[#58150] Lund-slekt (Lund på Lundøy i Steigen)

[Gjest Finn Oldervik]

Michael.Kan nok ikkje seia noko meir om Hans Clausson i Bergen som du nemner, men ein kan jo ikkje sjå bort frå at det kan vera same karen. Kva er forresten kjeldene dine til desse opplysningane?Eg vil så nemna litt om ein prest, Torkild Harildsson i Gildeskål og kona hans, Hustru Christine.Denne Torkild skulle vera son til ein tidlegare prest i Gildeskål, Hr. Harild. Sistnemnde var også skipper å rekna, og høyrde nok til same sosiale klasse som Anders Olsson og sonen Peder (Per) Andersson. Presten Hr. Torkild kunne då vera om lag av same alder som Peder Andersson g. m. Hustru Gjertrud Guttormsdotter.Eg har så smått byrja undrast på om denne Hustru Christine som var gift med Hr. Torkild også kunne vera ei Guttormsdotter. Ho ser ut til å vera i høveleg alder, samt at ho nyttar hustrutittelen, slik som Gjertrud. I tillegg eig ho ein god del jord (slik som Gjertrud). Eg tvilar på at det var særleg mange i dette området som kan seiast å tilhøyra fødselsadelen, og dette gjer etter mi meining identifiseringa av Hustru Christina rimeleg sikker, om enn ikkje 100 % prova.Ho eig følgjande jordepartar;1. Inndyr 2 våg 2 pund2. Skavold 1 våg 1 pund3. Opsall 2 pund4. Storevigen, Melø på helgeland 1 våg 3 pund5. Søndre Fremnes 1 våg 1 pund6. Arnøen 2 pund7. Skålesvigen 1 våg 2 pund8. Saltvigen 2 pundDette skulle bli noko slikt som 9 våg 3 pund.Så vidt eg hugsar er dette noko i nærleiken av det som Gjertrud åtte av jordegods.Det er også grunn til å merkja seg at alle borna til Guttorm og Eline Trondsdotter ser ut til å ha fått ein part av Inndyr.Desse opplysningane om jordegodset er henta frå Svein Tore Dahl (2000). Dahl nemner ikkje noko om born til Torkild og Hustru Christina, og heller ikkje nemner han noko om kven som eig dette godset seinare. Når dotter til Gjertrud døyper den eine son sin for Torkild, så kan han godt vera attkalla etter den eventuelle morsøstermannen hennar, Hr. Torkild i Gildeskål. Det var nemleg heilt vanleg på den tida å kalla opp framtredande personar som var inngifte i slekta.Etterfølgjaren til Torkild i embetet var den tidlegare omtala Geble (Gebelus) Pedersson. Geble var gift med ei Karine Olsdotter. Sistnemnde hadde også hand om ein del odelsgods og Dahl nemner følgjande gardspartar:1. Inndyr 2 våg 1 pund2. Selleseter 1 pund3. Nørstad i Salten 1 pund4. For i Melø på Helgeland 1 pundOm vi også her reknar 4 pund på kvar våg, så vert det samla odelsgodset til Karine på akkurat 3 våg. Karine kan difor høva som ei dotter til Olav Guttormsson og kanskje morsøster til Trond Olsson på Sand i Tjeldsundet.Den neste presten i Gildeskål er Søffren Hviid. Denne Søffren skatta også for odelsgods (1617) og han skatta då for følgjande gardar;1. Inndyr 1 våg2. Mornes 5 pund3. Søndre Fugeløy i Meløy på Helgeland, 1 våg 2 pundTil saman skulle dette verta 3 våg 3 pund jordegods. Søffren vart avsett frå embetet sitt i Gildeskål og Dahl nemner ein Hr. Søffren på Inndyr som betalte for 1,5 våg i Inndyr og for 2 våg i Seldeset. Summen av odelsgodset vert om lag den same. Truleg hadde han makeskifta noko av godset han skatta for i 1617. Enka hans var vist ei Mette Lauritsdotter som skatta for odel i Inndyr i 1625. Kanskje var det ho som hadde med odelsgodset inn i ekteskapet?Elles er det jo interessant å sjå at Søfren (event. kona) eig ein ganske stor part i Mårnes.

[Gjest Michael Moum]

Tror nok denne Hans Clausen f. litt senere enn 'vår'.Hans Clausen i Bergen døde i 1702 og var overtoller. Han var gift med enken Ingeborg Lem, datter av Peder Lem og Abel Munthe. I 1685 kan man lese at Hans Clausen (efter sin salig vermoder Abel Munthe) i Bergen eier 1 våg i gården Skjerpen i Borge, Lofoten. Kilde: Borge og Valberg bygdebok bd. I s. 203.Eide Trond Olsen noen flere eiendommer enn de som er nevnt Kaldvåg i Hamarøy, Vassås og Marken i Bindal (etter Tollef Nielsen), Indre Onøy i Lurøy (Ballstad i bytte) og Inndyr i Gildeskål (Benkestok gods). Sønnen Søren hadde odel på Mørkved i Stange igjennom far eller mor.

[Gjest Torbjørn Seiring]

Finn. Jeg mente sjølsagt Søren Nilson som svigerfar til Trond.Du sier at alle barna til Guttorm og Eline Trondsdatter hadde parter i Inndyr. Men jeg har da aldri funnet at feks Gjertrud har hatt part i den gården. Har Karen og Oluf parter der?Karen Olsdatter som var gift med Herr Geble var altså enke etter en prest,- såvidt vi vet. Den nærmeste som passer er vel nettopp Herr Torkild. Karen eier jo også like stor part av Inndyr som enka etter Herr Torkild, 2 våg 1 pd. Derfor: Kan Hustru Christine og Hustru Karen være samme person? Men Karen var en Olsdatter.- Når så Trond Olsen også har en part av Inndyr var jo min tanke at de to, Trond og Karen, kunne være søsken.At en ny prest giftet seg med enka etter formannen var vel mer en regel enn et unntak,- om enka var ung -, men skulle dette være skjedd her vil jo din teori om Christines opphav falle bort. At de to damene skulle være en og samme person er vel en mulighet, skjønt en forveksling av de to navnene ikke synes særlig troverdig. Karen og Christine ligger ikke SÅ nær hverandre. Likevel kommer vi ikke unna at Karen Olsdatter var på Inndyr og hadde 2 våg der da Gieble Pedersen kom dit som prest og overtok både henne og jordpartene hun hadde. Så dette er ikke enkelt!Men Finn, jeg har stor sans for dine framstillinger og håper ting vil avklare seg etter hvert.Mvh Torbjørn.

[Gjest Torbjørn Seiring]

Finn. Jeg mente sjølsagt Søren Nilson som svigerfar til Trond.Du sier at alle barna til Guttorm og Eline Trondsdatter hadde parter i Inndyr. Men jeg har da aldri funnet at feks Gjertrud har hatt part i den gården. Har Karen og Oluf parter der?Karen Olsdatter som var gift med Herr Geble var altså enke etter en prest,- såvidt vi vet. Den nærmeste som passer er vel nettopp Herr Torkild. Karen eier jo også like stor part av Inndyr som enka etter Herr Torkild, 2 våg 1 pd. Derfor: Kan Hustru Christine og Hustru Karen være samme person? Men Karen var en Olsdatter.- Når så Trond Olsen også har en part av Inndyr var jo min tanke at de to, Trond og Karen, kunne være søsken.At en ny prest giftet seg med enka etter formannen var vel mer en regel enn et unntak,- om enka var ung -, men skulle dette være skjedd her vil jo din teori om Christines opphav falle bort. At de to damene skulle være en og samme person er vel en mulighet, skjønt en forveksling av de to navnene ikke synes særlig troverdig. Karen og Christine ligger ikke SÅ nær hverandre. Likevel kommer vi ikke unna at Karen Olsdatter var på Inndyr og hadde 2 våg der da Gieble Pedersen kom dit som prest og overtok både henne og jordpartene hun hadde. Så dette er ikke enkelt!Men Finn, jeg har stor sans for dine framstillinger og håper ting vil avklare seg etter hvert.Mvh Torbjørn.

[Gjest Finn Oldervik]

Michael.Nei, eg kjenner ikkje til at Trond hadde eigedomsrett i andre gardar enn dei du nemner.Kor vidt Inndyr berre var Benkestokgods er vel noko usikkert? Eigedomen kan jo ha vore delt ein gong tidlegare slik at ein part hamna hos Benkestokane og den andre i Aspaslekta og vidare til slekta på Lund og eventuelt andre som nedstamma frå Aspa? Torbjørn.Kan hende du har rett med omsyn til Gjertrud og den næraste slekta hennar når det gjeld part av Inndyr. Har likevel eit inntrykk av at dei fleste som eig odelspartar i gardar i området har ein part i denne garden.Meiner også ha sett hevda at enten Peder Hansson eller Manderup Schønnebøl hadde ein part i garden.Når det gjeld Hustru Christina og Karen Olsdotter, så kunne dei sjølvsagt ikkje vera identiske personar, i alle fall ikkje om det er rett slik som S. T. Dahl skriv at begge er nemnd i odelsskattemanntalet for 1614. Dahl nemner heller ikkje at Karen Olsdotter nokon gong vart titulert som Hustru. Denne tittelen er som kjend meir eller mindre knytt til den såkalla lågadelen. Det var med andre ord ikkje kven som helst som vart titulert på ein slik måte. I dette området er det vel ikkje andre enn Gjertrud og Christine som er det? Eg kjenner ikkje til om Karen, kona til Christopher Grøn er nemnd i noko originalkjelde?

[Gjest Torbjørn Seiring]

Finn. S.T.Dahl får mene det han vil, men det står uttrykkelig i lensregnskapet 1621-22 for Gildeskål: Indyr: Hustru Karen Olsdatter, 1 vog. Vi finner det under avdelingen Kongl.Maytts Jordebog over alt Saltens len paa Cronens och Stigtens Gods.Under Visse og uvisse tiende og innkomst 1623-24 finner vi Hustru Anne i Bø, Engel, med 2 våg 1 pd f.

[Gjest Finn Oldervik]

OK Torbjørn, takk for den opplysninga!Bruken av tittelen Hustru har vi vel debattert på andre tråder også her på forumet, og det kan sjå ut som om tittelen vart bruka nærare mot vår tid når det galdt konene til prestar.Vi har eit liknade tilhøve i den greina av Aspa-ætta som vart sitjande att på Nordmøre. Audun Torsteinsson i Aspa døydde truleg kring 1580, medan kona, som alltid berre vart kalla Hustru Lisbeth (jmfr Hustru Christina) døydde truleg i 1624. Vi veit heller ikkje heilt sikkert farsnamnet til Hustru Lisbeth. Audun og Lisbeth hadde fleire dotrer (5), men så vidt eg veit er det berre ei av dei som vart titulert som Hustru, nemleg Hustru Milde i Hemne (prestekone). Og eg trur nok helst at det var berre prestekoner frå lågadelen som vart titulert slikpå den tida, kanskje særskild dersom også presten (dvs mannen) og var av same stand. Etter kvart vart jo 'jekteadelen' og anna lågadel så utvatna at denne tituleringa gjekk ut av bruk i den meining som tittelen hadde tidlegare.Dette endrar likevel lite på det eg sa om at Karine og Christine måtte vera to ulike personar. Dei åtte heller ikkje like mykje i Inndyr. Hustru Christina åtte nemleg 2 våg og 2 pund i garden i 1614, medan Karen Olsdotter åtte 2 våg og 1 pund det same året. Karine eig då også mykje mindre jord samla enn Hustru Christine. Det siste er i grunnen eit godt indisium på at Karen kjem ein generasjon seinare enn Christine (Odelsgodset er meir oppsplitta i arvepartar). Så vidt eg ser er det også berre i Inndyr at begge dei to kvinnene har odelsrettar. Karine trur eg helst er dotter til Olav Guttormsson, medan Christine då kan vera farsøster til Karine (Karen). Det er då heller ikkje unaturleg at når Olav har ei dotter som er gift med ein prest (som kanskje sjølv er av adel), så vert også Karine omtala som Hustru i ymse samanhengar.Elles må eg sjølvsagt ta atterhald om Dahl har rota med odelsskattemanntalet i 1614.

[Gjest Torbjørn Seiring]

Hei.I tildligere innlegg har jeg sagt at Karen Olsdatter på Inndyr var enke etter en Herr Michel. Videre har jeg fortalt at enkelte mener at denne Michel er den samme som var prest i Steigen. Dette ble - slik jeg ser det - umulig, ettersom Karen befinner seg på Inndyr og ikke i Steigen da hun blir enke. Idag er endelig løsningen på gåten klar. Øystein Ringaker, forfatter av den nye Beiarboka (2.bind foreligger til våren) har i 1. bind redegjort for prestene i Gildeskål/Beiarn. Her finner vi at Herr Michel var prest i Gildeskål fra 1547 til sin død 1595, og at han er begravet, satt ned i kjelleren, under Gildeskål gamle kirke. Han KAN dermed ikke være den Michel som var prest i Steigen fra 1560 til 1599! Og da blir det enklere å godta at Karen Olsdatter virkelig var enke etter en Herr Michel. Hun må - etter min mening- ha vært gift med denne presten i Gildeskål, ganske sikkert som hans andre kone. Han må ha vært enkemann da han giftet seg med henne, tatt i betraktning at hun fikk barn med Gieble i 1618. Herr Michel og Karen kan da heller ikke ha hatt barn sammen.Det er godt å ha fått avklart dette,- men Karens opphav er jo fortsatt ikke helt klart.

[Gjest Torbjørn Seiring]

Hei.I tildligere innlegg har jeg sagt at Karen Olsdatter på Inndyr var enke etter en Herr Michel. Videre har jeg fortalt at enkelte mener at denne Michel er den samme som var prest i Steigen. Dette ble - slik jeg ser det - umulig, ettersom Karen befinner seg på Inndyr og ikke i Steigen da hun blir enke. Idag er endelig løsningen på gåten klar. Øystein Ringaker, forfatter av den nye Beiarboka (2.bind foreligger til våren) har i 1. bind redegjort for prestene i Gildeskål/Beiarn. Her finner vi at Herr Michel var prest i Gildeskål fra 1547 til sin død 1595, og at han er begravet, satt ned i kjelleren, under Gildeskål gamle kirke. Han KAN dermed ikke være den Michel som var prest i Steigen fra 1560 til 1599! Og da blir det enklere å godta at Karen Olsdatter virkelig var enke etter en Herr Michel. Hun må - etter min mening- ha vært gift med denne presten i Gildeskål, ganske sikkert som hans andre kone. Han må ha vært enkemann da han giftet seg med henne, tatt i betraktning at hun fikk barn med Gieble i 1618. Herr Michel og Karen kan da heller ikke ha hatt barn sammen.Det er godt å ha fått avklart dette,- men Karens opphav er jo fortsatt ikke helt klart.

[Gjest Finn Oldervik]

Hei Torbjørn!At det måtte være to som heitte Michel Olsson verkar jo logisk, men kvar finn ein belegget for at Michel i Steigen var gift med Karen Olsdotter? Det kan vera at du har forklart dette også tidlegare, men eg har ikkje funne noko om dette.Veit du forresten noko om Her Arne Olsson i Steigen kven han kunne vera son til?

[Gjest Michael Moum]

Det har vært spekulert at han var en sønn av Oluf Anderssøn Kusse, men dette er trolig ikke riktig da han ikke brukte slektsnavnet Kusse.Naar han fødtes og hvorfra han kom har man ikke sikker greie paa, og ingen protokoller kan nu gi oplysning herom. Men det har været fortalt i slegten fra gammelt av, at han var fra Leksvik ved Trondhjem. Han har vel da gaat paa Trondhjems kathedralskole og derfra like over i prestestilling.For paa den tid fik de norske prester som regel ingen universitetsutdannelse, men tokes blandt disciplene ved en latinskole, oftest stiftets latinskole; i Trondhjems stift, hvortil den gang Nordlandene hørte, var dette jevnlig tilfældet - skriver rektor Erichsen i sin Trondhjems kathedralskoles historie. Kanske har Arne været i Nordland allerede som «skoledegn»; for blandt de indtægter som latinskolen den gang skaffet sig, var den saakaldte sognegang til bedste for eleverne. To og to reiste de to ganger om aaret omkring i bygderne og samlet til skolen. De fik kost hos presterne og bønderne og skrapet med sig fisk og korn. De muntret med sang og nyheter fra verden derute, og de præket stundom i stedet for presterne. Like til de fjerneste sogn i Nordlandene kom de undertiden, og da gik halve aaret med til reisen.Herr Arne nævnes første gang ved slutten av 1500-tallet som kapellan den anden efter reformationen - til Vaagan i Lødingens sogn. Den gang (og til 1731) var Lødingen et præbendekald under biskopen i Trondhjem, som altsaa var sognets egentlige prest. Men bispen hadde til stedfortræder en vicepastor, og denne igjen hadde under sig kapellaner, Slike kapellaner fungerte dog i virkeligheten som sogneprester for sine menigheter, ialfald naar veien var lang mellem hovedsogn og anneks. Og langt og veirhaardt var det mellem Lødingen og Vaagan. Derfor hadde vistnok kapellanen i Vaagan, som betjente hele tre kirker: Vaagan, Gimsøy og Skroven, en noksaa selvstændig stilling. Men stedet var neppe tiltrækkende ved den tid. efter hvad Erik Schønnebøls samtidige beskrivelse av Lofoten og Vesteraalen 1591 oplyser. «Dette Fiskeværd Voge haver i gamle Dage været en Kiøbstæd, men nu er det icke andet paa denne Dag end et armt Fiskeværd og der boer ickun 10 eller 12 arme elendige Stavkarle.»Denne Erik Hanssøn Schønnebøl var av dansk lavadel, men moderen norsk Først var han foged paa Nordmøre, og fra 1571 til sin død i 90-aarene foged i Lofoten og Vesteraalen, Om hans storslagne bryllup 26/8 1565 i Bergen med Brynhilde Benkestok, d. 1567, se Absalon Pedersøns dagbok. I sit distrikt reiste han meget omkring, og skriver ver saaledes om det: «Gud naade den som nød er til at fremdrage sin Tiid og Alder udi denne ælendige Lands Ende, for den Jammer og Ynk som mand hører og seer dagligdags paa dette fattige Folk, maae komme et Menniske til at græde uden han ellers haver et Steenhierte.»1599 blev hr. Arne av sognepresten i Steigen kaldet til residerende pastor i Hammerø, nu Hamarøy, formodentlig efter - som vanlig - først at ha holdt prøvepræken for menigheten, og forpligtet sig til «ikke at drage Bøndernes Hjerter eller Sogneprestens Rettigheter fra denne, men in summa sig som en Søn mod sin Fader i alle Maader at forholde». Og her oplevde han det svære frostaar 1601, da «over all Nordland intet Korn blev ufordærvet og ganske lidet modnet». Ifølge den trondhjemske reformats 1589 omfattet Steigen 3 kirker: Laskestad, Ledingen, Hammerø, med 2 prester: sognepresten og en i Hammerø bosat resid. pastor. Hvert tredje aar skulde disse ha lov til at seile til Bergen for at ordne sit mellemværende med kjøpmændene, og naar da den ene var fraværende, skulde den anden betjene alle tre kirker. Pastoren i Hammerø besørget, som andre residenter, alle anneksets forretninger, og hadde intet med hovedsognet at gjøre utenfor den tid sognepresten var paa Bergensreise. Han hadde de uvisse indtægter: «hvad kirken og alteret giver», men sognepresten de faste, landskyld og tiende. Paa Presteide stod residentens prestegaard. Ikke før i 1809 blev Hammerø eget sognekald.1614, mens Isak Grønbeck var biskop i Trondhjem, valgte menigheten hr. Arne til sogneprest i Steigen, den fjerde i rækken av de lutherske prester. De 3 første efter reformationen var: Joen ukjent, Mikkel Olufssøn 1560-99, Abel Broch 1599-1613. Prestevalget var indirekte, idet sognemændene valgte 7 av de ældste og mest anseede mænd i sognet til sammen med provsten at utse presten, og valget maatte stadfæstes av lensherren; efter suverænitetens indførelse hadde kongen jus patronatus.Her i Steigen blev Arne Olufssøn resten av sit liv, til han døde 1641; i mange aar var han tillike provst i Saltens provsti. Hver 3dje søndag holdt han gudstjeneste i Ledingens eller nu kaldt Leiranger anneks. Den tiende han fik var «ungefær 25 tdr. korn, 3 1/2 vog ost og 38 vog fisk». Prestegaard var den gang som nu det vakre Laskestad paa Engeløy (oprindelig Ongul, d.e. angel) under den prægtige Prestekonetind, 648 m., og Hanekamtind, 542 m. Om gaarden læser man i førnævnte reformats at dersteds saaes 42 tdr. byg og 2 tdr. rug, og holdes 24 melkekjør. Vistnok har Arne her paa Laskestad hat besøk baade av Isak Grønbeck i 1600 og 1608, av den bekjendte Anders Arrebo i 1619 og av dennes eftermand paa bispestolen Peder Schjelderup, som gjentagende gjorde visitatsreiser nordover. De har neppe reist forbi et sted som Engeløen, hvor de baade hadde prest og lagmand at besøke. Ikke langt fra Laskestad ligger nemlig Steig. Denne gaard er ældgammel. Længe før den sikre historie bodde mægtige høvdinger her, og sagnet fortæller om kong Sigar, fader til Signy, Hagbards elskede; flere stedsnavn paa øen er knyttet til dette sagn, vi har baade Sigarshaug og Signelilsal og Hagbardsholm og Hakvaag. Men som bekjendt er der mange steder i Norge, Sverige, Danmark som dette sagn er knyttet til.Paa Engeløy er gravhauger, og her er gjort vigtige gravfund fra broncealder og ældre jernalder - ja, hvad endnu interessantere er, man har sidste sommer fundet flere stenalder-pladser, som viser at de gamle Steigfjæringer har været fastboende med jordbruk og fiskeri med dragnot; ogsaa ved Skotstinderne (ved Grøtøy) er avdækket en slik boplads. I Harald Haarfagres dage bodde her Lodin som var blandt de første utvandrere til Island. Under Gunhilds-sønnerne og Haakon jarl nævnes hersen Sigurd Steikling paa Steig. Og i Magnus Barfots og sønners dage bodde paa Steig den mægtige lendermand Sigurd Ranesson og senere hans søn Niculas Skjaldvorsson. Utenfor Steigberget blev 1183 Vidkunn Erlingsson til Bjarkøy dræpt under kampene mellem Magnus Erlingsson og Sverre, og denne siste lagde under kronen den gamle ættegaard Steig.Paa Steig holdtes det gamle Steigar-ting for Haalogaland. Og paa Steig blev der 19/6 1432 sluttet en overenskomst mellem: paa almuens side Bjørn Olufsson Bagge (væbner), Asbjørn Haraldsson, Andor Arnesson og Barder Amundsson - paa erkebiskop Aslak Bolts side kannikerne Vinaldr Steinfinnsson, Torstein Niclisson, Jon Paalsson. Ifølge den skulde hver mand i Steigen yde 2 fiske aarlig eller deres værdi som Olavs-fé og til korsbrødrene i Nidaros Michaels-korn for de messer, som disse daglig skal læse i domkirken, en messe for alle levende og en for de henfarne kristne sjæle.Steig var residens for lagmanden over Nordlandene like til lagstolenes op­ i hævelse i 1797. Her stod ogsaa lagtinghuset, hvor tingene holdtes hvert aar paa St. Botolfs dag den 17/6 og, efter 1738, ogsaa medio oktober. For en saadan høst­ session egnet dog tinghuset sig litet, da det var uten ovn, og heller ikke fik ovn i henhold til reskr. 27/6 1738: «det findes ufornødent at-forsyne Laugthingshuset i Nordlandene med nogen Kakkelovn og Varme, allerhelst da samme Hus ligger Laugmandens Residensgaard saa ganske nær, at han, naar Kulden indfalder, kan holde Laugthinget i sit eget Hus.»I Arne Olufssøns tid var Jørgen Henriksøn Staur lagmand mellem 1616 og i 1648; han eiet og drev ogsaa den adelige sædegaard Skaanland i Steigen, og han fik 1636 privilegium paa drift av Bals kobberverk i Ofoten, paa den tid verdens nord­ligste og i drift omtr. 40 aar.Da lagmanden i 1619 i Steigens kirke blev viet til Kairen Schønnebøl, datter av den forrige lagmand Peder Hansson Schønnebøl, og da hans datter efter første egteskap, Maren Slanr. i 1632 egtet fru Karens bror Manderup Schønnebøl, senere lagmand, var det begere ganger vistnok hr. Arne som forrettet vielsen. Fru Karen døde allerede i 1627 og bisattes i Steigens kirke.Et vidnesbyrd om Arnes anseelse har man deri, at han 1/9 1618 nævnes som fadder i Bodø kirke for lensherren Frants Kaas's søn Claus; de andre faddere var lagmand Jørgen Staur, presten Mauritz Rasch til Rødøy, foged i Lofoten Anders Kare og, Jens Durup i Selvær.Hvem som har skrevet dette vet jeg ikke.

[Gjest Torbjørn Seiring]

Finn. Det er ingen som har funnet noe som skulle tilsi at Michel i Gildeskål og Michel i Steigen var samme mann, men det har vært antatt av enkelte at det måtte være den samme. Jeg må tilstå at jeg i svake øyeblikk har lurt på om det faktisk kunne være så, men gav etter hvert opp å finne noe ut av det. Og først i dag ble jeg oppmerksom på at Herr Michel i Gildeskål døde 1595, mens Herr Michel i Steigen ennå fungerte der. Og godt var det. Så ble Karen Olsdatter gift med rett Michel etter hvert! Herr Michel i Gildeskål må jo være født rundt 1520, når han var prest i 1547. Karen kunne vel være født omkring 1580. Aldersforskjellen blir jo kolossal, men i slike forbindelser var det jo slett ikke så uvanlig.-Nei, Arne Olsons opphav er ukjent. Det hevdes at han skal være kommet fra Leksvik i Trøndelag, men der finnes intet belegg for det. Den eldste kirkeboka for Leksvik tar til i 1717 og skifteprotokollen 1689,- den geistlige i 1701. Den gamle kallsboka for Steigen forteller intet om hans opphav , heller ikke regnskapsboka for Steigen kirke 1584-1685, og heller ikke 'Vitaprotokollen' ang. den nordenfjeldske geistlighet. Han overtok soknepreststillingen i Steigen etter Abel Michelsøn Broch i 1614 etter å ha fulgt etter samme Abel som kapellan i Hamarøy og så som prest i Steigen.Mvh Torbjørn.

[Gjest Finn Oldervik]

TorbjørnEg trur du må ha misforstått spørsmålet mitt litt. Det eg spurde etter var kva som var belegget for at Karen Olsdotter var gift med Michel Olufsson. Dahl nemner då heller ikkje noko om eit slikt samband.Elles var det ei interessant beretning Michael delte med oss. Kan det vera Schøning som er forfattaren?

[Gjest Torbjørn Seiring]

Finn, nå ble du vanskelig. Det finnes såvidt jeg vet intet belegg for at Karen var gift med Michel Olufson,- men noen, uten at jeg kan gi deg navn, har funnet ut at den presten som nevnes i Gildeskål 1547 måtte være den samme som er prest i Steigen fram til 1599. Det er ikke verre enn det. Og det må vel skyldes ren uvitenhet om at det dreide seg om TO prester. Jeg tror ikke jeg kan forklare dette noe bedre. Jeg må kanskje tilføye at Karen - før hun giftet seg med Herr Gieble - omtales som enke etter Herr Michel. Det har jeg fått vite fra Oscar Berg, som har arbeidet en hel del med slekter i Gildeskål. Og etter det jeg har fått vite idag synes jeg brikkene faller på plass når det gjelder dette problemet. Altså: Karen Olsdatter har aldri vært gift med Steigenpresten. Hvem HAN var gift med vet vi ikke idag.Beretningen Michael deler med oss har jeg også, og den er forfattet av en dame av Schøning-slekta. Hun kom med første utgaven i 1899 og andre utgave i 1927. Men hennes navn har jeg ikke her og nå. Innledningen på hennes verk begynner slik: 'Til min slegt, hver især, sender jeg min hilsen og mine gode ønsker!' Og rettelser mottas med takk til Inge.Arnesen@gmail.com

[Gjest Finn Oldervik]

TorbjørnDet var på ingen måte meininga å vera vanskeleg og eg har då heller ikkje protestert på at det var snakk om to ulike prestar som heitte Michel Olsson. Det var opplysninga om at Karen Olsdotter skulle vera enke etter denne Michel eg stilte spørjeteikn ved (same kva Michel det skulle vera). Eg finn det nemleg ikkje særleg sannsynleg at ei kvinne skulle verta enke etter ein mann i 1598 (Hr. Michel i Steigen) for så å verta gift med ein som vart prest 15 år seinare, endå til i eit anna prestegjeld.Då har eg meir tru på at Karen var enke etter Abel Michelsson Broch som er rekna som son til Michel Olsson i Steigen. I 1613 er nemleg Abel omtala som avliden og Rasch har notert at Abel døydde i mai dette året.Han var først prest i Hammarøy (1589 1599). Frå 1600 til 1613 var han prest i Steigen då Arne Olsson tok over. Karen var truleg ikkje gift med Gebelus Pedersson i 1614 då ho skattar for det odelsgodset som Gebelus skattar for i 1617.Opplysningane er henta frå Dahl (2000)

[Gjest Michael Moum]

Arent Olsen var vel gift med Maren Abelsdatter Broch, datter til Abel Michelsen Broch. Søsteren til Maren, Margrethe var gift med sorenskriver til Salten og Senja Christopher Hansen Fyenbo.Se også Torbjørn Seiring sin artikkel Lenke

[Gjest Lars Løkkebø]

HeiHar fulgt denne debatten med stor spenning. Mine barns bestefar ble født på Lund i 1921 og vokste opp der, før han senere flyttet sørover.Da jeg så navnet Iver Jensen Fierslev ble nevnt her så skjønte jeg vel at dette også var en debatt som angikk meg mer enn jeg hadde trodd i utgangspunktet.Vil bare høre om jeg har skjønt dette riktig hvis jeg sammenfatter debatten på denne måten, selvfølgelig med de usikkerheter som eventuelt fortsatt må ligge her:Trond Engelbrektson, bror av biskopenEline Trondsdatter, gift med GuttormGjertrud Guttormsdatter, gift med Peder AndersenUkjent Pedersdatter, gift med Jens, trolig EriksenTorkjell Jensen, gift med ukjentEllen Torkjellsdatter, gift med Jørgen NilsenAnne Jørgensdatter, gift med Nils ArnesenElen Nilsdatter, gift med Lars KristensenBerit Larsdatter, gift med Iver Jensen Fierselv Har forresten, noe jeg ikke tror jeg har sett i debatten her, at Nils Arnesen, gift med Anne Jørgensdatter, var sønn av sogneprest til Steigen 1614-1641, Arne Olavson og Maren Abelsdatter Borch.

[Gjest Finn Oldervik]

Dette var jo interessant. Torbjørn er jo så beskjeden at han unngår å vise til det han sjølv har skrive om dette.Det opnar seg altså mulegheiter for at også steigengreina av Schøningslekta gjennom kvinneledd kan nedstamma frå Eline på Lund.I tilfelle må samanhengen helst vera slik:Olav Guttormsson hadde truleg berre døtre, kanskje så mykje som 6 i talet. Eg tenkjer meg då at Olav som mann måtte få dobbelt så stor arv som Gjertrud og andre systre. Så vidt eg hugsar åtte Gjertrud noko slikt som 9 - 10 våg med jordegods og Olav måtte då ha vore eigar av 18 - 20 våg. Om Karen Olsdotter var dotter til Olav og ho var ei av 6 dotrer, då ville ho ha arva mellom 3 og 4 våg frå far sin. og det er nett så mykje Karen eig i 1614, då ho må vera enkje. Dette peikar på Olav Guttormsson som sannsynleg far. Vi tenkjer oss at Karen først vert gift med Abel Michelsson Broch og når han døyr i 1613 vert ho etter eit par år gift med Geble Pedersson. Karen kan slik vera svigermor til Arne Olsson og ei av stammødrene til slekta etter Arne.

[Gjest Finn Oldervik]

Innlegget mitt (593) var svar på innlegget til Michael (592). Ser at Lars Løkkebø kom i mellom med eit innlegg.Når det gjeld oppsettet til Lars, så er det sikkert andre som kan svara betre på det enn eg. Nils Arnesson som Lars nemner er også nemnd i artikkelen til Torbjørn som Michael lenkar til i (591).

[Gjest Lars Løkkebø]

Så etter at jeg hadde lagt inn at Nils Arnesson og ikke minst hans far er omtalt flere ganger. Går litt surr innimellom med mange navn;-)

[Gjest Karin Romstad]

Dokumentasjon til innlegg 28, 104 mm.Det er blitt så mange innlegg, mulig dere har brukt denne kilden før?.LenkeI dommen datert Skien 3.juli 1619, som gjelder Benchestocher,Trond Benkestokk og hans medarvinger, tidligere lagmann over Nordland og Finnmark; Peter Hansson, Henrik Jørgensson tidl.lagmann i Trondheim og Lars Dalls arvinger (Lars Amundson). På vegne av Henrik Jørgensson og Peter Hansson møtte Axell Henriksson. Av dommen fremgår det at Peter Hansson som døde i 1609 etterlot seg 4 umyndige farløse og morløse barn. Peter Hansson har gjennom sitt giftemål arvet og fått en del gods i Nordland, i tillegg har han kjøpt og tilpatent seg gods. Slik jeg forstår det ble godset forvaltet av fogden Samuell 'Schoug', oppnevnt av Hertvig (Hansen?)Bilde, den tidl. kongens befalingsmann over Nordland.På vegne av Ove Larsson Dall og hans søsken, møtte Jacob Foss. Deres arverett gikk gjennom ' Vor S: Faderbroderdatter Karin Dall som døde 1611, som hadde arvet sin mor Kirstine Fredag, datterdatter av Hans Gaas og hennes morbror Hans Fredag. (Morfar hans Olafsson)Ref. Ref. Norske Herredags-Dombøger, 2.rekke 1619, Scheen 3 juli 1619

[Gjest Torbjørn Seiring]

Hei. Dette 'problemet' med Karen Olsdatter på Inndyr er innviklet fortsatt. Jeg glemte å si i mitt forrige innlegg at presten Herr Michel i Gildeskål har samme farsnavn som Herr Michel i Steigen,- Olufson. Dette var det nok som fikk noen til å tenke at det var en og samme mann.Noe som plager meg mere er Karens alder,- om hun nå skulle ha vært gift med den førstnevnte Michel. Hun får vitterlig et barn i 1617 eller 1618, og må etter naturens orden være i en ennå fruktbar alder. Er hun født rundt 1580 vil hun i 1617 være 37 år og nærmer seg vel grensen for å kunne føde barn. Var hun gift med Herr Michel som døde i 1595 vil hun være - mildt sagt - betenkelig ung. Om en trekker muligheten for å føde barn ut over 40 år vil hun likevel være blottende ung som kone til en bortimot olding.-Men hun figurerer altså som enke etter Hr.Michel, og sitter på Inndyr med sine jordeiendommer da Herr Gieble kommer dit som prest. Belegget for dette finnes i lensregnskapene (Oscar Berg, Gildeskål).Finn - dine tanker om at Karen var gift med Arne Olufson i Steigen er noe jeg aldri har tenkt på. Men det blir så vanskelig å plassere henne på Inndyr - etablert med sine jordparter når Gieble kommer. Hvorfor er hun ikke enke i Steigen? Vi har tidligere sett i denne debatten at Karen var eier da hun giftet seg med Gieble, og han tok over.Jo, jeg skrev en artikkel om Schøning-slekta for noen år siden, hvor jeg vel påviser at Arne Olufson var gift med forgjengeren, Abel Michelson Brochs datter Maren,- takket være arkivar Sigurd Engelstads bistand med den uvanlige dåpsattesten jeg gjengir i artikkelen. Og jeg har nevnt tidligere i denne debatten at Anne Jørgensdatter ble gift med prestesønnen Nils Arneson i Vik. Jeg kan jo opplyse at dette paret fikk 4 barn som vi vet av, 2 sønner og 2 døtre. Barna ble kalt opp etter sine besteforeldre, Arne og Jørgen, Maren og Ellen.Schøning-slekta har sitt opphav i Arne Olufson og siden gjennom sønnen, Herr Hartvig,- ikke gjenom broren Nils.Hvis Oluf Guttormson hadde så mye som ca. 20 våg jordegods er det jo litt underlig at vi ikke finner noe av dette i lensregnskapene,- bortsett fra den vesle delen han har i Kvannå etter at han har forlatt Lund.Nei, Finn,- du er vel ikke så vanskelig, det er selve saken - nøtta! som er vanskelig!Mvh Torbjørn.

[Gjest Finn Oldervik]

Den kjelda som Karin viser til i innlegg (596) er interessant og kan kanskje stadfesta ev avkrefta ymse påstandar og framstillingar, til dømes vedr. Hans Gaas.Men attende til herredagsdomen frå 1619. Eg har gått i gjennom saka, og ho han relativt kort oppsumerast slik:Det var tre partar som var innkalla til herredagen, nemleg1. arvingane etter Peder Hansson Scønnebøl,2. arvingane etter ei slekt Dahl, representert m.a. ved Ove Dahl, samt3. Trond Benkestok og medarvingar. Dei siste møtte forresten ikkje, då dei truleg ikkje hadde fått lovleg stemning. Det vert nemnd at Benkestokane held til langt i nord.Det var Frantz Kaas (til Skovgaard og Inndyr) som på vegne av krona hadde kalla inn partane. Kaas skulda dei nemnde partane for at dei ikkja hadde betalt verken odelsskatt eller rostjeneste for godset sitt, og om dei ville behalda godset måtte dei prova at dei hadde enten adelege privilegiar eller andre særskilde privilegiar frå kongen. Elles truga Kaas med at godset ville verta inndrege til fordel for krona.Karin har gjort litt greie for dei slektskapstilhøva som kjem fram av rettssaka, men ein kan i tillegg nemna at Henrik Jørgensson (Staur) hadde arva ein femtepart av det som fall etter Peder Hansson. Sidan Peder hadde berre ein son, så måtte han då ha hatt tre dotrer. Eg ser at trykte kjelder nemner berre to, nemleg Karen, gift med Henrik og Gørvel gift med Jesper Eskesson. Er det nokon som veit kven den tredje dotra var? Ein kan elles nemna at det er ein feil i Hesselberg & Dahl (1999) her. då det er hevda at Karen vart gift med Jørgen Staur. Jørgen var nok son til Henrik og Karen. Også to andre born til dei to nemnde er omtala i rettssaka, nemleg Axel og Henrik.Godset etter Peder og Karen var uskifta endå i 1619, 10 år etter at Peder døydde. Det blir også opplyst at Karen var død før Peder.Den femteparten som Henrik hadde arva med kona si utgjorde 8 våg, så i alt måtte Peder ha vore eigar av 40 våg jord i området. Ein må likevel ikkje gløyma at det var både odelsgods (frå Karen Guttormsdotter), pante- og kjøpegods inkl. i dette. Kor mykje det var av kvart vert det ikkje opplyst om. Men det vert som nemnd av Karin, opplyst at odelsgodset stammar frå kona til Peder.Så var det dette Dahl-folket. Her er det nok mykje som er gøymd for meg, men eg skal kort drøfta det som ser ut til å gå fram av rettssaka i 1619.Ove Dahl var representert av Jacob Foss, og det vert opplyst at han og søskena hans hadde arva godset i Nordland etter dotter til farbroren, Karine Dahl som døydde i 1611. Karine hadde fått godset etter mora, Kirstine Fridag, der sistnemnde var dotterdotter til Hans Gaas. Kirstine hadde også ein bror, Hans Fridag som ho også arva.Kristina og Hans må vel helst vera born til Axel Fredriksson Fridag på Lines i Steigen. I tilfelle må det bety at Axel var gift med ei dotter til Hans Gaas og at det var frå denne dotra at 'Dahlgodset' i Nordland stamma. Axel var jo tysk(?), så det kunne neppe vera frå han det kom.Det kan då sjå ut som det kan vera rett som det har vore hevda, at Hans Gaas også hadde vore gift med ei norsk dame, ofte omtala som Maren Hansdotter, og dotter til Hans Bagge.Sistnemnde hadde forresten også vore lagmann i Steigen (1526 - 1541). Han skulle dessutan vera svoger til Jørgen Kruckow. Det siste kan bety så mangt, men det kan også bety at Hans var gift med ei søster av Jørgen. I tilfelle kan det vera at også den norske kona til Hans Gaas hadde trådar attende til Aspaætta (Jorunn Ivarsdotter, farmor til Eline på Lund hadde truleg søstra Margrete Ivarsdotter på Kroken i Sogn). Torbjørn (597)Eg meiner jo at Karen Olsdotter var enke etter Abel Michelsson Broch, og da vert ho jo enke i Steigen? Når ho får presten i Gildeskål som ny mann, så kan det kanskje ha noko med at at svigersonen (Arne Olsson) vert prest i Steigen etter mannen hennar? Det er jo heller ikkje så stygglangt mellom Steigen og Gildeskål?

[Gjest Michael Moum]

I et brev av 2/5 1620 får Peder Hansen Schønnebøls barn stadfestet sitt adelskap s. 93 og 94 Lenke

[Gjest Finn Oldervik]

Takk til Michael for den opplysninga. Ser også at Trond Benkestoks born fekk inndratt adelskapen sin og skulle handsamast so vanlege odelsbønder.Etter tips frå Tore Vigerust i debatt nr 44996 om Hans Gaas, har eg funne fram til ein grundig artikkel om deler av Dall-slekta av Lars Løberg i NST XXXVI s. 143 - 155. (1997). Løberg har riktignok ikkje drøfta morsslekta til Karen Axelsdotter Fridag, men vi får i alle fall veta kven Ove Dall representerte i rettsaka frå 1619. Ove var son til Lasse Dall (Amundsson) død før 1599 og Birgitte Hansdotter Rød død etter 1623. Ove hadde to søsken, Ola og Lavina.Lasse Dall var son til Amund Lassesson (til Skade el. til Sandvik død 1574 og Margrete Kristoffersdotter Tronds (feilaktig kalla Rustung). Margrete kunne vera søskenborn til Gjertru Guttormsdotter på Lund om Eline og Christoffer var søsken.Utanom Lasse hadde Amund og Margrete også sonen Kristoffer. Det var denne Kristoffer som var gift med Kristine Axelsdotter Fridag og hadde dotra Karen.For å gjera det heile komplett, så må det også nemnast at Gaute Ivarsson i Valen hadde ei dotter, Gudrun som var gift med Nils Clausson som igjen var far til Kristoffer Nilsson Grøn der sistnemnde var gift med Karen Guttormsdotter (til Lund). Gaute Ivarsson var farfar til den tidlegare nemnde Amund Lassesson (til Sandvik).Som ein ser så er desse stormannsslektene knytt saman i alle retningar på 15- og 1600-talet. Det var heller ikkje uvanleg at ekteparet kunne vera i slekt med kvarandre. I følgje ein notis i Herredags domboka frå 1620-talet, så var det visst ikkje så uvanleg med ekteskap i forbodne ledd heller.