[#58150] Lund-slekt (Lund på Lundøy i Steigen)

[Gjest Johs H Hammer]

Finn, ja ordvalget var ikke godt. Jeg mente bare å uttrykke at Elines far Trond ikke er påvist eksplisitt i noen kilder med navn Trond Engelbrektson.Når Eline Trondsdatter til Lund hadde samme våpen som Olav og hvis hun var hans brordatter, så hadde vel i så fall Trond og Olav samme far? I så fall denne Engelbrekt. Stoler vi på opplysningen om Eline Trondsdatter til Lund, samt stoler på knytningen av Olavs slektsvåpen til henne, så ligger det jo nær å mene at hennes far burde hett Trond Engelbrektson.Torbjørn, tankerekka di ad Jens Eriksen i siste innlegg er til å følge. Det er jo tydelig at Torkel var 'på plass' på Lund før Oluf flyttet derfra. Det er jo også tydelig at Oluf trengte tid på å vike fra gården. Saken referert i NRR var fra juni 1598. 3 år senere er fortsatt Oluf på Lund.Først reagerte jeg på at Petter ikke alt var der i 1601, hvis han er lagrettemannen fra Hakvåg, men han var vel da bedre etablert på egen gård?Torkel kan også ha flyttet til Lund for å ivareta Gjertruds interesser der.Når Gjertrud tydeligvis mistrodde Oluf for å ville selge Lund ut av familien, så kan vel kanskje det tyde på at han selv ikke hadde barn? Uten at jeg skal pirke i hypotesa til Finn her. Trond Olsen synes jeg uansett er verdt å diskutere videre i denne tråden.

[Gjest Johs H Hammer]

LenkeHer kan vi jo se at Gjertrud bor på Myklebostad også i 1604.

[Gjest Torbjørn Seiring]

Hei. Ja, Peder og Gjertrud bodde nok på Myklebostad til det var klart at Lund var hennes eiendom, og dommen falt vel kanskje ei god stund etter 1604. Jeg ser jo at dere begge, Finn og Johs, har sans for mine formodninger når det gjelder våpenseglet Eline bruker. Jeg kan ikke forstå annet enn at det viser at Trond og Olav var heilbrødre. Men som jeg har sagt - mine heraldiske kunnskaper er minimale.Forholdet mellom Jens Eriksen og Torkjell Jenssen, slik jeg skrev i mitt forrige innlegg, er den eneste måten jeg kan se for meg.Jeg har imidlertid fortsatt endel plage med helt å godta at de var far og sønn, pga at Jens figurerer så lenge i lensregnskapene. En person som bare såvidt er streifet i denne debatten er lagmannen Jens Pedersen. Finn sier i sitt innlegg 66: 'I utdraget til Kvitrud(Moum 61), er det nevnt en lagmann Jens Pederson på Steigen. Kanskje var Karen og Gjertrud gift med hver sin lagmann?'Jens Pederson var lagmann i Nordlandene i tiden rundt 1568. Han møtte ikke på riksrådsmøtet den 19.8. det året og ble avsatt fra stillingen. Han reiste til kongen og bad om nåde og fikk så stillinga igjen. Hvor lenge han var lagmann vet jeg ikke, men han er ikke i stillingen 10 år seinere. Så foresvever det meg at han fikk en ublid avskjed med dette liv, men hvor jeg har det fra vet jeg ikke. Denne Jens har nok ikke vært gift med Gjertrud -om han var gift, men kunne han ha vært gift med datteren? Det vil jo være spørsmålet her. I det hele tatt er denne Jens en noe dunkel person. Jeg vet ihvertfall ikke stort mer om ham enn det jeg har nevnt. MEN, han har jo oppholdt seg i Steigen på ei tid som gjør ham litt interessant,-tror jeg. For å bli lagmann måtte en vel ha en viss, moden alder? Og det alene kan vel skvise ham bort fra et mulig farskap for Torkjell og Synnøve.Jeg vet ikke om noen av deltakerne i denne debatten kan ha noe å meddele om denne Jens lagmann? Det ville jo være greit å få klarlagt hans tjenestetid i Nordland, og eventuelt eliminere ham, slik at vi bare har Jens Eriksen å forholde oss til?Mvh Torbjørn.

[Gjest Johs H Hammer]

Torbjørn, det er visst ikke helt godtgjort at Eline var Olavs brordatter. Men denne hypotesa har versert lenge.Jeg mener det finnes noe informasjon i NRR om Jens Pedersen. Indeksene er fine å bruke.Ellers kan jeg tenke meg å sammenfatte relasjoner og begrunnelser i ett innlegg her. For å tydeliggjøre mine ressonementer. Dels for å få en bedre tråd i ressonementene, dels for at det vil lette kritikk.Slik jeg ser det har vi nå en 'plausibel løsning'. Jeg er antakelig mindre optimistisk enn Finn i forhold til at det skal være Løsningen. Finn er den som har etablert de fleste elementer i 'løsningen'.Jeg har ikke så lyst til å argumentere for at Jens Eriksen var far til Torkel isolert sett. Men sette dette inn i et lengre ressonement. Det vil basere seg på og supplere 490,492 og 494.

[Gjest Finn Oldervik]

Johs.Det er vel strengt teke ikkje nokon hypotese at Eline er Olavs brordotter. Det er Manderup Pedersson Schønnebøl som opplyser dette når han skal fornye/prove sitt adelsskap. Manderup seier at opplysningane hans er tufta på det som gamle folk i Steigen har fortald, samt opplysningar om at våpenskjolda til forfedrane hans hadde vore måla på ein mur ved kyrkja i Steigen. Opplysningane til Manderup verkar solide i alle ledd og kan neppe verta karaktrisert som ei hypotese.

[Gjest Grete Steigberg]

Ad. Torbjørn(503)Ifølge Årbok/hefte for Steigen 1976 skriver Svein Fygle, s. 26-27, at Jens Pedersen var lagmann i Steigen i perioden 1564-1572. I 1575 ble han henrettet på Nordnes i Bergen.Han omtales svært negativ. Utdrag fra beskrivelsen i heftet... 'en av de verste tyranner og bondeplagere som vårt land har fostret, og han utmerket seg allerede i sin underordnede stilling som skriver'Det står dessverre ingenting om forfedre eller ektefelle/barn.

[Gjest Johs H Hammer]

Finn, enig. Jeg hadde ikke den i minnet.

[Gjest Finn Oldervik]

Når det gjeld opplysningar om lagmannen Jens Pedersson, så har heller ikkje Hasselberg og Dahl (1999) særleg av opplysningar ut over det som Grete Steigberg gjev i (506). Dei gjev likevel litteraturtilvising til Håløygminne 1930 s. 188f og 1931 s. 253f, samt Absalon Pedersson Beyers skrift.Det som kanskje er grunn til merkja seg er at både Jens Pedersson og Christopher Nilsson Grøn var lagmenn i Stavanger før dei kom til Nordland og Steigen.

[Gjest Johs H Hammer]

Her kommer det resonnement som jeg 'varslet' i innlegg 504. Opphavsmannen er i all hovedsak Finn. Men jeg gjør nedenstående til mine vurderinger. Så jeg er mottakelig for kritikk. Også for manglende henvisninger.1. Hustru Gjertrud og Peder Andersson må vi kunne regne som ektefeller.Gjertrud vant sak om Lund mot en bror, som vi antar var Oluf, i 1598. Både hun og Peder var da bosatt på Myklebostad. Peder Andersson har i 1613 6 våg i Lund, 3 våg i Hjartøy og 1 våg i Husøy. Nøyaktig det samme har Gjertrud i 1617.Gjertrud var i en sak med Peder Hansen Schønnebøl i 1604 om gods. Det ligger nær å tro at dette i alle fall gjaldt Lund. Jeg vil gjette på at Peder forsøkte å anvende bestemmelsene om når ”frj quinde tager wfrj mand”. Uansett skrev Gjertrud ennå seg til Myklebostad i 1604. Både Gjertrud og Peder er senere bosatt på Lund.2. Petter PedersenDet er mulig han er den samme som Peder Pedersen Hakvåg som opptrer som lagrettemann i 1601. I 1613 er han ført opp med 1 våg i Øksnes og 4 pd i Skagstad. Etter at Peder Andersson dør en gang i 1613 eller 1614, er Petter og Torkel Jensen ført opp med det gods Peder Andersson var ført opp med i 1613, de nevnte 10 våger. Jeg regner han som sønn av Gjertrud og Peder, på grunnlag av patronymikon, bosted Lund og at han sammen med Torkel en periode disponerte de nevnte 10 våger.3. Petters arvinger.I 1617 var Petters arvinger ført opp med ½ våg i Øksnes og 4 pd i Skagstad. Torkel Jensen var ført opp med den andre halve vågen i Øksnes. I 1625 var Gjertrud ”og medarvinger” ført opp med det gods ”Petters arvinger” var opp med i 1617. Når det står ”Gjertrud og medarvinger” må vi anta at hun var arving etter Petter selv, som mor, når det gods som ellers er ført opp er mindre enn hva hun var ført opp med i 1617. Leser vi ”Gjertrud og medarvinger” bokstavelig, så hadde hun minst to medarvinger. Hvis Gjertrud som mor arvet Petter, kommer hun først i betraktning etter ”Anden arff” etter arveloven av 1604. Det er i en situasjon hvor den avdøde ikke har livsarvinger, og hvor den avdøde heller ikke har far eller samfedre søsken i live. Hun går da foran øvrige arvinger. Når hun har medarvinger til eiendommene etter Petter som mor, så er det vanskelig å se at dette kan komme av annet enn at – i alle fall noe av det – hadde vært Peders gods. I motsatt fall skulle Gjertrud ikke hatt medarvinger til disse to eiendommene. Siden hun har medarvinger, må det være fordi Peder har livsarvinger i live. Barn kunne ikke være i live, for de ville tatt arv før mor. Når Petter dør kan bare Peders barnebarn være i live.Hvis Torkel Jensen var Peders stesønn så skulle han ikke arve Øksnes og Skagstad. Da skulle gårdene følge Peders slekt. Var Torkel svigersønn, så skulle han ikke arve. Da var det hans barn som skulle arve, siden kona måtte være død før Petter. Når Torkel i lang tid blir sittende med Lund m.m., så var det fordi han selv var arving. Hans mor måtte da være datter av Gjertrud og Peder, hans far være en Jens. Dermed må vi kunne avlive teoriene om Torkel som svigersønn og stesønn, slik Finn Oldervik lenge har gjort. Dette er et stort framskritt.4. Synnøve Jensdatter og Jens Eriksen som søster og far til TorkelSynnøve Jensdatter er ikke nevnt som arving etter Gjertrud og Peder. Likevel er det lite trolig at hun ikke var det. Hun og mannen Jacob Hansen var i 1623 etablert på Hjartøy i Folda. Mellom 1618 og 1625 ”forsvinner” en av Gjertruds våger i Hjartøy. Synnøve er en god forklaring på hvorfor. Spesielt ettersom hun i 1647 sitter med 4,5 våger der. Dette må vi regne som odelsjord etter Gjertrud og Peder. Allerede her ligger det nær å tro at Torkel og Synnøve er søsken. I tillegg eier hun 3 våger i Mårnes i Gildeskål i 1647, samtidig som Torkel Jensen eier 4 våger der. Her synes jeg at tilstrekkelig grunnlag foreligger for å hevde at vi har med søster og bror å gjøre.Jens Eriksen skal ha eid 7 våger i Mårnes (når?). Jeg har tidligere antatt at en onkel av denne Jens kunne passe som far til Synnøve og Torkel.Under Ersvika i Bodin bygdebok II6A, side 684 heter det: « Jekteskipperen Jens Erekson i Måløya i Steigen står fra 1617 som eier av hele Ersvika. I 1620 blir det sagt om Jens: ”før boende i Måløya, nå borger i Bergen”. Men han fortsatte like fullt som eier av Ersvika fram til 1648, da vi ser at gården kommer over til enka Synnøv Jensdatter i Hjartøya i Norfold – kanskje ei datter av den forrige eieren.»Randi Rostrup mener at Synnøve er datteren til Jens Eriksen. Torbjørn Seiring mener at Jens da kanskje er ”vel” gammel når han dør, han må jo være født ca 1560 for å være far til Torkel, og blitt ca 90 år før han døde. Jeg kan være enig at han i 1620 kanskje var noe gammel til å bli Bergensborger, men utenkelig er det vel ikke.5. Hvor passer Hans Clausen inn?Det synes klart at Hans Clausen er en livsarving etter Gjertrud og Peder. Hvordan han passer inn er ikke klart for meg. Slik jeg ser det nå, mest trolig som en arving etter en annen søster av Petter.

[Gjest Finn Oldervik]

Dette er etter mi meining ein svært god analyse og tilhøyrande konklusjon på det som vi kan slutta ut frå kjeldene som omhandlar Lund og slektskrinsen der.Er par punkt vil eg likevel nemna.1. Eg ser ingen grunn til at usemja mellom Gjertrud og Peder Hansson Schønnebøl trong å handla om Lund. Eline hadde nok meir enn nok av anna jordegods som det også kunne vera grunn til å stridast om. Peder var som kjend gift med søsterdotter til Gjertrud. Svigermor til Peder var altså Karen Guttormsdotter som då var søster til Gjertrud og Olav. Men eg kan strekkja meg til at det kan vera muleg at krangelen handla om Lund. Men så vidt eg hugsar, så har vel Gjertrud hevda at Lund var ei gåve frå mora, Eline. Elles trur eg neppe at Peder Andersson var nokon 'ufri mann'. Han var nok godt plassert blant lågadelen i Nord-Noreg.2. Jens Eriksson kunne kanskje ha vore saumfart endå litt grundigare, men eg kan vanskeleg sjå for meg nokon betre kandidat som far til Torkild og Synnøve m.fl. (?).Alt i alt vil eg hevda at Johs med dette samandraget har lagt eit godt grunnlag for ein artikkel om slekta på Lund. Det store arbeidet som er nedlagt i denne tråden bør ikkje berre bli gløymt, men verta teke vare på i form av ein utdjupande artikkel, der også etterslekta vert følgd i nokre generasjonar.Det som no står att er vel først og fremst å drøfta eventuell etterslekt til Olav Guttormsson. Vi har jo tidlegare vore innom dette temaet også, utan at vi kunne konkludera sikkert om noko.

[Gjest Torbjørn Seiring]

Hei. Takk for en flott, grei gjennomgang av slekta på Lund, Johs! Jeg er helt enig med Finn i at det vel nå knapt kan finnes noe mer til grunnlag for en fyldig artikkel om denne slekta. Jeg ante nok at lagmann Jens Pedersen fikk en noe trist utgang på jordelivet, og han kan vel forøvrig ellers glemmes som far for Torkjell og Synnøve. Det blir nok Jens Eriksen som står igjen som den eneste vi kjenner som kan være faren. Peder Andersen var vel, om han nå hørte til slekta Kusse, en slags adelig person? På samme nivå som kona, Hustru Gjertrud? Det som vel gjenstår å 'bevise' er tilknytningen til Aspaslekta. Var Peder en 'Kusse' og sønn av Anders Olsøn i Måløya, er vel denne tilknytninga på plass - men på den andre siden, ikke gjennom Gjertrud?Mvh Torbjørn.

[Gjest Johs H Hammer]

Finn, nei, saken i 1604 trengte vel ikke det. Men hun er bosatt i Myklebostad og det ser av dokumentet ut som om dette har vært en lang prosesss (jfr uttrykket en gang for alle å forhjelpe til Ende).Ja, spørmsmålet om etterslekt til Oluf Guttormsen er interessant fortsatt. Likeså plassering av Hans Clausen, Trond Olsen, Ole Andersen Bagge på Skrova.Torbjørn, takk for det. Når det Peders eventuelle tilknytning til Aspaslekta, så kunne kanskje Finn sammenfatte eller henvise til noe?

[Gjest Johs H Hammer]

Å skrive en artikkel av dette er nok en god ide. Torbjørn har kommet med en sikker påvisning av Ellen Torkelsdatter og Jørgen Nilsens barn. I tillegg mener jeg at en oppstrammet versjon av innlegg 509 kan ligge i bunn. Det vil uansett være en videreutvikling av den drøfting som P R B Christiansen har i sin artikkel om 'Frang, Vik og Store Re...' i NST om slektsforhold som her er drøftet.Torbjørn, er det mulig å komme noe videre mht sikre kilder for barna til Torkel? Ellen er jo kildebelagt som datter. Søren Torkildsen (3 våger) og Maren Torkildsdatter (2 våger) er vel nokså sikre, siden begge eier i Lund i 1661. I tillegg var vel Jens Torkildsen en sønn, bosatt på Hakvåg i 1679. Den Jon Jonsen som i 1661 eier en våg kan jo ha en tilknytning. Siden Torkel eide 6 våger i Lund i 1647.

[Gjest Johs H Hammer]

I denne tråden har det blitt framholdt at Anders Olsson Måløy kan være far til Peder Andersson, ektefellen til Gjertrud Guttormsdatter. Han er omtalt i mange innlegg her, 66,70,73,80,168,171 og 173, i alle fall.Han er også omtalt i flere interessante innleg i tråden om Olaf Engelbrektson Lenkef eks 133, 243, 364, 365, 366, 383 og 385.Det er jo interessant å merke seg at Peder Andersson knyttes til Måløya i 1571 og at Jens Eriksen før han ble borger i Bergen bodde på Måløya.Skal vi regne Anders Olsson som Peder Anderssons far?

[Gjest Finn Oldervik]

Johs (514)Ja, etter mi meining kan det vel neppe vera særleg tvil om at Peder er son til skipperen Anders Olsson på Måløya. Det er jo også indikasjoner på at presten Olav Andersson (Kusse) i Brønnøy er son til den same Anders og dermed bror til Peder. Brønnøypresten har har også vore drøfta i debatt nr. 47 833 LenkeInnlegg 136 i debatten om Olav Engelbregtsson kan også vera av interesse for slektskrinsen kring Anders Olavsson i Måløya. Elles har eg vel ein eller annan staden kome med framlegg om at Anders m.fl. var søner til Olav Lauritsson Kusse. I tilfelle skulle tilknytinga til Aspaætta vera grei nok på den sida.

[Gjest Finn Oldervik]

Eg kan jo også tilføya at Olav Lauritsson (Kusse) er oppført med ein son, Anders Olsson i Aspatavla.Olav var son til ein 'ukjend' Laurits og Karen Torsteinsdotter (Kusse). Sistnemnde var dotter til Torstein Kusse og Anngerd (d.e.) Arnesdotter på Torget. Anngerd var så dotter til Arne Trondsson på Husby (bror til erkebiskop Olav Trondsson og Ivar Trondsson i Aspa.Anngerd hadde m.a. søstra Jorann som var gift med ein Bjørn på Skrova. Om dette er rett, så var det altså nært slektskap mellom folket til Peder Andersson og folket på Skrova.Elles meiner eg at Kusse-slekta kom frå Austlandet.

[Gjest Torbjørn Seiring]

Hei.Johs. vi kjenner vel ikke flere av Torkjells barn enn de du nevner i innlegget. Deres etterkommere har jeg ikke lett etter,- bortsett fra etterkommerne etter Ellen, naturlig nok. Etterkommere etter Oluf Guttormsen kjenner jeg heller ikke til, men vi har en Peder Guttormsen i Leirvik, Steigen, i 1661,- hvor han har i våg. Han KAN jo være et barnebarn av Oluf? Jeg minner om at Torkjell gjennom lang tid hadde 1 våg i Leirvik, og at Iver Jensen Fjerslev, som var gift med Torkjells tippoldebarn, Berit Larsdatter, gjorde krav på denne vågen, som odel. Leirvik er en liten plass, etter det jeg har fått opplyst, og kan hende er det den samme våg det dreier seg om i 1661?Så nevnes Skrova ovenfor,- og ihvertfall i den tid vi har beveget oss i denne debatten var stedet svært aktuellt. Det er så veldig mange som har 'hus' derute, både fra de nærmeste områder (Steigen, Salten) som fra fjernere steder, som feks Brønnøy. Magisteren, Oluf Anderson, bl.a. hadde to hus der. Peder Jørgensen,- Jørgen Nilsen og Ellen Torkjellsdatters sønn, var lensmann derute og hadde flere hus der. Og så den tidligere nevnte Oluf Anderson Bagge holdt til i Skrova. Så kanskje er det grunnlag for videre undersøkelser der.-Men først må vel debatten om Lundslekta bringes til ende!Mvh Torbjørn.

[Gjest Johs H Hammer]

Først ad Hans Clausen. Han kan neppe være etterkommer etter en søster av Torkels mor og av Petter. Han kan vel heller ha vært sønn av en søster av Synnøve og Torkel.Finn, 515 og 516, Jeg har merket meg at både du og Bjørn Jonson Dale regner Anders Olsson Måløya som far til Peder. Jeg har ikke fått sett noe mer på alle de kildene jeg refererte i 514. Det håper jeg at jeg snart får gjort. Takk for info.Torbjørn, du skaffet oss så godt et belegg for barna til Jørgen Nilsen. Du har nevnt en artikkel hvor barna til Torkel skulle framgå (Noget fra Salten??). Har du funnet fram til kilden og forfatteren her? Jeg regner Ellen (sikker), Søren (3 våger i Lund 1661) , Maren (2 våger i Lund 1661) og Jens som Torkels barn, jf 513.Jeg vil ikke bevisst søke å styre noen rekkefølge ting diskuteres i.Når det gjelder Lund-slekta, så er det jo et spørsmål om Olaf hadde etterkommere? Jeg har notert en Guttorm Leirvik i 1696, s 300 i minesterialboka for Steigen kirke. Kanskje en sønn til den Peder du nevner? Så Leirvik er av interesse.Hadde vi klart å få noe større klarhet rundt Trond Olsen, så hadde vi gjort ytterligere framskritt. Det er jo en uløst problemstilling ad den odelsrett hans sønn Søren solgte i Mørkved i Hedmark, som Christiansen tror er arvegods etter Guttorm Dalesson.Ellers hadde det jo vært av interesse med flere synspunkter på 509.

[Gjest Johs H Hammer]

I Leirvik i Steigen er det i henhold til M B Hansen Slekter og gårder i Steigen side 58 en Guttorm Pedersen f ca 1636 gift med en Karen Isachsdtr, med en datter Sølvia født 1691, en sønn Oluf født 1694 og en datter Kjersten født 1696. Denne Guttorm er gjerne sønn av den Peder Guttormsen du nevner, Torbjørn.Sølvi ble gift med en Herman Mikkelsen og hadde barna Karen, Peder, Ole, Kjersten, Guttorm og Ellen! Dette var jo i sannhet veldig riktige navn for å være etterkommere etter en Oluf. Men noe mer enn et 'spor' er jo ikke dette.Dåpen til de tre barna er å finne i Minesterialboka for Steigen for de aktuelle år. Veldig informativt er ikke fadderlistene.

[Gjest Torbjørn Seiring]

Hei.Johs, jeg var litt uheldig når jeg oppgav barna til Torkjell og ingenting mer. Jeg vet jo at Søren ble storbonde på Ness i Hamarøy og at han hadde barna Torkjell,f. 1637, Peder f.1641, og Ole f.1645. Den eneste av disse som havnet på en 'slektsgård' var vel Ole som var oppsitter på Lund, død 1727? Han var g. med en Maren Pedersdatter. Peder Sørensen ble oppsitter på Kalstad i H.øy, og hans sønn Anders ble oppsitter på Ness fra 1716.Hvem Søren var gift med vet vi ikke. Men hans søster, Maren Torkildsdatter var gift med jektskipperen Elias Arntsen i Brennvik. Vi vet jo at Maren, som enke, drev skipperbruket videre. Jens Torkildsen bodde i Hakvåg, og hans sønn Torkjell tok over etter ham.Opplysningene om Søren Torkildsen og hans barn har jeg fått fra Børge Strandskog i Hamarøy, som visstnok er i ferd med å lage en gårds- og slektshistorie for kommunen. Han sier videre at: I året 1676 vet man at Søren Torkildsen framdeles eide 4 våger i Ness, i tillegg til 3 våger i Lund, 1 våg 1 pd i Skranstad, og 1 våg i Øksnes, alle i Steigen, og dessuten 2 våg i ytre Hjertøy i Folda. Sistnevnte gårdpart ble overtatt av Bergensborgeren Claus Skuldt i Bergen fra 1676, mens partene i Skranstad og Øksnes ble overtatt av Trondheimsborgeren Hans Johnsen (Findvegaard). Samme mann eide også i Ness samme år, 1 våg, og seinere nok 1 våg av gården. Fra gammelt av var det en del av gården som var eid først av lagmann Manderup Schønnebøl (i 1650-åra) og seinere av Peder Jørgensen, Skagstad, så av futen Michel Storm i Salten. Han kom i unåde hos kongen i 1683 og ble fratatt en rekke av sine eiendommer, og parten hans i Ness ble i 1684 omgjort til krongods. Og Johs - navnene på barna til Sølvia Guttormsdatter synes jo å peke bare en vei!Forfatteren av 'Noget fra Salten i gamle dage' kjenner Terje Gudbrandson til, og jeg skal kontakte ham når han kommer tilbake fra reise.Mer har jeg vel ikke idag.Mvh Torbjørn.

[Gjest Johs H Hammer]

Torbjørn, takk for disse opplysningene.Sønnene til Søren visste jeg om. Ektefellen til Maren var til nå ukjent for meg. Jeg har notert at hun var gift med en Nils Hansen. Siden Maren eide 2 våg i Lund og Oluf Sørensen og barn i 1723 har 6 våg i Lund, har jeg regnet med at Maren var barnløs.Jeg kjente heller ikke til at Søren eide i 4 pd i Skranstad og to våg i Ytre Hjartøy i Folda.Etter det du skriver synes jeg det er virker opplagt at Søren må være en sønn av Torkel Jensen (patronymikon, eiendommer, etterkommerne eier 6 våger i Lund).Det er også trolig at Maren er en søster av Søren og Ellen.Jeg har notert at Jens Torkildsen er født ca 1626. Det er ganske stor aldersforskjell ift tidfestingen av Ellens fødsel til ca 1600. Hva med ham?

[Gjest Grete Steigberg]

Hei! Har noen tanker/spørsmål knyttet til Oluf/Ole Sørensen f. 1645-1723, som ble sittende med 'odelsgodset' på Lund. I skiftet etter han står det oppgitt 5 Wog i gården Lund. Litt merkelig da faren hans kun hadde 3? Kjøp er kanskje mest sannsynlig, eller arv fra andre slektninger enn far? Kan en mulighet være at hans kone, Maren Pedersdatter, hadde med seg noe Lund arv? Navnet Peder er jo hyppig i bruk på Lund, referert blant annet i 'Handel i Steigen' s. 27. Oluf og Maren er forøvrig mine 5 tippoldeforeldre så det følges spent med.Har ikke særlig peiling på genealogi så sjansen for et dumt spørsmål er stor :)Ellers nevner Terje Gulbrandsen i Bodin BB II 7A noe vedr. skipper Kristen Torkjellson i Fjær. Han omtales som en av to som skattet av eget fartøy i Kjerrringøy i 1610. Aldersmessig ( skipper i 1610) er han vel lite sannsynlig sønn av Torkjell på Lund, men TG skriver følgende: ..' Farsnavnet til Kristen i Fjær gjør det naturlig å gjette på en forbindelse med den fremtredende skipperslekta på Lund i Steigen..' I nyankomne 'BerGIS' nevnes en Hans Clausen flere steder som eier at tomt/gård/naust i Bergen, om det er den HC det her letes etter er vel usikkert.Mener også at en Torchild Jensen nevnes med en part som var undertegnet i 1608. Andre halvgjenkjennelige navnekombinasjoner var også å se.

[Gjest Grete Steigberg]

Hei igjen! Startet å skrive innlegget lenge før Johs sitt siste. Pga.avbrudd ble det først ferdig nå. Ser det virker litt malplassert etter hans. Grete

[Gjest Johs H Hammer]

Grete, takk for innspill. Oluf og Maren finnes i M B Hansen, Slekter og gårder i Steigen, side 233, som du sikkert vet.Når Maren Torkildsdatter har 2 våger i Lund i 1661 og Søren 3, når Oluf har 2, sønnen Peder 3 og dattera Elene 1 i 1723, så har jeg antatt at Marens part har kommet over til Olufs etterkommere.I 1661 var det en Jon Jonsen som eide 1 våg i Lund. Den vil jeg tippe er kjøpt, men det er jo en ren antakelse.Henvisningen til BB II 7A er interessant. Jeg har ikke skaffet meg denne, men det er andre interessante ting der. Blant annet skal Ola Sjursson ha eid i Fjær.

[Gjest Finn Oldervik]

Den Hans Clausen som Grete nemner i Bergen ser jo spanande ut. At 'jekteadelen' i Nordland og andre stadar i nord hadde eigedomar i Bergen er på ingen måte unaturleg. Dei segla vel med fisk dit, og hadde kanskje også trong for litt lagerplass av og til? Skal tru om det går an å finna ut meir om denne nausteigaren der sør?