[#59074] Åndsverk - er kopi tillatt eller ei?

[Gjest Tom Askerøi]

Lars OveDe flestes sympati vil være på din side, men EN ting har du fullstendig misforstått:Når NSF, eller 'Forlaget' eller 'Plateselskapet' har produsert og distribuert 1. opplag har de oppfylt sine forpliktelser til å 'levere artiklene/bindene (eller platene) på sedvanlig måte'. De har selvfølgelig ingen plikt til å ha de på lager (tilgjengelige) til enhver tid. At de vurderer det som ikke regningssvarende å lage flere opplag for øyeblikket betyr ikke at de mister (ene)retten til å kunne produsere flere opplag - og det gir ikke alle-og-enhver rett til å gjøre det istedet for dem.Det er like fullt ulovlig - og det går utover noen. Hvis du trykker opp kopier av NST II og deler ut tar du bort det eventuelle kundegrunnlaget som NSF måtte ha for å trykke opp et nytt opplag. Dette går utover (1)NSF, (2)de som ønsker et eksemplar som ikke får det av deg - og kanskje til syvende og sist (3)oss alle fordi NSF tilslutt må legge ned.Ved å gjøre en henvendelse til NSF er du med på å gi dem en GRUNN til å gjenutgi gamle blader - jo flere som spør etter det samme, jo større er sjansen for at det kommer et nytt opplag.Tilslutt vil jeg be deg og alle andre slektsinteresserte vurdere en gang til å ofre noen skarve kroner på et medlemskap. Se på det som en hjelp til selvhjelp - vi får stadig nye artikler.

[Gjest Tom Askerøi]

Ooops. Her har vært mange i mellomtiden. 176 var skrevet etter 167...

[Gjest Ken V. Nordberg]

Tom (176): Tore Vigerust i innlegg 80 og 82 sier jo at NST II ble utsolgt for omtrent 50 år siden og at de allerede i 1979 så at det var kundegrunnlag for opptrykking av flere eksemplarer. Dette ble imidlertid i følge Tore for dyrt, og det var vistnok derfor denne opptrykkingen ikke ble gjort. Når det har gått 50 år siden forrige opptrykk, og videre opptrykk har vist seg å blir for dyrt for foreningen, hvordan taper de da kundegrunnlag på at Lars Oves virksomhet? Jeg ble i alle mine forsøk på å kjøpe NST II (m.fl) henvist til biblioteker. Om jeg så følger NSFs oppfordring og tar kopi på bibliotek er det ikke det samme? Jeg betaler jo ikke NSF for disse kopiene (men heller biblioteket). Jeg har vært amatør innen slektsforsking ganske mange år nå. Jeg støtter fullt opp under det norske slektsforskermiljøet. Jeg har kjøpt inn ett lite bibliotek av bygdebøker og annet slektshistorisk materiale, men av en eller annen grunn er NST utilgjengelig - så da tar jeg heller mine kopier på biblioteket.

[Gjest Are S. Gustavsen]

Ken (178):Jeg kan ikke helt forstå sammenhengen i det du melder fra om. Om du har henvendt deg til NSF enten per e-post, telefon eller ved vanlig brevpost, så skal du normalt være sikret svar på de spørmål du har. Om du ønsker et eksemplar av et hefte av NST eller Genealogen som tilfeldigvis skulle være utsolgt, så skal du altså tilbys papirkopier av dette tilsendt fra foreningen (altså NSF). Årsaken til at de første 10 årgangene per dags dato er utsolgt, har jeg redegjort for i innlegg (173).Om det er slik at du har henvendt deg uten å få svar eller om det er andre ting som ikke er gått i orden, kan du fortsatt orientere deg via http://www.genealogi.no/Her finner du bl. a. vårt telefonnummer + 47 22 05 90 00 og e-postadresse til sekretæren sekretar@genealogi.no Han er den som primært skal effektuert alle bestillinger og besvare alle spørsmål på vegne av foreningen. Dette skjer normalt mandager og torsdager i større deler av året, med unntak av sommerferien (ca. 20. juni- ca. 1. september) og høytider. Om du ikke når frem der, kan du også i annen innstans nå frem via webredaksjon@genealogi.no eller undertegende på genealogen@genealogi.noDenne kontaktinformasjonen har ligget fullt tilgjengelig på internett i endel år. Derfor kan du jo gjerne ta kontakt, så skal vi få effekturert det du måtte ønske. Og da Lars Ove Wangensteen ikke på noen måte representerer NSF, så er det primært NSF du må henvende deg til når du ønsker å anskaffe noe foreningen tilbyr. Verre er det ikke.Hvorfor kan du ikke bare sende oss en e-post engang til?Are

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Her kommer noen kvitre-lyder fra en morgenfugl på Hamar. Her på Hedmarken kan en samtale mellom personer kalles å 'rive kjeft'. I denne debatten har det vært mye av det, og jeg har brukt mye tid på å argumentere, men jeg har med tilfredshet registrert at mine synspunkter ikke er helt 'på jordet', selv om mange av mine med-debattanter forsøker etter beste evne å bevise det motsatte.Først til Tore (174 og 175):Takk for oppklaringen når det gjelder forlagsspørsmålet. Da er det avklart, det vil si at NSF må forhlde seg til lovverket som et forlag. Så til eldre lovgivning. Jeg mener vi må forholde oss til dagens lovgivning. Det vi diskuterer er dagens situasjon. La oss tenke oss at 70-års regelen ikke var tilstede, eller kanskje bare 10 åri 1930, ville det gjelde i dag? Jeg tror ikke det.Tom (176):Jeg registerer at vi er uenige år det gjelder tolkningen av hvor lenge et forlag skal ha bøker/verk/artikler tilgjegelige, og jeg følger deg når du sier at et forlag ikke plikter å ha dette tilgjengelig til en hver tid, men så må vi huske på følgende:1) NST er ikke en kokebok fra 1920, men et vitenskaplig verk som også framtidige generasjoner kan ha nytte av. Det er ikke alle som har muligheten til å oppsøke et bibliotek for å få kopier (du får ikke lånt med noe hjem slik som med kokeboken)2) Opphavsmannen til et vitenskaplig verk har ikke provisjon av salget, men er selvsagt interessert i at verket/artikkelen når ut til flest mulig. Opphavsmannen kan, hvis forlaget ikke trykker opp flere ekemplarer, si opp avtalen med forlaget.3) Opphavsmannen kan uten tvil da gi andre forlag tillatelse til utgivelse. Eller opphavsmannen kan gi en privatperson (feks meg) tillatelse til å gjøre arbeidet hans/hennes tilgjengelig på nettet.NSF, eller hvilke som helst forlag, kan ikke påberope seg ENE-RETT til utgivelse helt til 70-års regelen ikke gjelder lenger. Det står klart i lovverket.Hvis jeg trykker opp (eller scanner) hele bind 2, for så å distribuere det til min private sfære, så er det fullt lovlig. Thomles artikler i bind 2 kan jeg helt fritt ditribuere til alle som ønsker det. Så det du påstår er direkte feil. Og å forsøke å legge skylden på undertegnede hvis NSF blir lagt ned, synes jeg bare er latterlig. Som bedriftsøkonom vet jeg at de ikke går konkurs fordi de ikke får solgt noen kopier i løpet av et år. Og jeg er helt sikker på at denne kopieringen ikke kan være lønnsom uansett, hvis man tar med kostnadene forbundet med den.Og når man da leser Kens historie om vanskelighetene han opplevde da han kontaktet NSF for noen kopier, og Ares svar (179), så skjønner alle at dette ikke er holdbart. Are bekrefer at fra 20/6 til 1/9 så er det ingen hjelp å få. Er det service?Og til slutt: Jeg tror de fleste skjønner min agenda i denne debatten, det er bare noen få som tydeligvis ikke aksepterer at en enkel mann fra Hamar i det hele tatt tør å utfordre 'monopolismen'. Jeg er opptatt av, og jeg kommer til å arbeide for, at frigitt materiale (feks Thomle) skal være gratis tilgjengelig for alle, samt at forlag ikke må tro at de har livsvarig ene-rett på vitenskaplig materiale. Det må være i hele miløets interesse at alle får ta del i dette materiale på en enkel og lettvint måte. Og jeg har selvfølgelig ingen økonomisk interesse i verken forlag eller materiale.Lars Ove

[Gjest Rune Nedrud]

Jeg tror at om vi legger godviljen til her, og leser gjennom Are sitt innlegg (179), kan de fleste leve med en slik ordning.Tom (176): Støtter klart synet ditt på at det her bør vurderes å melde seg inn i NSF for de som er interessert i tidsskriftene og i slektsforskning. Det er lite penger å betale for et medlemskap som utgir et godt vitenskapelig tidsskrift det etter interessen i denne debatten ser ut til å være stort behov for. Og det er ingen tvil om at NSF vil ha glede av flere medlemmer, og dermed bli i stand til fortsatt å gi alle både et godt NST og et medlemsblad som er stappfullt av stoff som burde leses av alle med interesser i denne hobbyen. Medlemskap i NSF burde være standard for en slektsforsker etter min mening.Lars Ove (180):Det er vel knapt å forvente at en forening på NSFs størrelse og økonomi skal holde åpent uten opphold hele året, og at en sekretær ikke skal kunne bevilges sommerferie fordi en slektsforsker har for dårlig tid til å vente til ferien er over. Og det kan nok ikke påregnes at sommeråpent blir noe av i NSF, med mindre vi skulle oppleve at flertallet av landets slektsforskere fant det fornuftig å være medlem slik at det økonomiske bildet fullstendig endret seg.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Jeg mener også at flere bør melde seg inn i NSF, og betale kontigenten. Men at noen velger å ikke gjøre det betyr ikke at de motarbeider NSF. Men det er ikke det denne debatten dreier seg om.Rune (181):Nei vi kan kanskje ikke forvente at NST skal ha åpent hele året. Men når de som monopolist sitter på 'enerett' til artikler/bind som ikke er å få kjøpt andre steder på lovlig vis, da kan vel to måneder bli i lengste laget for noen å vente. Det blir, for å sette det på spissen, som om Telenor skulle holde stengt i vel to måneder.Lars Ove

[Gjest Per Helge Seglsten]

Jeg skal ikke bevege meg inn på lovverk og juss, for da brister sikekrt isen, men jeg veil tro at man på flere områder må se annerledes på artikler enn på bøker. En bok trykkes gjerne opp i flere eksemplarer etter hvert som opplagene selges ut, og jeg vil jo tro at et forlag har krav på trykkerettighetene (i hvert fall nasjonalt) til et bokverk gjennom hele 70-årsregelen dersom ikke forfatter og forlag blir enig om noe annet. En artikkel derimot, vil ikke noe forlag kunne hindre forfatteren i å la trykke mange andre steder. Frilansere selger sitt stoff til så mange de kan, og i de fleste tilfeller er det vel bare prisen som påvirkes om artikkelen kommer på trykk flere steder samtidig. Jeg er for at den som har lagt kreativitet og arbeid i en artikkel får betalt for nytrykk og betalt videreformidling av arbeidet, men jeg har problemer med å se at noen med rett kan hevde at man ikke kan ta en, ti eller tyve kopier av en artikkel i et tidsskrift, og sende til bekjente som kunne ha glede av innholdet. Grensen vil trolig komme til å gå ved inntektsbringende eller ikke inntektsbringende videreformidling. Mener jeg.

[Gjest Tore H Vigerust]

Den tyske kildeutgiveren Monumenta Germaniae Historica (MGH) har utgitt svært mange sentrale skrifter til europeisk historie, helt fra 1830-årene. Mange av skriftene hadde per 1980 vært utsolgt i lang tid, til og med i 100 år. Så kom et annet forlag og trykte opp et par hundre ulike skrifter på (slutten av?) 1980-tallet. Det ble rettssak om retten til dette, og MGH vant saken, det andre forlaget måtte avhende alle opplagene tilbake til MGH, og MGH er nå alene om å selge dem.Jeg antar at dette er en sak for er aktuell for Norge, siden det, som jeg har nevnt tidligere, antas å være full rettslikhet mellom Tyskland og Norge.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Åndsverkloven fra 1961, revidert 1995, var et samarbeid mellom de nordiske landene. Ellers i EU gjelder andre regler.Lars Ove

[Gjest Tore H Vigerust]

Sikkert. Men dommer og også rettskilder for å forstå gjeldende rettsforhold.

[Gjest Per Helge Seglsten]

184: Men de tjente penger, eller håpet i hvert fall å tjene penger, på trykkingen. Lars Ove, om jeg har forstått det rett, tar sine kopier gratis.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Tore: (184) er ei 'halvkveda vise'. Skal det ha meining i å trekke inn dette, må du seie så mykje om saka at vi kan finne henne att og sjå om det faktisk er relevant i denne tråden. Du seier ingenting om det var opphavsrett, utgjevarrett, eller marknadsføringsrett som låg til grunn for orskurden. Du seier ikkje ein gong om det andre forlaget høyrde heime i Tyskland (dermed tysk rett), EU (EU-rett) eller utanom (og dermed Bern/Paris-konvensjonen).sagt på anna vis: Har du granska (retts-)kjeldene?

[Gjest Per Harald Jonson]

Nå har vel MGH (først omtalt i innlegg 184) også en annen rolle enn NSF i og med at MGH selv transkriberte/tolket orginalene samt har lagt til en tidvis stor mengde noter. De har således etter mitt syn lagt vesentlig mere 'ånd' inn i publikasjonene sine enn NSF normalt gjør...For meg er det ikke innlysende at NSF har mere enn utgivers rettigheter til tekstene i NST, med mindre det finnes avtaler med de ulike forfattere. Om jeg har forstått sidene til MGH korrekt vil jeg mene at MGH har retten til selve åndsverket også. Selvfølgelig kan jeg misforstå totalt. Det har hent før...Forøvrig finnes alle MGH pubkliksajoner fra før 2000 gratis på nett som skannete bøker ([url="http://www.dmgh.de/>http://www.dmgh.de/) samt at man kan gjøre fritekst søk (beta foreløpig på

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Nå skal ikke jeg blande meg inn i debatten om tysk rettspraksis fordi jeg ikke forstår hva det har med denne debatten å gjøre.Per Helge (187): Du har forstått rett. Jeg har ingen økonomisk agenda her.Og for å avlive 'myten' om at jeg KUN skal legge ut artikler som har stått på trykk i NST, så legger jeg ved deler av et bilde av side 1 (av 47) av et orginalt manuskript av Thomle. Dette tror jeg ikke har vært distribuert før, og i alle fall ikke i NST (i følge oversikten på deres hjemmeside). Om jeg legger det ut, kommer ann på interessen.Lars Ove

[Gjest Ketil Firing Hanssen]

Lars Ove,NSF kom deg i forkjøpet med å legge ut artikkelen 'Bjørnsonslegten og Bratterne' fra NST I:LenkeSå kan jo diskusjonen fortsette med hva som ligger i 'Norsk Slektshistorisk Forening eier rettighetene til den elektroniske versjon som er tilgjengelig her, og det gis ikke tillatelse til å videreformidle eller publisere den ut over bestemmelsene i åndsverksloven.'

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

KetilFlott ! Men i følge loven 'eier' de overhode ikke rettighetene. Og når de i samme åndedrag henviser til bestemmelsene i Åndsverkloven, som helt klart sier at det er opphavsmannen som eier rettighetene til 70 år etter hans/hennes død, så blir jo NSTs opplysning bare komisk.Men det er klart at undertegnede er fornøyd med at artikkelen ligger elektronisk tilgjengelig for alle, og jeg ser i dag ingen grunn til at jeg skal legge den ut da.Det er nå på tide at NSF/NST kommer på banen og forklarer/forvarer seg.Det skal bli interessant å høre på hvilke grunnlag de mener de 'eier rettighetene'.Lars Ove

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Jeg registrerer også at det står 'Det er heller ikke tillatt å fjerne copyrightmerkingen som finnes på forsiden av hver fil.Da minner jeg på:Opphavsrett er den retten skaperen av et litterært, vitenskapelig eller kunstnerisk åndsverk har til verket. Opphavsretten oppstår automatisk når det skapte verket oppnår verkshøyde, og behøver ikke hevdes gjennom registrering eller lignende. Det er heller ikke noe vilkår for å hevde opphavsrett at man merker utgivelser av verket med copyright-symbolet (©). Når dette likevel ofte gjøres er det for å gjøre brukere av verket oppmerksom på opphavsretten, og de begrensninger den fører med seg med hensyn til utnyttelsen av verket. Opphavsretten verner verkets utforming, men derimot ikke ideer, teknikker, kunnskap eller metoder. Det er måten ideene, kunnskapen og metodene kommer til uttrykk gjennom opphavsmannens skapende innsats som vernes, ikke ideene, kunnskapen eller metodene i seg selv.Den som har skapt verket kan velge å la andre fritt få lov til å utnytte det, eventuelt at det kan utnyttes på visse måter og på nærmere angitte vilkår. Han kan også velge å overdra opphavsretten helt eller delvis. Vernet er tidsbegrenset.Og NST er definitivt ikke skaperen av verket.Lars Ove

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

jaja.... - lenkja i (191) gjev NSF sitt svar når det gjeld gamle NST-artiklar. Same kva NST/NSF i si tid har avtala med Thomle, er eg ganske viss på at vev-publisering ikkje er nemnt eller tenkt på i avtalen. Så det einaste grunnlaget for at denne publiseringa er legitim, må vere at vernetida er ute og verket fritt. (192): NSF/NST har naturlegvis retten til den fila du kan laste ned i lenkja i (191); og også til forsida dei har laga (venteleg som 'mønster', ikkje som 'åndsverk'). Du kan lage ei lenkje til denne fila på ei vevside, men ikkje late det sjå ut som om det er di fil. Men skannar du den same artikkelen, har du laga ei anna fil - som du har rettane til.Det naturlege ville vere at skanna kopiar av gamle NST-artiklar låg tilgjengelege under NST sine sider. det er den opplagde plassen å leite etter dei. Kanskje Lars Ove tilbyr dei å ha hans filer liggande?

[Gjest Arnfrid Mæland]

'artikkelen 'Bjørnsonslegten og Bratterne' fra NST I:' var jamen godt gjemt på NSFs nettside. Jeg fant den ikke ved å gå de vanlige veien om NST eller Kilder på nett. Er den nettopp lagt ut?

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Ivar (194)Selvfølgelig er vernetiden ute og verket fritt.Og jeg er enig i at NST eier den fila, men ikke 'alene-rettighetene' til å distribuere artikkelen. Jeg vil vel bruke ca en time på å scanne denne artikkelen og legge den ut på min kommende hjemmeside, som overhode ikke vil ha begrensninger for nedlasting/kopiering eller videre distribusjon.Og ja; det hadde vært best for alle at alle gamle artikler ble scannet av NST og lagt ut på deres hjemmesider. Om de ønsker å ta betalt for det, synes jeg er naturlig. (Det gjelder selvsagt artikler som forsatt er vernet), de som vernetiden er utløpt for må være gratis.Hvis det blir gjennomført er det nok mange som blir fornøyde, også undertegnede. Da skal jeg heller konsentrere meg om å legge ut andre 'skatter' jeg kommer over på arkivet.Lars Ove

[Gjest Ken V. Nordberg]

Are (179): Etter å ha kontaktet NSF (de få gangene jeg faktisk fikk svar) ble jeg oppfordret til å ta de kopiene jeg trengte på biblioteket. Det ble aldri nevnt noe om at det var til salgs enkeltartikler slik Tore tidligere gjorde meg oppmerksom på (innlegg 80). Disse artiklene har jeg for lang tid tiden, etter NSFs oppfordring tatt kopier av på biblioteket (med unntak av noe av Spangen og Thomle som jeg fått av Lars Ove), og jeg ser derfor ikke nå grunnen til å bestille heftene. Hvis jeg imidlertid i fremtiden ser andre hefter jeg gjerne skulle hatt, så skal jeg utvilsomt nok en gang prøve og bestille disse fra NSF.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

(197)Det bare beviser at NST ikke synes det er nødvendig å selge kopier. InteressantLars Ove

[Gjest Are S. Gustavsen]

Beviser? Ikke nødvendig? NST eller NSF?Are

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Are:NSF er ikke interessert i å selge kopier av NST. De henviser til biblioteket. (ja da snakker vi om tap i omsetning fordi jeg vil tilby materiale gratis, nei og nei.) Fornøyd nå?Lars Ove