[#58150] Lund-slekt (Lund på Lundøy i Steigen)

[Gjest Finn Oldervik]

Hei Trond!Fint at du la dette fram for Hutchinson. Kanskje litt synd at du ikke tok med innlegg (869) og innlegg (870) også. Der kommer det nemlig frem at Peder Ellingssons kone het Anne Clausdatter og døde i 1609 (i følge Rasch).Når det gjelder skattelister over odelsgodseiere, så mener jeg at det skal finnes andre lister enn de det blir referert til i lensregneskapene. Jeg har bestilt en oversikt over disse listene fra Tore Vigerust og forventer at disse snart er klare. Jeg vil vente med å være for skråsikker til jeg har mottatt disse, om da Tore selv ikke vil bidra med å oppklare status her.

[Gjest Finn Oldervik]

Det jeg kaller skattelister i siste avsnittet i forrige innlegg burde vel heller ha vært kalt jordebøker.

[Gjest Finn Oldervik]

I Genealogen (1/2009) har Tore Vigerust en artikkel kalt; Odelsjordebøker fra 1600-tallet: forslag til kildutgivelse.Han nevner to serier i denne artikkelen av odelsjordebøker som virker å være landsdekkende. Disse er fra ca 1615 og ca 1624. Det var m.a. disse jeg siktet til når jeg nevnte at det fantes kilder utenom lensregneskapene som kunne være aktuelle i arbeidet med å kartlegge odelsjord. Uten at også disse kildene er undersøkt, kan man ikke være alt for bastant når det gjelder kjøp og salg av odelsjord i nord.

[Gjest Finn Oldervik]

Hei Johs!Jeg lurer på hvordan det går med artikkelen din om Lundslekta? Får vi anledning til å lese den snart?

[Gjest Johs H Hammer]

Hei Finn, det som nå gjenstår er en korrekturrunde, slik jeg forstår redaksjonen.Jeg hadde en presentasjon av sentrale konklusjoner fra arbeidet for DIS Salten torsdag 4. november i Bodø.Med redaksjonen i NST sin hjelp er det foretatt omfattende nye kildeundersøkelser. Dette har ført til noen omtolkinger.Som den viktige bidragsyter du har vært, orienterer jeg deg gjerne i forkant på punkter hvor det er grunnlag for omtolking, om jeg får din e-post-adresse, og du har interesse av en slik gjennomgang før publisering. Men noen offentlig diskusjon vil jeg rimeligvis vente med til artikkelen er publisert.Ellers er det jo mange uløste problemstillinger som vi har berørt som jeg kan tenke meg å vende tilbake til ettter hvert.

[Gjest Finn Oldervik]

Hei og takk for svar!Vil gjerne se på utkastet, slik at jeg ev kan få anledning til å se hva som er nytt og om jeg har mange innvendinger mot tolkingene ;-)) E-posten er; finn krøllalfa bioreg punkt as. (Jeg skriver adressen på den måten da det er enkelte firma som har spesialisert seg å å søke opp ord som inneholde krøllalfa for å selge videre til 'spam-firma'). En tilbakemelding fra meg blir naturligvis mellom oss.

[Gjest Johs H Hammer]

Finn, jeg tenkte bare å gå gjennom det som 'avviker' fra det vi har kommet fram til i denne tråden og kort om grunnlaget for det. Ikke for å ta opp diskusjonen nå, men for å forklare grunnlaget for det, sett fra min kant.Regner med å få av gårde en e-post til deg i morgen.

[Gjest Michael Moum]

(59) Du finner nevnt en arvesak i Tingboka 1675 http://www.arkivverket.no/URN:rg_read/31405/100 mellom Jens Jørgensen og Niels Jørgensen. Skiftet det henvises til skjedde 16/4 1653.

[Gjest Johs H Hammer]

Michael, ja, dette er jeg klar over. Forliket fra 1674 har jeg med hjelp fått tolket (s 101-106).Denne tingboka har jeg forøvrig ikke fått gått grundig gjennom, men jeg har - etter at den ble lagt ut på Internet - merket meg flere forhold som er av interesse for denne tråden. Dels er flere av de her omtalte personer lagrettemenn. Dels var Jens Jørgensen nokså pågående med å føre saker (s. 23-25), (s. 51-53), s. 87, foruten de før nevnte. I de nevnte sidene ligger det forhold av mer generell interesse for Skagstad-Lund-slekta.

[Gjest Finn Oldervik]

Litt spanande å sjå at i åra 1610 og følgjande, så er det ein Oluf Teiste som held til på Horsdal i Gildeskål. Horsdal vart futegard som vi veit og han er m.a. nemnd i innlegg (134) i denne debatten.Om ein skulle forventa at slekta på Lund skulle nytta eit slektsnamn, så måtte det kanskje verta Teiste. Kanskje er Oluf Teiste på Horsdal identisk med Oluf Guttormsson, bror til Gjertrud på Lund?

[Gjest Finn Oldervik]

Gløymde å legga ved lenka Lenke

[Gjest Inger Eide]

Fra en debatt om Horsdal:'Omkring 1626 sees Christen Jenssønn å ha efterfulgt henne som bygsler av kronens 2 våger i Horsdal; i skatteåret 1626-27 betalte han nemlig førsteårsbygsel av gårdparten. Ennå på det tidspunkt satt 'Enchen i Horendall' som eier av sine 2 våger i gården, i 1628-29 eies de av (skipper) Peder Olssønn (Teiste) og hans medarvinger (hvoriblandt skipper Anders Olssønn Teiste på Sør-Arnøya i Gildeskål)'Kanskje er Peder og Anders sønner av den Oluf Teiste som nevnes i foregående innlegg.

[Gjest Finn Oldervik]

Inger (887)Trur nok du har rett i at Peder og Anders er sonar til den Oluf (Thest) Teiste som er nemnd i skattemanntalet for 1610 som eigar av 4 pund fisk i Horsdal. Men kva for debatt siterer du frå?

[Gjest Inger Eide]

Eg siterer frå ein debatt som eg oppretta for å sjå om eg kunne få hjelp til å løyse gåta Magdalene Andersdatter i Horsdal.Debatt 18667 LenkeSom du ser stoppa det heile opp.

[Gjest Inger Eide]

Gløymde å nemne at det var innlegg 40.

[Gjest Johs H Hammer]

Finn (885), trolig kan vi knytte Oluf Guttormsen til Lund i 1601. Det var trolig han Gjertrud var i sak med om deres mødrenegård Lund. I 1598 hadde Gjertrud fått dom i saken, men broren hadde ikke etterkommet den. Hun fryktet også at han skulle avhende av sitt gods til fremmede.Særlig mer enn dette vet jeg ikke om Oluf, bortsett fra at han nok bar navnet til sin morfars bror.Men dette er jo også godt kjent for deg fra før.Noen tilknytning til slekta Teiste blir jo helt 'out of the blue'.På Helgeland fantes en del Teister, jf Helgelendinger før 1570, av Kåre Hasselberg.Vi kan nok anta at Oluf Guttormsen dro fra Lund etter å ha blitt fradømt gården. Trolig flyttet Petter Pedersen dit etter at dommen var blitt etterkommet. Hvor Oluf gjorde av seg da han trolig dro fra Lund tidlig på 1600-tallet skulle jeg like å vite.

[Gjest Finn Oldervik]

Takk til Inger for påminninga om den tidlegare debatten om Teiste og Horsdal.Johs (891)At Oluf Guttormsson skulle vera identisk med Oluf Teiste på Horsdal er sjølsagt rein gissing, men at slekta på Lund kan ha noko med Teistane å gjera er eg derimot ganske overtydd om. Om vi tek på alvor Manderups ord for at Eline Trondsdotter er brordotter til erkebiskop Olav E., så bør absolutt også Teiste vera eit aktuelt namn å ha i minnet.Sjølv er eg rimeleg overtydd om at det er den Jorunn Ivarsdotter som er nemnd i Aspatavla som er mor til erkebiskopen og mormor til Torbjørn Olavsson Bratt. Og om Jorunn er mor til erkebiskopen så er ho truleg også mor til Trond og dermed mormor til Eline Trondsdotter på Lund.Vi veit at fleire av brørne til Jorunn nytta Teiste som ættenamn og det meste tyder også på at ho var mormor til Jon Teiste, stamfaren til den mest kjende av Teisteættene.Når da Teiste-namnet dukkar opp i Salten, så er det ikkje unaturleg å kopla det til ætta på Lund. Kvar skulle det elles koma frå?

[Gjest Finn Oldervik]

Kring 1610 viser skattelistene at Peder Andersson framleis held til på Myklebostad, men at han eig 6 våger i Lund, 3 våger i Hjertøya og 1 våg i Husøya, tilsaman 10 våger fisk.I den same lista står Petter Persson oppført som busett på Lund og at han eig 4 pund fisk i Skagestad og 1 våg i Øksnes, tilsaman 2 våger 1 pund. Petter betalte skipperskatt også.Torkel Jensson bur også på Lund dette året og også Torkel betalar skipperskatt. Dessutan eig han 1 våg i Bronnes, 1 1/2 våg i Strømsnes i Hammarøy, 1 1/2 våg 6 mark i Øvereng og 1 våg i Nes, dei to siste også i Hammarøy. Tilsaman åtte Torkel 5 våger 6 mark.Kan også nemna at Jens Eriksson på Måløya i det same manntalet også skattar som skipper i tillegg til at han eig 3 våger i Mårnes i Gildeskål, 3 våger fisk i Sandvika, 1 våg i Tverrå i Salten, samt 1 våg i Ytter-Hernes i Bodø fjerding. Også ein Oluf Christensson åtte 3 våger 1 pund i Mårnes.Truleg har Johs dette frå før, men tek det med likevel sidan eg hadde notert det frå den originale skattelista.

[Gjest Michael Moum]

Det er en Olluff Guttormsønn på Indre Klungsetter 1611/12 http://www.arkivverket.no/URN:db_read/rk/20084/57 Kan det være 'vår' O.G.

[Gjest Johs H Hammer]

Finn (892) antakelsen om at Jorunn Ivarsdatter var mor til erkebiskopen har vel nå nokså bred støtte, selv om det vel ikke lar seg slå ettertrykkelig fast.Spørsmålet om hvem Engelbrekt Gunnarsson var, tror jeg i lys av Trygve Lysakers artikkel fra 1961 (Erkebiskop Olav Engelbrektssons bakgrunn) bør stå noe åpent. Lysakers artikkel vitner om stor grundighet og forsiktighet i konklusjoner. Men hans antydninger kan like fullt være feil. Jeg tør ihvertfall ikke forkaste disse med den selvfølge andre senere har gjort.Ad (893), vi vet jo at Torkel Jensen ble knyttet til Lund i 1601 i en bevitnelse om grensa mellom Norge og Sverige.Michael (894), det er jo ikke godt å si. Men det er jo flere Oluf Guttormsen som kan passe i tid, så å avklare hvor han dro fra Lund kan nok bli vanskelig.

[Gjest Michael Moum]

# 893 I 1617 nevnes Peder på Lund som salig http://www.arkivverket.no/URN:db_read/rk/20236/16 Hvem av disse 2 Peder/Petter var Gjertrud sin ektemann. Han på Myklebostad eller skipperen på Lund.

[Gjest Finn Oldervik]

Til (896)Det er Peder Andersson på Myklebostad som er rekna som Gjertrud Guttormsdotter sin mann. Petter Pedersson på Lund er vel framleis rekna som sonen? Det er da også den siste som står omtala som salig i 1617, da arvingane hans skattar for nøyaktig det same godset som Petter rådde over ca 1610.Til Johs (895)Eg har stor sans for innhaldet i Lysaker sin artikkel, men har, som du kanskje har fått med deg, ein litt annan teori om kva som utløyste Romabesøket ca år 1500.

[Gjest Michael Moum]

Når det gjelder Inndyr så eide Hr. Torkild Harildsson på sin kones vegne denne gård år 1617 http://www.arkivverket.no/URN:db_read/rk/20236/23. Tidligere i debatten så nevnes Hr. Torkild død 1613. Hva er rett?

[Gjest Michael Moum]

Ser etter nærmere ettersyn at det står Giebbell. Så se bort fra forrige innlegg

[Gjest Finn Oldervik]

I 1613 sr det ut som om Per Andersson også har flytta til Lund. I alle fall betalar han halv leidang der i 1612 - 1613. Petter Pedersson og Torkil Jensson betalar full leidang. Lenke