[#58150] Lund-slekt (Lund på Lundøy i Steigen)

[Gjest Johs H Hammer]

Torbjørn, ja, jeg har som nevnt et utkast nesten ferdig.Ad henvisningen, så gjelder det det som du viser til i dine innlegg (77) og (844) - dvs lagtingsprotokollen. Har du kopi av denne teksten, som jeg kunne få tilsendt?Ad ditt innlegg (848), så er vi jo langt fra kommet til veis ende. Jeg har konsentrert meg om forholdet mellom Torkel Jensen og Gjertrud Guttormsdatter, samt nærmeste slektskrets på hennes side. Peder Anderssons slekt er det jo meget kvalifiserte meninger om.I tillegg har vi de løse tråder knyttet til Hans Clausen og Ole Andersen Bagge, som i alle fall må ha vært i nær familie med personer i Skagstad-Lund-slekta.Mht Trond Olsen, så ser det for meg ut som at hans sønn Søren, var samtidig odelsberettiget til Mørkved i Furnes som Manderup Schønnebøl var det. Det tyder på slektskap mellom Søren og Manderup. Det er satt fram flere hypoteser om hvordan slektskapet kunne ha vært, men vi har vel ikke belagt noe på en overbevisende måte ennå.

[Gjest Torbjørn Seiring]

Hei Johs.Lagtingsprotokollen for Nordland som jeg gjennomgikk for noen år siden (film) har jeg jo ikke nå, og jeg hadde jo ikke Lund-slekta i tankene da, altså det arbeidet som nå foregår. Jeg var ute etter en bekreftelse på at Jørgen Nilsens kone, Ellen, var datter av Torkjell Jenssen. Jeg skrev ned det du hermed får:Indlagde udj Retten det gamble originale Arffueskifte Bref, forfattet af de tiders Suorenskrifver Matz Pedersøn, Dauid Christophersøn, Bøe, Lauridz Matzøn, ibid., Olluff Christophersøn, Løføen, Mogens Johansøn, ibid., och Peder Christophersøn, Røtnæs, samptlige suorne Laugrettismænd udj Engell fiering.Ao 1653 den 16. Apriilis, der handskrefuet Stefning och befalling forhandlede paa Schagstad et endeligt och Retmessig Skifte at slutte och befatte epter Sl. afgagne Jørgen Nielsøn ibid., for sex Aars Tiid tilforn bortdød, imellem hans epterladte børn och Børn, angaaende deris Mødrene Arf, huorfor dennem enda ingen Udlæg eller ret Beeskiedt bevist var dernæst imellem Sl. Jørgen Nielsøns efterleverske hans sidste kone Kirsten Christophersdatter och hans Børn baadde med hans første och sidste Quinde aflet, andgaaende den Arff och Rettighed dennem epter deris Fader Arfelligen tilfalde kunde, och eptersom Lauritz Mørch fordum Fouged sampt Suorenskrifueren den Tiid ved Nafn Christen Lodvigsøn Ao 1647 den 25 July hafver værit i fornefnde Schagstad Boe och Arfuetompt, da Arfuingene och de interesserede af dets forefundne Formue, Rettigheder at imellem skifte og forrette huis deres Embede i det Fald udfordrede saa befandtis dog ingen Opliusning eller Rigtighed enten med ret Registrering eller deslige huor epter nogen sig rette eller forholde kunde, uden en løst....af ingen Grund och af ingen vider....., huoroffuer mand icke kunde vide om Børnerne och Arfuingerne imidlertid fra Faderens Død och hid indtil nogen Skade paa slig deris Arff kunde være tilføyet,.... och foretaget huis Løsøre Gods och andet frembvist bleff epter derom nu giort Registrerings Formelding, och for det første udlagt bem. Sl. Jørgen Nielsøns Børns Mødrene Arff efter hans første Hustrue Ellen Thorchildsdatter falden, nemlig Niels Jørgensøn, Peder, Jens, Enoch Jørgenssønner, Anne Jørgensdatter och Maren Jørgensdatter samfede Søskinde till Fader och Moder echte fødde, huilcke Børn fordrede epter deris Sl. Moder i Arff otte hundrede Rigsdaller, beraabende dennem paa en Forligelse maate at være giort om deris Arff epter deris Faders Død i bn. Lauridz Mørchis, Skrifueren och flere Dannemænds Nærværelse, huorom dog ingen nøyaktig beuisning for och fremførdis, mens derimod och fremstillet en Bekiendelse af Thorchild Jenssøn i Lund ben. Børns Moder Fader underskreffuit, som formeldte at han hafde underskrefuit en forligelse imellem ben. Sl.Jørgen Nielsøn och hans Børn lydende paa femhundrede Rixdaler dennem i deris Mødrene Arff at være tillagt, dog anchet paa, at Jørgen Nielsøn icke giorde sine Børn Ret, same hans erklæring och kundskab under dato den 20 Juny 1644, huilken Thorchild Jenssøns Erklæring och Bekiendelse Børnene som nu fast alle ere møndige vedgik och lod dennem dermed benøje, och derfor først gjort dennem fyldest och Udlæg i epterfølgende Maader saaledis:Niels Jørgensøn, den ældste Broder nu boende paa Schagstad, blef udlagt i Mødrene Arff 100 Rdl. 70 Lod giort Sølv for 35 Rdl.rede Penge, af Boet 39 Rdl. Resten - 26 Rdl. skal han annamme i Bergen af den tilstaaende Gield Hovedstoel och Renter resterende hos Andreas Leopoldus paa Bryggen, sammenregnet til 496 Rdl. epter den i Boet fremviiste Haandskript dat. Bergen 25 Augustii 1647. Dernæst blev han betalt hans Hiemmegave epter samme Maade Faderen derom self have begyndt som och paa ethvert Barn 100 Rdl., derfor udlagt och Niels Jørgensøn i hænde stillet adskilligt Jægteredskab udj løbende Toug och opstaaende Vandt, med 3 smaae Ankere, tilsammen vurderet for 24 Rdl. ligesaa et Jægteseyl och Vadmølle vurderet for 22 Rdl. och 19 leiekoer huer Koe for 2 Rdl - 38 Rdl. Dermed han saaledes hans Modersarff og Hiemmegave med 200 Rdl. er betalt og konteret.De øvrige søsken -også jentene- får det samme beløp. Barna med kone nr. 2, Hans, Ellen og Lucie får også 100 daler,- som sine halvsøsken. Men Lucie døde etter fødselen og hennes lodd ble delt på de øvrige.Videre fikk Niels og de øvrige sengetøy for 8 rdl, i gjort kopper 9 rdl. i brukelig tinn 8 rdl. i levende dyr 2 kuer, 2 geiter, 2 sauer, i noe salt 1/2 rdl. i korn 2 rdl. i smør 7 ort, i talg 2 1/2 rdl. i lyse 1 1/2 rdl. i hans part i hester 1 rdl. i noen gamle bord 1 rdl. i noe brennevin 3 sk. 1 sildgarn 3 sk. og for hans andel i husene i Skrova har han fått 1 skjå stående på Risholmen, derimot skal alle de øvrige husene der følge Peder, utenom en skjå som står nest hos Asbjørns skjå og Peder selv har brukt i dette år, som tilfalt Kirsten på hennes part imot deres anpart, betaling på hver brorslodd 3 1/2 rdl. nemlig Jens, Enoch og Hans, likeså Anne og Maren, Ellen og Lucie, hver 7 ort. Dermed er hus og skjåer skiftet. Som du ser er det ingen fast eiendom nevnt i dette 'skiftet', og jeg vet ikke hvor en skal få rede på fordelingen av den del av boet. Kan Jørgen ha fordelt eiendommene mellom barna før han døde?Det er mulig jeg ikke har tydet alle ordene riktig - det var ikke så enkelt - men skiftet gjelder i alle fall bare penger og løsøreDe andre fullbrødrene hadde Nils mistenkt for å bruke deres arv (penger) til egen vinning i og med at han var som en 'forvalter' av hele arven, så det foregikk en prosess om dette over lang tid. De ble enige til slutt og Nils ble fri for mistanke.Ja, nå kan ikke jeg meddele mer om dette oppgjøret på Skagstad.Mvh Torbjørn.

[Gjest Johs H Hammer]

Torbjørn, dette er jo mer enn jeg trenger. Jeg håper jeg kan gjengi med henvisning til din transkribering? Jeg var primært opptatt av denne kilden som belegg for Torkel Jensens farskap til Ellen, og belegg for at Ellen var mor til de nevnte barn. Du har gitt det før, men nå har du gitt det i sammenhengen sin. Jeg trenger neppe mer. Men kanskje kunne et bilde av denne teksten utranskribert være en egnet illustrasjon?Tusen takk for bidraget!

[Gjest Johs H Hammer]

Torbjørn, så lett skulle det ikke være. Statsarkivet finner ikke kilden i protokollen for 1653.Avskriften din er vel fra et skifte fra april 1653 som er vist til i en senere rettssak. Du har nevnt at det ble prosess om arv. Gjorde du noen notater om den kilden du hentet dette fra, annet enn at det var fra film??

[Gjest Torbjørn Seiring]

Hei Johs.Det er riktig at jeg fikk lånt mikrofilmen gjennom Bodø Bibliotek, etter at Terje Gudbrandson opplyste at han hadde funnet opplysninger jeg ville være interessert i å se nærmere på. Protokollen er Lagtingsprotokoll for Nordlandene og Finmarken, nr. 1. Nå har ikke jeg notert sidene dette skiftet står på, men det var ingen problemer med å finne disse. Om protokollen finnes vet jeg jo ikke, men filmen finnes, og jeg har fått bekreftelse på det jeg skriver her fra T.G. ikveld. Og - det gjelder altså LAGtingsprotokollen for N. og F.Mvh Torbjørn.

[Gjest Johs H Hammer]

Torbjørn, takk igjen. Da burde kanskje Bekkestua Bibliotek også klare brasene? Jeg kunne tenke meg å se gjennom filmen.Et bilde av den tekst du har gjengitt ad arv etter Ellen, tror jeg fortsatt kan bli en pen illustrasjon, så sant den beste kilden er det.Ellers har jeg i dag fått løfte på noen andre egnede illustrasjoner angående Lund.mvh Johs

[Gjest Johs H Hammer]

Peder Anderson var bosatt på Myklebostad. Jeg har regnet med at det var Myklebostad i Steigen siden han var kirkeverge for Steigen kirke.Er det noen som kan avklare om han var bosatt i Leiranger eller Steigen?

[Gjest Johs H Hammer]

Etter å ha lest litt i Steigen bygdebok bind I, tror jeg fortsatt at Peder bodde på Myklebostad i Steigen, ikke i Leiranger.Han var som nevnt kirkeverge. Disse leide ut kirkegods, krevde inn leieinntekter, oppebar tiende, førte regnskap og sørget for vedlikehold av kirkebyggene.I bygdeboka er det ført opp kirkevergeer fra 1574 - 1720 for Steigen kirke. Der er sogneprester bosatt på prestegården i Laskestad, lagmenn i Steigen - f eks Manderup Schønnebøl 1646 - 47, kona til lagmann Hans Wrangel, og Peder Andersen, Myklebostad 1574 - 1607. (side 37)Svein Fygle skriver på side 58:' Foruten prestegården Laskestad brukte sognepresten i gammel tid også nabogården Myklebostad. Gården var benifisert og var en såkalt anneksgård. Hensikten med en slik gård var at den skulle være som en reservergård, dersom den rette prestegård ble ødelagt ved en eller annen ulykke. Bl.a. vet vi at Herr Hertvig til Laskestad brukte gården. Vi vet også at dersom sognepresten måtte ha kapellan ved sin side, bodde denne gjerne på Myklebostad. Men både sognepresten og en eventuell kapellan måtte vike når det var presteenke på Laskestad. ....'Hvis det er riktig at Peder bodde på Myklebostad til 1607, så var det kanskje da de endelig tok over på Lund. Men dette skal vi vel ikke feste for mye lit til, selv om de tok over etter 1604.På grunn av den administrative stillingen Peder hadde for kirka, samt de siterte opplysninger, er det vel trolig at det virkelig var på Myklebostad i Steigen han og Gjertrud bodde. Bodde han på Myklebostad i Leiranger, må det i ethvert fall ha vært relativt upraktisk for hans arbeid. Ja så pass at vi nok kan utelukke det.

[Gjest Johs H Hammer]

Jeg håper å kunne sende fra meg et artikkel-utkast om ikke lenge. Så får vi se hvordan det blir tatt i mot.Arbeidet med kilder bringer en del godt med seg. I Mikal Jacobsens Noget fra Salten i gamle dage, som er vist til i denne tråden, hevdes at Jens Eriksens arving er den etter hvert rike kremmeren Nils Eriksen på Straum i Bodø. Torbjørn Seiring har vært inne på at det kunne være slektskap dem i mellom i denne tråden.Trolig døde begge ca 1648 eller noe før.Det er jo særlig det at Synnøve overtok som eier etter Jens Eriksen av en 1,5 vågers part i Ersvika i Bodø, samt noe mer løselig eierpartene i Mårnes, som har blit framholdt som belegg for at han var hennes far. Men han kunne jo ikke være det hvis Nils Eriksen var hans arving.Jeg synes ellers at det er flere forhold som kunne peke på at påstanden i denne tråden om at Jens Eriksen er Torkel og Synnøves far, er riktig. Det gjelder f eks bruk av Måløy i Steigen, buer i Skrova, m.m. Men selv om jeg ikke helt stoler på denne kilden fra 1904, virker den å være relativt pålitelig.Er det noen som kan bidra til oppklaring her? Et annet forhold er at jeg i lys av makeskiftet Synnøve gjorde i 1650 ad Mårnes-parten på 3 våger og 1-vågs parten i Kjerringøy, ikke vil opprettholde betraktningen om at Rasmus Jacobsen, som i 1647 brukte en 3-vågspart samme sted kunne være hennes sønn. Jeg finner det ikke trolig at han ikke skulle samtykke, i likhet med Anders og Christen og deres svigerbror Hans som uttrykkelig er nevnt ved makeskiftet. Han ville jo være den nærmeste til å være berørt. Denne betraktningen bortfaller jo om han var død i mellomtiden.Likedan: Hvis Jacob Jacobsen som var bruker av Ersvika var Synnøves sønn er det forunderlig at han ikke overtar som eier ca 1650-51.Selv om Konrad Naustvik har stilt seg åpen for å akseptere disse to som sønner av Synnøve og Jacob, tror jeg vi gjør rett i å forkaste dette. Det er derfor neppe nødvendig å supplere Konrad Naustviks tidligere arbeid her.

[Gjest Finn Oldervik]

Vedrørande dei to mulege sonane til Synnøve. Eg synest jo du bør nemna dei to som mulege sonar. Som du sjølv seier så kan dei vera avlidne og at det er grunnen til at ikkje det hender som du forventar. Du bør da sjølvsagt nemna dei momenta som både talar for og i mot at dei høyrer heime i søskenflokken.Elles lurar eg på kvar du har tenkt å offentleggjera artikkelen din.

[Gjest Johs H Hammer]

Finn, jeg vil nevne dem, men tar de ikke med i slektstabellen. Jeg har så langt hatt de med med spørsmålstegn.Jeg har brukt en del energi på å tilpasse meg det format som NST forventer. Tanken har vært å forsøke der, i alle fall i første omgang. Så får vi se.

[Gjest Finn Oldervik]

Hei og takk for svaret. Eg ser fram til å sjå korleis du har fått komprimert denne maratondebatten til ein artikkel som eg er sikker på vert både oversiktleg og interessant. Mesteparten av dette er jo stoff som til no har vore meir eller mindre ukjend og som difor vil verta eit viktig tilskot til den nordnorske slekts- og personalhistoria.

[Gjest Torbjørn Seiring]

Hei.Det er litt trist å se at det ble så stille i denne debatten! Jeg vet jo at du, Johs., finpusser din artikkel om Lund-slekta, så forsåvidt er det vel ikke mer å skrive om.- Ja, det er riktig at jeg tidligere nevnte denne Nils Erikson ved Saltstraumen. Jeg har aldri trodd at han og Jens Erikson i Måløya kunne være far og sønn, men jeg har trodd at de kunne være beslektet, ja kanskje brødre.Som dere vet deler Saltstraumen Saltenfjorden i to deler,- den ytre ut mot havet, den indre innover mot botnen inne ved Rognan i Saltdal. Nils Erikson var Bergensborger og drev handel visstnok på begge sidene av straumen, i Kappstøa og på Kipparberget, sistnevnte beliggende på Straumøya. Nils hadde alle sine eiendomsbesittelser på 'innersida' av straumen. Jens Erikson holdt altså til i Måløya, som vi vet, men eide ingen grunn der. Han var leilending under Elgeseter på 6 våg. Derimot eide han eiendommer rundt Bodø! På Straumøya, utafor krambudøra til Nils eide Jens jord både i Seivåg, på Seines, og i Ersvika, mens hans største part var i Gildeskål - på andre sida av Beiarfjorden, på Mårnes.Når jeg syntes dette var 'mistenkelig' kom det av at disse to hadde samme farsnavn, begge drev handel (Nils lovlig, Jens ulovlig) og mest av alt at de unngikk å tråkke i bedene til hverandre. Det skal dog sies at Jens hadde en liten part i Tverå, innafor Fauske, men godt unna Nils sine eiendommer. Og disse to var jo samtidige,- og Bergensborgere.Jeg har også nevnt tidligere at det virker litt rart at Jens ikke eide jord i Steigen, hvor han vitterlig holdt til, eller i Hamarøya, men bare i Salten. Jeg har jo hele tida vært obs på de Erik-er som kunne være hans far, men har ikke funnet noen,- i Salten. Så opphavet til begge disse to er ukjent, både sted og slekt.Men Johs., dette har intet med din artikkel å gjøre, håper jeg da. Jeg vil ikke rote det til!Så til Finn: Denne debatten har jo blitt en maratondebatt og svært mye interessant har kommet fram. Ikke minst når det gjelder slektsforbindelser til Aspa. Det gjelder jo Lundslekta og det gjelder Ursinslekta og andre i Lofotenområdet. Jeg håper jo du lager en artikkel om disse forbindelsene med Aspa-slekta,- ytterligere en utvidelse av denne -såvidt jeg kan forstå- enorme slektskretsen. Vi er mange som er interessert!Mvh Torbjørn.

[Gjest Johs H Hammer]

I dag fikk jeg bekreftelse fra Statsarkivet i Trondheim om at jeg vil få tilsendt papirkopier av en dom fra ca 1672 som bla. angår arv etter Ellen Torchilsdatter, som er vist til i denne tråden. Etter å ha 'myst' meg gjennom 100 dobbeltsider Riksarkvet, fra mikrofilm av Lagtingsprotokollen for Nordlandene og Finnmarken 1660 - 1690, dukket det omsider noe kjent opp.I første omgang tenker jeg bare å benytte dette til kvalitetssikring og illustrasjon her, men kanksje dukker det noe interessant opp i tillegg.....Finn, ja, jeg håper at jeg på en god måte tar opp tråden fra denne debatten og fra artikkelen til Christiansen. Her har vært svært god hjelp å få, så da bør det bli bra! Det er jo mange løse tråder fortsatt, men likevel verdt å sammenfatte status i en arktikkel, håper jeg.Torbjørn, jeg må forholde meg til Mikal Jacobsens tekst, selv om den er skrevet i 1904, og selv om det er en del påviselige feil i framstillingen hans ellers. Boka har fullstendig tittel Noget fra Salten i gamle dage, væsentlig efter utrykte kilder. Boka har bare påført forfatterpseudonymet T.L. Men Mikal Jacobsen er jo kjent nok, og en person som har skrevet en del lokalhistorisk stoff, bla Alstadhug kannikgjeld.Jeg er nå langt fra sikker på at Mikal Jacobsen har rett ad hvem som arvet Jens Eriksen, men påstanden står nå der, og til den eventuelt kan fastslås å være feil, vil jeg ikke fastholde at Jens Eriksen trolig var far til Torkel og Synnøve. Men det er altså en hel del forhold som peker mot at kunne ha vært det.Ellers er det jo mange forhold fra denne tråden å ta fatt i videre, f eks en tilknytning til Aspa-ætta. Men jeg har ikke villet favne for vidt i det jeg skriver. Enig i at det vil være fint om Finn kunne sammenfatte fra debatten om Olav Engelbrektsson.

[Gjest Finn Oldervik]

Det har vore stilt på denne tråden lenge no, og det er kanskje ikkje så mykje meir nytt å tilføre?Av og til får eg tilsend lokalhistorisk nytt frå Trond Åkvik i Rødøy, og i dag kom det ei ny sending, - som alltid triveleg lesnad for ein som er glad i Nord-Noreg og folket der. Heftet handla mest om fiskebåtar og sjarkar, samt menneska som nytta båtane for å skaffa seg ein leveveg. No har eg faktisk vore eigar og brukar av slike båtar sjølv, og ein periode oppheld eg meg store delar av året i nord. Rødøya har eg segla forbi både i storm og stilla, men hugsar best dei gongane fjorden låg blikkstille med morgonsola blenkjande i hav og bre.Etter denne 'lyriske' avsporinga attende til gamle, men gode minner frå nord, skal eg bera fram ærendet også.Trond har nemleg med ein liten notis som i sin tid vart funne i lensrekneskapen for Bergenhus. Eg legg like godt med heile notisen slik at både opphav og innhald vert med. (Eg trur neppe Trond har noko i mot det).'Da jeg skrev bok 2 i serien ”Røtter i Rødøy” kom jeg over noe maritimt fra Rødøy datert 1761. Dette syntes jeg var unikt gammelt, men Jorunn Johansen i Bodø har funnet frem til noe helt fra 1597. Det er hentet fra Bergenhus lensrekneskap og vi får anta at ”her Peder” er presten Peder Ellingsen Okse, som fikk kaldet i 1576. Muligens kan teksten tolkes dit hen at vår rødøyske styrmann har vært så frekk å stjele ei mast og derfor ilagt ei bot.Her i LN gjengis originalteksten og så oppfordres kyndige lesere å komme med mulige kommentarer:Saltenn, 1597-1598 .....Aff Jacob Jannßøn, som tha wore her Peder wdj Rødtøenn hans Styrmandt, for en Master handt thogh y fra Peder Anderßønn paa Møckelbustadt y Saltenn Leenn, Som bleff affsagdt paa Raadtstuenn, Adt handt skulde thendt Sagh afftinge med meg, førendt handt droegh aff Byenn, Th/er/fore gaff handt 3 daler.'No er det ikkje slik å forstå at dette kastar særleg med nytt ljos over slekta på Lund, men denne Peder Andersson 'paa Møckelbustadt' må vel vera identisk med ektemannen til Hustru Gjertrud Guttormsdotter med same namn? Her ser det altså ut som om styrmannen til Hr. Peder (Oxe?) har vore innom hos Peder på Myklebostad og raska med seg ei mast. Kanskje kan det tyda på ei slektsmessig samband mellom presten i Rødøy og slekta på Lund, skjønt det vert å lesa vel mykje mellom linene ;-)

[Gjest Johs H Hammer]

Finn, takk for at du formidler. Dette må da avgjort være den Peder vi har diskutert så mye i denne tråden. Og her Peder i Rødøy kan vel neppe feilidentifiseres.Med den gode hjelp jeg nå også har fått av en av redaktørene i NST, håper jeg at artikkelen med stoff fra denne diskusjonen i tidsskriftet snart er trykkeklar. P.t. er det likevel klart at en god del arbeid gjenstår. Jeg jobber iherdig med å kvalitetssikre og supplere. Det er uforholdsmessig tidkrevende, i alle fall for en som ikke er historiker-utdannet.Kanskje kunne jeg med fordel engasjert denne 'tråden' i større grad. Men jeg har tenkt slik at innsatsen min nå bør legges på artikkelen, for å legge ei 'plattform' for ytterligere diskusjoner og suppleringer.Men tre punkter ville det være gunstig å kunne komme videre på:1) Det er påstått at en Jens Torkildsen, i Hakvåg i 1679, var sønn av Torkel Jensen, og far til Torkel Jensen som får døpt sitt barn fra Hakvåg i 1705.2)Svein Fygle skriver i Handel i Steigen kommune, s. 76, at Nils Jørgensen på Skagstad (født ca 1622) skal ha hatt etterkommere som bodde på Måløy og Husøy. Dette har jeg ikke klart å verifisere eller avkrefte.3) Nils søster Maren har jeg intet på, bortsett fra at hun er nevnt i skiftet etter sine foreldre i 1653.Hvis noen har informasjon om noen av disse spørsmålene, ville jeg sette pris på å få tilgang til den.Siden det 'mastelånet' som nevnes kostet 3 daler, tyder vel ikke det på slektskap?? ..håper jeg..Når debatten senere forhåpentligvis 'blusser opp igjen', kan det jo være interessant å forsøke å finne ut av forholdet mellom slekta med oksehode i rosenkrans, her Peders slekt, og Kussene. Men jeg vil ikke bruke energi her med det første.

[Gjest Leif Johannessen]

For ordens skyld: Denne ”mastesaken” er nevnt ovenfor av Torbjørn Seiring i innlegg 496. Da er imidlertid styrmannen kalt Jacob Andersen. Dersom det riktige er Jacob Jannßøn så kan det dreie seg om ektefellen til en Karen Andersdatter i ”Kilen”, som kalles salig Jacob Johansens etterleverske. I 1619 selger hun 1 ½ vågsleie i Godøynes i Bodin til presten Mauritz Madsen Rasch i Rødøy. Eiendommen hadde vært oppbydd på tre ting til slekten, og ble nå solgt på høsttinget som ble holdt på Sleipnes den 18. januar 1619 i nærvær av fogden Jens Mechelborg. Karens sønn Daniel Jacobsen har satt sitt bumerke under fogdens segl, mens sorenskriveren Laurits Hanssen og Hans Anderssen på Sleipnes både har beseglet og underskrevet dokumentet. (Kilde: Audun Dybdahl: Nordnorsk Diplommateriale, Håløygminne 1983). Kilen (Kila) er en gård i Rødøy. Hvis noen har slektsrelasjoner til Peder Andersson på Myklebostad så kan det vel like godt være styrmannen eller hans kone.

[Gjest Leif Johannessen]

Siden Rødøypresten Peder Ellingsen er nevnt, kan det også nevnes at han trolig var gift med en Kirsten Eriksdatter. Fra samme kilde som i forrige innlegg: ”Kirsten Eriksdatter , salig Peder Ellingsens og hennes medarvingers skjøte på 1 vågsleie fisk i Storvik. Dat. Lurøy den 21. april 1623.” Peder Ellingsen døde i 1613.

[Gjest Finn Oldervik]

Det er vel kanskje noko tvilsamt om dette kan vera Herr Peder Ellingsson (Oxe). I følgje Dahl (2000) så var Peder gift med ei Anne Clausdotter som døydde i 1609 (Dahl viser her til Rasch utan at eg har klart å finna det i den versjonen eg har, men så vidt eg hugsar så er ikkje alt med der).No kan Peder ha nådd å gifta seg på nytt innan han sjølv døydde i 1613, men eg trur ein likevel må ha augo opne for at dette kan vera ein annan Peder. Johs nemner den same transaksjonen i innlegg (18) i debatt nr. 67468. Lenke

[Gjest Olav Helge Angell]

Det spørst kva du viser til med 'min versjon'. Anne Clausdtr døydde før hr. Maurits kom til Rødøy ('Anno 1612 Sancte Michaelis Dag kom jeg til Rødø', Norske Samlinger bd. 2 s. 497). Notatet om kona til hr. Peder finst i bibelen til hr. Maurits: 'Anno Domini 1609 13. Aprilis døde salig Anna Clausdatter, Hr. Peder Ellingsøns Hustru' (W. Brandt: Slægten Benkestok s. 7; hennar kjelde er PT II 2, 1881).

[Gjest Finn Oldervik]

Nei, eg tenkte på Maurits Rasch sine opptegnelser som m.a. ligg på Lars Ove sine nettsider, pluss i ei anna bok som også ligg på nettet. Det er den siste du nemner som Norske samlinger B 2. Den finnest vel blant dei digitale bøkene her på forumet. Eg sjekka både denne og den versjonen som Lars Ove har lagt ut og desse virker å vera identiske. Så då er det nok i personalhistorisk tidsskrift eg har sett den nemnde oversikten over borna. Eg har kan hende ein papirkopi av den ein eller annan stad.Uansett så gjev ikke Maurits noko svar på kven Peder Ellingsson nemnd i skjøtet frå 1623 er.

[Gjest Leif Johannessen]

Jeg må korrigere innlegg 868. Peder Ellingsen døde 1612, den 3. november.

[Gjest Leif Johannessen]

Supplement til innlegg 868: Alan Hutchinson (”Disse tider – disse skikker”, side 74) legger til grunn at Kirsten var enke etter Rødøypresten Peder Ellingsen. Han skriver: ”Også Hr. Maurits var aktiv i kjøp og salg av eiendom. I 1616 fikk han tak i 2 vog i Onøy og Valla, mens den tidligere sogneprestens enke, Kirstine, hadde 1 vog i Sørvik (skal nok være Storvik) i Gildeskål, dog ikke lenger enn 4 år.”

[Gjest Finn Oldervik]

Eg ville ha vore forsiktig med å nytta Hutchinson som nokon fasit akkurat på det området som har med omsetning og eige av jord å gjera. Det kan sjå ut som om han er heilt framand for at det i Noreg var noko som heitte odel og odelsrettar. I alle fall har eg ikkje funne dette ordet nemnd i dei kapitla som omhandlar dette temaet. Den same Hutchinson som gjerne vil gje Hr Peder Ellingsson ei ny kone etter at den forrige døydde i 1609 omtalar presten som ein gamal utlevd olding då han døydde i 1613. Peder kunne naturlegvis ha tapt seg snøgt etter ca 1610, men at han følte trong for ei ny kone i ein alder på nærare 80 år tvilar eg på.

[Gjest Trond Aakvik]

Innlegg 873 og 874 er forelagt Alan Hutchinson. Her er hans svar:Hei Trond Takk for oppmerksomheten. Jeg har ikke mine gamle notatene eller kildematerialet til hånd for å kunne kommentere personforholdene nærmere, men jeg kan ikke umiddelbart forstå fra det jeg skrev at Kirstine skulle ha vært en ny kone. Peder Ellingsen døde i 1612 iflg sogneprest Rasch som etterfulgte ham. Sørvik er nok et feiltrykk. Når det gjelder odel synes Oldervik å være utsatt for en ikke uvanlig misforståelse. Hovedkilden for å si noe om odelsgods omkring 1600 i Nord-Norge er listene over odelsskatt i lensregnskapene. Vi har ellers bare spredt diplomer, og så langt jeg minnes ingen fra Rødøy prestegjeld. Odelsskatt ble betalt av alle private eiere (på denne tida unntatt adel) uansett om de hadde odelsrett eller ikke. Det vil si at både eierne av kjøpegods og de som satt med pantegods skulle betale odelsskatt. Dermed kan vi ikke avlede av skattelistene hvem som satt med odelsrettigheter. Derfor har jeg foretrukket å skrive 'private eiere' heller enn 'odelseiere'. Jeg har likevel forsøkte å beregne omfanget av odelseiendom, det vil si eiendom tilhørende folk med odelsrett, tidlig på 1500-tallet (s.32,33). Etter hvert som vilkårne strammet inn mot slutten av dette århundre ble odelseiere tvungen til å avhende sin jord. Denne prosessen er svært tydelig i Salten der omfanget av odelseiendom var mye høgere enn i Rødøy. I de mer omfattende kilder på 1700-tallet kan vi lese om enkelte folk som regelmessig tinglyste sin odelsrett mens de beklaget at de hadde ikke økonomien til å kjøpe den tilbake. Antakelig skjedde det samme i begynnelsen av 1600-tallet, men i det lengre løp nyttet det ikke og odelsrettigheter til jorda gikk tapt.Du må gjerne formidle det overstående videre dersom du er med i nettsamtalen. Lykke til videre med det gode arbeidet.vennlig hilsen Alan Hutchinson