[#58150] Lund-slekt (Lund på Lundøy i Steigen)

[Gjest Torbjørn Seiring]

Finn.Det kan godt hende at jeg kverulerer nå, men jeg får ikke fred når det gjelder Karen Olsdatter! Du vil ha henne gift først med Abel Michelson Broch, og hopper over Herr Michel. O.K. Abels og Karens datter Maren ble gift med Arne OLufson, og de fikk sønnene Niels og Hartvik, som vi vet om. Nils ble født 1608. Om han nå var den eldste må jo hans mor (Maren Abelsatter) være født seinest 1590, - kanskje 1585. Hennes mor må vi vel kunne anta var født rundt 1570. Det skulle da gjelde Karen. Og var hun født da blir hun 48 år da hun får sønnen Gieble med sin 2.mann, Gieble Pederson! Ingen umulighet, kanskje, men tvilsomt, tror jeg.Jeg er jo klar over at jentene- spesielt kanskje i de 'høyere' lag - kunne gifte seg svært unge. Det kan vi jo la dem gjøre i denne framstillingen, men vi må jo da også ha i erindring at de barna vi kjenner muligens ikke var de eldste. Hadde feks Nils en bror eller søster eldre enn han sjøl blir jo Karen som mormor ennå mer tvilsom. For min egen del tror jeg at den eldste sønnen til Arne og Maren het enten Oluf eller Abel!Og igjen,- hun er etablert på Inndyr da Gieble kommer dit, og har flere jordparter i Salten, som han tar over i deres korte ekteskap. Og et spørsmål trenger seg jo fram: Hvorfra hadde Karen fått hand om jordeiendommene sine? Var hun, som du mener, datter av Oluf Guttormson skulle vel disse jordpartene ha vist seg i Lund-slekta? Du har jo helt rett i at Oluf skulle arvet det dobbelte av hva Gjertrud hadde, men hvor var det?Så til slutt: Har vi egentlig noe som helst som knytter Karen Olufsdatter til Steigen? At hun er kommet inn i debatten skyldes vel at enkelte har ment at de to Michel-er var en og samme mann! Kanskje skal vi bare la Karen Olufsdatter være i fred på Inndyr og koble henne ut av debatten om Lund-slekta?

[Gjest Torbjørn Seiring]

Finn.Det kan godt hende at jeg kverulerer nå, men jeg får ikke fred når det gjelder Karen Olsdatter! Du vil ha henne gift først med Abel Michelson Broch, og hopper over Herr Michel. O.K. Abels og Karens datter Maren ble gift med Arne OLufson, og de fikk sønnene Niels og Hartvik, som vi vet om. Nils ble født 1608. Om han nå var den eldste må jo hans mor (Maren Abelsatter) være født seinest 1590, - kanskje 1585. Hennes mor må vi vel kunne anta var født rundt 1570. Det skulle da gjelde Karen. Og var hun født da blir hun 48 år da hun får sønnen Gieble med sin 2.mann, Gieble Pederson! Ingen umulighet, kanskje, men tvilsomt, tror jeg.Jeg er jo klar over at jentene- spesielt kanskje i de 'høyere' lag - kunne gifte seg svært unge. Det kan vi jo la dem gjøre i denne framstillingen, men vi må jo da også ha i erindring at de barna vi kjenner muligens ikke var de eldste. Hadde feks Nils en bror eller søster eldre enn han sjøl blir jo Karen som mormor ennå mer tvilsom. For min egen del tror jeg at den eldste sønnen til Arne og Maren het enten Oluf eller Abel!Og igjen,- hun er etablert på Inndyr da Gieble kommer dit, og har flere jordparter i Salten, som han tar over i deres korte ekteskap. Og et spørsmål trenger seg jo fram: Hvorfra hadde Karen fått hand om jordeiendommene sine? Var hun, som du mener, datter av Oluf Guttormson skulle vel disse jordpartene ha vist seg i Lund-slekta? Du har jo helt rett i at Oluf skulle arvet det dobbelte av hva Gjertrud hadde, men hvor var det?Så til slutt: Har vi egentlig noe som helst som knytter Karen Olufsdatter til Steigen? At hun er kommet inn i debatten skyldes vel at enkelte har ment at de to Michel-er var en og samme mann! Kanskje skal vi bare la Karen Olufsdatter være i fred på Inndyr og koble henne ut av debatten om Lund-slekta?

[Gjest Finn Oldervik]

Torbjørn.Før eg går grundigare inn i innlegget ditt vil eg gjerne vite kva som gjer at du plasserer Karen på Inndyr. Eg har ikkje sett vist til noko kjelde som tilseier at ho oppheld seg der. Eg har også lagt merke til at du tidlegare har plassert Karen på Inndyr. Elles kan eg jo nemna at Karen ikkje treng å vera mor til Arne Olsson, sjølv om Karen først var gift med Abel og så med Geble. Abel kunne jo ha vore gift med nokon annan først.Eg skal sjå grundigare på inlegget ditt seinare. Må ut på ein liten handelstur nett no.

[Gjest Finn Oldervik]

Såg straks eg hadde lagt inn innlegget at det vart feil med Arne Olsson og Karen. Berre gløym det som står om dei. Det var jo kona til Arne det var snakk om.

[Gjest Michael Moum]

Hva eide Hr. Arne Olsen av jordegods?I 1721 gikk blant annet jordegods i Salten og Lofoten fra Karen Schønnebøls arvinger til Arent Hartvigsen.

[Gjest Michael Moum]

Det meste av jordegodset til lagmann Peder Hansen Schønnebøl kom fra broren fogden Erich Hansen Schønnebøl. Erich sitt gods ble delt mellom Peder på ene siden og hustruen Brynhilda Benkestok. http://runeberg.org/dbl/15/0451.html

[Gjest Finn Oldervik]

Dette siste har eg ikkje all verdens tru på. Det er tydeleg skrive av ein danske (?) som har liten kunnskap om norsk arverett. Erik kunne nok sitja med godset etter kona gjennom retten som det avdøde barnet hadde, men når han døydde meinar eg at det skulle gå uavkorta og utan vederlag attende til Benkestokslekta, som hadde odelen til godset.Odelsgods kunne ikkje utan vidare gå over til ei anna slekt, utan at var attlevande born frå ekteskapet. Det hende, ikkje så sjeldan, at den som hadde odelen ikkje hadde rett til arv. Men i slike tilfelle hadde odelshavaren løysingsrett på godset, dvs, han (ho) kunne løysa inn godset til odelstakst. Om rette odelshavar, event. nestemann i rekkja ikkje nytta løysingsretten innan ei viss tid ville nok odelsgods kunne gå over frå ei slekt til ei anna.Eit tilfelle av det same er truleg det løysingskravet som Hans Kruckow gjer gjeldande på Tolstad på Vågå. I det tilfellet hadde andre enn sønene til Trond Ivarsson i Aspa den beste arveretten til godset etter Kristina Toraldsdotter. Difor var det ein Eidride Bottolfsson som tok arven etter Kristina, utan at han hadde den beste odelen på alt godset. Når Hans Kruckow kunne 'amage' på Tolstad, så måtte det vera fordi han nedstamma frå Adalis Erlingsdotter, då det var ho som opphavleg åtte Tolstad.Uansett så kunne ikkje Benkestokgodset som Erik sat med verta arva av Peder Hansson i dette tilfellet.

[Gjest Tore H Vigerust]

Gustav Storm var en meget berømt norsk professor (altså ikke dansk)

[Gjest Tore H Vigerust]

Apropos at Gustav Storm ikke skulle kjenne norsk arverett: han var en av utgiverne av kildeskriftserien Norges Gamle Love.

[Gjest Are S. Gustavsen]

Som f.eks. fremkommer slik ved et søk i BIBSYS:Tittel: ... indeholdende Supplement til foregaaende Bind og Facsimiler samt Glossarium med Registre / udgivet ... ved Gustav Storm og Ebbe Hertzberg Dokumentet er del av serien Norges gamle Love indtil 1387 Verket har følgende bind Bind nr: 5 Forfatter: Storm, Gustav Hertzberg, EbbeÅrstall: 1895 Sidetall: XIII, 864 s., pl.Når det gjelder metode-forståelse, kan det vel være verdt å nevne at Storm i særlig grad stod i spissen for introduksjonen av kildekritisk metode og dermed en vitenskapliggjøring av historiefaget.Are

[Gjest Finn Oldervik]

Greitt. Er lei for at eg ikkje fekk med meg at det var Storm som hadde forfatta stykket. Såg berre at det var frå dansk biografisk leksikon.Forfattaren er heller ikkje det viktige her. Eg vil heller veta kva de meinar om lovforståinga. Hadde det kome inn særskilde reglar for adelen her som rokka ved dei gamle norske lovane (Magnus Lagabøter)?Eg kan gjerne ta feil, men om nokon kan seia meg kva som er rett vil eg vera takksam.

[Gjest Johs H Hammer]

Det er ikke måte på aktivitet som er utvist i denne tråden. Synes det har framkommet en hel del interessante opplysninger, vurderinger og hypoteser.Hvis den Petter Pedersen som kommer fra Mårnes (567)er den samme Petter som knyttes til Lund, så synes jeg det er av interesse, f eks. Men det følger vel ikke av at noen skrives 'på' et sted, f eks på Mårnes, at de eier gården.Registrer at man ikke mener det er særlig mer å hente ad klargjøring for Peders Andersons aner. Men en sammenfatning der kan vel trenges, med de moduleringer som måtte passe.Jeg synes Finns intuisjon er spennende å følge, men også nokså krevende, og leder oss på villstrå både en og to ganger.Vi sliter med Oluf Guttormsen, som vi kan knytte til Lund i 1601 og muligens til en mindre eierpart i Steigen. Jeg er rimelig trygg på at vi har navnsatt riktig den bror som Gjertrud lå i sak med om Lund.Vi kan fristes til å tro at han ikke befant seg i Salten i 1591, siden han ikke er nevnt ved kongehyllingen. Vi vet jo ikke hvor han var bosatt før 1601. Vi vet jo heller ikke hva som utløste rettssaken som endte med at Gjertrud ble tildømt Lund i 1598, men medvirkende var det at broren var troendes til å selge gods ut av slektas eie. Dette tyder verken på stor etterslekt eller stor 'medel'.Jeg mener vi ennå ikke kan slå fast at Oluf hadde etterslekt. Men hypoteser mangler vi ikke.Det synes jo nærliggende å 'søke' etter Oluf enten på Hedmark eller i Trondheim før 1600, pga plassering av hans far.Nesten tilsvarende gjelder for Trond Olsen. Han eide spredte gårdparter i Nordland, fra Helgeland til Lofoten. Det har slått meg at alle barna hans ser ut til å ha etablert seg ikke så langt fra Tjeldsund. Vi vet at Kasper var født i 1595. Det hevdes at han ble gift med Marit Greisdatter i 1590. Kasper var da nesten 30 år da faren flyttet nordover. Tilknytningen nordover kan ha gått både via han eller kona, evt tidligere ektefelle.I motsetning til Oluf Guttormsen, så er ikke nødvendigvis Trond Olsen interessant for denne tråden. Men avklaring av hvorfor hans sønn Søren solgte odel i Mørkved i Stange er. Det kan også skyldes Sørens kone, som visstnok het Valborg. Hvis Terje Gudbrandson ikke var klar over disse odelsforholdene til Stange, så er hans hypotese om mulig slektskap for Trond, gjengitt i (555) interessant. Men det beviser jo ikke sammenhengen.Jeg synes Finn har satt opp en interessant hypotese om at Trond hadde felles mor med Oluf Tollufsen og flere eiere av Kaldvåg, Vassås og Marker. Men det er jo også mulig at Trond var gift med ei søster av Oluf Tollufsen, som da var død før 1590. Men for denne teorien passer ikke Birgitte Olufsdatters eierforhold til Marker i 1525 godt inn. Heller ikke det forhold at det ikke er Søren, men Trond som står med eierpart i gårder Tolluf eide i.

[Gjest Finn Oldervik]

Får vona at Johs tilgjev at eg fører debatten om godset til Erik Hansson Schønnebøl litt vidare. Denne debatten kan verka litt perifer i høve til temaet her, men bror til Erik var jo sterkt involvert i slekta på Lund (Peder gift med dotterdotter til Eline) og av den grunn er det viktig å ha så nokolunde klart kvar han hadde godset sitt frå.Eg er klar over at eg stilte meg lagleg til for hogg i og med at eg la ut innlegg (607), men eg hadde vona at dei to herrane Vigerust & Gustavsen hadde noko meir å bidra med enn litt harselas over det faktum at eg hadde oversett eit namn.Uansett kven som hadde skrive den vesle biografien om Erik Hansson Schønnebøl, så ville eg like radt vore usamd med forfattaren vedrørande lagnaden til godset til Erik.Om det finst eit skifte etter han som klårt seier noko anna, då må eg truleg melda pass, men slik eg har forstått arveloven på den tida det her gjeld (1590-åra då det var M. Lagabøters landslov som galdt), så er eg rimeleg trygg på at loven var slik som eg hevdar.Vi har då også drøfta dette tidlegare her på forumet, og om eg ikkje er heilt på jordet, så har eg oppfatta det slik at det er full semje om dette. Storm var sikkert lik oss andre, han tok vel også feil i blant?

[Gjest Tore H Vigerust]

613: hva er det full enighet om, og når var voteringen ?

[Gjest Finn Oldervik]

Det var denne rettarbota frå 1313 eg sikta til når eg hevda desse synspunkta såpass sterkt. LenkeSå framt det ikkje hadde kome seinare rettarbøter/lovar som endra på denne, så er eg rimeleg trygg på at eg har rett med omsyn til godset til Erik Hansson Schønnebøl. I rettsaka frå 1619 er det da også framheva at odelsgodset til Peder Hansson Schønnebøl var komen frå kona hans.

[Gjest Finn Oldervik]

Innlegget til Tore (614) smatt i mellom utan eg såg det før eg la inn mitt.Slik eg oppfatta den tidlegre debatten, dreia semja seg om tolkinga av rettarbota frå 1313.

[Gjest Lars Løkkebø]

Er det ingen som føler seg kallet til å kommentere 592?

[Gjest Johs H Hammer]

Finn, jeg synes det er av interesse, jeg også ad Erik Schønnebøl. Ift (596) antar jeg at Trond Benkestok hadde odelsspørsmål å ivareta.Lars, jeg kan svare for egen del og fram tom. Ellen Torkelsdatter: De sammenhenger du skriver i (592) mener jeg vi nå kan belegge. Sammenhengen mellom Guttorm og Gjertrud er publisert i NST. Sammenhengen mellom Torkel og Ellen har Torbjørn Seiring gjort rede for i denne tråden. Mht sammenhengen mellom Torkel og Gjertrud vil jeg vise til (509). De øvrige ledd har jeg ikke sette på nå.

[Gjest Finn Oldervik]

Ser ikkje ut til at Vigerust og Gustavsen ønsker å kommentera rettarbota frå 1313. Det var elles ikkje Storm som hadde ansvaret for dette bandet av dei gamle norske lovane. Deet var Keyser, saman med P. A. Munch som hadde sett saman dette utvalet. Det er difor ikkje sikkert at Storm kjende til rettarbota?Nok om den saka.I eit innlegg (32) i debatten om Hans Gaas har Karin Romstad sett inn ei lenkje til eit skifte mellom dei to borna til Laurits Dall, Lavina og Ove. Dette skiftet fortel om alt godset som hadde falle på dei to, både etter far sin Laurits Dall og etter farbrordotra, Karen Dall. Også godset etter mora, Birgitte Hansdotter vart skifta samstundes.Godset som Ove fekk låg på Vestlandet, utan at det er spesifisert. Godset til Lavina derimot er spesifisert og låg for ein stor del i Trøndelag (truleg etter mora). I tillegg er det oppgjeve nokre gardar frå Nordnoreg, pluss ein frå Nordmøre. Nordlandsgodset er ganske sikkert det same som er omtala i rettsaka frå 1619 og der omtala som arv etter Karen Dall som var dotterdotter til Hans Gaas. Godset hadde altså kome gjennom ei dotter til Hans Gaas. Som eg har nemnd tidlegare, så måtte difor Hans Gaas truleg ha vore gift med norsk kvinne i tillegg til dei to danske. Det er vel i likpreika til Maren Jørgensdotter Staur at kona til Hans Gaas er kalla Maren og sagt vera dotter til Hans Bagge. I likpreika er forresten kona til Hans Bagge kalla for Fru Birgitte Hartgienger.I denne likpreika er det mykje rart og vi må nok ta det meste med ei klype salt. At noko kan vera så nokolunde rett må vi likevel ta høgd for.Så attende til gardane som Lavina fekk ved skiftet mellom henne og bror sin:1. Lines i Saltens Len 6 våg fisk2. Bjørnsund, same stad 2 våg fisk3. Sandsetter, same stad 1 våg fisk4. Helgenes, same stad 1,5 våg fisk5. Sund, same stad, 2 våg fiskGodset utgjorde altså 12,5 våg fisk i landskyld.Alle dei 5 gardpartane låg i Salten og lokalkjende kan sikkert lett identifisera dei. Vi veit at morfar til Karen Dall, Axel Fredriksson skreiv seg til Lines av og til. Dette er truleg ein gard han har fått med kona si, til liks med dei andre gardane i Salten. Og det kan godt vera at dei er komne frå Hans Bagge. Baggenamnet har då også vore nemnd fleire gonger i samband med folket på Lund.Om nokon har oversikten, så kunne det jo ha vore av interesse å veta kven som eigde desse gardpartane i 1647 event. seinare. Det kan jo vera at nokon frå den opphavlege odelsætta har løyst dei inn?Førebels får det vera nok om dette temaet frå mi side. Ville berre fullføra det eg hadde starta på.

[Gjest Johs H Hammer]

Finn, det er flott at du står på. Og takk for oversikten du gir i ditt siste innlegg. Jeg begynner å bli noe 'lei' av Trond Olsen, men her kommer nok et innlegg om han. Mest for å sammenfatte mine vurderinger pt.Jeg viser til gjengivelsen til Simon Ellefsen, som baserer seg på kilder fra Naustvik, Dahl og Teistvoll.http://www.nose.dk/Norge/tolluf.html#5•”Det ser ut til at Trond tilhørte ei innflytelsesrik slekt i Salten/Helgeland, med tilknytning til flere prestefamilier.” Enig.•”Han var trolig først gift med ei datter av Tollef Nilsen på Hov i Tjeldsund, og det ser ud til at han kom hit da Tollef døde, overtok fartøydrifta etter han, og seinere lensmannsombudet etter Ole Tollefsen.” Det virker nå mindre trolig at Trond var gift med en datter av Tolluf Nielsen Hov i Tjeldsund. Det virker mer trolig at han selv var medarving til Ole Tollefsen. Resonnementet bygger på at Trond ble gift med Marit Greisdatter i 1590. Eventuelle voksne barn med Tollefsdattera ville da selv tatt arv etter Tollef da han døde, ikke Trond. Dette kunne skyldes at Trond hadde felles mor med Ole Tollefsen, hvilket virker mer nærliggende å tro. Trond kom nordover ikke lenge etter at Tollef døde. Imidlertid skal vi også være oppmerksomme på at Laurits Nilsens enke hadde Sand i 1617.•”I Odelsskatte-manntallet for 1624, 1626 og 1627 ser vi at Trond eier de samme gårdparter som tidligere var eid av Tolluf Nilsen og etter ham av Ole Tollufsen og medarvinger. Dette gjelder gårdene Marken og Vassås i Bindal og Kalvåg i Hamarøy, med ½ vog i hver av gårdene.” Trond sitter da med 1,5 våger etter Tolluf, ikke 2 våger som jeg tidligere har skrevet.•”I et utdrag fra registreringa på Bodøgård i 1670 gjengitt i Håløygminne bind 16 s. 265-302, er nevnt Birgitte Olufsdatter salig Hr. Olufs i Tromsø, hennes kjøpebrev på en «jordpart i Kaldvåg i Hamarøy og en gård Vassås i Bindal, desligeste en gård ved navn Mark i samme fjerding», under Ole Jensens(?) hånd og segl samt velb. Jørgen Henriksens hånd. Dessverre er det ikke datert”. Trond Olsen både solge og makeskiftet jordparter med Frans Kaas til Inndyr. Det ligger nær å tro at han har solgt jordparter i Kaldvåg, Vassås og Mark til Frans, som Birgitte Olufsdatter har kjøpt tilbake. Birgitte Olufsdatter hadde en jordpart i Mark i 1625. Ut fra patronymikon, jordinnehav og transaksjoner er hun trolig Tronds søster.•”Trond eide dessuten 1 spann smør i gården Indre Onøy i Lurøy, og 1 pd i Inndyr i Gildeskål.” «Trond Olsen på Sand i Tjeldsund gjør vitterlig at han har makeskiftet til Frantz Kaas Indre Onøya i Lurøy fjerding i Rødøy (preste)gjeld mot Balstad i Tjeldsund i Lødingen gjeld. Begge eiendommer skyldte 1 spannleie. Skrevet på Inndyr 6. juni 1635, underskrevet og beseglet av Trond Olsen og Stefan Hanssen (pastor i Gildeskål)» Både Peder Trondsen og Marit Greisdatter knyttes til Balstad.•”Det er ikke kjent kor mange barn Trond Olsen hadde, men de etterfølgende kan trolig regnes som hans barn: Jens; Casper; Søren; Peder; David; Maren; Datter, gift med Ole Odensen/Evensen på Strand; datter eller sønnedatter Anna Trondsdatter, gift med Anders Jakobsen Fiskøy.” De fire første sønnene virker jo nå i alle fall nokså sikre, med noe ulike typer belegg.•Den Ellen Tollufsdatter, gift med Hans Lauritsen, som i 1647 er ført opp med ½ våg i Kaldvåg er trolig en søster av Ole Tollufsen. Hans Lauritsen var i 1624 ført opp med 10 pd i Kaldvåg.•Ut fra de eiendommer Tolluf Nielsen er ført opp med i 1610-1617, kan det se ut som om han må ha vært gift to ganger. Det virker som om i alle fall Oluf og Ellen Tollufsdatter, Trond Olsen og Birgitte Olsdatter kan ha hatt felles mor. Samt at denne mora innehadde odel til deler av Kaldvåg i Hamarøy, Vassås og Mark i Bindal.•Det er også nokså påfallende at det som antas å være Tronds barn, selv om disse må ha vært i godt voksen alder da Trond flytter til Sand ca 1619, alle er å finne nord i Nordland, ”nær Tjeldsund”, ikke nær Bodø, hvor de vel må ha vokst opp.•Bortsett fra at Tronds mor kan ha vært gift om igjen med Tolluf Nielsen, Hof i Tjeldsund, er ikke hans knytning til dette området klart. Finn Oldervik har satt fram en hypotese om at Tronds mor kan være en datter av Oluf Guttormsen, som nok var en sønn av Guttorm Daleson til Frang på Hedmark.

[Gjest Finn Oldervik]

Eg nemnde at Lavina Lauritsdotter Dall hadde ein del gardar i Saltenområdet, også i Steigen (Helnes). Interessant er det også at den same Lavina eig ein gard på Nordmøre, nemleg Sandvik på Tingvoll. Denne garden har ei litt spesiell historie, då den først (med atterhald om at husken ikkje spelar meg eit puss) tilhøyrde garden den aller eldste 'Aspaslekta', dvs, ætta etter baronen Andres Plytt (til Edøy?). Seinare får vi veta at 9 spann i garden vert seld til Ivar Trondsson i Aspa av ein Sjaunde Magnussson frå Frang på Hedmarken. Denne Sjaunde var av slekta til Guttorm Dalesson. Seinare gjekk garden inn i det prebendet som vart gjeve til erkestolen i Tronheim for 30 år. Eg skal ikkje gå nærare inn på alle viderverdigheitene dette medførte, men eg undrast sjølvsagt på korleis nettopp denne garden hadde hamna i hendene til Lavina Dahl. Var det frå morfar hennar, Hans Ovesson (Rød) eller kanskje frå farsslekta. Men den kan jo også ha kome frå Bagge-ætta?I 1647 er forresten garden på nytt hamna i hendene til Aspaslekta, representert ved den ikkje heilt ukjende Erik Audunsson på Kvalvåg.

[Gjest Finn Oldervik]

Eg ser at eg hugsa feil då eg sa at Sandvik tilhøyrde den gamle Aspaætta (Hr. Andres Plytt).Når det gjeld eigaren av mesteparten av garden før ca 1462, så er det rett som eg skreiv at det var Sjaunde Magnusson. Sistnemnde var ganske sikkert identisk med farfar til Guttorm Dalesson frå Frang. Far til Guttorm heitte Dale Sjaundesson. Det er også dei som meiner at ættenamnet Dall (Dahl) som nokre av etterkomarane til Gaute Ivarsson i Valen nytta, har sitt utspring i dette mannsnamnet som er såpass spesielt for det nemnde området på Hedemarken.

[Gjest Johs H Hammer]

Finn, jeg synes det har stor interesse det du skriver i dine siste innlegg også. Det er flott at du bringer dette fram. Håper dette kan utvikles videre.Jeg kom i går over en påstand på en nettside om at det fantes en Trond Guttormsen på Frang i begynnelsen av 1600-tallet. Fantes det en person med det navn der da? I så fall kan vi ha med en (eldre) bror til Oluf å gjøre. Så kan vi jo se litt på arveloven av 1604 ift fordeling av gods.

[Gjest Karin Romstad]

Legger inn en mulig forbindelse til sørvestlandet.Her har vi Olav Audunsson på Bakke i Jondal i skattemantallet for 1563[url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=5&filnamn=1563HARD&gardpostnr=36&merk=36#ovre>LenkeDen eldste kjente eieren av Bakke er Peter Petersson på Sponheim i Ulvik.

[Gjest Torbjørn Seiring]

Hei Johs.Om en skal tro på opplysningene i Stange Bygdebok var der en person først på 1600-tallet ved navn Trond Halvorsen, ikke Guttormsen.Mvh Torbjørn.