[#58150] Lund-slekt (Lund på Lundøy i Steigen)

[Gjest Finn Oldervik]

Kjempeflott Johs. Har leita etter denne sjølv utan å lukkast.Har lese såpass at eg ser at det er ingen tvil om at når ei mor tek arv etter eit barn, så er det ikkje andre arvingar til. Det er berre eigne livsarvingar, søsken, far og farfar som kjem framom mora i arverekkjefølgja. Om eg ikkje har misforstått noko, så tek heller ikkje born til eventuelle søsken av arvelataren arv føre mora. I dette tilfellet kan vi då konkludera med at om Petter Persson er Gjertrud sin son og det kan dokumentast at Gjertrud har arva noko etter Petter, så har ikkje Petter verken eigne livsarvingar, far, farfar eller søsken i live når han døyr. Gjertrud må også ha teke heile arven etter Petter, ikkje berre ein del. Når det her er snakk om Gjertrud og medarvingar, så må det helst vera meint på arven etter Per Andersson for dei såkalla medarvingane. Akkurat dette kompliserer naturlegvis heile saken, då vi ikkje veit kven som eventuelt døydde først av Per og ei eventuell dotter av Per og Gjertrud. Her kan sikkert fleire kombinasjonar tenkjast, men dette kan vera ei høveleg oppgåve for Johs ;-)

[Gjest Finn Oldervik]

Eg ser at eg alt i innlegg 27 stilte følgjande spørsmål: En ting som burde vært avklart her er hvordan den nye lovgivningen (1604?) slo ut for arveretten til for eksempeel en mor (Hvilken rett hadde Gjertrud til arv etter Petter Persson i forhold til eventuelle brorbarn, Torkild og Synnøve?Dette spørsmålet meinar eg at no er avklart ut frå teksta i lovboka (Sjå lenka i 475). Men om no andre skulle tolka teksta på ein annan måte, så går eg ut frå at vedkomande let høyra frå seg.Eg meinar no, i motsetnad til tidspunktet då eg skreiv innlegg (27) at Torkild og Synnøve var søsterborna til Petter Persson, saman med ei søster nr. 2, mor til Hans Clausson og ikkje brorborna. Eg er også rimeleg viss på at Gjertrud tok heile arven etter Petter. Vidare kan eg tenkja meg at Torkild Jensson vaks opp på Lund som fosterson til morbroren, Petter. Dette kunne til dømes koma av at mor hans døydde tidleg. Som fosterson fekk Torkild fjerdingsgåve hos Petter av gods som Petter hadde kjøpt. Om det var odelsgods ville nemleg Petter ha lov å gje bort berre ein tidel. Når Gjertrud vert omtala saman med medarvingar, så viser ein også attende til arvingane etter Per slik eg tidlegare har skrive.Noko betre og meir logisk forklaring på det som hende mellom 1613 og 1625 har eg ikkje og eg trur det vert særs vanskeleg å plassera Torkild som ein svigerson til Gjertrud på ein truverdig måte?

[Gjest Johs H Hammer]

Finn, ja nå ser det ut til at vi begynner å få noe fast grunn under beina. Om jeg hopper over de nødvendige forbehold, så ser det ut som om det er arv i hht 2. arv som finner sted etter Petter: Mor arver sønn.Lengre er jeg ikke klar til å gå nå. For samfedre søster arver før mor, men vel ikke sammødre søster?Det var sannelig til stor hjelp å få teksten, selv om der er en del uvante uttrykk.

[Gjest Finn Oldervik]

Men Johs, kven er det i tilfelle som skal være den sammødre søstra til Petter? Er det ei eventuell kone til Torkild du tenkjer på? Denne sammødre søstra til Petter var i tilfelle dotter til Gjertrud, men ikkje til Per. Problemet med alle slike konstellasjoner er plasseringa av Synnøve Jensdotter. Personleg kan eg ikkje skjøna anna enn at ho må vera arving etter Gjertrud sidan ho etter kvart vert sitjande med såpass stor del av Hjartøy som er ein 'Lundeigedom'. Difor er eg etter kvart overtydd om at Torkild og Synnøve er søsken og begge dotterborn til Gjertrud Guttormsdotter og born til Jens Eriksson. (det siste ut frå eigedomstilhøve). I tillegg måtte Torkild og Synnøve ha endå ei dotter som var mor til Hans Clausson.Eg veit at eg har hevda dette mange gonger i denne tråden, og dei innvendingane som har kome har berre styrka meg i trua på at den skisserte løysinga må vera den einaste rette.Kanskje har eg låst meg fast i ei bestemt løysing, men så lenge det ikkje kjem noko betre på bordet vil eg halda fast ved mi eiga.

[Gjest Johs H Hammer]

Finn, det er godt du holder ut. Nå har vi endelig arveloven av 1604 som kilde, vi har en hel del eiendomsopplysninger. Og så har vi en lang debatt bak oss.Jeg mener at arven etter Petter ble gjort opp etter regelene i andre arv. Det gir oss i så fall en del informasjon, som du sammenfatter. Men jeg ressonerer gjerne ut fra de 'fakta' vi har og den rettskilde som foreligger. Så får vi se hva det bringer oss.

[Gjest Finn Oldervik]

Ser at det har vorte ein skrivefeil i forrige innlegget mitt. Torkild og Synnøve hadde sjølvsagt ikkje ei dotter, men ei søster.

[Gjest Finn Oldervik]

Johs, eg går ut frå at du har merka deg at det ikkje er nemnd nokon som kan ta arv i lag med ei mor. Enten så arvar ho åleine, eller så arvar ho ikkje i det heile teke.

[Gjest Johs H Hammer]

Finn, ja, det har jeg (482). Når mor arver, så måtte det være slik.På meg gjør det et visst inntrykk at formuleringene 'Petters arvinger' og 'Gjertrud og medarvinger' er benyttet om det som synes uomtvistelig å være - hhv må ha inneholdt - arv fra Petter. Det mest nærliggende å tro er kanskje at han opprinnelig hadde livsarvinger, men at disse har falt fra.Er det noen som har forklaringer på den nevnte ordbruken?

[Gjest Finn Oldervik]

Eg trur kanskje at ein ikkje skal leggja alt for mykje i slike seiemåter, då det godt kunne vera at den som førte skattemanntalet var noko usikker på samanhengen.Om Petter hadde livsarvingar kunne sjølvsagt ikkje Gjertrud verta omtalt som medarving til desse. I tilfelle livsarvingar ville ho nemleg ikkje arva noko som helst.

[Gjest Johs H Hammer]

Finn, jeg synes vi må forsøke å bruke arveloven som forklaringsmodell. Likeså vil jeg starte med å fortolke fakta som 'harde' fakta, ikke med å tilpasse dem til noen hypotese.Det går jo tydelig nok fram av Skatt Martini i 1625 at det er foregått ytterligere ett skifte. Der står det bare Gjertrud og hun har da bare snaue 5 våg i Lund. Godset hun sto med medarvinger til i 1617 eies nå til dels av Torkel og Hans Clausen. (I tillegg har vi Synnøve Jensdatter å tenke på her.)Den svakeste konklusjon vi kan trekke er at det har foregått et skifte etter Petter,men evt også etter hans livsarvinger, samt et skifte til. Det sist nevnte skifte berørte Lund, Hjartøy og Husøy. Mye tyder på at Synnøve Jensdatter inngikk i dette skiftet.

[Gjest Finn Oldervik]

Det er greitt å ta berre små steg når ein arbeider med slikt som dette, men ein må likevel passa på at desse stega i hovudsak går i rett retning, dvs. framover.Det treng ikkje å vera slik at det har vore noko offentleg skifte anna enn etter Petter. Gjertud kunne vel godt ha gjeve arvingane sine forskot på arv, og at det er dette vi ser konturane av i skattelistene frå 1625?Det er muleg at du ser for deg at Torkild kan vera ein av livsarvingane til Petter. Om så er tilfelle har eg vanskeleg for å sjå for meg at Gjertrud skulle vera omtala som arving etter Petter eller nokon annan i familien for den skuld. Torkild på sin side måtte ha vore dotter- eller sonesonen til Petter.

[Gjest Johs H Hammer]

Finn, ja, små steg i riktig retning høres bra ut.Enig i 2. avsnitt. Det er en mulighet.3. avsnitt. Nei, det har jeg ikke gjort. Da kunne jo ikke Gjertrud arvet han, om hun var hans mor.Det virker som at Gjertrud tok arv etter Petter, enten direkte, eller etter livsarvinger han evt hadde, men som døde før Gjertrud. I så fall nok før 1625. Men i en slik situasjon ville Gjertrud være farmor og ta arv etter 2. arv. Hun ville heller ikke da ha medarvinger.En annen sak. Torkel Jensen på Lund er lagrettemann i 1601. Oluf Guttormsen skrives også til Lund da. Mens Peder Andersen skrives til Myklebostad. En Peder Pedersen skrives antakelig til Hakvåg. Se påtegningene på 222. Jeg synes dette er interssant å merke seg.

[Gjest Finn Oldervik]

Ja, dette var vel før Gjertrud tok tilbake Lund frå bror sin nokre år etterpå. Torkild er her nemnd sist av lagrettesmennene og er truleg den yngste. Peder Pedersson på Hakvåg kan kanskje vera identisk med Petter Persson, men kva veit vi elles om Hakvåg?Dette har jo vorte ein rein dialog mellom meg og Johs. Det kunne også vore interessant å høyrd kva andre meinte?

[Gjest Johs H Hammer]

Finn, om Hakvåg i denne sammenheng er det ikke så mye. Men en Nils i Hakvåg eier 4 pd i Skramstad i 1614 og i 1625. Så eier Hans Clausen 4 pd der i 1631! Antakelig er dette den samme eiendommen. Torkel Jensen eide 1 våg der i 1647. Dattersønnen Enok Jørgensen eide så der i 1661.Ellers ville det jo være fint med innspill fra andre, ja. Med arveloven fra 1604 og de opplysninger som er gitt i denne tråden er det sikkert flere som kan ha tanker om hvordan det hele hang sammen.

[Gjest Johs H Hammer]

Finn, med bakgrunn i arveloven av 1604 og de faktum som går fram av de eiendomsoversikter vi har omtalt i tråden her, så gir du en plausibel forklaring på hvordan tingene hang sammen.Det blir avgjort mange hvis her. Men antar vi at Gjertrud var Petters mor, og antar vi at Skagstad og Øksnes var Peders odel, så har vi en plausibel forklaring både på 'Petters avinger på Lund' og 'Gjertrud og medarvinger', siden hun da satt med odel etter Peder.Var Torkel Peders stesønn ville han ikke kunne overta disse eiendommer annet enn ved kjøp.Petter kunne heller ikke ha hatt søsken i live da han døde, for da ville de arvet før moren.Det er en formulering i loven (1.arv) om at 'odels jord falder frjt til faderfader'. Dette er i en situasjon hvor moren har arvet sitt barn hvor odelen var på avdød manns side.Når Gjertrud ser ut til å ha gjennomført et 'skifte' en gang ca 1625, kan det gjerne være at hun skifter gods som ikke er hennes odel, pluss antakelig litt til.Jeg kan ikke finne noen bedre forklaring på det som skjedde. Men ressonementet er basert på et par antakelser.At Petter var Gjertruds sønn er jeg villig til å legge til grunn. Om Skagstad eller Øksnes var Peders odel lar seg vel knapt dedusere. Men som kjent var Peder kirkeverge. Kirken eide Skagstad i 1588. Det er mulig dette kan brukes i et ressonement.

[Gjest Finn Oldervik]

Slik i farten kan eg ikkje sjå nokon svikt i resonnementet ditt.Eg har lansert ymse forklaringar i denne tråden kvifor Torkild vert sitjande med ei halv våg av Øksnes etter at Petter døyr. Om eg skal lansera endå ei så vert det at Torkild var i teneste hos Petter og Petter har vorte 'søstersonen' skuldig. Når så Petter døyr får Torkild utlagd dette jordegodset som kompensasjon. Han har jo likevel den beste odelen til godset?Du nemner noko om at godset skal falla attende til faderfader om ei mor arvar eit barn som sit med odelsjord. I praksis vil det seia at det vert linene til faren sine søsken som sit med odelsretten. Men om faren til det avdøde barnet har etterslekt (Torkild med søsken), så er det dei som har odelsretten. Og etter den gamle loven, så ser det ut som om det er Torkild som har retten til alt odelsgodset etter Petter. Dette fordi ektefødt dotters ektefødde son tok arv framom ektefødt dotters ektefødde dotter.Her vert det likevel problem om den same regelen galdt ved skiftet etter Gjertrud. Torkild ville då ta all arven etter henne og Synnøve og andre dotterdotrer til Gjertrud ville ikkje få arv etter henne. Om Gjertrud og Peder derimot hadde ein ektefødd son som var død føre Petter, då ville ei dotter til denne ektefødde sonen ha arva i lag med Torkild.Som du ser Johs, så er det endå litt upløygd mark før vi er heilt i mål.

[Gjest Johs H Hammer]

Finn, ja mitt og mitt. Det er jo du som lenge har hevdet dette. For min del hjalp det å få teksten i arveloven å holde meg til.Antar vi at Gjertrud hadde ei datter med en sønn og to døtre, så skulle vel sønnen ha en halvpart og de to døtrene en fjerdepart hver, i henhold til reglene i 1.arv. Verre er vel ikke det?Ja, det gjenstår ennå en del. Men med Jens Eriksen som svigersønn til Gjertrud, begynner nå brikkene å falle på plass. Dette gjelder også for Synnøve Jensdatter.Vi får nå passe på å minne om at dette 'byggverket' er basert på antakelser.

[Gjest Finn Oldervik]

Eg ser at den løysinga eg opnar for i innlegg (491) er uaktuell, då arveloven vart endra i 1604 slik at både soneson dotterson m.m. kom i første arv då Kristian IV lov vart teken i bruk.Når dette også er ute av verda, så kan ein vel vanskeleg koma unna at samanhengen må vera slik som du skriv i innlegg (492). Så mange 'antagelser' kan eg ikkje sjå at det er att.Men både bakover i tid og fram mot vår tid kan det vel endå vera ein delnøtter å knekkja.

[Gjest Johs H Hammer]

Finn, våre ressonementer er basert på noen antakelser om slektsreleasjoner mellom Gjertrud, Peder, Petter, Torkel, Hans Clausens antatte kone og Synnøve og om odel til Skagstad og Øksnes.På basis av disse antakelser og arveloven av 1604 kan vi forklare det meste av de eiendomsinnførsler som som angår Lund, Hjartøy, Mårnes, Husøy, Øksnes og Skagstad som og som angår Peder, Petter, Torkel og Hans Clausen mellom 1613 og 1631, som de går fram av denne tråden.At Peder var gift med Gjertrud det legger jeg til grunn. Likedan at Petter var deres sønn. Når det gjelder eiendomsforholdet til Skagstad, så er belegget ganske tynt, men plausibelt siden kirka i Steigen eide i 1588 og at Peder var kirkeverge.Ut fra at Torkel hadde mer eiendom enn Petter i 1613 virker det ikke sannsynlig at han skulle være Peders sønnesønn. Dattersønn passer da vesentlig bedre. Jens Eriksen passer da godt inn, ikke minst fordi disse 4 vågene i Mårnes dukker opp hos Torkel i 1647 og tilsvarende 3 våg hos Synnøve. I tillegg til at Synnøve har 4,5 våger i Hjartøy i 1647.Når det gjelder Hans Clausens plass, så bør vi kanskje reservere oss noe. Ut fra antakelsen om at han skulle være gift med datterdatter til Gjertrud, så kommer datterdatteren v/ Hans Clausen vesentlig dårligere ut enn Synnøve.

[Gjest Finn Oldervik]

Jau, det er greitt at vi nyttar nokre 'antagelser' undervegs, men spørsmålet er vel om det kan finnast andre løysingar, eller om samanhengen kan vera ansleis enn det vi har kome fram til. Om svaret er nei på dette spørsmålet, då må vi også ha kome fram til det rette svaret. Om det framleis skulle vera andre kombinasjonar som kan vera mulege, då må vi naturlegvis også ta naudsynte atterhald. For eigen del så kan eg ikkje sjå at andre relasjoner mellom dei nemnde personane kan vera muleg enn akkurat det som her er skissert, og som for så vidt har vore lagt på bordet for lenge sidan. Ut frå kjeldetolkinga meinar eg at vi har kome fram til rette svaret.Akkurat Hans Claussons plass heftar det endå litt tvil om slik du skriv, men at han var blant Gjertrud si etterslekt, event. at han handla på vegne av den etterslekta må i alle fall vera visst.Når det gjeld Torbjørn sitt spørsmål om Gjertruds samband med Aspaslekta, så er det naturlegvis ikkje heilt enkelt å føra vasstette prov for eit slikt samband, men eg vert ikkje særleg forundra om både Gjertrud og Per kan føra anane sine tilbake dit. Gjertrud si ætt vil då helst gå gjennom den Jorunn som er nemnd i starten på debatten om Olav Engelbregtsson, medan Per si ætt kanskje går via Kusse og attende til Arne Trondsson på Husby.Eit anna uavklart spørsmål er jo kor vidt Eline (mor til Gjertrud) var syster til sjøhelten Kristoffer Trondsson. At vi også på Lund har å gjera med sterke personar viser Gjertud då ho står fram på eiga hand og krev Lund tilbake frå bror sin.

[Gjest Torbjørn Seiring]

Hei Johs og Finn.Jeg sitter og leser innleggene fra dere og er som før sagt imponert over hva dere har funnet ut og de slutninger som etter hvert synes å avklare seg. Sjøl kan jeg bare beklage at jeg ikke kan bidra med noe nytt. Peder Andersen har jo ikke til nå framstått som fartøyeier, men han kan ha vært det likevel. Jeg har notert - fra tingboka?- at i 1597/98 blir styrmann Jacob Andersen bøtelagt med 3 daler for å ha stjålet ei master fra Peder Andersen, Myklebostad. At dette er 'vår' Peder er vel sikkert nok, men om en kan slutte av dette at han har hatt jekt er vel ikke sikkert. Men han kan vel ikke ha vært tilfreds med bare å ha ei master, vel? I det hele tatt er det litt rart at han IKKE figurerer som jekteier i dette jekteierdistriktet. Men Peder var jo i 1598 allerede en ganske gammel mann, vil jeg tro. Han døde jo 1613, og jekta Petter hadde kan jo ha vært farens? Vel - dette gjør verken fra eller til i debatten, men jeg ville nå nevne det. Finn - du sier at det er mulig at både Gjertrud og Peder hører til Aspa-ætten, og det er jeg jo enig i. Men noe endelig bevis for det er vel - og blir vel - vanskelig å finne? Men med Aspa-folk i Skrova, tvers over fjorden nesten, og med jektadelen på innlandet er en forbindelse så absolutt tenkelig. Vi har jo bl.a. alle opplysningene om Steigenværingenes 'hus' i Skrova.Mvh Torbjørn.

[Gjest Finn Oldervik]

Det må vel vera ganske visst at Peder også høyrde til den såkalla 'Jekteadelen' i Steigen. At han hadde mast må vel langt på veg prova at han også hadde skute. Dessutan viser det seg at han også hadde naudsynt 'kapital' i form av jordegods for å kunne driva slik næring. Det er kanskje aldri gjort nokon skikkeleg studie omkring spørsmålet, men inntrykket mitt er at jekteeigarane også hadde 'pengar i banken' i form av odelsgods.Det vert nok ikkje så enkelt å prova sambandet mellom Aspa-ætta og slekta på Lund/Myklebostad nei, men om ein hadde klart å kartleggja fleire slike godssamlingar i nord, samtidig som det hadde vore muleg å peika på eit sams opphav, så meinar eg at mykje hadde vore vunne. Eg er jo framleis så 'frekk' å tru at Lund m.m. er gamalt Bjarkøygods som hamna hos Eline på Lund på følgjande tenkte måte; Godset vart arva av Erling Vidkunnsson som hadde ei dotter gift meg riddaren Jon Brynjulfsson som hadde ei dotter gift med Erling Einarsson (Hildugard?). Sistnemnde hadde m.a. ei dotter Adalis Erlingsdotter som hadde sonen Trond Ivarsson. Trond hadde m.a. sonen Ivar Trondsson i Aspa. Sistnemnde hadde ei dotter, Jorann som truleg var gift to gonger, m.a. med ein Engelbregt Gunnarsson. Søner til Jorann og Engelbregt var m.a. erkebiskop Olav Engelbregtsson og Aslak Engelbregtsson. Sidan Manderup Schønnebøl opplyser at Eline på Lund var brordotter til erkebiskopen, må må ein tru at også denne broren var son til Jorann. Jorann hadde elles ein bror som var prest på Trondenes, nemleg Trond Ivarsson, og ho hadde også ei dotter, Marin som helst var mor til den først superintendanten etter reformasjonen, nemleg Torbjørn Olavsson Bratt. Denne Torbjørn er opplyst å koma frå Andenes.

[Gjest Johs H Hammer]

Her kom snø, og da ble det oppgaver både før og etter.Finn, ad 495: Jeg vet ikke om det kan finnes andre løsninger ut fra fakta og ut fra arveloven. Men jeg vil nesten bli overrasket om det ikke er tilfellet. I så fall vil nok det være noe fjernere slektskap. Vi har nå en 'grei forklaring' for Peder, Gjertrud, Petter, Torkel og Synnøve, samt Jens Eriksen. Hans Clausen er ennå ikke omfattet av en slik forklaring. Men jeg er enig i at han nok var/representerete etterkommer etter Gjertrud og Peder.Hvis Torkel ikke var/representerte Gjertruds etterkommere, så ville Schønnebølene nok dukket opp som arvinger. Bortsett fra for Husøy, som Manderup Pedersen har 2,5 våger i, så får ikke de kloa i gods etter Peder og Gjertrud, det jeg kan se. Dette kan vi nok bruke i våre ressonementer.Torbjørn, takk igjen for interessante opplysninger. Mange interessante tråder peker mot Skrova. Noen burde kanskje prøve å sammenfatte litt av det vi har brakt fram i så måte, for å se hva vi kan trekke ut av det?Finn (497), nei her er det jo mye debattstoff i andre avsnittet ditt. Jeg har blitt så fascinert av Lund-debatten, at jeg mest har oversett andre temaer jeg tidligere har engsjert meg i. Jeg synes det er greit at vi diskuterer de nære forfedre til Peder og Gjertrud her, men at vi kanskje tar disse eldre spørsmålene i tråden din om Olav Engelbrektsson??Uansett er dine betraktninger her interesante. Men sett fra denne kanten har vi jo en utfordring ved at en Trond Engelbrektsson knapt er påvist, men heller er en 'konstruksjon'.

[Gjest Torbjørn Seiring]

Hei. Jeg er den første til å innrømme mine mangler når det gjelder kunnskap innen slektsgranskning,- det er nok å henvise til mine manglende kunnskaper om arverettsreglene!Og når det gjelder heraldikk er jeg muligens ennå mer utafor. Så når jeg skal mene noe om det kan det bare kalles dumdristighet. Jeg ser på Eline Trondsdatters våpen. Dette er jo det samme som erkebispens, Olav Engelbrektsons våpen. De små forskjellene som er påpekt kan vel skyldes Manderup Schønnebøls og hans hjelperes manglende fotografiske hukommelse. Det jeg tenker er at Eline vel nyttet samme våpen som sin far? Hun var jo Tronds datter, ikke onkelens. Jeg sa i mitt innlegg 390 at jeg mente slekten fra Engelbrekt Gunnarson og til Gjertrud Guttormsdatter var grei, men du Finn, i ditt svar, innlegg 392, slo kaldt vatn i blodet mitt når du antydet at moren til både Trond og Olav og evt. flere søsken hadde vært gift en gang tidligere, før hun giftet seg med Engelbrekt,- og at denne mannen skulle ha vært en Steinar Bratt. Så mente du at Trond kunne være en sønn av dette første ekteskapet. Men da mener jeg følgende: Om nå så var tilfelle skulle vel Eline ha ført et helt annet våpen enn det hun gjorde? Om nå hennes farfar het Steinar Bratt burde vel våpenet være det Brattslekta brukte? Eller et annet. Er jeg helt på jordet nå? Slik jeg ser det må vel Olav og Trond være heilsøsken, nettopp pga dette slektsvåpenet. En annen ting: Er vi helt sikre på at moren til disse brødrene het Joran (Aspa)? Og - ble dette slektsvåpenet til Olav og andre laget for dem, eller nyttet også Engelbrekt samme våpen? Har andre, feks på østlandet, dette våpenet? Engelbrekt kom vel derfra?Så har jeg en annen tankerekke: Jens Eriksen har adresse Måløy overalt der jeg har truffet på hans navn. Om han nå var gift med ei datter av Peder Andersen og Gjertrud Guttormsdatter må vi vel kunne gå ut fra at hun bodde i Måløya, hun også. Torkjell - deres sønn - har alltid adresse Lund, helt fra han første gang nevnes, i 1601. Han er da 25-30 år gammel. Han er aldri gitt adresse Måløy. Hvis Jens Eriksen var hans far har vel Torkjell tenkt at Måløy ikke var noe sted å slå seg ned. Jens eide jo ikke noe der, men leide 6 våg jord. Torkjells mors familie hadde Lund som sin setegård, og han slo seg til der, kanskje sammen med onkelen, Oluf. Dette kan vel være forklaringen på at Torkjell ikke har noe med Måløy å gjøre, så langt vi vet. Jens forsvinner jo også fra Måløy året etter at han har fått borgerskap i Bergen.Tja, dette forstyrrer vel ikke så mye av det arbeid som pågår, får jeg håpe. Jeg måtte bare tømme tankene litt.-Mvh Torbjørn.

[Gjest Finn Oldervik]

Trond som far til Eline Trondsdotter kan neppe kallast ein konstruksjon og eg har også tiltru til Manderup Schønnebøl når han seier at Trond var bror til erkebiskopen. Slik som Torbjørn er inne på, så nyttar da også Eline eit våpen son var nær identisk med erkebiskopen sitt (I følgje Schønnebøl).Derimot er eg meir usikker på dei andre spørsmåla som Torbjørn stiller når det vedkjem heraldikk. Så vidt eg veit er ikkje våpenbruken til erkebiskopens far kjend, slik at ein eigentleg ikkje kan fastslå om Olav har teke våpenet sitt frå far eller morsida, eller om det er ein nykonstruksjon. Eg veit nok at Tore og andre meiner at slike adelsvåpen berre var teke frå farsida, men eg er slett ikkje sikker på at dette alltid treng å vera tilfelle i reformasjonstida og før det. I tilfelle dette skulle vera rett, så måtte det i tilfelle ha vore far til Torbjørn Olavsson Bratt som var opphavet til Torbjørn våpenbruk, ikkje slik eg har lagt fram ei hypotese om, at det var morfaren som var ein Bratt. Så vidt eg hugsar, så var det også ein farbror til Torbjørn som var inngift i Aspaslekta. Ein kjenner ikkje til at nokon i etterslekta hans nytta 'Brattvåpnet' eller Bratt-namnet.Eg ser likevel eit poeng i Torbjørn sin argumentasjon om våpenbruken til Eline og at den kan tyde på at far hennar og erkebiskopen var 'heilbrør'. Heilt sikker er eg likevel ikkje på dette. Så om vi finn ein Trond Steinarsson, då trur eg vi skal sjå litt nærare på den personen.