Men det blir hypotetisk, til dette er belagt. Og dermed dårlig egnet til å trekke de fleste typer slutninger ut fra.I fravær av kunnskap om spørsmålet om hvem av Peder og Gjertrud som kan ha brakt Øksnes og Skagstad til Petter, så er det ikke godt å ha noen klar mening om det. Øksnes ligger på Lundøya. Skagstad ligger rett over sundet. Jekteoppsettet for Skagstad skal ha vært i Alsvika på Lundøya. Men så skal altså Skagstad ha vært eid av kirka i 1588. Og Peder var kirkeverge. Han kan ha fått kjøpt Skagstad. Men odel?Tore, ja, det ville jo vært flott for alle med interesse for Steigen. Det lar seg vel lett undersøke om det fins noe initiativ i den retning. Torbjørn er kanskje nærmest til å kunne avklare det.

[Gjest Johs H Hammer]

Finn, jeg svarte før jeg så innlegget ditt. Svigersønnteorien/hypotesa var ikke annet enn at Torkel kunne være gift med en datter av Gjertrud og Peder. Det er dine innlegg (209) og (215) jeg kommenterer.Det er fint om vi kunne komme videre med diskusjonene. Såsant vi ikke nærmer oss 'tomgang'. Men tråden har vært tematisk omfattende og sikkert noe vanskelig å følge med i. Derfor har jeg søkt å kunne 'spisse' noen temaer nummerert 1-10.

[Gjest Finn Oldervik]

Problema med svigersonteorien kan nok også vera mange. Eg går ut frå at det då er meint at Torkild er svigerson til Gjertrud.Vi kan då setja opp følgjande mulege løysingar.1. Den ukjende dotra til Gjertrud er syster til Petter både på fars- og morssida. Om denne søstra er i live når Petter døyr, vil ho arva alt etter bror sin, så sant Petter ikkje har eigne livsarvingar eller andre søsken. Gjertrud vil ikkje arva noko etter Petter om han har samfedre søsken i live.2. Om dotra til Gjertrud er død føre Petter, då vil Gjertrud ta heile arven. Om representasjonsretten var gjennomført ville borna til dotra ta heile arven etter Petter. Gjertrud ville ikkje arva noko. Som svigerson til Gjertrud ville Torkild sjølvsagt kkje arva noko som helst etter Petter, men han kunne stå som formyndar for kona sine born.Dette medfører at enten arva Gjertrud alt etter Petter eller så arva ho ingenting. Ho kunne ikkje arva berre ein del av det sonen etterlet seg. Om ho arva alt kunne ikkje Torkild vera svigerson hennar, men det er muleg at han kunne vera det om Gjertrud ikkje arva noko etter Petter.

[Gjest Finn Oldervik]

For å konkudera slik halvveges, så kan altså ikkje Torkild vera svigerson til Gjertrud om det kan påvisast at Gjertrud tok arv etter Petter. Om det ikkje er muleg å påvise ein slik arv, så må spørsmålet seiast å stå opent.

[Gjest Johs H Hammer]

Finn, som det går fram av oppsettet mitt i (406) så har Petter 1 våg i Øksnes i 1613 og 4 pd i Skagstad.Etter han er død - i 1617 - har Torkel 1/2 våg i Øksnes, mens Petters arvinger har 1/2 våg der og 4 pd i Skagstad.I 1625 brukes i Odelsjordeboken benevnelsen Gjertrud og medarvinger. Medarven gjelder i alle fall Skagstad og Øksnes, kanskje også mer, hvis det også er tale om arv etter andre enn Petter.I Skatt Martinsmesse i 1625 besitter Torkel det Petter hadde i 1614.Men det 'skiftet' som må ha blitt gjort ca 1625 involverer også Hans Clausen - i alle fall - og gårdene Lund, Hjartøy og Husøy.

[Gjest Finn Oldervik]

Du konkluderer da med at Gjertrud ikkje har arva noko etter Petter, eller....?

[Gjest Finn Oldervik]

Eg kan ikkje forstå dette på anna vis enn at søster til Petter (Eline?) er død, og at Torkild har arva 1/2 våg etter Petter i kraft av representasjonsretten etter mor si. Resten av arven er det Gjertrud som verger for, men utan at ho har arva noko sjølv. Ei mor kunne som sagt ikkje arva i lag med nokon. Difor tok ho heile arven, eller om nokon hadde betre arverett, då arva ho ingenting.Det hadde jo vore fint om nokon kunne korrigera meg om eg tek feil her.

[Gjest Johs H Hammer]

Finn, jeg er ikke nær ved å konkludere. Jeg er opptatt av hva vi kan skape belegg for.Mht det faktiske, så var det slik at 1. Petter eide 1 våg i Øksnes og 4 pd i Skagstad i 1613, se 353-354. 2. Torkel 1/2 våg i Øksnes i 1617, Petters arvinger 1/2 våg der og 4 pd i Skagstad, se 402-403. 3. Etter odelsjordeboka 1625 eier Torkel 1/2 våg i Øksnes. Gjertrud og medarvinger eier 1/2 våg der og 4 pd i Skagstad, se 312-316. 4. Etter Skatt Martinsmesse i 1625 eier Torkel 1 våg i Øksnes og 4 pd i Skagstad.Her står det altså tydelig nok - i alle fall i den transkriberte utgaven - tilsvarende 'Gjertrud og medarvinger'.At denne formuleringen gjelder primært i forhold til Øksnes og Skagstad, går fram av at de øvrige eiendeler, dvs Gjertruds eiendeler i 1625, i gårdene Lund, Hjartøy og Husøy er de samme hun hadde i 1618, der det bare står Gjertrud. Følgelig tolker jeg det slik at hun arver i Øksnes og Skagstad, at Torkel er eller representer en arving, og at Gjertrud utover dette har minst to medarvinger til arven etter Petter.Det ovenstående mener jeg berører arven etter Petter.Dette viser jo i alle fall at vi ikke kommer videre uten bedre kunnskap om den arverett som gjaldt for perioden.Men det er tydelig nok at idet Skatt Martini ble nedtegnet, så var det også skiftet mer enn eiendommen etter Petter. Så kan vi jo spekulere i hva dette var for noe. Etter dette ble Gjertrud sittende med 4 våg 2,5 pd i Lund, mens Torkel har 0,5 våg 6 mk der i likhet med Hans Clausen. Begge disse har 1 våg i Hjartøy, mens Torkel har den ene vågen i Husøy. Jeg venter med å kommentere dette igjen.

[Gjest Finn Oldervik]

Eg synes det er rart at ingen av middelalderekspertane her inne tør å uttale seg om dette spørsmålet. Altså; om det er beviseleg at ei mor har arva noko etter ein son eller ei dotter, - kan det samtidig vera andre som også har rett til arv i lag med henne, eller må ho i tilfelle vera einearving? Dette spørsmålet meinar eg er ganske viktig å få eit avklarande svar på, då det kan vera med å avklara ymse slektssamanhengar i det aktuelle tidsromet.Dei eg held for ekspertar her inne er altså (i tilfeldig rekkefølgje): Tore Vigerust, Lars Løberg, Are Gustavsen og Jo Rune Ugulen, og det er desse fire eg utfordrar til koma med si meining om spørsmålet eg stiller i dette innlegget.

[Gjest Tore H Vigerust]

Finn, det der er vel mer et arverettslig (altså juridisk) spørsmål enn et middelaldergenealogisk; - hvorfor ikke sjekke Norske Lov av 1604 f eks. ?

[Gjest Johs H Hammer]

Tore, takk for henvisningen.http://www.hf.uio.no/PNH/chr4web/chr-IV-077.htmlSå er det bare å begynne å lese.