[#59074] Åndsverk - er kopi tillatt eller ei?

[Gjest Svein Botterud]

Etter å ha lest, dvs. skummet, gjennom denne diskusjonen er det vel også et par punkter som må tas inn til vurdering.Å kopiere utdrag, sitat i hht. §22, av verk er tillatt så lenge det ikke utgjør en vesentlig del av åndsverket. Kildehenvisning er da på sin plass. På Tore H. Vigerust sine nettsider er det bl.a. en oppstilling av avskrifter fra skattelister fra Gudbrandsdalen. Å ta utdrag av disse vil ikke kreve tillatelse så lenge de er offentliggjort.NST framstiller vel det som må kunne kategoriseres under §5 i åndsverksloven, dvs. sammenstilling av flere åndsverk. Om NST ikke har avtalt at rettighetene til åndsverket er deres eksklusive eie, er det da å forstå at de tilhører opphavsmannen og at dennes rett til å bruke det på annen måte er fri. Jamfør artikler av E. Hougen som senere ble utgitt i egne verk.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Svein (126)§ 5. Den som ved å sammenstille flere åndsverk eller deler av åndsverk skaper et litterært, vitenskapelig eller kunstnerisk samleverk, har opphavsrett til samleverket, men denne rett gjør ingen innskrenkning i opphavsretten til de enkelte verk som samleverket består av.Så opphavsretten består.§ 39e (utdrag): Når det er gått 15 år etter utløpet av det år da forleggeren først utga verket, har opphavsmannen rett til å ta verket med i en utgave av sine samlede eller utvalgte litterære verk. En slik utgave skal først tilbys forleggeren eller, hvis opphavsmannens verk er utkommet hos forskjellige forleggere, den som kan anses som hovedforlegger.Lars Ove

[Gjest Tore H Vigerust]

Angående begrepet monopolisering av kilder mv for slektsforskere (Nedrebøs uttrykk ovenfor):Hvorfor er copyright-tegnet plassert i de nye bøkene i Riksantikvarens skriftserie ? Og hvorfor legges ikke disse tekstene ut på internett ?

[Gjest Svein Botterud]

Lars Ove (127)§5 sier at NST har rett til å utgi disse enkeltstående åndsverk i samling. Enkeltartiklenes (åndsverkene) rettigheter ligge fortsatt hos opphavsmannen. Det å ekstrahere hele eller deler av artiklene er derfor en sak mellom den som ønsker å kopiere for videre bruk og opphavsrettsmannen.Når så NST's virksomhet er å utgi samling av artikler handler da ditt forhold som en sak mellom opphavsmannen, dvs. Spangen, og deg, om da ikke opphavsretten er overført. §12 kommer vel da også til anvendelse.På samme måte som mange andre har jeg også en database bestående av individer, alle med en eller annen form for link til meg, og med opplysninger om disse. Opplysningene er samlet fra flere kilder. Mitt åndsverk til basen er ikke enkeltdataene men sammenstillingen. Skulle jeg velge å benytte en unik påstand som THV har lansert i eget åndsverk, er jeg nødt til å innhente hans tillatelse for å bruke det om denne påstanden er av betydning for verket. Er derimot påstanden en del av et større verk som er offentliggjort på nettet eller på trykk, kan jeg fritt sitere det utdraget jeg ønsker å bruke så lenge jeg refererer til kilden.Om du tar utdrag av Spangen's samlinger og sender andre eller bruker selv, er dette et sitat som det skal refereres til. Husk da at Spangen's samlinger er nettopp det, en samling av åndsverk.

[Gjest Tore H Vigerust]

jeg mente selvsagt Riksarkivarens skriftserie ! Dvs Nedrebøs eget embedsverk. De anvender copyright-tegnet. Staten !

[Gjest Tore H Vigerust]

Lars Ove, det du påstår (?) er altså atmed mindre noe annet er uttrykkelig sagt i en skriftlig avtale mellom en tidsskriftutgiver og en artikkelforfatter, så kan artikkelforfatteren trykke samme artikkel samtidig i flere organ ?

[Gjest Bjørn Davidsen]

Til (131): Sjølvsagt kan han det. Det har då eg gjort støtt og stadig, og eg kjem til å gjera det om ei veke eller to - nok ein gong.

[Gjest Are S. Gustavsen]

Til (132):Om det selvsagte hadde vært like selvsagt som du selv sier om det selvsagte, så hadde vi selvsagt ikke debattert dette i det omfang vi gjør.Are

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Svein (129)Når NST utgir en samling av enkeltartikler, og jeg ønsker å kopiere hele eller deler av samlingen har jeg lov til det uten å avtale med opphavsmannen eller utgiver. En forutsetning er at kopiene er til privat bruk, familie eller min lukkede privat-sfære.Har opphavsmannen vært død i mer en 70 år er materialet frigitt,uansett om opphavsmannen har gitt utgiver en ene-rett på distribusjon. Det er vel kanskje på dette punktet undertegnede er uenige med noen andre debattanter (og kanskje NSF)Og når det gjelder Spangen (som først døde i 1976), så har arvingene overdratt hele arkivet til SAH uten begrensninger til videre distribusjon. Det jeg finner i arkivet kan jeg fritt distribuere til hvem jeg vil, men når det gjelder Spangens trykte artikler i feks NST så er dette kopibeskyttet. (men jeg kan fritt distribuere Spangens håndskrevne/maskinskrevne kopi som ligger i privatarkivet !!) Og jeg vil alltid ved distribusjon opplyse at dette er Spangens arbeid.Jeg er veldig enig med Nedrebø (122) når han bruker uttykket 'monopolister'. Et hvert verk som kan være til nytte for slektsforskere i det ganske land skulle ha rett til å tilegne seg det materialet som feks har vært trykket i NST, men når feks bind II har vært utsolgt i over 50 år, og en av forfatterene i nevnte bind har vært død i mer enn 70 år, blir jeg veldig provosert at både utgiver og andre debattanter kritiserer meg fordi jeg på min måte distribuerer det nevnte materiale. Jeg er rede til å utfordre disse 'monopolistene'.Lars Ove

[Gjest Are S. Gustavsen]

Yngve (122):Da må det nok være en viss grad av skinn-uenighet i flere av innleggene som er kommet i denne debatten. Det synes å være klart at:(A) Ingen av debattantene har angrepet opphavsmannens enerett til sitt eget åndsverk(B) Det er klart at alt åndsverk er beskyttet og dette kan ikke falle i det fri før tidligst 70 år etter at den eldste av opphavsmennene (evt. kvinnene) er døde.© Utgivers rettigheter kan være beskyttet av markedsføringslovens § 1, men det finnes ingen absolutt tidsgrense. Utgivers rettigheter kan også være beskyttet av åndsverksloven, enten ved skriftlig avtale eller ved den praksis som foreligger. Sistnevnte er ikke belyst i tilstrekkelig grad hittil i debatten. (D) Det er klarlagt at Brukarforumet ikke er noen lukket krets (E) Det er også klart at mitt syn (innlegg 29) hvor jeg fullt ut støtter «allmenhetens tilgang til alle typer slektshistoriske publikasjoner på et generelt grunnlag» alt overveiende er sammenfallende med ditt «ønske om å sikre allmenheten lettest og billigst mulige tilgang til nyttig informasjon» (innlegg 122).Forskjellen i punkt (E) ligger i brytningen mellom det du kaller «monopoliserng» og det jeg på vegne av NSF opplever som brudd på en prinsipilet viktig rettighet. I dette forholdet representerer du brukerne og jeg utgiverne. Men vi har flere roller begge to.FLERE PROBLEMSTILLINGER Ut i fra summen av debattinnlegg synes debatten nemlig å sprike. Det er (minst) fire problemstillinger oppe til debatt:(1) Grensen for privat bruk av beskyttet materiale, (2) adgang til å benytte Brukarforumet til å distubere beskyttet materiale, (3) forfatters avtalerettslige stilling i forhold til utgiver i forbindelse med ikke-komersielle utgivelser (4) Utgiver adgang/plikt til å verne med forfatteres og utgivere felles interesse, ved ikke-komersiell videreformidling som går ut over privat bruk.Til (1): Denne grensen synes godt nok definert i lovverk og de øvrige kommenater for offisielle organer, da man setter et skille lukket eller åpen krets.Til (2): Etter en bokstavtro tolking av åndsverkloven er det ikk adgang til å benytte Brukarforum til å distribuere beskyttet materiale, da Brukarforumet er et åpent forum.Til (3): Da det ofte ikke foreligger noen skriftlig avtale mellom forfatter og utgiver i forbindelse med ikke-komersielle/ideelle tidsskrift. Professor Olav Torvund sier om slik avtaler: «Det er ingen formkrav for slike avtaler. Den kan være underforstått og formløs.» Lenke Dette er forenlig med at det synes å være en hevdvunnen oppfatning ved flere slike tidskrifter at utgiver har overtatt de økonomiske rettighetene til de åndsverk som forfatter har publisert gjennom den aktuelle utgiver. Dette gjelder ikke de ideelle rettighetene, så som korrekt kredittering ved navn (jfr åvl §3). Mange forfattere er kanskje ikke bevisste på denne praksisen. Til (4): I forhold til kopiering utført av en tredje part, vil utgiver etter loven kunne påberope seg de økonomiske rettighetene på vegne av både utgiver og forfatter. I praksis er det også naturlig at utgiver er den mest påpasselige, da utgiver har investert ressurser i å tilgjengliggjøre sluttproduktet. Som oftest vil utgiver også gi sin tillatelse, om forfatter ønsker å tillate en tredjepart å kopiere eller på annen måte videreformidle deres felles produkt. Dog ikke alltid. Og kun etter forutgående forespørsel. Dette for å verne om den kvalitet som ligger i utgivers publiseringspraksis, og samtidig for å verne om summen av de forfattere som har vært med å bygge opp tidsskriftets egenart. En vilkårlig videreformidling av tidsskriftets publikasjoner vil derfor derfor berøre den publiseringspolitikk som den aktuelle utgiver selv ønsker å styre til fordel for det faglige miljø som er bygget opp.

[Gjest Tore H Vigerust]

Lars Ove, er det slik at noen har kritisert deg for å distribuere artikler fra personer som døde for over 70 år siden ?

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Tore (136)Ja på min private mail. Og du har satt spørsmålstegn i et tidligere innlegg om lovligheten av dette (Thomle)Lars Ove

[Gjest Tore H Vigerust]

Kan du sende meg den mailen tilbake så jeg får sjekket hva jeg uttalte ? Jeg har arkivert 10 mail til deg men finner ikke en slik uttalelse i dem; men jeg har sendt epost fra online.no direkte, som ikke er arkivert.Jeg kan ikke huske å ha satt spørsmålstegn i et tidligere innlegg, som du hevder.

[Gjest Ken V. Nordberg]

Are (135) i punkt D: Etter slik jeg har forstått det, har Lars Oves korrespondanse nesten utelukkende sjedd via epost til enkeltpersoner. Dette må da sees på som en lukket krets? Det er bare ett fåtall kopier fra Spangens arkiver på SAH som (ifølge det jeg vet) har blitt lagt ut på Debattforumet. Og det hersker enda stor tvil blant debattantene om dette i det hele tatt er brudd på åndsverksloven, siden Lars Ove i følge han selv har fått tillatelse til dette fra SAH (innlegg 31).

[Gjest Are S. Gustavsen]

Rettelse til mitt innlegg (135).'B) Det er klart at alt åndsverk er beskyttet og dette kan ikke falle i det fri før tidligst 70 år etter at den [lengstlevende] av opphavsmennene (evt. kvinnene) er døde.'Presisjon:'Til (2): Etter en bokstavtro tolking av åndsverkloven er det ikk[e] adgang til å benytte Brukarforum til å distribuere beskyttet materiale, da Brukarforumet er et åpent forum'. [Tillegg:] Om tillatelse av rettighetshaver er gitt, vil det selvsagt være fritt fram for slik distribusjon.Are

[Gjest Are S. Gustavsen]

Ken (139):Kopier sendt i privat korrespondanse er helt klart å anse som innenfor en lukket krets. Materiale fra Spangens privatarkiv er helt problemfritt slik dette er opplyst, med unntak av trykte publikasjoner, som _kan_ være beskyttet.Are

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

ToreVær så snill å les hva jeg skriver før du kommenterer. Jeg har da ALDRI skrevet at du har sendt mail til meg?Din uttalelse i 49:Lars Ove, jeg formulerte meg ikke i saken om Thomle for å være vrang eller kjepphøy, men for ikke å virke skråsikker og påståelig. Utgiverretten faller ikke i det fri ved 70-årsgrensen etter en forfatters død, men ved 70-årsgrensen etter en forfatters død under forutsetning av at (den opprinnelige) utgiveren ikke har reaktivert utgiverretten. De store kommersielle forlagene reaktiverer jevnlig retten til de 'store' forfatterne, ved å utgi verkene på nytt.Lars Ove

[Gjest Lars Løberg]

Jeg har stor sympati for Yngves beskrivelse av Thomle med flere som 'folkeopplysere', men jeg deler ikke oppfatningen av dagens styre og redaksjoner som monopolister. Og jeg vet ikke helt hvor Yngve vil hen med formodningen sin om at disse 'folkeopplyserne' først og fremst ønsket fri distribusjon. Det samsvarer i hvert fall ikke helt med hva vi ser at ble utbetalt i honorarer til flere av disse 'idealistene'. Spørsmålet er altså hvorvidt honorarer har noe å si for utgiverrettighetene.

[Gjest Tore H Vigerust]

Lars Ove : hvis du vil ha en endelig bekreftelse på om E A Thomles artikler i NST er falt i det fri og derfor fritt kan fotograferes / kopieres / mangfoldiggjøres, så er rette instans å rette et slikt spørsmål NSFs styre. Jeg kan ikke gi deg den bekreftelsen du ber om. NSFs styre pleier riktignok ikke å svare på spørsmål de får, så du kan f eks stille et spørsmål, og deretter gi forslag til svar, med melding om at ditt svar er rett med mindre NSFs styre svarer annerledes. Det vil fremtvinge et svar fra dem.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

LarsKostnader forbundet med utgivelser (honorarer, markedsføring osv) KAN ha betydning i forhold til utgiverrettighetene. Men det kommer ført til gyldighet når det oppstår en konkurranse-situasjon. Altså når en annen utgiver utgir samme verk. Da kan den opprinnelige utgiveren kreve kompensasjon, men det under forutsetning at han kan dokumentere tap. Denne situasjonen har så vidt meg bekjent heller ikke vært prøvd i rettsapparatet når det gjelder vitenskaplige verk.Jeg kan derimot ikke bli definert som en konkurent i og med jeg ikke tjener penger på kopieringen. Et annet vesentlig punkt er at når utgiver ikke kan levere et verk fordi han er utsolgt, så mister han automatisk utgiver-rettighetene. Og i følge loven kan ikke utgiver bare ta kopier av verket å tro at det er nok for å opprettholde rettighetene. Loven sier at verket skal utgis 'sedvanlig', og det betyr at det skal utgis i 'orginal' form, enten innbundet eller stiftet som orginalen.Lars Ove

[Gjest Tore H Vigerust]

NST utbetalte honorarer for artikler helt frem til midten av 1980-tallet. Tidsskriftet Heimen og Historisk tidsskrift avviklet også sine honorarsatser i det samme tiåret.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Tore:NSF kan overhode ikke påberope seg utgiverrettighetene til Thomles artikler. Der er loven klar. Og NSF følger helt sikkert denne debatten med argusøyne. Jeg har selv tipset de om denne debatten i dag morges.Lars Ove

[Gjest Tore H Vigerust]

På Thomles tid, og ennå på 1950-tallet, utgjorde utbetalinger av honorarer til artikkelforfattere i NST omtrent LIKE MYE som selve trykkekostnadene + porto, altså halvparten av foreningens utgifter til tidsskriftet.

[Gjest A. Vidvei]

Det vesentlige i denne debatten må være å sikre alle interesserte en bredest mulig tilgang til artikler av interesse. Men dette må skje på en måte som ikke undergraver tidsskriftets eksistens. Hittil har ingen funnet dette trylleformularet, annet enn hvis det foreligger uvanlige omstendigheter:* Søkkrike foreninger, som overhodet ikke trenger tidsskriftinntektene, og kan by på innholdet gratis som en hyggelig bonus.* Offentlig fullfinansierte tidsskrift, eller magasiner, der alle kostnader er skjult og tilsynelatende ikke-eksisterende.Siden man her først og fremst diskuterer NST, der ingen av tryleformularene er til stede:Jeg har veldig god greie på tidsskriftøkonomi, og er helt sikker på at NST kjører helt på marginene, baseres nesten helt på idealisme, og ikke har noe som helst å gå på (om det da ikke finns historiske fonds, arvegaver e.l. Uansett tar slikt slutt). Hvorfor i alle dager presse et tidsskrift som nå endelig er anerkjent som vitenskapelig til å gi slipp på en av sine få inntektskilder? Må ikke NST få litt ro nå, til å sikre akkurat denne posisjonen?Pass nå på at denne diskusjonen ikke ender i at tidsskriftet må nedlegges.Standard karantenetid fra forlagene før webpublisering er 1-2 år. NST er egenutgitt av foreningen og ingen forlag 'suger noe som helst'. NST har i mindre grad en de fleste andre tidsskrifter 'datostemplete' artikler. Selv har jeg nettopp blitt oppmerksom på en artikkel fra 1895 som jeg er villig til å betale for å få hendene i (ikke NST). Dette gjør debatten mer komplisert.Noen praktiske forslag:* Karantenetid for webpublisering på 2-5 år for alle artikler.* Webpublisering er ikke NSTs ansvar, men opp til enkeltforfatteren ELLER er NSTs ansvar, se under.* Snitt-inntekt av løssalg av hefter eldre enn karantenetid de siste X år deles på antall medlemmer i NSF og inntektstapet resulterer i en økning av prisen på medlemskap. * Hvis webpublisering av artikler er NSTs ansvar: tilgang kun for medlemmer. Dette burde øke antall medlemmer... og dermed sikre noe av inntektstapet. * Dette bør være en prøveordning, for å sikre mot katastrofe for tidsskriftet.Denne løsningen vil kanskje kompensere noe for inntekstbortfallet for NST.Jeg gjentar: Det er helt fantastisk at NST nå har formell status som vitenskapelig tidsskrift. Begjæret etter 'free lunch', som som kjent ikke eksisterer, må ikke få ødelegge for tisskriftet.Hilsen Agnete

[Gjest A. Vidvei]

Jeg undres dessuten: Kanskje NST, med sin 'unormale' etterspørsel etter gamle artikler, kunne ha god nytte av å investere i et mikrobetalingssystem.F.eks.: Dersom noen bestiller, og er villig til å betale for, en gammel artikkel... Da scannes antakelig denne, og kan dermed også legges ut på nett(om rettighetsdatoer er passert eller avtale med forfatter foreligger). Prisen for en artikkel justeres deretter, og resulterer langsomt, men sikkert, i oppbygingen av et ganske flott web-arkiv...Agnete