[#58626] De Galders gods

[Gjest Arnfrid Mæland]

Vidar, det tror jeg er korrekt. For hvis man sammenligner 1. bokstav med Fretland som står før Navarsete, så er de bokstavene tilnærmet like. Det er ikke en B, men en F.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Altså Frotvedt i Fana, Nordhordland.

[Gjest Finn Oldervik]

Det er neppe tvil om at Vidar har rett. Eg vakla også mellom B og F på første bokstaven på denne garden då eg transkriberte. 14a skal dermed strykast i tilleggslista. Den siste er forresten ikkje komplett, då det vart att ein del gardar som eg oversåg første gongen. Skal laga ei oppdatert liste i kveld eller morgon.

[Gjest Karin Romstad]

Til 148Frøenes, er Frøynes på Lofthus i Ullensvang, første gang nevnt i BK,s.95:LenkeFrøiu nesi er sannsynligvis Frøysnes. Ref. Botolv Helleland: Det historiske namnelandskapet i Ullensvang. med vekt på sakrale og sosial tilhøve. Hardanger 2005.I skattemartrikkelen for Hordaland 1647 eide aff.sl. Christopher Galle 22 mrk sm.i Frøynes forv. av borgermester Rasmus Larsen i Bergen på vegne av kongen. Både Halnøy og Lyse kloster eier i gården.Huse i Kinsarvik iht skattematrikkelen for Hordaland 1647:Huus med ødejorden Dalle på 4 løber smør, huder 3, gsk 1 hvorav C.Gøye eier og har bygselen på 2 løber smør og 2 huder i bruket til Oluff. I bruket til Lars på 2 løber smør, 2 løber salt og 3 gsk, eier C.Galle 1 1/2 løber ,3 gsk og Birger Juell 1/2 løb sm, 2 løber salt, mens C.Gøye har bygselen på alt.mvh Karin

[Gjest Finn Oldervik]

Her var det mykje interessant. Takk til Karin (154)Den garden Frønes som er nemnd i 1649 i NRR må da vera ein heilt anna gard enn den Frønesgarden (nr. 36) som står i jordeboka frå 1624. Sidan den siste operer med ei landskyld oppgjeve i spann, så er det vel helst ein gard i Trøndelag?Elles var det jo moro å sjå at Huse truleg har tilhøyrd både Krummedikane og Gallane. Lurer på når garden kunne ha vorte delt i dei ymse partane?

[Gjest Finn Oldervik]

I Hartwig Krummedikes jordebok frå 1450-åra står Huse i Ullensvang, Kinsarvik oppgjeve med ei landskyld på 11,5 lauper smør. Eg går ut frå at det er same garden og at Hartwig eig heile garden på den tida?

[Gjest Karin Romstad]

Til 148Fra skattematrikkelen for Hordaland 1647Netteland, Øystese skipsrede, Kvam kommune. Netteland smør 1 1/2 løber, huder 1. Derudj eyer Lyse kloster sm 1/2 løb, 6mk, huder 1/2. Kongen eyer derudj aff s.welb.C.Galdes goedz, som forv. av bm R.L. i Bergen, smør 1/2 løb 6 mk, huder 1/2. (Jon Fykse m.medarv. eier 1 pd.sm, dette er Jens Torgilsson Aga. Han eier i flere av de samme gårdene. Jeg har vært i Oslo denne uken, kom hjem sent i går kveld, så jeg har ikke fått sett mer på sammenhengen mellom eiere/diplomer som gjelder gårdene til H. Krummedike i Hardanger)

[Gjest Arnfrid Mæland]

Karin, denne skattematrikkelen fra 1647, som du henviser til, er det fra Hardangerarkivet på biblioteket, eller er det noe du har fått fra andre steder, f eks fra Lars Ove? Det kunne vært greit med en kopi av den, men det er ikek sikkert det er mulig.Mvh Arnfrid

[Gjest Finn Oldervik]

Arnfrid (158)Denne matrikkelen frå 1647 er trykt og utgjeve fylkesvis for heile landet. Det er Norsk Lokalhistorisk institutt som står for den utgjevinga. Eit par av matriklane ligg på nettet (her på Digitalarkivet), nemleg den for Akershus og den for Hedemark. Lenke

[Gjest Karin Romstad]

Til 155.Glemte å ta med at det er Velb.Peder Iffuersens g som er oppført med 18 & smør i Frøynes i 1626, jf innlegg 148. Ref. Jordbok for Hardanger 1626. Men var velb. Peder Ivarson en galte? eller hva kan den tilføyde g ellers stå for ?

[Gjest Karin Romstad]

Hei Arnfrid.Det var en gave (innbundet) kjøpt på Akademia i Oslo,utgitt av Norsk Lokalhistorisk institutt, Oslo 1995.

[Gjest Finn Oldervik]

Når det gjeld gard nr. 2a i tillegslista mi, Berven, så eig Hartwig Krummedike 6 lauper i denne i 1450-åra. I 1649 er altså dette redusert til 1 laup i Gallegodset. Så spørs det kven som åtte resten i 1647?

[Gjest Arnfrid Mæland]

Takk, da spørs det om jeg bør finne den i et antikvariat, hvis den ikke blir digitalisert i nærmeste fremtid.A

[Gjest Finn Oldervik]

Karin (160)Det skal ikkje vera Peder Iversson sine arvingar det meint då?Peder Iversson Jernskjegg el. Baden døydde vel kring 1616 og sidam mor hans var dotter til Olav Galle, så var det vel ikkje unaturleg at han, og seinare arvingane åtte ein part i same gard som Christopher Galle.

[Gjest Finn Oldervik]

Arnfrid (163)Om du har eit litt større bibliotek i nærleiken, så vil eg tru at dei har denne matrikkelen både for Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane.

[Gjest Finn Oldervik]

Karin (160)Det er truleg den rette Peder Iversson som er omtala m.a. i innlegg (97) i debatten om Brunla. Lenke Der er det referert ei likpreike over Peder. Dei eidste ledda som er opprekna bør takast med ei klype salt.

[Gjest Karin Romstad]

Til 162Den nevnte laupen m.bygsel tilhørende Galdegodset i Børve, er iht jordboken fra 1626 i Tobjørn Børve sitt bruk, og laupen er ført som Galdegods også i 1647.Men Galdegodset omfatter i 1626 også 2 lp.salt 2 fåresk i Sandstå ødejord som brukes under Ø.Børve. I 1647 eier Galde også bondegodset, dvs at han er ført som eier av hele Sandstå på 4 løber, 4 fåresk.Her er det ingen vei utenom dette diplomet, se mitt tema:[url="http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=65903&sok=Karin>Lenke Romstad&nr=1&antinnlegg=6&startnr=&antall=&spraak=n#ankerI 1626 ser det ut til at tilsammen 4 lp.sm, 3 huder i Nedre Børve inngår i welb.Bilders gods.Iht. sk.matr.for 1647 ser det ut til at C.Gøye er eier av bygselen i Sandstå og har overtatt partene til Bildt familien i Børve uten at jeg har finregnet på det.Eier H.Krummedike i noen av disse jordene?

[Gjest Svein Rindedal]

Til 162: Beruen skal iflg matrikkelen 1647(utgitt 1975 Universitetsforlaget) være Børve i Ullenvang. Ikke mindre enn 16 løp smør 9 huder 6 løp 1pd 8mrk salt 2 kalveskinn. Christoffer Gye eier 2 løp smør 2huder i Helge sitt bruk. Samme Christoffer eier 2,5 pd smør 1 buchschind 1 giedschind i Oluff sitt bruk. Bønder fra Aga, Sexe, Houland, Haalekimb, Røseland, Aarhus, Steene, Hagestad og Maagestad eier resten av Oluffs bruk. Richolds bruk eies av ham selv og 2 brødre, foruten folk fra Wichnes, Questad, Houland, Dalen. 4.bruket, Jons bruk, 4 løp sm, eies av Jon 2 løp. Dessuten 1 løp fra Christoffer Galles gods. Enken Guri Wambemm i Wluig eier 3 spann sm, Richolff Beruen 6mrk sm,(broren) torsten Samland 6 mrk sm, (broren)Mons Birche 6mrk sm.

[Gjest Finn Oldervik]

Skal ikkje ta mål av meg til å kommentera alt i dei to siste innlegga no straks, men innhaldet i Karin sitt innlegg gjer i alle fall at Børve og Sandstå ødegard let seg identifisera i Gallane si jordebok. Dette må utan tvil vera dei to gardane som er oppført som nr. 1 og 2 i lista mi. Riktignok er fåreskinna ført til hovudbruket her, men samla så stemmer jo landskyldspartane på ein prikk.

[Gjest Tor Weidling]

Hei igjenVil nevne at en observasjon jeg har gjort, er at mange jordebøker ikke spesifiserer navna på ødegårder etc som ligger under gårder de eide.Når det gjelder landskyldstørrelser, så er det mulig at Hartvig Krummedikes jordebok er fra en så tidlig tid at den faktisk ikke registrerer hele landskyldfallet i senmiddelalderen, og at skylda på mange gårder/gårdparter kan ha gått en god del ned fram mot jordebøkene på 1600-tallet. Selv om det etter Benedictow er vanlig å datere jordeboka til 1476, så er den bevarte jordeboka en del eldre, men Benedictow brukte den eldre jordebok og bevart diplommateriale (som han sammenlignet med jordebøker 1624) til å lage en 'rekonstruert' jordebok 1476.Jeg har også i min avhandling drøftet godset som Claus Brockenhuus hadde Nordafjells i 1624. Første konklusjon var at mesteparten, ja kanskje alt, må ha kommet på konas arv etter sin far Peder Iversen til Fritzø i 1617. Men for meg ser det ut til at Peder Iversen har overtatt mye gods etter ulike av arvingene etter fru Ingjer til Austrått, og da mest sansynlig fra Anne Nilsdatter/Erik Ugerup m. etterkommere, Åge Bjelke og Elisabeth Pedersdatter (datter av Ingeborg Nilsdatter og Peder Hansen) og Henrik Brockenhuus.Ellers mener jeg at det er en herredagsrettssak om Indre (?) Kroken i sogn som kan tyde på at Peder Iversen kan hatt denne gården av Apelone Lunges gods (og kanskje mer, hele godset?) i pant - men uvist hvor lenge.Hilsen Tor

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

TorJeg har Hartwig Krummediges rekonstruerte jordebok (bare fotoer enda) av O. J. Benedictow. Denne skal jeg, med tillatelse av Benedictow, publisere etter ferien.Men er dette noe av grunnlaget til denne boken? I så fall har jeg dette også

[Gjest Tor Weidling]

Ja, og så var det selvsagt noe jeg glemte i sta. Slik er det en fredags ettermiddag.Det som burde vært mitt hovedpoeng er jo at det på sent 1500-tall og 1600-tall var svært vanlig at adelsmenn og kvinner kjøpte og pantet til seg gods - eller uheldige personer solgte eller satt gods ut på pant. Så man kan ikke ta for gitt at overdragelser av gods skyldes arv eller giftermål, eller at personer som eide ulike parter i samme gård var i slekt med hverandre. Men dette utelukker selvsagt ikke at de kunne være i slekt.Hilsen Tor

[Gjest Finn Oldervik]

Lars Ove (171)Dette er vel den ubearbeidede jordeboken som ligger til grunn for Benedictows rekonstruerte oppgave. Selv om den i følge Are inneholder mange feil, så vil jeg tro at den vil være av interesse for mange.Tor (171) og (173)Takk for nye innspill. Jeg lurer på om den avhandlingen din er til salgs, eventuelt tilgjengelig digitalt. det kunne jo vært interessant å få lest den.Ellers ble det sikkert en del salg og pansettinger også av adelsgods etter hvert, i det minste av kjøpegods.Denne parten i Indre Kroken er vel helst den samme som det var strid om tidligere. Etter hva jeg forstår, så tilhørte den opprinnelig Nonnesætergodset og ble senere overtatt av Vincentz Lunge. (Det siste er skrevet etter hukommelsen)

[Gjest Tor Weidling]

Jeg har selv ikke flere eks. igjen av avhandlingen enn det jeg trenger selv. Og så vidt jeg vet så er det vel også noe med at forlaget har sitt og si ang. en nettpublisering. Men jeg har sett den relativt ofte - og billigere enn forlaget - på listene f.eks. hos Haugen-bok.Ja, vi må regne med at det er mye Nonnesetergods blant godset som Apelone hadde, for hun var jo datter av Vincentz Lunge som fikk Nonneseter 1529 (?) av Kongen. Enkelte historikere har jo sagt at alt nordafjelske gods i Vincents Lunges jorebok 1535 (Norske regnskap og jordebøker bd IV) må være Nonnesetergods. Bjørkvik sa en gang at det måtte i hvertfall være tilfelle med godset i Hordaland og Sogn-Fjordane. Annet opphav kunne man vanskelig tenke seg.Dette er et utsagn som ikke er helt enkelt å svelge. Store deler av Austråttfolkas gods måtte jo være deres andel i arven etter junker Hans. Og der fikk de jo utlagt nettopp Kvåle i Sogndal med gods. Så er det et sted man skulle forvente å finne arv/giftinggods fra Austrått, så må det nettopp være på Vestlandet.En del av godset på Vestlandet - Ærigodset - vet man jo dessuten positivt har annet opphav enn Nonneseter.Jordeboka tydeligvis er over gods som var eid av Vincens og Margrete Nilsdatters gods. Alt gods som er nevnt Sønnafjells er det gjort rede for - og det er ikke arvegods fra Austrått. Så hvis alt gods Nordafjells (dvs utenom Æri) skulle være Nonnesetergods, så må det i realiteten indikere at Margrete ikke har fått noe giftinggods eller arv etter sin far. Det synes jeg ville vært underlig. Så jeg tror at man her har en blanding av Nonnesetergods og Margretes arv/giftinggods.Ellers er vel mye av godset i Apelones jordebok 1624 å finne igjen i Vincents Lunges jb (som er udatert, men som utgiverne har satt til 1535).Hilsen Tor

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

All denne viten mange sitter med her imponerer meg, og jeg kan ikke bidra med mer enn å skanne noe jeg finner i arkivene.Men Tor nevner Junker Hans, og om han lagde statsarkivar Sandberg sin hovedoppgave ved UIO i 1970, og den har jeg publisert.Nå reiser jeg på ferie tirsdag, så hvis det er noen som ønsker den rekonstruerte jordeboken (Hartwig Krummedike), eller den artikkelen jeg refererer til i innlegg 171, så er det bare å sende meg en e-post.Jeg tror kanskje at 100 hoder og 200 øyne i noen tilfeller kan være bedre enn halvparten når det gjelder å se en sammenheng, eller mangel på sammenheng i dette vanskelige materialet