Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Are S. Gustavsen

[#59074] Åndsverk - er kopi tillatt eller ei?

Recommended Posts

Gjest Are S. Gustavsen

Siden igår har vi hatt en debatt gående om adgang til å kopiere eller ei (i hovedsak mellom Lars Ove Wangesteen og undertegnede): [url="http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=51584&sok=&nr=3&antinnlegg=76#anker>LenkeDa det ikke later til å være debattert som eget emne, tar jeg det opp her, slik at Wangensteens debattråd om Spangens privatarkiv kan få være i fred for den problemstillingen.Hovedspørsmålet er altså, hvorvidt det er tillatt etter loven for en person å ta kopier av et verk, for så å sende dette til interesserte per e-post. Da gjerne via kontakter skapt på digitale møteplasser, så som denne.Wangsteen har vist til at det på Kopinors nettsider: http://www.kopinor.no/ blant annet står noe om opphavsrett i retningen av man kan kopiere fritt innen sin egen familie og vennekrets: http://www.kopinor.no/opphavsrettJeg ser at Kopinor viser til Åndsversklovens §12, men deres tolkning ser ikke ut til å omfatte vår problemstilling.I nevnte debatt har jeg i innlegg (74) svart på Finn Olderviks spørsmål med en henvisning til Åndsverksloven hos Lovdata:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Sakset fra Lenke.3.4.2.1 Gjeldende rettÅndsverkloven § 12 gir som hovedregel adgang til eksemplarfremstilling av offentliggjorte verk og arbeider til privat bruk (privatbrukskopiering). Bestemmelsen avgrenser opphavsmannens enerett og opphavsmannen har ikke krav på vederlag. Hovedregelen er hjemlet i § 12 første ledd:«Når det ikke skjer i ervervsøyemed, kan enkelte eksemplar av et offentliggjort verk fremstilles til privat bruk. Slike eksemplar må ikke utnyttes i annet øyemed.»Bestemmelsen gir en adgang til eksemplarfremstilling og «bruk» som omfatter en begrenset rett til spredning og annen tilgjengeliggjøring innenfor en persons privatsfære. Bestemmelsen setter klare rammer for bruken: Den skal være «privat», ikke skje i «ervervsøyemed» og eksemplarene må ikke utnyttes «i annet øyemed».Bestemmelsens nærmere innhold kan utledes blant annet av forarbeider til loven, jf. Ot.prp. nr. 26 (1959-60), Innst. O. XI (1960-61) og Ot.prp. nr. 15 (1994-95). Det gis adgang til bruk innenfor en persons privatsfære, det vil si innenfor dennes familie- og vennekrets, men også innenfor andre, lukkede kretser der det er personlige tilknytningspunkter mellom deltakerne. I en viss utstrekning kan det fremstilles eksemplar til personlig yrkesmessig bruk. Som hovedregel kan det benyttes fremmed hjelp ved eksemplarfremstillingen. Gjeldende rett når det gjelder personlig yrkesmessig bruk og fremmed hjelp er nærmere beskrevet i punkt 3.4.2.4 og 3.4.2.5.Fra ovennevnte hovedregler gjelder enkelte unntak: For noen verkstyper gjelder et forbud mot privatbrukskopiering, jf. § 12 andre ledd bokstav a) til d). For andre verk gjelder forbud mot bruk av fremmed hjelp, jf. § 12 tredje ledd første punktum. For musikkverk og filmverk gjelder et mer begrenset forbud mot bruk av fremmed hjelp, idet forbudet kun gjelder når hjelpen medvirker i ervervsøyemed, jf. § 12 tredje ledd andre punktum.Opphavsmannen har etter § 12 ikke krav på vederlag for privatbrukskopiering. Mens de fleste EU-land (alle de nordiske) har privatrettslige individuelle vederlagsordninger med vederlag på lagringsmedier/opptaksutstyr, har vi i Norge en begrenset kollektiv kompensasjonsordning via det statlige Fond for lyd og bilde. Bevilgningen over statsbudsjettet for 2004 er 25 mill. kr. Fondets formål er etter fondsforskriften av 19. januar 1999 nr. 137 å gi rimelig godtgjørelse til rettighetshavere for lovlig privatbrukskopiering av videogrammer og fonogrammer og å fremme produksjon og formidling av innspillinger i lyd og bilde. Midlene fordeles etter søknad og er således ingen rettighetsordning.Mvh Lars Ove

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Da blir spørsmålet: Kan man f.eks regne alle debattdeltakere på Brukarforum som tilhørende den enkeltes privatsfære?Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Are:Et interessant spørsmål.Jeg tolker det dithen at vi er 'innenfor andre, lukkede kretser der det er personlige tilknytningspunkter mellom deltakerne'Jeg har for min del e-postadressen til vel 130 av brukerforumets deltakere. Da er det opprettet et privat 'forhold', og vi er i den forbindelse i en 'lukket krets'. Dermed kan vi/jeg med loven i hånd utveksle kopier av det du mener (har ment) er materiale som er ulovlig å videreformidle.Denne lovteksten har jeg visst om i lang tid, og jeg hadde håpet at andre, eller deg, hadde funnet denne før (i den andre debatten), men det skjedde ikke. Jeg forsøkte etter beste evne å provosere (og spilte litt dum) for å få andre med på vår diskusjon, men det utviklet seg til en 'krangel' oss i mellom, men det synes jeg på en måte er OK, da diskusjonen tydeligvis har engasjert mange (på avstand), og som du påpeker; dette er et viktig emne og en viktig debatt.Jeg kan ikke tolke lovteksten på en annen måte enn at det jeg har gjort/kommer til å gjøre er fullt lovlig, hvis ikke du eller andre kan tolke 'privatsfære' på en annen måte.Og jeg forstår at dette kan få konsekvenser for bla Genelogen.Mvh Lars Ove

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jarl V. Erichsen

Jeg skal ikke tilføre saken noe juridisk og ønsker ikke å vurdere andres handlinger. Men for meg er det noen forhold som også spiller inn:- Er dette i tråd med min rettferdighetssans, min rettsoppfattning?- I hvilken grad vil mine handlinger kunne påvirke engasjementet for å skape nye åndsverk hos dem som gjør slikt?- Hvis produksjonskostnader skal deles på dem som betaler. Hva blir prisen hvis hvis bare få kjøper i tradisjonelle kanaler?- Jarl -

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Lars Ove (5):Da har vi satt ting på spissen fra begge hold her, og det har kommet nyttige opplysninger ut av dette.Det springende punktet blir da ikke bare hvordan man tolker at grensene for privatsfæren skal settes, men også hvordan man definerer hva som er innenfor grensen for hva som kan passere som en lukket krets hvor det er personlige tilknytningspunkter mellom deltakerne.Etter min oppfatning vil bruken av Digitalarkivets Brukarforum, for å tilby kopier av vanskelig (ikke umulig) tilgjengelig materiale, i seg selv være ekskluderende i forhold til den lukkethet som departementet krever. Dette ligger i selve egenarten til kommunikasjonsmiddelet 'Bulletin Board', som DAs Brukarforum i virkeligheten er. Et åpent forum kan jo vanskelig defineres ved en påstått lukkethet.Hadde nå tilbudet kommet via en e-postliste (mailing list), kunne man kanskje argumentere for at kravet til denne type lukkethet var oppfylt, men da ville man samtidig støte på et annet problem. Hvor går grensen for hvor mange som kan delta i en lukket krets, før man kan hevde at denne i realiteten er åpen?I tillegg kommer kravet om at man skal ha personlige tilknytningspunkter til disse, og da vil jo spørsmålet om antall uvergelig presse seg på. Digretivt, kan jeg jo minne om den amerikanske idrettsklubbeieren som fikk kapasitetsproblemer på Face Book da han prøvde å legge inn 'venn' nummer 5 000.På bakgrunn av dette kan jeg ikke se hvordan man kan tolke bruk av DAs Brukarforum som formidlingsmedium, til å kunne formidle beskyttet materiale innenfor lovens grenser.Derfor frykter jeg heller ikke så mye for konsekvensene for de slektshistoriske tidsskriftene, på et rent rettslig grunnlag.Det som imidlertid kan bekymre, er i særlig grad det siste punktet til Jarl i innlegg (6), hvor det på sikt kan bli vanskelig å sikre det økonomiske grunnlaget for tradisjonell publisering, om medlemmer/abonnenter skulle falle fra i for stor grad. Dette gjelder like mye de to nasjonale foreningene (NSF og DIS) som de mange lokale foreningene.Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest A. Vidvei

Jarl stiller kloke spørsmål, fordi han peker på spriket mellom 'alminnelig rettsoppfatning' og hva som 'egentlig er lov'. Nedlasting av musikk er vel det som har satt dette mest på spissen i den senere tid, men dette vet jeg for lite om til å kommentere:Mht tekster, ser jeg en klar forskjell mellom skjønnlitterære og faglitterære tekster. Kommentaren mn gjelder hva nedlastingsmulighetene har endret, ikke tradisjonelle forhold:Skjønnlitterært: Forfattere og forlag har fortsatt en klar felles interesse av å begrense muligheten til fri nedlasting/deling. Forfatteren skal simpelthen ha noe å leve av. Inntekten må komme et steds fra og boken krever profesjonell håndtering i mange ledd (evluering, språk, redaksjon, layout&design, distribusjon og salg). Forlagene lever, relativt legitimt, av dette behovet.Faglitterært, på uiversitets- og høyskolenivå (skolebøker ikke innbefattet): Forfattere ønsker å leses (og siteres) av flest mulig, og har normalt sterk interesse av fri tilgjengelighet (annet enn de få 'pensumhestene'.Her er det mye vanskeligere. De fleste faglitterære forfattere har (i motsetning til de skjønnlitterære) betalt arbeid som normalt korresponderer med de faglitterære tekstene de skriver. Denne typen produksjon regnes til dels som 'en del av jobben'. Forfatterskap er altså normalt en marginal attåt-inntekt (i bokform) eller ingen inntekt (i tidsskriftform). Forfatterskapet bygger samtidig deres akademiske karriere. Dette har vært OK så lenge det er en rimelig balanse mellom inntekt og tilgjengelighet. Jeg mener at denne, for forfatternes vedkommende, er alvorlig forrykket.Samtidig er det klart at den typen kvalitetskontroll forlagene og tidsskriftredaksjonene står for er helt nødvendig. Jeg kan ikke se at den er eller kan bli gratis. Universitetene og Forskningsrådet er i svært liten (eller ingen) grad villige til å 'sponse' denne typen arbeid, noe som også er en endring (parallelt med, men ikke på grunn av, digitaliseringen). Dermed er den vitenskapelige publiseringen i økende grad privatisert, og behovet for å tjene penger i et eller annet ledd øker. Man må dermed legge restriksjoner på web-tilgjengelighet. Dette passer dårlig med at teknologien gjør denne inne-lukketheten så irrasjonell for de viktigste partene: innholdsleverandørene og innholdskonsumentene.Kravet om gratis tilgjengelighet, som umiddelbart virker så lekkert, stopper opp fordi ingen andre enn de kommersielle forlagene er villige til å finansiere det redaksjonelle arbeidet som setter det nødvendige kvalitetsstemplet.Dessuten (og ikke minst) er denne utviklingen helt internasjonal. Siden de fleste norske forskere publiserer internasjonalt, er det ikke norsk lovgivning som avgjør. Med dårlig håndtering av problemstillingen, kan en nasjonal aksjon tvert imot lukke ute norske forskere fra en internasjonal arena man trenger å være en del av.Dette innlegget kun for å bidra med litt kunnskap fra min ende av verden (internasjonal vitenskapelig publisering) om hvor komplisert dette feltet er og hvor vanskelig det er å ha sterke meninger. Det som er bra for slektsforskere er ikke nødvendigvis bra for andre forskere.Hilsen Agnete

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

I de siste numrene av 'Forskningspolitikk' og andre steder har det vært diskutert om ikke Forskningsrådet og andre forskningsorgan skal stille krav om gratis webpublisering av all forskning som de sponser / finansierer. Det spørs hvordan dét vil gå.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Lars Ove har de siste årene foretatt spredning til interesserte av artikler fra NST (ved å fotografere Spangens særtrykk av hans artikler, som finnes i Spangens privatarkiv ved Statsarkivet i Hamar). NST er idag er vitenskapelig tidsskrift, men det eneste økonomiske forfatterne har igjen for å publisere der, er eventuelt å bygge en karriere. Utgiveren av dette tidsskriftet derimot, Norsk slketshistorisk forening, er økonomisk helt avhengig av å selge tidsskrifteksemplarer, siden dette løssalget er en del av foreningens fundament.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Are (7)Jeg er enig at Brukerforumet ikke kan defineres som ett lukket forum. Her kan hvem som helst gå inn å lese hva som er skrevet, og da er det ikke lukket. Det hadde vært tragisk (og ulovelig) om feks jeg hadde scannet hele Genealogen for så å legge den ut her. Men det er ikke det jeg ønsker. Jeg skal gi et eksempel:For en tid tilbake tok jeg å koperte (les scannet) inholdsfortegnelsen i Personalhistorisk Tidsskrift for min egen del. Så tenkte jeg at dette kunne ha vært til nytte for mange andre på forumet. La ut et tilbud her, men ikke mange minutter etter så svarer Tore V. Han gjorde oppmerksom på Åndsverkloven, og at jeg var i ferd med å gjøre noe ulovlig. Jeg, uvitende som jeg var, fikk redaktøren til å stenge debatten. Så viser det seg senere at hele innholdsfortegnelsen allerede lå på nett fra før, på hjemmesiden til PHT. Da begynte jeg å lese lovverket, og fra den stund har jeg helt sikkert provosert noen her inne ved at jeg har tilbudt kopier. Det var jo derfor denne diskusjonen ble startet.Når det gjelder selve tolkningen av 'venner' og 'privat sfære', og hvor mange man definerer i denne gruppen, så må jo det være individuelt. Verken et departement eller andre kan fortelle meg hvor mange jeg har i min private sfære.Når det gjelder din og Jarls (6) bekymring om det økonomiske aspektet, er jeg helt enig i det. Vi kan ikke sette oss i den situasjon at vi ikke får noen til å produsere/distributere stoff uten rimelig vederlag. Men vi lever i 2008 hvor nesten all kommunikasjon er på nettet.Hvorfor kunne ikke feks Genealogen legges ut på nett hvor undertegnede etter å ha betalt en sum, i ro og mak sitte å lese den? Jeg er nesten helt sikker på at abonnement-tallet ville stige hvis det hadde vært mulig.Men når det gjelder mine handlinger så deler jeg ikke bekymringene, og jeg føler ikke at andre har tapt penger på min virksomhet. Det jeg har videresendt er artikler/sider fra veldig gammelt materiell, som mange ikke en gang vet finnes. Og da ville ikke forlegger eller skribent ha tjent 5 øre hvis ingen hadde visst om det.Jeg er sikker på at Spangen, hvis han ser ned på oss, er glad han fortsatt er satt pris på og er til nytte. Tror ikke han hadde synes det hadde vært noe særlig hvis hans store privatarkiv hadde støvet ned på SAH. Og det gjelder ikke bare Spangen men andre som også har bidratt innen Genealogi. (feks Thomle)Som Vidvei (8) og Tore (9+10) påpeker er dette snakk om vitenskaplige tidsskrifter, og da er det helt klart at forfatteren er 'avhengig' av at flest mulig leser det arbeidet de har utført.Jeg mener at alle i dette forumet bør ha tilgang på mest mulg for derved å utøve sin hobby på en enda mer effektiv måte, og samtidig utvide sin horisont. Derfor ser jeg ikke noe feil i at deltakerene kan utveksle materiell på en detil lovlig måte, dvs i en lukket e-postring eller lignende.Men hvis feks Genealogen og/eller NST kunne kjøpes helt eller delt elektronisk, så mener jeg at mange ville ha benyttet seg av det tilbudet, og gladelig betalt en skjerv, i hvert fall undertegnedeLars Ove

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gine Olsen

Hei!Liksom Jarl ovenfor vil jeg heller ikke selv gå inn i en diskussion omkring emnet, det har jeg ikke kompetanse til, men mener det er et vesentlig emne her i Brukarforum som man forhåpentlig fremover vil kunne søke seg frem til og bli klokere på gjennom innleggene.Mitt bidrag til debatten stammer fra 'Lommejuss omkring digitale medier' av Gisle Hannemyr [url="http://hannemyr.com/faq/legal_dm.html>http://hannemyr.com/faq/legal_dm.html som jeg tilfeldig støtte på i forbinnelse med et Wikipedasøk her for en time siden, og det han skriver har også andre interessante overveielser enn nettopp det som er tatt opp i denne BrukerDebatt-diskussionen.Men såvidt jeg kan lese er flg. sitat en fortolkning av diskussionen omkring 'lukkede kretser' og distribuering av (digitale) kopier (spesielt avsnittet 'Fildeling og privat kopiering', som utgjør siste delen av sitatet) jeg har tatt med:'Privat kopieringDet er som hovedregel tillatt å kopiere åndsverk dersom formålet for koperingen er å framskaffe eksemplerer til privat bruk. Dette framgår av ÅVL § 12.Det er imidlertid en del restriksjoner på slik kopiering:Kopieringen kan ikke skje i ervervsøyemed. Man kan ikke få hjelp til kopieringen dersom verket er et musikkverk, filmverk, skulptur, billedvev, kunsthåndverk, kunstindustri, eller kunstnerisk gjengivelse av andre kunstverk. Det eksemplar man kopierer (kopieringsgrunnlaget) må være lovlig.Av lovens forarbeider går det fram at som «fremmed hjelp» regnes enhver som befinner seg utenfor den som kopierer sin familie eller nære vennekrets. Nå er heller ikke «vennekrets» noe presist begrep, men det må antas en som er en bekjent eller bare en arbeidskollega faller utenfor. Jeg har hørt jurister si at dersom det ikke ville være naturlig å invitere en person hjem til middag regelmessig, så kan personen heller ikke regnes å høres til vennekretsen.Heller ikke uttrykket «privat bruk» er særlig presist, men i alle fall må kopiering som man bare gjør for seg selv (f.eks. sikkerhetskopiering) regnes som privat. Når det gjelder kopiering innenfor familien eller i den nære vennekretsen (jf. definisjonen av «fremmed hjelp» over), så regnes denne kopieringen også som privat.Det siste kravet er at kopieringsgrunnlaget skal være lovlig. Det er særlig to ting som kan gjøre at et eksemplar ikke er lovlig kopieringsgrunnlag: 1) At eksemplaret er gjort tilgjengelig uten opphavsmannens godkjenning (dvs. det er en piratkopi); 2) og/eller at eksemplaret det kopieres fra er et «resultat av en omgåelse av vernede tekniske beskyttelsessystemer» (dvs. det er «cracked»).Bestemmelsen som tillater privat kopiering innebærer blant annet at dersom en profesjonell fotograf gir fra seg digitale filer med originale bryllupsfoto, har mottageren av en slik CD lov til å skrive ut private kopier, og også dele ut disse kopiene i sin familie og nære vennekrets. Mottakeren har imidlertid ikke lov til å selge kopiene.Paragrafen som tillater kopiering til privat bruk inneholder også en bestemmelse om at opphavspersonene skal gis en rimelig kompensasjon for denne kopieringen gjennom årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Det er imidlertid bare kopiering av musikkverk som i dag kompenseres. Det finnes ingen tilsvarende ordning for billedkunstnere og fotografer. Forfatterorganisasjonene fordeler vederlag for utlån på bibliotekene, men ikke for privat kopiering av tekster.Fildeling og privat kopieringMan hører av og til at bestemmelsen om privat kopiering brukes som begrunnelse for at den fildelingen som pågår i såkalte peer-to-peer-nettverk (P2P-nett) er lovlig.Hvor kopieringen skjer (dvs. om den skjer på nett eller på CD) betyr selvsagt ikke noe fra eller til for lovligheten av handlingen. Fildeling er ikke nødvendigvis ulovlig. Linux-miljøet har for eksempel lenge brukt fildeling til å distribuere fri programvare, og det er det selvsagt ikke noe galt i.Men fildeling blir ulovlig dersom følgende to vilkår er oppfyllt:Flere personer enn familie og den nære vennekretsen deltar i delingen; og: Rettighetshaver til materialet som deles har ikke samtykket til fildelingen. De fleste P2P-nett er åpne for langt flere enn den nære krets, og i disse deles det gjerne musikk av mange kjente og populære arister. Med mindre du direkte fra artisten eller fra en annen troverdig kilde har fått bekreftet at han eller hun tillater at verket distribueres gjennom fildeling, bør du gå ut fra at det ikke foreligger samtykke og dermed heller ikke lovlig kopieringsgrunnlag.I praksis innebærer dette at praktisk talt alle de bilder og all den musikken som i dag sirkulerer i de ulike P2P-nettene på Internett er det ikke lov å kopiere, selv om kopieringen skjer til privat bruk.' htmlhttp://hannemyr.com/faq/legal_dm06.shtml#privcAv Gisle Hannemyrs hjemmeside http://hannemyr.com/cntctno.html m bl.a. hans kontaktinfo fremgår det at han er ansatt på Institutt for Informatikk på Universitetet i Oslo.For de med en historisk interesse for dette emnet har Hannemyr også skrevet et essay med tittelen ÅNDSVERKSGODER TIL ALLE

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Åndsverkloven har et kapittel om vernetid.Vernetid: den tid rettighetshaverne har beskyttelse for sine rettigheter. Etter at vernetiden er over, kan opphavsrettslig materiale fritt brukes. I Norge er Åndsverk vernet i 70 år etter opphavsmannens dødDet vi da si at hvem som vil lovlig kan kopiere alle A.E. Thomles artikler (Thomle døde i 1936) fra feks NST og fritt distribuere de, også legge de ut her på brukerforumet.Lars Ove

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gine Olsen

Hei Lars Ove!Ingen her er vel uenig i dette med at åndsverk er vernet i 70 år etter opphavsmannen er død, og da må antakelig Thomle være fritt for å distribuere kopier for til glede for alle oss som har problemer med å få tak i arbeidet hans (jeg er en av dem som ofte har problemer innpå livet pga at jeg sitter i Danmark og det lokale biblioteket mitt ikke kan skaffe det jeg ønsker meg samtidig med at jeg ikke har mulighet for å reise i særlig utstrekning).Men i innlegg 7 sier du 'Det springende punktet blir da ikke bare hvordan man tolker at grensene for privatsfæren skal settes, men også hvordan man definerer hva som er innenfor grensen for hva som kan passere som en lukket krets hvor det er personlige tilknytningspunkter mellom deltakerne.' Dette er vel en litt annen debatt og den det egentlig handler om her? Altså hvilken definisjon som dekker og begrenser det du kaller 'privatsfære' på den måten som loven er tenkt, jf. mitt innlegg ovenfor. Vi er mange som gjerne vil hjelpe andre her eller bli hjulpet, men om jeg leser Gisle Hannemyr rett og man kan ta ham som en troverdig fortolker av dette i loven, så ser loven snevrere på dette med privatsfæren enn du gjør. Eller leser jeg feil?(Hadde tenkt ikke å diskutere dette, som sagt, men ble litt overrasket over at du ikke tok opp privatsfæren i innlegg 13, men bare dette om 70-årsgrensen som dere alt har blitt enige om såvidt jeg skjønner?)Mvh. Gine.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

GineInnlegg 7 er Are Gustavsen sitt, og da ville jeg ikke kommentere det.Men loven kan ikke bestemme hvem/hvor mange jeg definerer som mine venner. Altså min private sfære.Når det gjelder 'lukket krets' som også loven gir anledning til å dele kopier seg i mellom, så er heller ikke antallet her definert.Hvis jeg kan jo opprette en krets, og kalle den feks 'slekforskervennene'. Medlemmene må melde seg inn i kretsen, og ingen andre har adgang. Da ville jo dette uten tvil være en lukket krets.Lars Ove

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gine Olsen

Lars Ove!Jeg haster til med å beklage en feil, det var Are som skrev det jeg siterte i nr. 7 ang privatsfæren! Men din definisjon av dine 130 brukerforumsdeltakere konstuerer et privat 'forhold', og vi er i den forbindelse i en 'lukket krets' (i innlegg 5) er vel fortsatt under angrep av Gisle Hannemyrs tolkning?Det ville være fint om du kunne komme med din kommentar til dette punktet.Mange vennliger hilsener fra Gine.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest A. Vidvei

Til 9 og 10 (Tore Vigerust): Debatten om at forskning publisert ved en offentlig finansiert institusjon skal være gratis tilgjengelig for skattebetalerne, er et eksempel på det jeg mente med 'høres lekkert ut'. Debatten foregår i mange land, og har bl.a. vært drevet av amerikanske bibliotekarer som har sett seg lei på prisene til enkelte forlag. Gisle Hannemyr har også deltatt i denne debatten, ref. innlegg 12.Hvis norsk lovgivning skulle 'gå foran med et godt eksempel' i denne saken, ville det utelukke norske forskere fra internasjonal publisering (de aler fleste tidsskrifter godtar bare at forfatteren foretar fritt tilgjengelig web-publisering av artikler etter en karantenetid, normalt på 1-2 år).Hvis dette ender med å bli en internasjonal norm (noe som meget vel kan skje), dukker de problemene som nevnes i innlegg 10 opp. Hvordan skal da kvalitetskontrollen av publiseringen foregå? Og hvem skal finansiere den?Hilsen Agnete

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gine Olsen

Vel, vi krysset og skrev samtidig! Takk for kommentaren til hvordan du tolker dette med privatsfære!Gisle Hannemyrs ide er 'Av lovens forarbeider går det fram at som «fremmed hjelp» regnes enhver som befinner seg utenfor den som kopierer sin familie eller nære vennekrets. Nå er heller ikke «vennekrets» noe presist begrep, men det må antas en som er en bekjent eller bare en arbeidskollega faller utenfor. Jeg har hørt jurister si at dersom det ikke ville være naturlig å invitere en person hjem til middag regelmessig, så kan personen heller ikke regnes å høres til vennekretsen'Oversatt blir det vel at du anses som 'fremmed' i denne saken og derfor ikke har lov å videreformidle som du gjør, men det kunne jo være artig å finne fler som har uttalt seg om dette, for det er vel ikke sikkert at alle sakkyndige er enige. Derimot er det er vel litt bekymrende hvis vi hver især tolker lovteksten på vår egen måte.Og det for at alt skal være klart, så er jeg ikke på noens side - jeg ønsker bare å få frem hva loven står for. Personlig ville jeg nemlig ha mye glede av at du og andre videreformidler ting jeg ikke selv får tak i. Og noen av dem du videreformidler til har du muligvis kontakt til også utenom akkurat den ene gangen når du overfører materiale? Det kunne antakelig hjelpe på saken.Med gode ønsker både for deg Lars Ove, som vitterlig har arbeidet for andres gode, og til debatten som forhåpentlig kommer til en brukbar definisjon.Mvh. Gine.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

GineFor det første kan ikke jeg bli definert som 'fremmed' i denne sammenheng. Dette fordi jeg kommuniserer helt privat med de 130 som jeg har i min kontakter. Denne kommunikasjonen er to-veis. Jeg har kun ved et par anledninger lagt ut stoff til allmen beskuelse her på brukerforumet, og det har så vidt jeg husker vært artikler av Thomle, som jeg uansett har lov til å legge ut.Så jeg synes diskusjonen om hva som er 'venner' - 'privat sfære' - og 'lukket gruppe' kan bli det mest interessante nå.Lars Ove

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Agnete (17), jeg vet ikke hvor store kostnader det er forbundet med fagfellevurderinger og øvrige redaksjonelle utgifter for vitenskapelige tidsskrifter i alminnelighet, annet enn at i hvertfall en del vitenskapelige tidsskrifter innen humaniora er billige i drift, der jeg antar at både redaksjonen og fagfellene arbeider (nesten) helt gratis.En tror det er nødvendig med en karantenetid mellom utgivelse og webpublisering, såfremt Forskningsrådet skulle gjøre noe ut av truslene sine om kravet til webpublisering.Ser at flere baserer seg på Gisle Hannemyrs tekster. Han er ikke jurist, og vel heller ikke helt upartisk. Olav Torvund har også tekster på internett om åndsverksloven.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Lars Ove (11):Ditt innlegg gir en åpenbar avklaring (åpent/lukket forum, men og åpner samtidig for flere nye innfallsvinkler for distribusjon av slekshistoriske publikasjoner. Disse får jeg komme tilbake til.Hva du imidlertid ikke tar stilling til er lovligheten av å benytte det åpne Brukarforum for å tilby kopier av beskyttet materiale. Dette er selve kjenepunktet denne debatten springer ut av.Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Skal være: '(åpent/lukket forum[)],' og selvfølgelig 'kje[r]nepunktet'.Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Are:Så spørsmålet i denne debatten (1): 'Åndsverk - er kopi tillatt eller ei' er avklart allerede?Men ditt spørsmål (21) om det er lovlig å bruke et åpent brukerforum til å tilby beskyttet materiale, så er mitt svar på det:Nei i prinsippet ikke, men også her må man kunne utvise skjønn.Jeg regner med at du sikter til en episode i en annen debatt opprettet av meg. Den kopien det da var snakk om var en 50 år gammel 5-siders artikkel av Spangen. Den artikkelen var umulig å få kjøpt, da utgiver er utsolgt. Skal da den som ønsker artikkelen bare finne seg i at den ikke er tilgjengelig?, eller kan den som har den (les meg) dele/kopiere.Det må da for po.... gå ann å tenke litt stort noen ganger, og ikke for enhver pris slå ned på den minste uregelmessighet, og framstå som en paragrafrytter. Eller?Lars Ove

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Flott. Da har vi avklart det prinisippet. Ergo kan ikke Brukarforumet benyttes til å tilby kopibeskyttet materiale. Slik distribusjon må derfor gjøres i lukkede kretser for å oppfylle lovens krav.Det andre lovlige alternativet, nemlig å henvende seg til opphavspersonen og utgiver, er dermed å foretrekke. Da dette også er med på å støtte fortsatt utgivervirksomhet.Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Are:Men hva er din oppfatning av begrepet 'lukket krets'?Lars Ove

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×