[#58150] Lund-slekt (Lund på Lundøy i Steigen)

[Gjest Johs H Hammer]

Finn (900), Gjertrud og Peder flytta nok til Lund først i 1612, i 1611 bodde de ennå på Myklebostad. Grunnen til at han bodde der var nok at han var kirkeverge i Steigen mellom 1584 og 1607.(897), jeg husker ikke å ha lest din teori her.Michel (896), enig i det Finn skriver i første avsnitt i (897).

[Gjest Finn Oldervik]

Det er kanskje denne innførselen som plasserer Hans Clausen ein eller annan stad på Helgeland? [url="http://www.arkivverket.no/URN:db_read/rk/20112/41?size=full&mode=0>LenkeNår det gjeld farslekta til Olav Engelbregtsson og Roma-reisa, så finn du litt om dette m.a. frå innlegg (269) i debatten om erkebiskop Olav Engelbregtsson.

[Gjest Johs H Hammer]

Finn (897), Jeg har lest Lysakers artikkel igjen, samt et par diplomer[url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_soek.prl?start=Søk&s=n&BIND=21&SIDE=&NR=677&STED=&DATO=&FRA_AAR=&TIL_AAR=&KILDE=&KILDE_FRITEKST=on&INGRESS=&TEKST=&TILLEGG=&i_og_t_eller=og&med_sted=on&med_dato=on&ingress_med=on&tekst_med=on&tillegg_med=on&konkordanse_streng=hurtigliste&sort_bind=1&sort_sted=2&sort_dato=3&sort_tilslag=-&sort_frekvens=4>Lenkeog

[Gjest Finn Oldervik]

Nei, eg synest ikkje det gjev ei god forklaring på Romaferda. Hadde det vore Engelbregt åleine som hadde reist, så hadde det for så vidt vore ei forklaring. Men når heile familen dreg, inkludert den gamle mora, då ligg det noko anna bak reisa. Kva gjeld Engelbregts deltaking i opprøret m.m. så har eg ingen særskilde motførestillingar mot Lysakers framstilling.

[Gjest Johs H Hammer]

Finn (904), vi deler i alle fall interessen for farsslekta til Olav Engelbrektsson.I hvilken grad man kan klare å finne ut særlig mer om denne, med den interesse som er lagt for dagen for å klarlegge forfedrene til Olav Engelbrektsson, og de små resultater som har framkommet, skal jo bli interessant å se.

[Gjest Finn Oldervik]

Har framleis klokkartru på Hamarbiskopen, Gunnar Torgardsson som farfar til Olav Engelbregtsson ;-)). Biskopen hadde halde seg med frille, noko som ikkje var heilt uvanleg i dei nordiska landa. Problemet var at avkommet vart hefta ved ein såkalla fødselsdefekt i og med at dei var fødde i eit ulovleg forhold. For å kvitta seg med denne måtte heile familien dra til Roma for å få tilgjeving, også den gamle mora som måtte ha vore biskopens frille. Biskopen sjølv var jo død på den tida.Gunnar Torgardsson hadde ein bror som var biskop i Stavanger, samt ein systerson (trur eg det var) i same stilling. I ei eller anna gravpreike er ein stavangerbiskop oppgjeve som ein av ættefedrane til erkebiskopen. Truleg er dei to brødrene samanblanda.

[Gjest Johs H Hammer]

Finn (906), jeg har søkt litt, og funnet en Jngilbrith Gunnersson som lagrettemann i DN IX nr 433 på rett sted og tid. Om det er samme karen, er jo ikke godt å si.

[Gjest Finn Oldervik]

Lurer på denne Hans Clausen under Noszem fjerding (venstre side) som full leidangsmann kan vera 'vår' Hans Clausson. Det ser ikkje ut til å vera mange av dei. Lenke

[Gjest Johs H Hammer]

Finn, har ikke funnet denne innførselen tidligere. Jeg vil anta at det er en av arvingene til Lund, ja.Hva het gården han bodde på? Det ser jo ut som om gårdsnavnet står etter navnet hans.

[Gjest Finn Oldervik]

Ser ut som det kan stå Søre. Innbiller meg at det er det same som dagens Sauren rett utenfor Brønnøysund. Kanskje lokalkjende kan trø til her?

[Gjest Torbjørn Seiring]

Hei. Det er jo fortsatt liv i denne 'maratondebatten' om Lund-slekta, og jeg ser at det er usikkerhet ang. Hans Clausons heimstad. I innlegg 774 skriver jeg at ifl. lensregnskapene for 1611- Helgeland - er han nevnt som Hans Clauson, Norsem,- dagens Sømna. Det holder vel fortsatt? Ellers ser jeg jo fram til den ferdige, trykte artikkelen i NST snart! Og forresten: godt nytt år til alle!Mvh Torbjørn.

[Gjest Johs H Hammer]

Torbjørn, godt nyttår!Nei, vi har jo lenge lokalisert Hans Clausen til Norsem og Helgeland.Han har vært sparsomt nevnt i kildene, det jeg så langt har hatt oversikt over. Nå ser det imidlertid ut til at vi kan spore han bedre ved hjelp av Fogdregnskapene for Helgeland.Han ser ut til å betale 2 punds leding i 1624 og 1625, i 1626 antar jeg det er han som nevnes som Hans Søer.Tilgjengeligheten til kildene er jo vesentlig forbedret, i og med at så mange regnskaper er lagt ut på nettet.Håper at artikkelen kommer i neste nummer av NST, men det kan jo strengt tatt bare redaksjonen si noe om.Regner med at det er Hans Clausen som er omtalt her, men hva er det som står bak navnet hans? (ponr?) Lenke

[Gjest Michael Moum]

Det står Hanns Clausønn søer.

[Gjest Finn Oldervik]

På Sauren er det ein Claus som skattar i 1647. Eg reknar med at det er sonen. Lenke

[Gjest Johs H Hammer]

Michael, takk.

[Gjest Michael Moum]

Gården kalles i 1647 Søuren Lenke med Claus som oppsitter/bruker

[Gjest Johs H Hammer]

Michael og Finn, samme observasjon to steder. Takk.Må forsøke å klarlegge dette.

[Gjest Finn Oldervik]

Det kan vel ikkje vera tvil om at det er rette garden eg peikar på i innlegg (910) med kart. Dette området høyrde til Nord-Sømna på den tida.

[Gjest Johs H Hammer]

Finn, jeg føler meg ganske trygg på at vi nå kan klare å plassere Hans Clausen noe nærmere i Norsem, med diverse skriftvarianter av et gårdsnavn. Dette er nytt for meg. Vi har noe ulike skrivemåter på gårdsnavnet (Søer, Sørra, Søffra, Søura), hvis jeg tyder skriften riktig ulike steder.Den Hans Søura som fins i fogdregnskapet for 1634 tror jeg er samme person. I fogdregnskapet for 1640 forekommer en Claus Sauren.I de mellomliggende årene fins flere regnskap. Det er mulig vi har en innførsel om Enken i Søffra i 1638, men da er S-en skrevet underlig.Jeg har ikke noe bedre forslag til plassering av gården enn du har.Det ugunstige med å føre denne diskusjonen er at det kan medføre et behov for å supplere artikkelen i NST med noen linjer. Derfor må du både ha tålmodighet og takk!

[Gjest Finn Oldervik]

Sidan det er gjort tilgjengeleg såpass mykje meir av originalkjelder, så kan det vel dukka opp meir også, utan at det treng rokka ved konklusjonane i artikkelen. Det var jo ikkje uvanlege å supplera slike artiklar i NST med eit lite tillegg før heller, så for å sleppa å endra artikkelen, så kan du jo satsa på ein liten tilleggsartikkel?

[Gjest Finn Oldervik]

Ikkje uventa er Hans Clausen oppført blant dei som batalar skipperskatt i 1610. Lenke

[Gjest Johs H Hammer]

Finn, ja innførselen var kjent for meg, uten at jeg har lest i kilden direkte selv. Her står jo også gårdsnavnet, som vel her må leses som Souer? Innførselen er fra 1611.Sannelig er det flott å ha fått alle disse kildene scannet og tilgjengeliggjort.

[Gjest Michael Moum]

Slekten Kusse er blitt nevnt i denne debatten. I fogderegnskapet 1616-1617 finner jeg en Oluff Kusse i Henningsvær http://www.arkivverket.no/URN:db_read/rk/20212/13 Hvor hører han hjemme hen?

[Gjest Johs H Hammer]

Torbjørn (911), jeg kan ikke se at det er kildebelagt at den Hans Clausen vi diskuterer her var fra Norsem.Jeg har prøvd å finne slikt kildebelegg.Av fogdrenskapet for Salten i 1611, betaler en Hans Clausen Søuren fra Helgeland for husfrelse i Skrova. (s. 42). Jeg har regnet dette som samme person.Kjenner du et kildebelegg for at 'vår' Hans Clausen var fra Norsem, eller er dette en tolkning av at den Hans Clausen som er innført i lensregnskapene for Norsem i 1611 er samme person?Michael (923), jeg kjenner ikke svaret.

[Gjest Johs H Hammer]

I lenken er det nevnt en enke på Lun? i fogdregnskapet for 1621 for Salten, første året Hans Clausen (trolig på Sauren Norsem på Helgeland) ikke er ført opp med ett hus i Skrova.LenkeHvilket stedsnavn er det som står i høyre kolonne etter Enken??