[#58150] Lund-slekt (Lund på Lundøy i Steigen)

[Gjest Johs H Hammer]

Finn, jeg har ikke matrikkelen fra 1647. Ellefsen viser til at Ellen Tollufsdatter eide 1/2 våg i Kaldvåg i Hamarøy da. Dette er en av dem Konrad Naustvik - med forbehold - regner som døtre til Tolluf Nilsen. Vi kan jo gjette på at hun arvet denne halve vågen.Jeg har nå notert meg følgende eiere til de tre gårdene Kaldvåg Vassås Mark1610-13 Tolluf Nilsen 1 våg 0,5 våg 0,5 våg1617 Tolluf Nilsen 1 våg 1,5 våg 1,5 våg1620 Oluf Tollufsen og medarvinger 1 våg 1 våg 1 våg1624 Trond Olsen 1 våg 0,5 våg 0,5 våg1625 Birgitte Olufsdtr xnår?? B.O. kjøper x x x1647 Ellen Tollufsdtr 0,5 vågNår det gjelder Birgitte Olufsdatters kjøp av jord i Kaldvåg, Vassås og Mark, så gjør jeg meg følgende gjetning: Trond Olsen hadde solgt og makeskiftet flere jorder/gårder med Frans Kaas på Inndyr. Han var jo nærmest fordrevet dit av presten i Bodø, Hans Lauritsen Blix pga hans samlivsforhold. Siden Birgittes kjøp er registrert i papirene til Inndyr-godset, vil jeg tro at først hadde Trond solgt til Frans, deretter hadde Birgit kjøpt av Hans, f eks som gjenkjøp med odel.Ellers synes jeg at vi må passe oss for å overtolke disse innførslene.Det ser ellers ut til at Oluf, Anders og Søren nokså sikkert var sønner av Tolluf.Av innførselen i 1620 framgår det at Oluf Tollufsen er medarving til de tre gårdene. Det ligger jo nær å tro at Trond da må ha kjøpt ut andre arvinger, når han i 1624 har en så stor andel av det hele. Han kan ikke ha kommet til dette ved arv, det jeg kan forstå. Men jeg holder det fortsatt for åpent at Trond var gift med ei Tollufsdatter, som var død før 1590, og som hadde livsarvinger som overlevde Tolluf.Finns teori om at Oluf (og Ellen?), Birgitte og Trond er halvsøsken, med felles mor forklarer bedre enn noe annet at Birgitte Olufsdatter inntar en så sentral roll ift gårdene Kaldvåg, Vassås og Mark. Tolluf måtte da ha vært gift med en annen kvinne, som er mor til flere av barna hans, vil jeg tro.Ellers er jeg også nysgjerrig på hva som finnes om opplysninger om gårdene i 1647?

[Gjest Michael Moum]

1647: Ellenn Torluffsdotter paa Presteidet eiger udj Kalleuogh 1/2 w.

[Gjest Finn Oldervik]

Det kan godt vera at også Ellen Tollefsdotter er arving etter den sams mora til Ola Tollefsson, Trond Olsson og Birgitte Olufsdotter. Namnet hennar høver jo godt inn i namnebruken til folket på Lund (Eline/Ellen).Det som ser ut til å kunne vera ei plausibel forklaring er altså at denne ukjende kvinna (muleg dotter til Olav Guttormsson og søskenborn til Petter Persson på Lund) først var gift med ein ukjend Ola. I det første ekteskapet vart Trond og Birgitte født. Den ukjende mannen hennar døydde, og ho vart gift på ny med Tollef Nilsson på Hof. I dette ekteskapet vart dei to borna, Ola og Ellen født. Mor til dei fire nemnde borna døydde så og Tollef gifta seg på ny med henne som vart mor til resten av borna hans.Slik kan det ha vore og når Birgitte Olsdotter i Tromsø kan kjøpa att desse partane frå Kaas, så er det nok helst ei odelsløysing av gardane som gjekk føre seg.Om samanhengen er slik som dette, vil Trond Olsson m.fl. vera tremenningar til Torkild Jensson m.fl. Det same vil vel Manderup Schønnebøl vera. Sams stamfar og stammor vil då vera Guttorm Dalesson og Eline Trondsdotter til Lund.

[Gjest Finn Oldervik]

Eg ser at eg i innlegg (528) har gjeve ei feil opplysning, då eg har kalla kona til Stephen Hansson (Soop) for Sara Nilsdotter. Det rette namnet hennar var Sara Lauritsdotter Krabbe og ho var syster til Nesnapresten, Nils Lauritsson Krabbe og Aurepresten Peder Lauritsson Krabbe. Alle desse tre søskena var born til Stangvikpresten, Laurits Nilsson Krabbe. Sistnemnde er rekna som son til presten i Løten, Nils Krabbe.Når eg tek dette opp igjen, så er det fordi Jon Nilsson Todal på det tidspunktet at dei selde odelen til Mørkved (ca 1653), då var Jon gift med Årsille Pedersdotter Krabbe, ikkje med Christina Mauritsdotter Rasch. Eg er også noko usikker på om Jon hadde born i første ekteskapet sitt. Det kan godt vera at det er på vegne av Årsille at Jon sel odel, på same måte som det er på vegne av Sara at Stephen Hansson handlar. Spørsmålet vert da om Hr. Nils Krabbe i Løten hadde odel til Mørkved som kan ha kome til arv i etterslekta hans?

[Gjest Johs H Hammer]

Finn, du kom meg akkurat i forkjøpet. Når vi ser det hele fra det som 'skjer i Tjeldsund', så må det introdusers en Oluf som denne felles mor har vært gift med, antakelig først.Jeg ville ikke koblet Lund for sterkt inn her, men heller la Ola være en 'ubundet variabel' inntil videre. Hypotesa kan like godt testes slik.Hadde dette klart da jeg så innlegget ditt:Jeg kunne tenke meg igjen å reise spørsmålet - Hvem var far til Trond Olsen?1. En Guren Olsdatter var gift med presten Maurits Rasch i Rødøy. Hennes far var en Ola Sjursen. 2. En Ola Sjursen ”dør på Bodø” i 1613. Det er tolket som på prestegården, hvor Hans Olufsen var prest. Han var av Soop-slekta fra Vestlandet og ikke sønn til Ola. Hans var gift med Kjersten. Maurits hadde vært kapellan hos Hans, før han ble prest i Rødøy. 3. Maurits Rasch hadde notert i noen opptegnelser at Jens Trondsen, sønn av Trond Olsen døde i 1613. Terje Gudbranson mener dette kan tyde på slekts- eller familiebånd. 4. Når Trond Olsen, ca 1619 flytter fra Ytter-Hernes i Bodø, hvor han hadde brukt hele gården på 4,5 våger, til Sand i Tjeldsund, så overtar presteenka Kjersten som bruker.Terje Gudbrandson skriver: ”En mulig løsning er at både Kjersten, Guren Olsdotter og Trond Olsson var barn av Ola Sjursson”. Terje Gudbrandson nevner også en Ola Trondson som mulig far til Trond, evt tilknytning til Palte-slekta på Fenes i Landegode.Finn Oldervik har foreslått en variant av denne i (528). Han har lenge plassert Oluf Guttormsen som mulig fra til Trond.5. Når Søren, sønn av Trond, Stephen, sønn av Kjersten, og Jon Nilsson Todal, i 1653, solgte odel i Mørkved i Stange på Hedmark, så gir Terje Gudbrandsons ”mulige løsning” en plausibel forklaring på hvordan det kunne henge sammen. 6. At Stephen underskrev og beseglet makeskiftet mellom Frans Kaas og Trond om gård på Indre Onøy og Ballstad, 9. juni 1635 kan være en indikasjon i samme retning.

[Gjest Finn Oldervik]

Om Trond Olsson var halvbror til Ola Tollefsson på Hof, då kunne i alle fall ikkje Trond vera son til den Ole Nilsson som døydde i 1613 og var far til Guren Olsdotter. Både Ola Nilsson og Tollef levde nemleg i 1610 og då stod Tollef som eigar av det godset som eventuelt skal syna at dei 4 tidlegare nemnde søskena skal ha sams mor. I tilfelle må det ha gått føre seg ein skilsmisse.Johs har kanskje ikkje fått med seg at eg har gått bort frå tanken om at Trond skulle vera son til Olav Guttormsson. Derimot meinar eg at Trond kunne vera ein dotterson til Olav, men at Kjersten Olsdotter kunne vera dotter tol Olav Guttormsson har eg meir tru på. Yttre Hernes kunne vore i eiga til Lund-slekta og Trond kunne ha hatt som oppgåve å skjøtta garden på vegne av slekta. Vi hugsar at også Jens Eriksson står som eigar av ein del av garden, mest truleg på vegne av kona si. Ho var helst dotter til Gjertrud Guttormsdotter som vi hugsar.Når Trond må flytta frå Yttre Hernes, så kan det koma av at Karen Olsdotter, som morsøster til Trond har større rett til garden og vil nytta denne retten til å skaffa seg eit enkjesæte, etter at mannen døyr. Om denne tankegangen er rett, då vil jo Trond og Stehen Hansson vera søskenborn på morsida.Framleis er sjølvsagt problemet med Trond sin far uløyst, men at det kunne vera Ole Nilsson i Boda har eg vanskar med å få til å rima.

[Gjest Michael Moum]

Vassås:Raulale Wasaas 4 öre. Schipper.Byger prestelenn.Johannis ibdm 2 örByger prestenn 2 drMarken:Johannis Marchenn 1 öreByger Anne Joensdaatter 1 dr

[Gjest Geir Bjernes]

I mitt eksemplar av Skattemanntallet 1647 står det:Rauald Wassaas 4 øre. Schipper Byger prestennSå helt til slutt under Bindal fjerding (Namdal len):Rauald Wassaas och Christoph(e)r Hollup, aff thuende smaa baade, huer paa 7 eller 8 lester, i det høyeste giffuet tilsammenn 10 rdr.Mvh Geir

[Gjest Finn Oldervik]

Takk for opplysningane til Michael og Geir. Eg forstår det da slik at Vassås er bygsla av skipperen Roald (Rauald), 4 øre samt at Johann bygslar 2 øre. Det er presten som rår over bygselen til begge bruka, og som kanskje også er eigar?Denne garden skulle da ha ei samla skuld på 6 øre eller 1 1/2 spann smør.Marken derimot ser litt merkeleg ut, då skulda berre er på 1 øre, eller 1/6 del av Vassås. Denne Anne Jonsdotter som har bygselen, kven kan det vera? Er ho ei sonedotter til Birgitte Olsdotter i Tromsø/ Helgø?No er det ikkje alltid at heile garden står på same stad i skattematrikkelen. Eg lurar på om Marsken kan stå også andre stadar, slik at garden er noko større enn 1 øre. I einskilde eldre odelsmanntal er jo skulda oppgjeve til 1,5 våger fisk, noko som i det minste skulle tilseia 2 øre 6 marklag.

[Gjest Johs H Hammer]

Michael og Geir, har dere opplysninger fra Kaldvåg også i 1647?Finn, jo, jeg leste jo det du skrev. Men at du hadde konkludert, var jeg ikke klar over. Snar er du uansett.Hvis jeg forstår deg rett, så kan en forkaring på eierforhold til Kaldvåg, Vassås og Mark være at1) Ei kvinne X er først gift med en Oluf. De får barna Trond og Birgitte. 2) Oluf dør, og noe senere gifter X seg med Tolluf. De får i alle fall barna Oluf og Ellen. 3)Eiendelene i de tre gårdene er odel etter X.Når X dør, så arver barna. Dette innebærer i så fall at X dør ikke lenge før eller etter at Tolluf dør. For å få andelene til å gå opp, blir det vel uansett nødvendig at Trond har kjøpt noe av søsken, hel- eller halv-?Dette ser jo ut til å henge sammen.På den annen side henger det vel også sammen om Tronds kone var en Tollufsdatter, død før 1590, og at de hadde en eller flere livsarvinger? Men det blir vanskeligere med Birgitte. Jeg synes det blir vanskelig å plassere henne med noe odelsgods etter Tolluf, pga hennes farsnavn og det at hun var gift med Hr Oluf i Tromsø.Det som er helt klart er at denne Oluf/Ola som skulle være gift med kvinne X, ikke kan ha vært Ola Sjursen.

[Gjest May Teistevoll]

Eline Tollufsdatter var gift med presten Hans Lauritsen på Hamarøy. Ifølge Svein Tore Dahl betalte Hans Lauritsen i odelsmannallet i 1624 'for Brevold i Senja 2w og Kallvåg i Salten 10 pd. I samme gård betale Kirsten Lauritsdtr. på Berg.' Kan Kirsten ha forbindelse til Laurits Nilsen på Sand? som Konrad Naustvik sier kan ha vært bror til Tolluf Nilsen på Hof. Laurits Nilsen bodde på Sand fram til 1617 da hans enke er nevnt. Trond Olsen slo seg ned på Sand ca. 1619.

[Gjest Finn Oldervik]

Nei, Johs - eg har ikkje konkludert, men eg finn det meir sannsynleg at samanhengen kunne ha vore slik som du skisserer i innlegg (560). Eg har ingen innvendingar mot noko av det du elles skriv i dette innlegget, det gjeld også Birgitte Olsdotter sin rolle og korleis ho kunna ha fått odelsrettar til Bindalsgodset.Det var ein interessant detalj May Teistevoll kom med i sitt innlegg. Eline var altså gift med presten Hans Lauritsson i Hammarøy.Dahl nemner også at Hr. Hans betalar for 2 våg odelsgods i Brevold på Senja og for 4 våg i Bruvold i Astafjord i 1624. Vidare fortel Dahl at også Kirsten Lauritsdotter på Berg betalte for odel i Berg slik May skriv.Men Dahl skriv også at av skattemanntalet frå 1617 går det fram at Hans Lauritsson og Kirsten Lauritsdotter var søsken og at det også var fleire søsken. Desse opplysningane gjer at vi kan sjå bort frå at Laurits Nilsson på Berg og Tollef Nilsson på Hof var brør. I tilfelle ville Hr. Hans Lauritsson og Eline Tollefsdotter verta søskenborn.For den som ikkje er lommekjend i denne delen av landet, vert det ofte litt uklårt kvar ein skal finna dei ymse gardane. Birgitte Olsdotter i Tromsø er nemleg i 1624 også oppgjeve å ha odel til Berg i Sand. Er dette same garden som Kirsten Lauritsdotter vert knytt til? Og eg kunne også tenkja meg å spørja kvar det eigentlege var at Trond budde?

[Gjest May Teistevoll]

Trond Olsen bodde på Tjeldøya, på gården Sand. Denne lenken gir oversikt over Tjeldøya hvis du klikker på 'kart', og klikker du på 'historie' vil du bl.a. kunne lese om Sand som høvdingsete i vikingtid. http://www.tjeldodden.com/

[Gjest Johs H Hammer]

May, takk for interessant informasjon. Kanskje forklarer informasjonen i alle fall hvorfor Trond Olsen kunne slå seg ned på Sand.Og vi kan supplere eiendomsopplysninger for Kaldvåg med 10 pd for Hans Lauritsen i 1624.Jeg har lite kilder for Tjeldsund og lite kjennskap til personer i det området. Slekta til Trond kjenner jeg noe til. Jeg har ikke noe svar på spørsmålene dine. Men Finn gir jo et svar.Finn, jeg er sannelig ikke sikker på hvor i Tjeldsund Sand lå/ligger. Men det går vel fram av bygdebøkene for Tjeldsund, så kanskje er det noen andre som kan forklare det.

[Gjest Torbjørn Seiring]

Hei.Følger spent med i forsøket på å plassere Trond Olsen på rett plass i Lund-komplekset. Vi er jo interesert i etterkommerne av Torkjell Jensen, og fra Børge Strandskog har jeg fått opplysninger om Torkjells datter Maren. Hun ble gift med jektskipperen Elias Arntsen i Brennvik i Hamarøy. De to hadde ingen barn, men hadde 3 fostersønner i 1645.Maren er død etter 1666 da hun ikke nevnes i manntallet seinere. Marens arving, Jens Jørgensen fra Skagstad, (ca.1626-1696) overtok bruket i Brennvik. Hans kones navn vites ikke. De hadde barna Torkild Jensen, f.1664, g.m.Aleth Pedersdatter fra Hamlot, Hamarøy. De var bosatt på Skagstad. Jørgen Jensen, f.1665, d. 1738, g. m. Marit Kristoffersdatter fra Bjørnvåg. Johan Jensen bosatt i Ingøy i Finnmark, Cornelius Jensen bosatt i Vesterålen og Elen Jensdatter, g. med Jens Torkildsen og bosatt i Vesterålen.Så mener jeg at jeg har opplyst en gang tidligere at jeg har en Anders - uten farsnavn - som eier av 8-9 våg på Myklebostad i tiden 1548-1563 (minne). Her har jeg beklageligvis gjort en feil. Anders hørte heime i Måløy og er ganske sikkert den Anders Olsen vi mener er far til Peder Andersen. De vågspartene han er oppgitt med i Måløya hørte antakelig til eiendomsmassen som lå under Elgeseter kloster,- og som Jens Eriksen seinere brukte. Og det kan jo igjen være forklaringen på at Peder ikke ble værende i Måløya, men flyttet til Myklebostad før han og Gjertrud endte på Lund.Mvh Torbjørn.

[Gjest Johs H Hammer]

Torbjørn, flott! Dette er vel et ganske sikkert belegg for at Maren er Torkjells datter. Da er vel både Ellen, Søren og Maren bekreftet.Jeg blir forhindret fra noen aktiv deltakelse i diskusjonen noen dager. Kan tenke meg at vi søker å sammenfatte det vi mener om Peders foreldre m.m.

[Gjest Finn Oldervik]

Eg veit ikkje om vi kjem så mykje lenger med forfedrane til Peder Andersson utan at nye kjelder dukkar opp (vert funne fram til).Hyllinga til Kristian Kvart i Oslo 1591 er vel nemnd tidlegare. Frå Lødingen møtte; Axel i Ofoten, Søfrin i Fiskøen og Kel Jempt på Helgelandt. For Steigen er då Peder Andersson nemnd som den første og han held då til på 'Megelbostedt'. Nestemann på lista er Johannes på Fittie og Olaf Nilsson i Brennevig. Frå 'Baadhøen' møtte Olaf Andersson på Løp, Christoffer på Lyding og Hans i Rønnevig. Frå Gildeskål møtte Davidt Olsson på Ford og Per Persson på Mårnes. Som medunderskrivarar finn vi; For Lødingen; Taarlef på Hof, Hans Nilsson på Hol og Lares Laresson på Torestedt. For Steigen; Laures på Måløen, Asbiørn Jonsson på Mjelde og Aslak Kuse på Oppeide. For Bodø; Michil Tommesson, Hans Steinfindsson og Haldor i Seidtvåg. For Gildeskål; Jon Jacobsson, Nils Olsson på Sund og Isak på Sannes.Her er det jo ein god del gamle kjenningar, og vi må rekna desse karane som dei fremste i Saltenområdet på den tida. Vi ser at Peder Andersson held til på Myklebostad, slik som vi kjenner til frå før, medan sonen Petter (Per) held til på Mårnes. Vidare ser vi at det er ein Lars som held til på Måløya den gongen. Tollef er alt komen til Hof i 1591 ser vi.Eit anna namn vi skal merka oss er Aslak Kuse på Oppeid. Det var denne Aslak som i 1589 selde ein gard i Bindalen ('Ouslid') til ein slektning av far sin, Hr. Olav Andersson i Brønnøy. Som vi hugsar var Aslak gift med ei Anna Klausdotter. I 1567 sat det ein Olav Kuse på Oppeid, og Grønli reknar han som far til Aslak med fleire, m.a. Håkon (Olsson) Kuse på Bø i Steigen (1567) Grønli nemner også ein Arne Olsson, nemnd på Oppeid i 1567 som bror til Aslak og Håkon. Det kunne nok også vera systre i søskenflokken.Det var mora, Karen Aslaksdotter som hadde odelen til Bindalsgarden. Det er neppe tilfeldig at det er fleire enn Trond Olsson og søskena hans som eig jord i Brønnøydistriktet frå Steigen og omegn. Ein må ha lov å tru at det kan vera slektskap mellom Karen Aslaksdotter og mor til Trond m.fl.

[Gjest Torbjørn Seiring]

Hei.Finn, jeg er enig med deg i at vi vel ikke finner stort mer om Peder Andersen nå. Jeg ser at du går ut fra at Petter Pedersen på Mårnes i 1591 er sønnen til Peder, og om du har rett knyttes jo Mårnes til slekta på Lund.-Om vi så,- med noen sikkerhet, kan knytte Peder til Aspa-slekta gjennom faren Anders Olsen i Måløya, har vi vel 'forankret' ham så godt det er mulig. Og jeg tror vel at du har rett i at denne slekta på Lund kan føres tilbake til Aspa,- enten gjennom Gjertrud eller gjennom Peder,- eller begge!Når det gjelder etterkommerne etter Torkjell Jensen har vi vel nå en ganske god oversikt, og vet hvor de blev av. At Maren Torkjellsdatter ikke hadde barn 'forenklet' jo søket.Mvh Torbjørn.

[Gjest Finn Oldervik]

Torbjørn!Ja, dette med Petter Pedersson på Mårnes i 1591 er jo interessant. Det tyder jo på at Mårnes likevel tilhøyrde folket på Lund, og at når Jens Eriksson skatta for ein part av Mårnes i 1610, så var det på vegne av kona, og det kan også tyda på at denne kona levde endå. Om dei opplysningane som du gjev m.a. i innlegg (38) er rette, så skatta Jens for 3 våg i Mårnes i 1610, medan han vel eit tiår seinare berre skatta for 2 våg. Kva som har hend i mellomtida er noko uklårt, men den parten Jens sit med ca 1623 kan vera ein part han verger for. Ein kan jo også undrast på kor resten av eigedomen som Torkel og Synnøve seinare vert sitjande med av garden var i 1610 m.m.Truleg var mykje av det andre jordegodset som Jens Eriksson skattar for i 1610 også jordegods som tilhøyrde Lundslekta. Kona hans hadde nok fått ei drusteleg heimegåve då ho gifta seg. Det er jo også interessant å sjå at Jens skattar for ein part av Ytre Hernes, samt ein del av Seivåg. Det viser seg at det er Claus Brockenhus som eig det meste av Seivåg i 1626 medan ein Ola Andersson Bagge i Skrova skattar for ein part av Ytre Hernes. Også Peder Hansson Scønnebøl skattar for ein part av Ytre Hernes. Det same gjer vistnok futen, Morten Heggelund. Terje Gudbrandson nemner også at garden skal ha tilhøyrd Gallegodset kring 1650. (Frå Bodø i dansketida 1974)Det er sjølvsagt mykje som endå er uklårt omkring dette, men ein grundig studie av dei aktuelle skattemanntala og odelsjordebøkene ville utan tvil ha ført oss noko vidare.Så kan ein gjera seg nokre refleksjonar omkring farskapen til Trond Olsson. Som eg nemnde i innlegg (567), så var det ein Ola Andersson på Løp i Bodø som var nemnd først av Bodøværingane ved kongehyllinga i 1591. Dette tolkar Gudbrandson slik at Ola helst var lensmannen i tinglaget. Ola var visst son til ein Anders Olsson nemnd på Løp i 1567. Folket på Løp var ikkje av dei fattigaste i bygda, snarare tvert om. Dei hadde bygsla på garden aleine (4 våg). Om Gudbrandson har rett med omsyn til at Ola Andersson på Løp var lensmann,så kan vi da tenkja oss at Trond Olsson var son til denne Ola. I 1610 er det elles kome ein Søren Nilsson på Løp, og det kan vera ein nær slektning til Trond og kanskje opphavet til namnet på sonen, Søren. Søren var elles skipper og jekteeigar, slik som Trond. Kanskje var Trond først gift med ei dotter til denne Søren Nilsson på Løp?Dette siste kan knapt kallast ei hypotese, heller ei mulegheit

[Gjest Torbjørn Seiring]

Finn.Det er korrekt at parten av Mårnes som Jens eide varierte ut gjennom den tiden vi har gått gjennom. Hva årsaken er finner vi vel ikke ut. Men igjen: hvis Petter Pedersen på Mårnes er 'vår' Petter så har vi jo et bevis for at Lund-slekta var tidlig ute med eierskap der. Jens hadde jo også i mange år part i Sandvika i Gildeskål, også den av vekslende størrelse ut gjennom årene.Trond Olsens far er fortsatt ukjent. Jeg har arbeidet sammen med Terje Gudbrandson i mange år, og Trond har vært diskutert ofte. Og Terjes 'forslag' har jo absolutt noe for seg. Du har jo tidligere ment at Trond kunne være sønn av Oluf Guttormsen, men har forlatt denne antakelsen. Jeg synes jo at denne Oluf kanskje blir noe 'arm' til å være Tronds far. Vi vet at Oluf måtte forlate Lund. Om han er den Oluf som seinere finnes i Kvannå med et par pund blir han ingen god kandidat. Han kommer jo ikke 'høyere' så lenge vi finner ham der. Dommen som tilkjente Gjertrud retten til Lund skulle vi gjerne hatt.-Ja, Jens hadde jo sine eiendommer stort sett rundt Bodø, bl. a i Seivåg, Seines og Ersvik på Straumøya. At Seivåg er gammelt adelsgods er jo kjent,- det er forresten min heimplass.- Jeg har jo også tidligere sagt at det er litt underlig at Jens ingenting eide i Steigen/Hamarøy såvidt vi vet. Og derav følger jo at en undrer seg over hans opphav.Søren Nilsen på Løp er kanskje en god kandidat som far til Trond,- nettopp fordi Trond kaller en sønn Søren. Dette navnet tror jeg ikke var vanlig i Nordland den gang. Jeg vil jo minne om at også Torkjell Jensen på Lund hadde en sønn med samme navn.- Men her er mye uavklart når det gjelder Trond. Så foreløpig blir jo dette bare tanker og muligheter.Mvh Torbjørn.

[Gjest Michael Moum]

Hvem var på kongehyllingen i 1591 fra Lofoten? Hvem møtte fra Salten i 1610?

[Gjest Finn Oldervik]

MichaelDiverre er det ikkje teke vare på, event. det har aldri funnest opplysningar om det du spør om.Opplysningane om desse kongehyllingane er gjengjeve i i eit lite bokverk som heiter: 'Aktstykker til de norske stændermøders historie, 1548 - 1661', utgjeve av Den Norske Historiske Kildeskriftkommission ved Oscar Alb. Johnsen. Serien kom i åra 1910 - 1917. Frå kongehyllinga i 1591 finst det originalar frå følgjande len el. distrikt i NordNoreg;1. Brønnøe, Alstehaug og Rødøe 29. juli2. Saltens len 3. august3. Hassel 18. april4. Andenes len 22 april5. Senniens len og Trundenæs sogn 19. april6. Trumtsø 1. maiDet finst med andre ord ikkje noko brev frå Lofoten frå 1591. I alle fall finst det ikkje noko trykt i det nemnde bokverket.Når det gjeld Kristian V. si hylling i 1610, så er følgjande med frå NordNoreg:1. Rødø, 14. april2. Loffodens len 8. april3. Vesteraalen og Andenis 21. april4. Siennieen 10. april5. Tromsøe len 25. april6. Finmarken prestegjeld 3. maiDette viser at dei opplysningane du etterlyser ikkje finst.

[Gjest Finn Oldervik]

TorbjørnEg reknar med at det er ein skrivefeil når du i innlegg (570) skriv at Søren Nilsson på Løp skulle vera Trond Olsson sin far, - du meinte sikkert svigerfar.Tanken min er altså at Olav Guttormsson (Lund) ikkje hadde søner, men truleg fleire dotrer. Ei av desse kan vera Kjersten Olsdotter g.m. Hr. Hans Olsson Soop i Bodø. Det odelsgodset som Hans skattar for i 1620 er ganske sikkert gods som er kome frå Kjersten. Det er ikkje noko som tyder på at Soopætta hadde eigedomar her nord. Dahl nemner følgjande partar med odelsgods;1. Rønnvik 1 våg2. Soløya 2 pund3. Fenes 2 våg4. Mohus i Skjerstad 1 pund5. Alsvik i Gildeskål 1 pundDette skulle samla utgjera 4 våg 1 pund.Om Trond skulle vera bror til Kjersten, så burde han eiga dobbelt så mykje jordegods som henne, då han event. ville ha arva ein brorpart etter foreldra, medan Kjersten ville ha arva ein søsterpart.Om vi ser på odelsgodset som Trond sit med, så er det vel atskilleg mindre enn det som Kjersten har. Om vi ser på den samla godsmengda som vi kjenner til at Trond, saman med dei som vi har plassert som heil- og halvsøsken av han, så er det truleg i nærleiken til det som Kjersten åtte (utan at vi har full oversikt).Dette tolkar eg som sagt slik at mor til Trond var ei dotter til Olav Guttormsson, saman med bl.a. Kjersten Olsdotter gift med Hr. Hans Olsson Soop i Bodø. På den måten vert Stephen Hansson Soop og Trond Olsson søskenborn. Denne nære slektskapen er nok også årsaken til at Stephen er med og skriv under når Trond avhendar/makeskiftar noko gods med Frantz Kaas.Elles kan det kanskje vera eit lite poeng i at også Kjersten har ei dotter som heiter Synnøve, slik som dotterdotter til Gjertrud på Lund gjorde. Den siste Synnøve vart elles gift med fogden Morten Christensson Heggelund i Tromsø i følgje Dahl. Dahl nemner også at Morten og kona bodde på Yttre Hernes (1629 - 1634) ved Bodø før dei flytta til Tromsø. I 1650 skatta Morten for 2 våg i Indre Hernes og 2 våg i Rønnvik i Salten.

[Gjest Michael Moum]

Det var jo synd disse mangler.Hans Clausen som er nevnt tidligere er det samme person som var kjøpm i Bergen og gift med datteren til Abel Munthe?

[Gjest Finn Oldervik]

Michael.Kan nok ikkje seia noko meir om Hans Clausson i Bergen som du nemner, men ein kan jo ikkje sjå bort frå at det kan vera same karen. Kva er forresten kjeldene dine til desse opplysningane?Eg vil så nemna litt om ein prest, Torkild Harildsson i Gildeskål og kona hans, Hustru Christine.Denne Torkild skulle vera son til ein tidlegare prest i Gildeskål, Hr. Harild. Sistnemnde var også skipper å rekna, og høyrde nok til same sosiale klasse som Anders Olsson og sonen Peder (Per) Andersson. Presten Hr. Torkild kunne då vera om lag av same alder som Peder Andersson g. m. Hustru Gjertrud Guttormsdotter.Eg har så smått byrja undrast på om denne Hustru Christine som var gift med Hr. Torkild også kunne vera ei Guttormsdotter. Ho ser ut til å vera i høveleg alder, samt at ho nyttar hustrutittelen, slik som Gjertrud. I tillegg eig ho ein god del jord (slik som Gjertrud). Eg tvilar på at det var særleg mange i dette området som kan seiast å tilhøyra fødselsadelen, og dette gjer etter mi meining identifiseringa av Hustru Christina rimeleg sikker, om enn ikkje 100 % prova.Ho eig følgjande jordepartar;1. Inndyr 2 våg 2 pund2. Skavold 1 våg 1 pund3. Opsall 2 pund4. Storevigen, Melø på helgeland 1 våg 3 pund5. Søndre Fremnes 1 våg 1 pund6. Arnøen 2 pund7. Skålesvigen 1 våg 2 pund8. Saltvigen 2 pundDette skulle bli noko slikt som 9 våg 3 pund.Så vidt eg hugsar er dette noko i nærleiken av det som Gjertrud åtte av jordegods.Det er også grunn til å merkja seg at alle borna til Guttorm og Eline Trondsdotter ser ut til å ha fått ein part av Inndyr.Desse opplysningane om jordegodset er henta frå Svein Tore Dahl (2000). Dahl nemner ikkje noko om born til Torkild og Hustru Christina, og heller ikkje nemner han noko om kven som eig dette godset seinare. Når dotter til Gjertrud døyper den eine son sin for Torkild, så kan han godt vera attkalla etter den eventuelle morsøstermannen hennar, Hr. Torkild i Gildeskål. Det var nemleg heilt vanleg på den tida å kalla opp framtredande personar som var inngifte i slekta.Etterfølgjaren til Torkild i embetet var den tidlegare omtala Geble (Gebelus) Pedersson. Geble var gift med ei Karine Olsdotter. Sistnemnde hadde også hand om ein del odelsgods og Dahl nemner følgjande gardspartar:1. Inndyr 2 våg 1 pund2. Selleseter 1 pund3. Nørstad i Salten 1 pund4. For i Melø på Helgeland 1 pundOm vi også her reknar 4 pund på kvar våg, så vert det samla odelsgodset til Karine på akkurat 3 våg. Karine kan difor høva som ei dotter til Olav Guttormsson og kanskje morsøster til Trond Olsson på Sand i Tjeldsundet.Den neste presten i Gildeskål er Søffren Hviid. Denne Søffren skatta også for odelsgods (1617) og han skatta då for følgjande gardar;1. Inndyr 1 våg2. Mornes 5 pund3. Søndre Fugeløy i Meløy på Helgeland, 1 våg 2 pundTil saman skulle dette verta 3 våg 3 pund jordegods. Søffren vart avsett frå embetet sitt i Gildeskål og Dahl nemner ein Hr. Søffren på Inndyr som betalte for 1,5 våg i Inndyr og for 2 våg i Seldeset. Summen av odelsgodset vert om lag den same. Truleg hadde han makeskifta noko av godset han skatta for i 1617. Enka hans var vist ei Mette Lauritsdotter som skatta for odel i Inndyr i 1625. Kanskje var det ho som hadde med odelsgodset inn i ekteskapet?Elles er det jo interessant å sjå at Søfren (event. kona) eig ein ganske stor part i Mårnes.