[#58626] De Galders gods

[Gjest Finn Oldervik]

Takk for den opplysninga Tore!Eg undrast på om Bjørns opplysningar frå innlegg (12) kan vera rett. I NHD, sak datert Bergen 27 juli 1622 mellom Daniel Otteson Bildt som saksøkar på sine eigne og søskena sine vegne, og Christoffer Galde og Sigvard Gabrielsson på den andre sida. Tvisten står om arven etter avdøde Fru Berte Galde, S Hans Dresselberg til 'Bierbygaardt. Berte hadde to samfedre halvsøsken, nemlig Christoffer Galde til Vremb og Fru Else Galde g.m. Sigvard Gabrielsson (Akeleie).Det er opplyst at Vinsentz Lunge og Margrete Nilsdotter hadde 2 døtre, der den eine heitte Appelone mens den andre da må vera Blancheflor. Appelone vart gift med Tønne Galle og hadde dotra Berte Galle g. m. den nemnde Hans Dresselberg. I eit anna ekteskap hadde Tønne Galle sonen Christopher til Vremb og dotra Else. Det vil då seia at Christopher sjølv ikkje nedstamma frå Vinsentz, eller Austråt-slekta.I følgje Bjørn, så vart den andre dotra til Vinsentz g.m. Daniel Bildt og det må vera soneson til denne som saksøkte Christopher om odelsgodset til farmorsøsterdotra, Berte Tønnesdotter Galle. Det var nettopp odelsgodset etter Vinsentz at Daniel meinte at han og medarvingane var nærare til enn Christopher og søstra. Daniel Ottesson fikk medhald av retten, da odelsgodset skulle følgje odelsætta.Far til denne Daniel var altså Otte Danielsson Bildt, som i følgje Bjørn må vera bror til Christophers kone, Birgitte Danielsdotter Bildt.I tilfelle dette er riktig, så var det altså med kona si at Christopher fekk tak i noko av jordegodset sitt? Likevel kunne det ikkje vera nokon stor del av godset Christoffer fekk tak i gjennom kona, da Daniel Bildt d.y. fekk alt odelsgodset etter Appolonia, den eine av dei to Vinsentzdøtrene, samt at han også måtte få ein stor del etter den andre, sidan han var av mannsline og Christophers part var av kvinneline.Så spørs det om Are har funne ut at Christopher alt hadde fått tak i Lungegodset i 1626 (Adelsjordeboka), eller om det manglar enda. I tilfelle kan ein då kanskje lett sortera ut dette i oversikten frå 1649.Eg går då ut frå at den Gaute som var far til Tønne er identisk med den Gaute Olavsson som var aktiv i reformasjonstida.

[Gjest Finn Oldervik]

Fin lenke Bjørn. Den viser vel i det minste at Gaute Galle Olavsson neppe fikk noe norsk gods med sin kone. Men kven kunne vera Tønne Gautesson Galle si kone som var mor til Christopher og Else ?

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Her er det blitt mykje surr, og opphavet til dette er snautt mine 'opplysningar', for det eg har skreve er bare avskrift etter N Stene (som, til Are, nok var fødd lenge før 1897).Gaute Galle, som døydde i 1553, var, etter Dansk biografisk Lexikon, son av Svein Galle og bror til Olaf Galle samt far til ein Christopher. Det har då, etter alt å dømme, funnest ein Christopher Gauteson Galle, og det var helst han som var gift med Birgitte Danielsdatter Bildt, som igjen var datter av Blanceflor Vincensdatter Lunge.Etter N Stene var Blanceflor også mor til Knut Danielson Bildt 'til Lungegård' (i Bergen, før Nonneseter), som hadde datra Blanceflor Bildt, gift med Børge Jull 'til Lungegård'.Eg håper at litt av surret kan avta etter dette.

[Gjest Tore H Vigerust]

Det har i løpet av de siste innleggene kommet inn en hel masse feil allerede. Hvorfor kunne dere ikke lese litt først, før dere la inn alt dette ?

[Gjest Finn Oldervik]

Tore (29)Kanskje du kunne presisera litt, slik at vi får rydda opp. Eg ser at eg i farten kom til å kalla Gaute Galle for Gaute Olavson, det skal sjølvsagt vera Gaute Sveinsson. Elles er jo innlegg (26) grunna på NHD, så det bør ein vel kunne lita så nokolunde på?Jau, sjølvsagt kunne vi ha lese først, men det ville i tilfelle ikkje ha vorte før til neste vinter for min del. Då ville truleg Gallane ha vore gløymd for lenge sidan. Kanskje det hadde vore like bra.

[Gjest Tore H Vigerust]

Vi kan jo ta opp igjen tråden til neste vinter.

[Gjest Johan Marius Setsaas]

.............He he...Til Finn:Jeg kan ikke hjelpe deg stort med Galle (akkurat nå...), men i påvente av neste vinter, kan jeg ihvertfall gi opplysninger om en av de gårdene, nevnt i lenken i ditt første innlegg:Gården Garborg = Garberg i Selbu i S.T. I følge 'Selbu i fortid & nåtid bind 1 (Kjell Hårstad, 1972), side 149:'....den norske adelsslekten GAlle eide halve Garberg...'og : '....Den danske adelsslekten Bille hadde løse landskyld parter i Garberg....'Samme gjentaes i nevnte Selbubok, bind 3, side 589/590 under gårdshistorien til Garberg. I tillegg nevnes her, at Vår Frue Kirke i Trondheim eide 1/2 spann i gården i gammel tid.(Dette må ha vært en gammel eiendomspart, da kirken eide 9 marklag i hvert av de 4 brukene..)Eller er det det å tilføye, at et avbrukene i nevnte Garberg gård, stadig bærer navnet 'Avelsgården', altså et klar minne om en adelig eier..Når det gjelder Bildt og den 'løse' landskyld parten i Garberg, gir Audun Dybdahl noe opplysninger om denne i sin bok: 'Jordeiendomsforhold i Trøndelag (1989)', side 112: (...litt om Gyldenløve/Lunge/Bildt også..)'Margerete Gyldenløve og den berømte Vincent Lunge hadde en datter Blancflor som ble gift med Daniel Bildt til Abilgård. Daniel Bildt hadde i sin tur to sønner Knud og Otte(gift med henholdsvis Sissel Brun og Inger Jespersdatter) som begge fikk sønner som de kalte opp etter faren. Søskenbarnene Daniel Bildt Knudsen til Morland og Daniel Bildt Ottesen til Hafslund havnet i sin tur i ekteskap med Jens Bjelkes døtre Dorothea og Birgitte ! I odelsjordeboken fra 1624 er de to små godsene som Bildtene eide i vårt område registrert under Casper Christoffersen, som forvaltet dem på vegne av fogdene over Lungegårdsgodset. Sissel Brun og Daniel Bildt Knudsen hadde sitt gods i Fosen og Selbu. Gårdene i HEmne og på Ørland skyldte 6 våger fisk og 10 mark penger,mens Hårstad og Garberg i Selbu er ført opp med 1 daler og 9 mark penger.'Velger å tro at parten til Bildt i gården Garberg, kan føres tilbake til enten Henrik Jenssen (Gyldenløve), eller til dennes sønn Nils Henriksen (Gyldenløve).Når det gjelder parten til Galle, er det nærliggende å tro, at denne kan føres tilbake til de medlemmer av denne slekten som innehadde embeter i Jemtlnad/ Gauldalen i de to første tiårene av 1500-tallet..

[Gjest Christian Arentz]

Innlegg 28: Christopher Gauteson Galle (lensherre Idd, Aabygge og Rygge ca. 1553, Trondheim (Steinviksholm) 1546-52) var etter det jeg tidligere har notert, etter ivrig lesning, gift med en datter av Riksråd og høvedsmann (lensherre) på Båhus 1527-55 Claus Steensen Bille (f. ca. 1472 på Allindemaglegaard, Sorø, Sjælland, død 4. jan. 1558 på Lyngsgaard, Ludgude herred, Malmøhus, Danmark, begr. i Norra Vram kirke) og Elisabeth (Lisbeth) Jensdatter Ulfstand (ca. 1505 - 5. april 1540 på Båhus, Danmark, begr. s.st. som mannen).

[Gjest Finn Oldervik]

Takk til Johan og Christian for nye interessante innlegg.Jeg må tilstå at jeg fremdeles er noe desorientert når det gjelder forbindelsene Bildt Galle. Der må nok en grundigere gjennomgang til slik Tore foreslår. Kanskje kan en studie av DAA være løsningen?Når det gjelder 'De Gallers gods' i Trøndelag, så kan nok Johan ha rett når det gjelder Bildt, men en må huske på at Østråtslekta og Galleslekta hadde et felles utgangspunkt i Kaneslekta. Eline Nilsdatter Kane ble som vi husker gift med Henrik Jensson (Gyldenløve) der disse to var Vincentz Lunges svigerfars foreldre. Olav og Gaute Sveinssønner Galle var i sin tur dattersønner av Elines bror, Gaute Nilsson Kane. Ut fra dette kan det jo være en mulighet at Garberg opprinnelig var Kanegods?

[Gjest Tore H Vigerust]

Det kan se ut til at Olav og Gaute Galle hadde to brødre, Otte og Toralde.

[Gjest Finn Oldervik]

Takk for opplysningen Tore, men hva er kilden for dette? Og hva med den Lasse Galle som opererte i Vesterålen i en periode før reformasjonen?

[Gjest Christian Arentz]

Det er vel klart her, slik jeg utleder det, at Otte Danielsen Bildt og Berte Tønnesdatter Galde (Galle) var fetter og kusine.Deres felles aner var vel Dr. jur. Vincens (Vincentius) Lunge-Dyre og Margreta Nielsdatter Gyldenløve:Sønnen Daniel Ottesen Bildt (d. 1664) saksøkte jo på egne og sine søskens vegne Christoffer Galde og Sigvard Gabrielsson for arven etter (deres fars kusine) fru Berte Galde, S Hans Dresselberg til 'Bierbygaardt (NHD 27 juli 1622).

[Gjest Tore H Vigerust]

Ja, Christian, Berte T G var datter av Apelone. Hennes halvbror, Christoffer, var sønn av Vibeke Beck.Finn: det dreier seg om noen kilder fra 1523, den ene trykt i kong Fredriks registratur (om jeg husker rett); men begge skal være nevnt i diplomer også.

[Gjest Finn Oldervik]

I innlegg 26 blanda eg korta litt igjen ser eg. Denne Lasse eg omtalar som Lasse Galle var vel Lasse Kruckow. Minnet er ikkje å lita på såpass seint på kvelden. Christian, dette er for såvidt klart nok, men det er enda ikkje klart for meg kven den Christoffet var som sat med mesteparten av Gallegodset i 1625 (Sjå innlegg 7 av Are). Korleis kunne denne Christopher vera i slekt med Billane og Austråt? Om dette er den same Christopher Galle som var involvert i rettsaka med Daniel Ottesson Bildt i 1622, så var han jo ikkje blodsbeslekta med Bildt så vidt eg kan sjå.I innlegg (28) omtalar Bjørn J. Dale ein annan Christopher Galle, ein som var son til Gaute Sveinsson. Denne Christopher skulle vera gift med ei Birgitte Danielsdotter Bildt i følgje Bjørn. Men det er vel ikkje denne Christopher som er den same som Christopher Galle til Vremb ?

[Gjest Are S. Gustavsen]

Kan hende at det er snakk om to forskjellige Christopher her. Har du sjekket med DAA?Are

[Gjest Finn Oldervik]

I følge Tore, innlegg (24) så var Christopher (Tønnesson) til Vremb, sønn av Tønne Galle (Gautesson) til Nygård (d. 1574). Det må da bety at Christopher Gautesson gift med Birgitte Danielsdatter Bildt var farbror til Christopher Tønnesson Galle til Vremb.Om vi igjen ser på døtrene til Vincentz og Margrete Nilsdatter, så var den ene, Blancheflor gift med Daniel Bildt d.e., mens den andre datra til Vincentz, Apelonie var gift med Tønne Gautesson Galle og hadde datra Berte. Christopher var imidlertid fra et annet ekteskap til Tønne.Kona til Christopher den eldre skulle etter dette være datter til Daniel Bildt d.e. og Blancheflor Vincentsdatter Lunge.Alt dette skulle nå være klinkende klart for alle ;-).

[Gjest Are S. Gustavsen]

Men du har altså ikke sjekket DAA, hvor dette er behandlet for omtrent 100 år siden, og alle sammenhenger er oppgitt?Are

[Gjest Tor Weidling]

De herrer debatanterJeg arbeidet litt med Galle-godset for noen år siden. Har notater liggende på PC på jobben, men for å bryte litt inn tar jeg sjansen på å referere litt etter hukommelsen.1: Det er flere aktuelle jordebøker i 1624. En stor godssamling finnes i jordebok for sl. Apelone Lunge og mindre gods Nordafjells i Kristoffer Galles jordebøker.2: Herredagesdommen 1622 har bakgrunn i at Berte Galle hadde mye gods etter sin mor, Appelone Lunge. Berte døde uten livsarvinger, og nærmeste arving var halvbroren Kristoffer. Men Kristoffer var ikke etterkommer etter Apelone. Derfor kunne Bildt,ene hevde odel, men de var ikke arvinger. De måtte altså løse godset for å få hånd om arven etter Apelone. Jordeboka over Appelones gods ligger inneblant ulike jordebøker for Daniel Bildt på Hafslund og hans søsken, men det behøver ikke å bety at Bildene faktisk klarte å løs godset.3: I 1617 fikk Else Galle og Sigvard Gabriel (Akeleye) livstidsbrev på Verne kloster len og Nygård gods m.m. Nygård var Else Galles gods, som hun overdro til kongen ved samme anledning. Som en del av avtalen frasa hun seg samtidig all framtidig arv til fordel for kongen.4: Da Kristoffer Galle døde ca. 1632 eller 1633, var Else Galle nærmeste arving, og etter avtalen av 1617 overgikk godset til kongen. Det ser ut til at overdragelsen har omfattet gods både i Kristoffer Galles og sl. Appelones jordebøker 1624, uten at det er helt 100 % samsvar i alle detaljer.Berte Galle var altså datter av Tønne Galle i 1. eksteskap m. Apelon, Kristoffer og Else var barn i 2. ekteskap med Vibeke Beck. Tønne Galle var sønn av Gaute Galle fra reformasjonstiden.Med vennlig hilsen Tor, som står i fare med i ødelegge masse deilig diskusjon om å lese og forske, spørre og håpe

[Gjest Finn Oldervik]

Tusen takk til Tor Weidling for fyldig og interessant orientering, (og helt uten formaninger om hva man burde lese og ikke lese). Dermed sitter det nok noen skuffede sjeler ved PC-en og har gitt opp håpet om at undertegnede en dag skulle fremstå som en vitenskapsmann som visste alt og hadde løsning på det meste av slektshistoriske problem ;-)).Ut fra punkt 4 i Weidlings orientering skal det da være mulig ved å studere disse jordebøkene, hvilke gårder som egentlig kommer fra Lunge (som vel også inneholder deler av jordegodset til Nonnesæter som Vinsetz i sin tid fikk brev på?) og hvilke som egentlig kommer fra Galle.Siden Tor har vært så uforsiktig å gi fra seg lillefingeren, så vil jeg gjerne også spørre om de aktuelle jordebøkene er tilgjengelig i transkribert tilstand, og om gårdene i det som blir kalt 'de Gallers gods' i 1649 er mulig å sortere slik at en sikkert kan si hva som var Gallegods og hva som var Lungegods? Var det f.eks. Gallegods blant Hardangergodset? Enn hva med Hernes i Bodø, var det Galle- eller Lungegods. Vil være svært takknemlig for svar på noe av dette.

[Gjest Are S. Gustavsen]

Normativt næring nektes nødig. Tvilerens tro tar tverr tur. Mye, mangt og mange mener mervitende mas mesker. Siden så snur selvoppnevnte selektivlesere slik saken står.A

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg må si jeg er skuffet over Tors innlegg. Endelig hadde jeg håpet vi hadde fått Finn på gli til å snart skulle lese litt i Danmarks adels aarbog. Men, neida ! Nå slapp han unna, igjen !

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg har noen jordebøker til Chr. Galle : Velb. Christoffer Galle til Vrem 16251611: nr. 01 i Båhus len / Vigen1612: nr. 021625: nr. 04, nr. 05, nr. 36, nr. 37 arvet sal. Lisbet Galle, nr. 38, nr. 66

[Gjest Finn Oldervik]

Unnskyld min uvitenhet Tore, men hva betyr den nummereringen du opererer med?

[Gjest Are S. Gustavsen]

Jeg sitter med papirkopier av DAAs artikkel Galde og kopier fra Chr. Galdes privatarkiv fra Rigsarkivet i København, men dette orker jeg ikke å finne fram nå, siden lete- og leselysten er pulversiert for lang tid fremover. : /Skal se at fremtidig litteraturhenvisninger blir fullstendig overflødig, da kun det som er nettilgjengelig er aktuelt å debattere.Nei, den normative tilnærmingen later til å spille falitt. Alt håp er ute, er jeg redd. Men svaret på det meste er vel 42, bare vi klarer å vente lenge nok (jf Douglas Adams).Are

[Gjest Tore H Vigerust]

Finn, det er noen jordebøker, særlig i Stattholderarkivet, men det er ikke så farlig, så bare se bort fra det innlegget.