Gå til innhold
Arkivverket

[#58150] Lund-slekt (Lund på Lundøy i Steigen)


Gjest Johs H Hammer
 Del

Recommended Posts

Gjest Johs H Hammer

Finn, ja, her er det en del å se nærmere på.I mellom øktene med snømåking har jeg sett litt på informasjonen fra Torbjørns innlegg 774.Hans Clausen har hus/rorbu? i Skrova alt i 1611. Da må vi tro han senest var født ca 1590. Det er maksimalt en generasjon etter Torkel Jensen, og er en interessant informasjon i diskusjonen om hvor han skal plasseres. Hans beholder sitt hus fram til 1620.Jens Eriksen kjøper? 3 hus mellom 1611 og 1620.Oluff sine arvinger Helgeland (Oluf Andersen) har to hus 1612-13. I 1613-14 ingen. Men da dukker det opp en Oluf Andersen, som Torbjørn setter Bagge? bak. Han har disse to hus i alle fall i fire år. Pga navnelikhet og et overflatisk blikk på informasjonen, kan man jo fristes til å tro at det kan være en sammenheng her, f eks som en sønnesønn. Men kan han da bli en Bagge?Svigersønn til Torkel Jensen, Jørgen Nilsen, har 3 hus der i 1616. Sønnen hans, Peder Jørgensen, var lensmann i Skrova og hadde flere hus der i 1661. I 1684 var, pga dårlige fiskerier, mange hus nedfalne. Det gjaldt også Nils Jørgensens.I 1727 hadde både Torkel Enoksen, Jacob Danielsen Lund S, samt Elias Olsen rorbu i Skrova. Alle med tilknytning til Lund-ætta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torbjørn Seiring

Hei.Finn - jeg er enig i dine merknader om Skrova-folket i innlegg 171,- og jeg har også denne skipperen i Henningsvær som stamfar til Ursin-slekta i Lofoten, Hamarøy osv.Så har jeg notert en gang ang. Oluf Anderson Bagge i Skrova at han var av gammel adel og også prest. Terje Gudbrandson mener at han ikke var prest fordi han ikke har funnet ham med Hr. foran. Videre vet vi ikke om denne mannen virkelig var en 'Skrova-mann' eller om han, som de øvrige vi har nevnt, bare hadde hus derute.- I Nordland hadde vi jo en lagmann ved navn Hans Bagge. Hvorvidt disse var samtidige, vet ikke jeg, men denne Hans hadde vel også et farsnavn? Kunne det ha vært Anderson??Håper ikke jeg fører debatten på avveie!Mvh Torbjørn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Johs H Hammer

Jeg vet ikke hvor mye vi klarer å få ut av informasjonen Torbjørn ga i innlegg 774. Jeg har ikke sett nærmere på Finns hint, men det kan jo gjøres.Mine antakelser er som følger. Oluff sine arvinger Helgeland er arvingene etter Oluf Andersen, sogneprest i Brønnøy 1562-1611. Herr Christen var hans svigersønn.I tråd med tidligere sammenfatning i denne tråden antar jeg at Jens Eriksen var Peder Andersens svigersønn. Mange har framholdt at Peder og Oluf var brødre.Som Torbjørn tidligere har påpekt så har vi ikke spor av at Peder Andersen eller Torkel Jensen selv eide hus i Skrova. Derimot har Torkels svigersønn 3 hus der.På bakgrunn av Jens Eriksens økning i antall hus fra 1-4 på 8-9 år, i perioden før han fikk borgerskap i Bergen, kan han jo muligens ha utredet fiskere i Skrova og drevet med fiskeoppkjøp og handel forøvrig. Var Torkel virkelig hans sønn, så hadde han jo god fraktkapasitet i familien.Når Jørgen Nilsen hadde 3 hus i 1616-17, så er det interessant. Dels sier vel det at han var en del eldre enn Ellen. Dels kunne vel muligens også han ha god nytte av sin svigerfar Torkel mht frakt.Mht Hans Clausen, så undres jeg en hel del på hans plassering. At han må knyttes til Lund-ætta, er jo innlysende. Hvordan, er ikke like klart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Debatten vert vel litt springande, men eg vil likevel ikkje unngå å nemna ein artikkel i NST frå 1952 (XIII s. 389 ff)Artikkelen er skiven av O. Delphin Amundsen og er kalla 'Litt mere om Hr. Michel Bjørnsson, visepastor til Buksnes.'.I denne artikkelen kjem det fram at denne presten var son til Bjørn Michelsson på Ramsvik i Lofoten f. ca 1615/1617 død 1680/81. Det er også nemnd to brør til denne Bjørn, Peder og Gregers. Bjørn Michelsson hadde 8 born m.a. Nils Bjørnsson Ursin, lensmann i Buksnes samt den tidlegare nemnde pastoren same stad, Michel Bjørnsson. Kona til Bjørn Michelsson f. ca 1616 heitte forresten Annechen Baltzersdotter.Sett frå min ståstad er det likevel mest interessant å få kunnskap om at denne Bjørn Michelsson eig relativt mykje jordegods, dvs. 11,5 våg då han døydde. Godset låg både i Buksnes og i Hol og Borge annekser. Eg veit ikkje om det er ein utilsikta 'feil' av Amundssen når han skriv at Bjørn skreiv seg til Ramsvik - lensmannsgarden, men uttrykket verkar jo litt 'adeleg'. Elles står det i artikkelen at han bruka gardane Appenes (Apnes) og Sør Sennesvik. Han bygsla vidare bort gardane Høynes, Bøe, Evjen, Limstrand og Huckland (Haukland) i Bunes fjerding samt Stoenfjord med Hertig. Noko av dette kan sjølvsagt vera kjøpegods, men mesteparten er truleg arvegods. Slik som frendane i Steigen hadde også Bjørn jektebruk.Michel Moum opplyser i innlegg (168) følgjande;'Denne Niels Bjørnsen hadde sønnen Michel Nielsen (Petvik), som igjen antagelig hadde sønnen Bjørn Michelsen (Ramsvik) stamfar til Ursin-slekten'.Ein må vel rekna dette som ganske sikkert da den tidlegare omtalte Bjørn Michelsson hadde ein brorson som vart oppsitjar på Petvik (Hans Gregersson 1681).Den Nils Bjørnsson som Moum nemner i innlegget sitt må vera son til den Bjørn Olsson, skipper som er nemnd i skipsskattemanntalet frå 1563. Det vert da opplyst at Bjørn held til i Henningsvær. Som opplyst i innlegg (171), så reknar eg Bjørn Olsson å vera ein bror av Christopher Olsson, der i alle fall den siste var son til ein Olav Jonsson i Skrova og kona NN Bjørnsdatter, dotter til Jorann Arnesdatter (Aspa) gift med Bjørn i Skrova.Vi ser da at den Bjørn Michelsson f. ca 1616 som eig ein god del jordegodt i Lofoten høgst sannsynleg er direkte etterkomar etter Jorann Arnesdotter, søskenbornet til Jorann Ivarsdotter på Trondenes, stammora til Lund-ætta (og mor til Olav Engelbrigtsson).Eg trur ikkje det er tilfeldig at også etterslekta til Arne Trondsson sit med mykje jordegods, og at det let seg gjera å spora opp også noko av dette var eit langt steg i riktig retning for meg i arbeidet med å trekkja trådar frå personar på Aspatavla til ei tid då kjeldene fell rikare slik at ættene kan førast fram til vår tid. Ursin-slekta ser med andre ord også ut til å vera ei grein av Aspaætta.Eg undrast elles på om det let seg gjera å finna ut meir om jordegodset til lensmannen i Buksnes, Bjørn Michelsson, samt om brørne hans også sat med jordegods i området?Det kan vera at eg no misbrukar tråden til Johs, men går ut frå at han seier i frå om han vil ha dette temaet over på ein eigen tråd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torbjørn Seiring

Hei. Finn - jeg har skrevet om denne slekta i Lofoten som tok navnet Ursin som familienavn, i en artikkel i Genealogen nr.1 for 2000. Jeg kommer til den samme slutning som du, bortsett fra at jeg ikke kunne koble Bjørn Olsen i Henningsvær med Bjørn Olsen i Skrova, av den enkle grunn at jeg ikke hadde hørt om ham. Men ellers viser jo artikkelen min tankegang og konklusjon om disse folkene. Der er også henvist til kilder.Ja- jeg er jo også redd for at debatten kan bli noe springende, og jeg er vel sjøl skyld i det, beklageligvis. Men jeg håper jo at Johs og du og flere kan finne ut av tingene!Mvh Torbjørn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Takk for tipset om din eigen artikkel i Genealogen Torbjørn. Har funne fram den nemnde artikkelen og fått lest den. Der var ein del supplerande opplysningar i høve Delphin Amundsson sin artikkel. Trur kanskje det er best å oppretta ein eigen tråd om etterslekta til Bjørn og Jorann på Skrova, inkludert Lofotslekta Ursin. Eg vil tru at det er mange med røter i Nord-Noreg som kan føra ætta si attende til denne slektskrinsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Johs H Hammer

Finn (783), jeg må bare innrømme at jeg nok konsentrerer meg om de 'nærmeste' temaer for diskusjonen i tråden. At det forekommer noe mer spredte undertemaer forstyrrer ikke meg.I tillegg er det variabelt med tid til å sette seg ned med stoffet. Jeg har egentlig ingen sterke meninger om du bør etablere en egen tråd for personkretsen fra (783), utover at en egen tråd øker tilgjengeligheten til diskusjonen, og løfter fram den diskusjonen.For min del er alt stoffet i tråden et aktivum, for ymse gjennomganger ved behov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Vedrørande Bagge.Det er ein Anders Bagge nemnd fleire gonger i rekneskapen for Bergenhus. Anders måtte ha vore ein ganske framtredande person, men ser ikkje ut til å ha vore særskild godsrik. Ein stad (1522) er det nemnd at han hadde ei trette med Jens Hallandsfar (eitt eller anna som vedkom bøndene i Sunnfjord) som medførte at han måtte ut med ei bot på heile 40 lodd sølv til Bergenhus. Ein annan stad er det nemnd at han skatta for Torsken på Senja, noko som vel knyter han til Nord-Noreg. Den Hans Bagge som Torbjørn nemner er vel ein samtidig til Anders Bagge. Hans Bagge er nemnd som erkebiskopens fogd i Finnmarka i 1522 (NRJ B5, hefte 1 1966).Kor vidt denne Anders Bagge har noko med Skrova og eventuell etterslekt der veit eg ikkje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Johs H Hammer

Finn, det ser jo umiddelbart til å være opplysninger som kan ha interesse for diskusjonen om Ole Andersen Bagge.Denne Ole forekommer i noe som heter kontrbusjonsmantallet for 1661 for Inner-Hernes. På side 481 heter det under Maritgården at Marit brukte 1/2 våg som Ole Andersen Bagge i Skrova eide. På samme side under Matsgården brukte hun 1/2 våg som tilhørte Ole Andersen Bagge i Skrova. Det siste antas å være gods pantsatt av mannen til Marit.Om dette kan være samme person som den Oluf Andersen som eide to hus i Skrova mellom 1611 og 1617, er et spørsmål. Men mulig er det selvsagt, om han var maks ca 20- 30 år i 1611. Men da må jo den Anders Bagge som du nevner være et par generasjoner eldre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Johs H Hammer

I den oversikten som er lenket under over bergensborgere finner jeg en Ole Bagge med fødested Nordland, som tok borgerskap 12.7.1652. Likedan fines flere Hans Clausen-er. En av disse, som ikke var født i Bergen, tok borgerskap i 1611. Det er ikke utenkelig at det kan være 'vår' Hans Clausen.[url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=borg1600&spraak=n&metanr=33>LenkeEn skipper Hans Clausen finnes også omtalt i 1617 i NRR for 1603-1618. Vi har jo heller ikke her noe bevis for at dette er den Hans Clausen som er så mye omtalt i denne tråden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Johs H Hammer

Etter å ha vært inne på flere alternativer for Hans Clausens plassering i forhold til Lund-slekta, heller jeg nå mot at han var en dattersønn av Gjertrud og Peder.Man skulle da tro at han skulle behandles nokså likt med Torkel. Det er ikke tilfelle etter at Peder dør. Da er det Peders sønn Petter og antatte svigersønn Torkel som i større grad ser ut til å bli behandlet likt. I 1614 er de sammen ført opp med det gods Peder Andersen var ført opp med i 1613. Hans Clausen er ikke nevnt da.Ift det gods som ser ut til å kunne komme fra Gjertruds slekt, Lund, Hjartøy og Husøy, ser de ut til å bli behandlet 'noenlunde' likt (Torkel og Hans får like parter i Lund og Hjartøy, men Torkild får 1 våg i Husøy, uten at Hans Clausen ser ut til å få tilsvarende part der). Jeg er klar over at dette er grovt regnet, og ikke egnet til annet enn å gi tilsvarende grove underbygging av en hypotese.Det er mulig at denne eventuelle søstera til Petter Pedersen bare var hans halvsøster, datter fra et tidligere ekteskap Gjertrud kan ha hatt. For Hans ser jo ikke i det hele tatt ut til å ha tatt arv etter Petter, soom eide 1 vog i Øksnes og 4pd i Skagstad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Roter du ikkje litt no Johs? Har vi ikkje vorte samde om at Torkild var ein dotterson til Peder og Gjertrud og at det var Jens Eriksson som var svigersonen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Johs H Hammer

Finn, joda. Der ble det en skrivefeil. Jeg holder fast på det vi har kommet fram til der. Dvs at Jens var svigersønn til Gjertrud og Peder, og Torkel var Jens sønn.Hypotesa er altså at Gjertrud hadde ei datter i tillegg til Torkels mor. Denne dattera tror jeg var gift med en Claus, som igjen var far til Hans.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Eg har vel vore inne på same tankegang sjølv, m.a. i innlegg (332). Det kan jo vera at folket på Lund åtte gods andre stadar som vi ikkje kjenner til og at Hans har teke arv i dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Johs H Hammer

Finn, ja det har du jo. Etter å ha grublet en hel del på 'tilfellet' Hans Clausen, så har jeg nå formulert min beste hypotese. Mer legger jeg ikke i det. Men langt fra sannheten kan det vel neppe være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

I følgje Lars Løberg (Benkestokkrapporten 1999), så vart enkja etter Jon Tordsson Benkestokk (til Meløy, skifte 1599), Beret Nilsdotter oppattgift med ein Jens Christensson Dull. Eg undrast på om denne Jens kan vera identisk med Jens Durup som er nemnd fleire gonger i denne debatten. Er det nokon som veit om dette er drøfta andre stadar?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Johs H Hammer

Finn, nei det var nok ikke samme person. W. Brandt har en del opplysninger om denne Jens lesemester i Slægten Benkestok, side 5. Hun hadde som kilde A Chr Bangs Den norske Kirkes Geistlighed i Reformastionsaarhundredet. Han ble lesemester i Bergen ca 1575, dvs lektor ved Latinskolen i Bergen, ble utnevnt til sogneprest i Voss 1594, men tiltrådte ikke. Han var derfor lesemester fram til han i 1602 pga alderdom og skrøpelighet tok avskjed.Så her er det ikke tale om samme person.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Tja, om det verkeleg var Jens 'lesemester' som var den andre mannen til Beret Nilsdotter da? I følgje same kjelde som Johs viser til står det også at Jens 'lesemester' berre hadde 3 steborn (skal vera opplyst i ei arvesak frå 1597). Beret Nilsdotter hadde vel 7 sonar og 2 dotrer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Johs H Hammer

Finn, jeg ser Lars Løbergs opplysning om denne Dull. Jeg har ikke festet meg ved det før. Om det kan komme deg til nytte er jo et spørsmål. Denne Berit hadde tydeligvis 9 barn da Jon døde noe før 1593.Vi kjenner jo det godset Berit arvet. Hvor det ble av dette har jeg ikke prøvd å finne ut av. Uansett tror jeg ikke det er sentralt for diskusjonen i denne tråden.Men rett skal være rett. Lars Løberg har sikkert et godt grunnlag for å hevde det han gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Gjest Eva Kalmér Savjord

Er det noen som vet hvor i Lundslekten Anne Helgesdtr. f. 1895-d.1857 kommer inn? Foreldre: Helge Olsen f. 1752 Ena Rasmussdtr.f.1851 De sies at hun skal være av Lundslekten i Steigen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.