[#59074] Åndsverk - er kopi tillatt eller ei?

[Gjest Bjørn Davidsen]

Agnete: Meiner du verkeleg at seriøse slektsforskarar skal sitja og skriva djuptpløyande 'fagartiklar' for NST utan vederlag, som NST skal ha einerett til å tene pengar på 'i all eva' - utan at forfattaren sjølv skal ha høve til å selja den same artikkelen seinare til eit tidsskrift, blad eller ei bok som er viljug til å betala for han? Slikt er både latterleg - og etter mi meining i strid med lova.Eg veit, etter over 40 år som bladmann - at einskilde publikasjonar har som føresetnad at det dei prentar av innlegg og artiklar ikkje må ha vore på prent før. Men eg har aldri høyrt at dei nektar forfattarar å setja same artikkelen på prent andre stader etter at dei sjølve har fått vore fyrst ute med han - om andre vil prenta noko som alt har vore på prent.Ein annan ting er at dersom prentekostnadene til NST er so høge at det knapt ber seg, bør dei slutta å fø på prenteverka og leggja om til gratis web-publisering av dei artiklane som dei jo har fått gratis! Om dei likevel finn at der er overskot og vil halda på slik dei no gjer, er jo det å take mot allmisse frå forfattarane. Det er for så vidt vel og bra, om nokon vil gje dei det. Men NST kan ikkje samstundes binda dei gåvmilde forfattarane, mot lova, slik at dei ikkje kan tena pengar seinare på den same artikkelen i ein publikasjon som er viljug til å betala for han. Det er jo å be om blanke sider i NST!

[Gjest Yngve Nedrebø]

Tore (146): 'NST utbetalte honorarer for artikler helt frem til midten av 1980-tallet. Tidsskriftet Heimen og Historisk tidsskrift avviklet også sine honorarsatser i det samme tiåret.'NST utbetalte nok IKKE honorar for artikler helt fram til midten av 1980-tallet! Og hvilket 'honorar' snakket man om? En bekjent av meg leverte stoff til Heimen på 1960-tallet. Han mottok en utbetalingsseddel på kr. 5 - fem - kroner. Han løste den aldri inn, men ville heller ramme den inn og henge den på veggen!Tror Lars (143) at Thomle skrev og leverte sine artikler for å tjene penger på dem? Hva fikk han utbetalt for dem?Og igjen kommer jeg tilbake til at utgiver er avhengig av å kunne legge fram en skriftlig og signert avtale for å kunne 'monopolisere'.Are (135): Jeg tror denne debatten kan tjene til å gjøre en del problemstillinger tydeligere. Forhåpentligvis vil den føre til større ryddighet. Og forhåpentligvis vil den gi allmennheten bedre tilgang til vanskelig tilgjengelig stoff!Tore (130 m. fl.): Gjennom Digitalarkivets web-bøker har vi lagt ut en rekke publikasjoner fra Arkivverket! Og som denne diskusjonen - etter min oppfatning - har vist, har det hersket stor uklarhet om hva som blir lagt i å plassere C for copyright i en utgivelse. 'For sikkerhets skyld', tror jeg.Jeg har gjennom de siste 11 årene vært redaktør for 'Bergensposten'. Vi har hatt god tilgang på stoff, og jeg understreker overfor enhver skribent at stoffet er og forblir skribentens. Det eneste vi får rett til er å bruke stoffet til denne ene utgaven. Mange av artiklene er dukket opp i andre tidsskrift og i aviser. Noen i mer eller mindre omarbeidet form. Flott! Det er en annen leserkrets.Når skribenten gjør seg umaken med å skrive, må det være et minstekrav at stoffet kan gjøres tilgjengelig for alle som måtte kunne ha interesse for å lese det!

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

A Vidvei (149+150)Jeg er til en viss grad enig i at det er til alles interesse at feks NST består, men ikke for enhver pris. Hvis de ønsker å leve, så er de etter min mening nødt til å innse at de lever i 2008, og ikke i steinalderen når det gjelder distribusjon og tilgjengelighet. Verden har forandret seg en smule siden Bind I.Hvert år publiseres ca 1,5 millioner vitenskaplige artikler. Vi vet at produksjonskostnadene har økt, og abonnementstallene synker, og da sier det seg selv at man må tenke nytt. Omkring 20 prosent av de europeiske tidsskriftene har tatt konsekvensen av den teknologiske utviklingen og gjort tidsskriftene tilgjengelig gjennom ”Directory of Open Accesss Journals” på internett (www.doaj.org). Basen inneholder nå ca 180 000 titler.Poenget ved denne diskusjonen er som du sier å gi alle lettest mulig tilgang til feks NSTs artikler, også de eldste.Jeg er ikke kjent for å forfatte noe som kan kalles vitenskaplig verk, men jeg har et års tid puslet med noe på SAH som etter planen kunne bli det om et års tid. Men det er lenge siden jeg besluttet at om NST eller Genealogen ville trykke det, så ville jeg ha en avtale som gjorde at jeg fritt kunne publisere det et annet sted, eller legge den ut på en hjemmeside etter feks 30 dager.Lars Ove

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Jeg har bestemt meg for å legge alle Thomles verk som har stått på trykk i NST ut på en hjemmeside i nær framtid. Det blir:'Bjørnson'slegten og Bratt'erne.'(1927):'Den saakaldte familie Bratt i Gudbrandsdalen.'(1929)'Den saakaldte familie Bratt i Gudbrandsdalen. 1. En berigtigelse og et tillæg.'(1930)'Familien Gjøs i Norge.'(1932)'Hvem var Anne Iversdatter Tofte, Svend Jonsen Vaalens hustru?'(1929)'Lidt om de ældre beboere av gaarden Fliflet i Faberg.'(1933)'Lidt om den yngre slegt paa gaarden Bjølstad i Hedalen.' (1933)'Lidt om familien Benkestok.'(1933)'Nogen illegitime (nu paa mandssiden utdøde) grener av den adelige slegt Werenskiold.'(1929)'Svend Jonsen Isum og Anne Iversdatter Tofte.'(1929)Om det blir JPEG, TIFF eller PDF vil jeg komme tilbake til (min samboer er Web-ansvarlig i et større foretak)Lars Ove

[Gjest Tore H Vigerust]

Når det gjelder tidspunktet for NSTs avvikling av honorarer, kan jeg ha skrevet feil da jeg hevdet dette skjedde omkring midten av 1980-tallet. Det kan ha skjedd allerede på begynnelsen av 1980-tallet. Heimen avviklet sine honorarutbetalinger på midten eller slutten av 1970-tallet. (Når disse honorarere var små, kan en undre seg over at de ikke ble avviklet tidligere.)

[Gjest Lars Maersk Hansen]

115, 116 Tore Jeg mente det samme som du med at reaktivere men at reaktiveringen ikke kan forlänga udlöbstiden udover 70 år efter ophavsmandens död (hvis man har overtaget uden tidsgränse), hvis ikke det er en förstegangsudgivelse (men da er det ikke reaktivering).

[Gjest Are S. Gustavsen]

Lars Ove (153):Du har ikke vurdert å melde deg inn i NSF og dermed støtte vitenskapelig produksjon av genealogisk materiale på et makronivå, i steden for å systematisk motarbeide dette?Are

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Are (157)Nei egentlig ikke sånn som situasjonen er idag. Men kanskje en gang i framtiden.Og jeg mener selv at jeg ikke 'systematisk' motarbeider noe jeg. Jeg har min fulle rett til å være kritisk til måten NSF ignorerer sine plikter som utgiver, og kanskje 'tøyer' lovverket.Derfor vil det i løpet av 1-2 uker på www.wangensteen.net (ikke operativ ennå) finnes materiale som er frigjort, og jeg vil også vurdere å legge ut materiale som ikke er frigjort, hvis det er materiale som NSF mener de har eneretten på, men ikke kan framskaffe på 'sedvanlig' vis.Og hvis du mener det er å 'systematisk motarbeide' NSF ved å legge ut frigjort materiale, så er det vel ikke så mange som er enige med deg skulle jeg tro.Mvh Lars Ove

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg tolker 158 som trussel om et kommende lovbrudd ?

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Tore (159)Det er overhode ingen trussel, og heller ikke lovbrudd. Det er bare en opplysning om hva jeg vil gjøre. Hva er lovbruddet i så fall?Lars Ove

[Gjest A. Vidvei]

Lars Ove (153): Det er én hovedårsak til at tidsskriftene overlever i en digital verden der folk i stadig stigende grad forventer gratis tilgjengelighet. Dette er at ingen har funnet noen annen metode enn abonnementssalg (og salg av enkeltartikler) -- det være seg elektronisk eller på papir -- for å sikre finansieringen av den helt nødvendige redaksjonelle bearbeidingen. Om du inspiserer de 20% av europeiske tidsskrifter du nevner (et tall jeg ikke kjenner), vil du antakelig se at dette er foreningstidsskifter med sterke og rike foreninger i ryggen. Jeg kan ikke forstå at det kan være noen annen forklaring.Det har på ingen måte blitt dyrere med teknisk produksjon av papirtidsskrifter, tvert imot. Det er den elektroniske tilgjengeliggjøringen (stort sett altså ikke gratis) som har dratt opp kostnadene. Dessuten har 'stykkprisen' økt fordi antall abonnenter naturlig nok går ned. På grunn av den elektroniske tilgjengeligheten og økende kjøp av enkeltartikler fremfor abonnement.Jeg synes det er en glimrende idé at NST gjøres elektronisk tilgjengelig og gratis for alle. Men hvordan i alle dager skal det gå til? Hvem skal betale gildet? Jeg tipper at NST-redaksjonen arbeider for knapper og glansbilder, så der er det neppe noe å spare. Elektronisk tilgjengeliggjøring er produksjonsmessig dyrere enn papirproduksjon, fordi oppstartskosten er høy, og å tenke seg begge deler for en liten forening som NSF er vanskelig.Det eneste realistiske er om man fant en metode for mikrobetaling av enkeltartikler og fri tilgjengelighet av abstracts, slik som normen faktisk har blitt. Det som skiller NST fra de fleste andre vitenskapelige tidsskrifter er at betalingsviljen er lavere, på grunn av den store mengden 'vanlige folk' (som ikke arbeider ved universitetene og dermed har elektroniske abonnement og 'slipper å tenke på' kostandene). Dessuten, for å gjenta meg selv: Etterspørselen etter historiske artikler er høyst uvanlig. Dette er ikke ferskvare!Hilsen Agnete

[Gjest Arnfrid Mæland]

Jeg må være forsiktig her, fordi her kan være personer som har god kunnskap om sakene, men et par ting;* digitalt tilgjengelige tidsskrifter er kommet for å bli, og man må før eller siden gå om bord i 'det digitale toget'.* abonnement på digitale aviser og tidsskrifter er kurant.og så en påstand;NSF vil øke medlemstallet når de går over til digitale tidsskrifter. Forutsetningen er at det brukes et system som ikke tillater nedlasting og videreformidling.Det jeg nå har skrevet gjelder nåtid og fremtid.Når det gjelder tidligere utgaver av NST som NSF fortsatt har rettighetene til eller enkeltartikler i disse, er NSF forpliktet til å lage nye opptrykk, enten på papir eller digitalt, så lenge behovet er tilstede.Mvh Arnfrid

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Agnete (161)Jeg har aldri sagt eller ment at artiklene i NST bør eller skal være gratis. Og det finnes ennå abbonenter som helt sikkert foretrekker papirutgaven.At NST også bør tilbys elektronisk, men mot betaling, synes jeg er en glimrende ide. Da vil finansieringen bli i orden. Jeg synes ikke det hadde vært rimelig at den elektroniske utgaven hadde blitt noe dyrere enn papirutgaven.Det jeg påpeker er at NST har en plikt til å ha tilgjengelig de (ofte gamle) bindene hvis de påstår at de har enerett. Der er loven helt klar. Pr d.d. er det flere av bindene som er utsolgt (se NSTs hjemmeside) og umulig å få tak i. (les kjøpe), og da er utgivers plikter mislighold i forhold til opphavsmannen. Derfor vil jeg gjøre noe av dette materiale tilgjengelig for folk flest helt gratis, noe jeg har min fulle rett til å gjøre.Jeg vil bruke både tid og ressurser på dette, og selvfølgelig skal dette foregå innen lovens rammer.Lars Ove

[Gjest Are S. Gustavsen]

Lars Ove:Har du noen gang henvendt deg til NSF for å få tak de aktuelle artiklene?Are

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Are (164):Les innlegg 79 og 80. Og dette står på NSTs hjemmeside: Lenke (legg merke til at listen er oppdatert for over 5-fem år siden !!)Og jeg gjør igjen oppmersom på at NST har plikt til å levere artiklene/bindene på sedvanlig måte. Sedvanlig er ikke kopier.Lars Ove

[Gjest Are S. Gustavsen]

Siden du velger å ikke svare på mitt spørsmål, tolker jeg det dithen at du i grunn aldri har henvendt deg til NSF for å få tak i disse artiklene.Samtidig må du være vennlig å gi en referanse til hvor i lovverket denne leveringsplikten overfor en tredjepart fremkommer.Are

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

AreJeg har ikke sett nødvendigheten med å henvende meg til NST for å få artikler. Jeg har tilgang på alle bindene allikevel, men oversikten på NSTs hjemmeside er jo helt klar, og du ignorerer tydeligvis Kens opplevelse referert i innlegg 79.Og jeg begynner å bli lei av å gjenta meg selv hele tiden. Som redaktør skulle jeg tro at du kjente Åndsverkloven. Her er et utdrag av paragrafen:'§ 39e. Ved en forlagsavtale overdrar opphavsmannen rett til å mangfoldiggjøre et verk gjennom trykk eller lignende fremgangsmåte, og til å utgi verket i denne form.I den utstrekning en forlagsavtale gir enerett, plikter forleggeren å utgi verket innen rimelig tid og sørge for utbredelsen på sedvanlig måte. Hvis forleggeren etter at verket er utgitt ikke sørger for at eksemplar av verket er tilgjengelig for allmennheten innen rimelig tid etter at dette ble krevd av opphavsmannen, kan opphavsmannen si opp avtalen og beholde mottatt honorar.Er ikke annet avtalt, har forleggeren rett til å utgi inntil 3000 eksemplar av verket, men når utgivelsen omfatter bare musikkverk, ikke mer enn 1000 eksemplar, og når utgivelsen omfatter bare verk av billedkunst, ikke mer enn 200 eksemplar.Når det er gått mer enn ett år etter at forleggeren utga verket, eller det er gått mer enn ett år siden opphavsmannen sist foretok endringer i verket, skal opphavsmannen dersom ytterligere eksemplar skal fremstilles, gis rett til å foreta endringer som ikke volder uforholdsmessige omkostninger eller endrer verkets karakter.Når det er gått 15 år etter utløpet av det år da forleggeren først utga verket, har opphavsmannen rett til å ta verket med i en utgave av sine samlede eller utvalgte litterære verk. En slik utgave skal først tilbys forleggeren eller, hvis opphavsmannens verk er utkommet hos forskjellige forleggere, den som kan anses som hovedforlegger.'Lars Ove

[Gjest Are S. Gustavsen]

Lare Ove (167):Nå tror jeg at du misforstår litt. Jeg ignorerer slett ikke Kens opplevelse. Det er slik at om han har henvendt seg til foreningen for å få tak i et eksemplar som ikke er tilgjengelig for salg lenger, så skal han tilbys en kopi.Om dette ikke er skjedd, så foreligger det et avvik fra vanlige rutiner. Da må han henvende seg på ny og dette vil bli ekspedert. Han er ikke den eneste som henvender seg, og vi søker å yte alle den best mulige service.De som ved en misforståelse sender sin bestilling til webredaktør eller undertegnede i stedenfor sekretæren, videresender vi uten opphold, gjerne med en bekreftende melding overfor de som har henvendt seg, slik at de er oppmersom på at de er videresendt.Jeg ser at du til stadighet kommer trekkende med avl §39e. Er det slik at du oppfatter NST som et ordinært forlag? Det kan jo være her den største misforståelsen ligger.Are

[Gjest Arnfrid Mæland]

Jeg synes vi skal ha klart for oss at vi her har med en ideell organisasjon å gjøre, trolig med et sekretariat med en deltidsansatt, vil jeg tro. Det er grenser for hvor patentlig man da kan være til en hver tid. Jeg har selv vært styreleder, 20 % ansatt og nettansvarlig i en ideell organsisajon, så jeg vet hva jeg snakker om her. Jeg synes derfor man skal være forsiktig med å kritisere selv om man drøfter hvordan rutinenen kan bedres.Mvh Arnfrid

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Are (168)Nei jeg vet ikke om NSF kan betraktes som forlag, men da vil i så fall opphavsmannen ha større rettigheter. Og uansett så må en ene-rett være nedfelt skriftelig. Og 70-års regelen vil uansett være gyldig.Men jeg skjønner mer og mer at du synes det er greit at NST er utsolgt for en mengde artikler og bind.Lars Ove

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Et forlag = et firma/bedrift som framstiller og utgirGjør ikke NST det?Lars Ove

[Gjest Berit Gullbekk]

Jeg har prøvd å følge denne debatten og har gjort meg noen tanker. Som amatør uten tilstrekkelig kompetanse til å lese/tyde gamle dokumenter er jeg avhengig av andre som kan. Det betyr at jeg via foreninger og antikvariat kjøper gamle skrifter/artikler/bøker som ikke lenger blir trykket. Jeg er tilhenger av at mest mulig skal være tilgjengelig også på nett, men ikke nødvendigvis gratis. For hvordan vil det slå ut i fremtiden? Hvem vil bruke tid/penger/krefter på å skrive en slektsvidenskapelig artikkel hvis de ikke får iallefall dekt kostnader? For å få dekt kostnadene må jo noen trykke det eller betale for å legge det på nett. Hvem skal gjøre det hvis foreningene ikke lenger har råd til å utgi nye ting fordi de ikke lenger tjener noe på det de tidligere har gitt ut? Jeg for min del ser ingen grunn til at jeg skal få gratis noe andre har jobbet fram og en forening har tatt kostnadene med å trykke. Alle hobbyer koster, også slektsforskning.

[Gjest Are S. Gustavsen]

Lars Ove (170-171):En tastefeil der. Det er selvfølgelig NSF som er utgiver, så spørsmålet må være om NSF skal oppfattes som et ordinært forlag eller ei.Greit å være utsolgt? Ja, målet må jo være å spre flest mulig av publikasjonene. Derfor burde det ikke komme som noen overraskelse at de første 10 bindene er utsolgt.For å snu det litt på hodet. Det ville være mer oppsiktsvekkende om man etter 81 år med utgivervirksomhet, og et stadig voksende medlemstall skulle sitt mer store lagre av de første utgivelsene. Rent bedrifsøkonomisk, er heller uheldig at det fortsatt finnes såpass mange årganger på lager fra de siste 50 år. Det er vel bare innen skogbruk og konjakkproduksjon at man tenker like langsiktig som Norsk Slekshistorisk Forening.Are

[Gjest Tore H Vigerust]

NSF er et forlag, ingen tvil om det. NSF har til og med fått tildelt forlagsnummer og ISBN-serie fra Nasjonalbiblioteket, samt to ISSN-numre. Og overholder avleveringsplikten. Foreningen er et forlag.

[Gjest Tore H Vigerust]

Når det gjelder rettsforholdene til artikler trykt i eldre numre av NST, så hjelper de kun et stykke på vei med dagens Åndsverkslov. Det er viktig å kjenne rettsforholdene på den tiden da artiklene ble trykt, altså før dagens lov.