[#58150] Lund-slekt (Lund på Lundøy i Steigen)

[Gjest Finn Oldervik]

Torbjørn (602)Eg lovte å koma attende til dette innlegget ditt om Karen Olsdotter som m.a. åtte ei part av Inndyr i 1614 og 1617 (i følgje Dahl). Du har sikkert fleire kjelder enn det eg har når det vedkjem Karen. Det er særleg to ting eg lurar på;1. Kva er kjelda til at Karen held til på Inndyr i Gildeskål? Det er greitt at ho åtte ein del av Inndyr, men det betyr sjølvsagt ikkje at ho måtte bu der.2. Kva er kjelda for at Geble og Karen hadde born saman? Dahl nemner ikkje noko om dette.Ellers verkar det kanskje ikkje så sannsynleg at Karen skulle kunne vera svigermor til Arne Olsson (om det er rett at ho fekk born kring 1617). Ei kvinne kunne likevel få born heilt opp i 50-årsalderen, den gongen som no.Når eg har liten tru på at ho skulle ha vore gift med den Michel som døydde i 1595, for så å sitja som enke heilt til 1614, då Geble trer inn på arenaen, så er det fleire årsakar til det. Kvinner med pengar i banken (jordegods) var ettertrakta den gongen som no. Dessutan ville det jo som du seier verta særs stor forskjell på alder.At Karen skulle ha vore gift med Torkild i Gildeskål er naturlegvis heilt umuleg, då han var gift med Hustru Kristine som også vert nemd i skattemanntalet for 1614, men då som ein mykje større jordeigar enn Karen.Eg held framleis Karen som ei dotter til Olav Guttormsson av Lundslekt og dermed morsøster til Trond Olsson (Trond eig jo også ein liten part i Inndyr). Hustru Kristine, kona til Torkild Haraldsson reknar eg son søster til Gjertrud og Olav m.fl.Ein stad etterlyser du godset til Olav Guttormsson. No veit ikkje eg kva tid Olav døydde, men det var vel truleg før ca 1610. Sjølv om han skulle vera nemnd i liste etter det årstalet, så kunne han godt vera død likevel. det var ikkje alltid slike lister var oppdatert. Før den tid er det vel ikkje så mykje vi veit om odelsgods i Saltenområdet?Dessutan; Om det var slik at Olav hadde berre dotrer, så hadde dei nok alle fått si medgift (heimegåve) då dei skulle gifta seg. Det var den sikraste måten å få dei 'godt gifte' på, og som tidlegare nemnd så var desse kvinnene ettertrakta. Av den grunn finn vi nok dotrene til Olav som jordeigande kvinner rundt omkring i Salten, event. som koner til jordeigande menn, gjerne med jordegods på 3 - 4 våg. Karen (kona til Geble i Gildeskål) er ei slik kvinne.

[Gjest Inger Eide]

Siden Gieble og Karen sies å være mine aner, følger jeg debatten med spenning.Henter følgende fra en annen debatt jeg har hatt om prestene i Gildeskål, vet ikke om det er særlig oppklarende. Men alt bør jo prøves for om mulig å komme til bunns i dette.Fra 'Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536- 1700' - refererer presterekken i Gildeskål:1547 Michel Olsen, nevnt 1547 da han stte opp en jordebok med Hr Torben Bratt. Trolig identisk med den som senere var prest i Steigen.1563 Harild, nevnt i skipsskatten 1563, trolig far til neste -1600 - 1613 Torkild Haraldsen, Gunnerus lister han opp som kapellan her 1600. Nevnt i 1602 da han fikk brev på bygselen på gården Sandvik. Nevnt i lensregnskapets odelslister i 1611 og 1613.I 1614 betalte hustru Christine sl Hr Torkilds for odel på Inndyr...I Gunnerus prestelister kalles han Torkild Haraldsen. Han var også prost i Salten i tiden 1600-1613.Rasch sier i sine notater at i 1613 døde Hr Torkild på Gildeskål.1613 - 1617 Gebelus Christophersen (som skal være Pedersen etter det vi har funnet ut) oppført som nummer to på Gunnerus' lister, uten tidsangivelse. Trolig kom han hit [Gildeskål] i 1613 da formannen døde. I lensregnskapenes odelsliste 1617 heter det at Hr Gebel eide odel på sin hustrus vegne, det var på Inndyr 2 våg 1 pd, Sellesæter 1pd, Nørstad i Salten fjerding 1pd og i For i Melø på Helgeland 1 pd. I 1614 er det ei Karine Olsdtr som sitter med de samme gårdene. I 1618 var det hans etterleverske som betalte for odelen, altså døde Hr Gebel i 1617. Trolig var han gift med den Karine Olsdtr som i 1614 eide de samme gårdene som Hr Gebel er oppført med i 1617.1617 - 1621 Søffren Hviid. Ble prest her etter Hr Gebel i 1617 og ble avsatt i 1621.Dette er nesten ordrett sitat,har måttet kutte ned litt på teksten.' Hilsen IE

[Gjest Finn Oldervik]

Det er jo den same kjelda eg held meg til som det du har sitert her Inger. Men sidan du finn Geble og Karen blant dine aner, så måtte dei jo ha hatt born slik Torbjørn tidlegare har sagt. Kan du kanskje seia noko om det?

[Gjest Inger Eide]

Hei. Jeg tok dette med fordi det er nevnt at Karine Olsdatter hadde flere små jordparter i tillegg til Inndyr. Er det en mulighet å finne noe mer om For i Melø på Helgeland, 1 pd. er jo ikke store saken, men det kan kanskje være nok til å gå videre med.Når det gjelder etterkommere, sier Ringaker i sin bok på side 317 Gieble skal ha etterkommere bl.a. i Beiarn gjennom sønnedattera Agnethe Jebelsdatter som ble gift med Christopher Floensen på Dokmo. Navnet Gieble, Geble eller Gebel er blitt til Jebel i Beiarn og det finnes i flittig bruk i tiden fremover.Faren til Agnete skal i følge Ringaker være Jæbel Jæbelsen på Inndyr. Kilden er kanskje OA 1900, men siden jeg ikke har boken her, må noen andre hjelpe til med å finne ut hva det står for.Jeg erindrer svakt at det skulle være to barn til, kanskje en Ingeborg og en Hans. Har heller ikke dette på min bærbare, men på min stasjonære som jeg ikke er innen rekkevidde av nå. Håper andre trår til med flere og riktige opplysninger. Hilsen IE

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Når det gjelder Trond og Frang i Stange så står det flg i skattematrikkelen 1647 under 'fulde gaarder':Thrund Frang - 2 schppd. 6 dr.Antoni Bertelsøn i Christiania eiger og bøgger.

[Gjest Torbjørn Seiring]

Hei.Finn - om du ser på innlegg 97 fra Inger vil du se at Terje Gudbrandson i Bodin Bygdebok bind 5 side 672 forteller at Karen Olsdatter i 1611 hadde part i Inndyr. Dette er altså 3 år før Gieble Pedersen kom som prest til bygda, giftet seg med Karen og sto fram som eier av hennes eiendommer ' på sin kones vegne'. Om hun bodde på Inndyr vet vel ingen, men Gieble fikk nå tak i henne og hennes gods. Sønnen Gieble Giebleson ble født i 1617-18 og han ble bonde på Fore i Gildeskål. Om han hadde flere barn enn den Agnete som ble gift i Beiarn vet jeg ikke. At Karen skulle være enke etter Herr Michel står skrevet med penn i margen i lensregnskapet for Gildeskål,- men dette regnskapet (filmen) har ikke jeg. Men jeg kan godt være med på at hun ikke var enke etter ham! Den barnefødselen hun har i 1617-18 gjør det så vanskelig å tro på et gifte med en mann (nr.1) som må være født rundt 1520. Ser du på innlegget foran, 627, går det jo der fram at Karen hadde sine eiendommer - også Inndyr - i 1614 da Gieble kommer. Det er vel sannsynlig at hun faktisk bodde på Indyr, vel? Og jeg tror ikke at hun hadde noe som helst med presteslekta i Steigen å gjøre.Derimot kan jeg vel tro at din teori om at hun kan være en datter av Oluf Guttormson kan ha noe for seg. Og likeså at Oluf jo må ha hatt en god del jordegods som han kunne 'dele ut' til sine barn. Men hvem disse barna var blir jo foreløpig bare gjetting. Om nå Karen var en datter av ham er hun vel oppkalt etter noen - kanskje etter hans mormor, som kanskje var Karen Kold? Mer gjetting! Har forsøkt å få tak i Oscar Berg som har forsket en god del på Gildeskål, men han er ikke å treffe nå.Mvh Torbjørn.

[Gjest Olav Helge Angell]

'Gieble Giebleson' eller korleis vi no skriv namnet hans, hadde minst ein son, Hans. I prestemanntalet 1666 er han 22 år og bur hos faren på Nord-Valle. I 1701 er han også på Nord-Valle. Han er oppgitt å vera 57 år og har ingen heimebuande søner. I krigsstyren (eg hugsar ikkje kva år eg sjekka den for, kan ha vore rundt 1720) er det ein Hans Jebbelsen registrert på Nord-Fore. Ingen ved dette namnet på Nord-Valle. I 1725 er det oppgitt av enka er oppsitjar på garden. Ho sit der framleis i 1730.Jebel Jebelsen sjølv overtok Inndyr omlag 1640. Det kan innebera at mora døydde då, etter at ho i alle høve ein periode etter at mannen døydde, sat som brukar. Jebel er vel han som var eigar av 1 vog 2 pund på Nord-Valle i 1647 i følgje skattematrikkelen ('Geble Gebber'). Han skattar 5 pd, dobbelt så mykje som t.d. hr. Steffen, ein annan av oppsitjarane. I 1666 er bruksskulda hans 2 vogar fisk. Den andre oppsitjaren, hr. Steffen, skuldar no for 6 vogar 2 pd 6 mark fisk. I skattmanntalet 1671 betaler Jebbel skatt av 3 pd, dvs 1 dr 2 s.

[Gjest Finn Oldervik]

Karin (624)Den Olav Audunsson du nemner på Bakke i 1563 kunne i alle fall ikkje vera bror til Audunsborna på Nordmøre. 1563 er vel kring årstalet då den eldste av borna til Audun Torsteinsson og Hustru Lisbeth vart født.Kva gjeld Hartvig Krummedike og Hardanger, så er det kanskje mest truleg at Hartvik hadde fått godset sitt der med kona. Gjennom nokre ledd nedtamma ho truleg av den sameinte Bjarkøy/Giskeætta som vi hugsar.No klarar eg ikkje å plassera Peter Peterssom i biletet slik utan vidare, så eg kan nok ikkje svara deg særleg grundigare på dette.Kor vidt Trond Ivarsson gift med Sigrid Dalesdotter (syster til Guttorm), var av Aspaslekt, så er det vel ingen som veit dette for visst, men det har av ymse forfattarar vore ei vanleg oppfatning at det var så. I debatten om Olav Engelbregtsson gjev elles Bjørn Jonson Dale uttrykk for at det kan ha vore to med dette namnet på same tid, og at den som var gift med Elisabeth Torgesdotter (dotter til Torges Amundsson og Anngerd Torsteinsdotter Kuse) var ein annan enn den som var gift med Sigrid Dalesdotter frå Frang. Sjå Lenke , m.a. innlegg (9) og (10).Eg skal ikkje ta stilling til denne påstanden, men etter Grønki, så var i alle fall futen i Jämtland og lensherren på Utstein same mann (likt segl).Ein muleg far til Trond kan vera den Ivar som var gift med Marita Eriksdotter frå Nordmøre og Aspaslekt. Marit var dotter til Synnøve Ivarsdotter, syster til Jorann på Trondenes (farmor til Eline Trondsdotter på Lund). Marita var gift med ein elles ukjend Ivar, der ein son er kjend, nemleg Hr. Jon Ivarsson. Jon var også i teneste hos erkebiskopen (1536). Ivar og Marita kunne godt ha fleire born enn Jon og då må vel Trond Ivarsson vera ein god kandidat. I tilfelle vert Trond tremenning til Eline på Lund og dermed kanskje også til Christopher Tronds ('Rustung').Far til Jon og eventuelt Trond Ivarssonar kan vera setesveinen i Lødingen Ivar Jonsson (nemnd m.a. i 1533 i O. E. R.

[Gjest Olav Helge Angell]

Ein feil i det førre innlegget (632): I 1701 bur Hans Jebbelsen på Nord-Fore.

[Gjest Torbjørn Seiring]

Hei.Jeg har notert fra lensregnskapene at Karen Olufsdatter satt med 1 våg i Inndyr i 1631. Seinere år har jeg ikke kontrollert. Var hun født 1575-1580 ville hun fortsatt bare være i 50-årene og kunne sjølsagt leve til 1640, og lengere.Mvh Torbjørn.

[Gjest Finn Oldervik]

Torbjørn (631) og (635).Om det er rett at Karen sat med gods alt i 1611, så tyder det på at ho var enke då. Dotrene fekk vel ikkje gods frå foreldra før dei skulle gifta seg og om dei arva noko før den tid så vart det helst ein verge (formyndar) som hadde arven deira i 'forvaring'. Sidan Karen var enke i 1611 kunne ho altså ikkje ha vore kona til Abel Michelsson i Steigen slik eg tidlegare har kome med framlegg om. Abel døydde nemleg i mai 1613 (Dahl 2000). Vi kan sjølvsagt ikkje påstå eitt hundre prosent sikkert at Karen ikkje kunne ha vore enkje etter hr. Michel, men særleg truleg verkar det ikkje. At det stod slik i lensrekneskapen er ikkje så mykje å halda seg til. Det spørs kva tid notisen har vore gjort. Om det er ein samtidig innførsel må det likevel takast på alvor.Eg ser det er nemnd ein Alv som skulle ha eigd ein gard saman med Karen, utan at eg heilt skjønar samanhengen. Kanskje det er nokon som kan forklara dette litt betre?Førebels trur eg ikkje vi kjem så mykje lengre med dette. Vi ser at det er ein jordeigande klasse, særleg i Saltenområdet, der truleg dei aller fleste kjem av den såkalla jekteadelen eller tørfiskadelen. Ikkje uventa ser svært mange av dei ut til å kunne føra ætta si attende til krinsen rundt erkebiskopen i Trondheim eller embetsverket hans.Vi har sett at personar frå denne krinsen sit med odel til ein gard på Hedemarken, utan at vi heilt har greidd å koma til botnar i spørsmålet om korleis dette heng saman. Vi ser også at svært mange av dei jordeigande kvinnene vert prestekoner eller finn seg ein ektemann blant dei fremste blant skipperar og jekteigarar. dette er sjølvsagt inga overasking, men greitt å få stadfest.Dette får vera ei førebels lita oppsummering av debatten så langt.

[Gjest Torbjørn Seiring]

Hei.Finn - jeg er helt enig i det du sier (636). Denne Alf på Inndyr er vel også nevnt tidligere, uten at vi helt vet å plassere ham. Så vi kommer nok ikke lenger med dette, foreløpig ihvertfall.Mvh Torbjørn.

[Gjest Johs H Hammer]

Torbjørn (625) og Lars (630), takk for svar. Opplysningen om en mulig Trond Guttormsen på Frang tidlig på 1600-tallet ser da ikke ut til å stemme.Odelen til gårdene Lille og Store Mørkved som ble solgt av tre nordlendinger ca 1653 er et interessant spor. I følge Christiansen er vi ikke sikre på at Guttorm Dalesson eide gårdene noen gang. Men slik jeg forstår ham, så hadde både Manderup Schønnebøl, Søren Trondsen, Jon Todal Nilsen og Stephen Hansen odel i gårdene ca 1650. En Anders Nilsen skal ha eid disse gårdene i 1616-17.Er det noen som vet hvor lenge odelen på denne tiden måtte være ute av en slekts eie før de nye eierne ervervet odel?Når Terje Gudbrandson trekker muligheten opp for at Trond Olsen, Kjersten Olsdatter og Guren Olsdatter var søsken, så kunne det være med å forklare innehavet av odelen som ble solgt i 1653. Den nærmeste person å trekke inn i forklaringen ville avgjort være Oluf Guttormsen. På tross av en del forsøk, så har vi ingen forklaring som henger sammen.Ut fra de kildene vi kjenner til, ser det jo ikke ut til at vi kan klare annet enn å framsette hypoteser her. Å finne noe belegg for konklusjoner ser ut til å være vanskelig.

[Gjest Lars Løkkebø]

Hei Johs. Takk for svar i 618. Da har jeg ikke detti helt av lasset. Selv om det ikke er like lett å navigere mellom alle navn og muligheter her.Lars

[Gjest Johs H Hammer]

Nei, det skal være visst. Fordelen er at det har kommet fram en hel masse stoff av interesse.I kveld har jeg f eks søkt gjennom debatten med stikkordet Inndyr.I følge Axel Coldevin (Jordegods og storgårder i Nord-Norge, s 163, var gården på 15,5 våger. Om dens eldre historie skriver han intet av interesse her, det jeg kan se.Det har vært nevnt at dette kan være Benkestok-gods. Det var det vel ikke, i den forstand at verken ved skiftet i 1570 etter Trond Benkestok eller etter Jon Benkestok i 1599, så var gården nevnt.Jeg deler den interesse som er vist hustru Kristine, 2 våg 2 pd i Inndyr i 1614 og Karen Olufsdatter med 2 våg 1 pd i 1614. Men det er jo ikke godt å klargjøre videre bakover.Jeg har merket meg at i Nord-Norsk diplommateriale av Audun Dybdahl, er det innført som pkt 29, side 299: Om det jordegods og den grunn i Bergen Birgitte Olufsdatter har solgt Frantz Kaas, dat. den 2. september 1597. Om dette er samme Birgitte Olufsdatter som har vært diskutert noe i denne tråden skulle vært interessant å vite. I så fall skulle det også være interessant om denne opplysningen kunne lede til flere.Av Helgelendinger før 1570, av Kåre Hasselberg, går det fram at Ravald på Vassås i Bindal var fullgårdsmann 1557-1559, NLR VI, side 303.Jeg har sett noe på situasjonen på Frang og Mørkved. Mørkved hadde skiftende eiere. Det er nok forklaringen på at den slekt som satt med odelen så sent som ca 1650, klunne ha den uten å ha eid gårdene i over 30 år.

[Gjest Johs H Hammer]

Av Folk og slekt i Trondenes,bind I, side 501 går det fram at Trond Olsens sønn Kasper var født i Sand i Tjeldsund i 1595. Primærkilde til denne opplysningen kjenner jeg ikke.Trond Olsen er nevnt i bygdebok for Ofoten, bindI, s 103, sammen med Oluf Tollefsen og Søren Tollefsen. Foranledningen er et bønneskrift til kongen fra 6. juli 1622. De nevnte tre underskriverne er fra Tjeldsund fjerding. Bønneskriftet er tatt inn på sidene 101-102.En Trond Olsen på Bergsøy i Senja fikk i 1630 bygd ei jekt. Bygdebokforfatteren har knyttet denne opplysningen til samme forekomst av navnet. Vi skal nok ikke legge i det at det er tale om samme person.

[Gjest Finn Oldervik]

Johs (640)Om det er den same Birgitte, då må ho helst vera noko eldre enn det vi tidlegare har sett for oss, og dermed kan jo tilhøvet mellom eigarane av Bindalsgodset også vera ulikt det som vi har halde for mest truleg så langt. Eg tør likevel ikkje å leggja fram nye hypoteser omkring dette.Det irriterer meg litt at vi ikkje kom fram til ei haldbar hypotese vedrørande Mørkved. Kan hende er vi på feil spor når vi prøver å knyta dei ymse odelshavarane til Lund? Det var jo også ganske mange andre nordlendingar som åtte gods på Hedemarken på den tida, m.a. Kussane. Det er likevel litt vanskeleg å forklara at Manderup Schønnebøl også hadde odel i Mørkved utan at han hadde fått den frå Lund.Vi har prøvd å kopla saman dei 3 odelshavarane utanom Manderup som vi kjenner namnet på, nemleg Jon Nilsson Todal, Søfren Trondsson og Stephen Hansson (Soop) til Olav Guttormsson. Kan hende er dette eit blindspor. Det verkar vanskeleg å koma utanom den Olav Sjursson som var far til Gudrun Olavsdotter, kona til Maurits Madsson Rasch. Dette siste ekteparet var svigerforeldre til Jon Todal hugsar vi og det måtte vera på vegne av sams born med Kirsten Rasch at Jon skreiv frå seg odelsparten i Mørkved i 1653.Maurits Rasch var vel dansk, så det kan neppe vera han odelen kjem gjennom og då står vi att med foreldra til Gudrun, kona til Maurits. Spørsmålet vert da kven denne Oluf Sivertsson som var far til Gudrun var og kven som kunne vera mor hennar.I åra 1568 - 1571 var det ein fogd på Helgeland som heitte Oluff Sivordsson. (nemnd av Absalon i desse åra). Eg held det ikkje for usannsynleg at denne fogden kan vera identisk med den nemnde svigerfar til Maurits. Det kan jo godt vera at Oluff hadde slått seg ned i Bodø etter at han hadde fått avløysing som fogd. Ein viss staus måtte Sivert ha hatt sidan dotra vart gift med ein prest. Ein må difor kunne drøfta om det var fleire av dei jordeigande olsdotrene og sonane som kunne ha Oluf Sivertsson som far. Kunne det til dømes vera muleg at også Tron Olson var son til denne Oluf?I tilfelle det heng saman slik som her skissert, så måtte Oluf Sivertsson ha vore inngift i Lundslekta på ein eller annan måte?

[Gjest May Teistevoll]

Ang. 'Folk og slekt i Trondenes' som det refereres til i denne debatten, så presiserer forfatterne i forordet at de selv har arbeidet med kirkebøkene fra 1744 til 1900 og skifter fra 1707 til ca. 1800. For de eldste generasjonene står de 'i gjeld til Lysaker, spesielt for 1600-tallets del'. Lysaker skrev Trondenes bygdebok. Lysaker sier at Kasper Trondsen (f.1595, d. 1685) overtok Fauskevåg i 1636. 'Kasper var trolig innflytter til bygda'. Det kommer dessverre ikke fram hvor Lysaker har fødselsdata for Kasper fra. Konrad Naustvik (Gårds- og slektshistorie for Tjeldsund, 1994)er mindre sikker og skriver at Kasper var født ca. 1595.

[Gjest Finn Oldervik]

Er ikkje Caspar nemnd i manntalet for 1664 - 1666 da? Der er jo de fleste oppgjeve med ein alder (som sjeldan er heilt rett).

[Gjest May Teistevoll]

Selvfølgelig! Under Fauskevåg nevnt uten alder, men under 'Brogvig' (en gård han bygslet) er Casper Tronsen oppført å være 70 år gammel. Slike runde årstall er vel spesielt upålitelige.

[Gjest May Teistevoll]

Glemte å si at ovennevnte manntall er for 1666.

[Gjest Johs H Hammer]

Finn, ja, det hadde vært greit å komme videre mht Mørkved. For Manderup Schønnebøl sin del synes vel forklaringen nokså grei, siden Guttorm Dalesson skrives til Frang. Men den er jo for så vidt også basert på en antakelse om at Guttorm også eide i Mørkved.Jeg synes tilnærmingen din er fruktbar. Jeg kunne tenke meg at vi satte opp ulike alternativer for å søke å forklare hvordan odelsretten kunne være som den var i 1653 (51?) og diskuterte dem.Så langt er det to kandidater som har pekt seg ut. Oluf Guttormsen pga sin 'nærhet til' Frang. Ola Sjurson pga Terje Gudbrandsons hypotese om at han kunne være bestefar til to av de som solge odelsrett i 1653, hhv til kona til den siste. Ola Sjurson var far til Guren, han døde på Bodø, som tolkes som prestegården, hvor Kjersten var prestekone. Tilknytningen for Trond er løsere, og vel bare basert på at Maurits Rasch hadde notert når sønnen til Trond, Jens døde. I tillegg kom det forhold at Hans Olufsen og Kjersten overtok Ytter-Hernes da Trond reiste nordover til Sand i Tjeldsund.Man tror Trond Olsen var født ca 1560. Hvis Birgitte Olufsdatter var søstera, var det kanskje ikke så underlig om hun foretok et salg i 1597?May, takk for informasjon og betraktninger. Jeg viderebragte opplysningen om Sand som fødested for Kasper. Hvis den er riktig har det interesse. Om den er riktig er ikke godt å vite og nok vanskelig å sjekke.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Ja gutterFrang og Mørkved er kjente navn her på Hedmarken, og det finnes nok kanskje mye informasjon om disse gårdene og eierene som er ukjent materiale. Men SAH er et skattekammer.

[Gjest Johs H Hammer]

Lars, for min del må du gjerne være mer direkte. Jeg regner jo med at kildene flyter noe rikere for Hedmarkens del, men så var det dette med å finne det relevante. Og SAH - hva viser det til? Er det statsarkivet for Hedmark du mener, så er det jo greit.Hvis hintet er å kartlegge før diskusjonene blir for lange, så tar jeg det. Er det noen fjernhjelp å få fra Hedmark mon tro, uten å måtte skaffe seg selv bijobb på en eller annen måte? Er det kurant mon tro å reise spørsmål om arkivet har eiendomsopplysninger om de to Mørkved-gårdene mellom 1500 og 1617? Lar det seg besvare i løpet av 1/2 time??

[Gjest Finn Oldervik]

Lars (648) og Johs (649)Eg trur ikkje det er så mykje meir å finne om desse to gardane enn det som alt er kome fram. Per R. Christiansen har m.a. i sin artikkel i NST XL 2005 (Hefte 2) s. 91 - 146 'Frang, Vik og Store Re i Stange - brikker i ett og samme genealogiske puslespill', gjort grundig greie for det som må reknast som kunnskapsstatus i dag om desse gardane. Det er jo nettopp denne artikkelen som har lagt grunnlaget for heile denne debatten. Christiansen gjer også greie for kunnskapsstatus om Mørkved i den same artikkelen.Når det gjeld Stange kommune, inkludert Frang, så gjev også Stangeboka II av Svein-Erik Ødegaard mykje kunnskap om slektene der. M.a. vert opprøraren, Herlog Hudfat og kona (som er av same slekt som Lundfolket, men av Kussegreina) også særs grundig handsama i den nemnde boka.