Gå til innhold
Arkivverket

[#59074] Åndsverk - er kopi tillatt eller ei?


Gjest Are S. Gustavsen
 Del

Recommended Posts

Gjest Lars Ove Wangensteen

Tore(222)Da er det opp til NSF og bevise/vise hva disse avtalene inneholdt. Det er ikke min oppgave. Kan de ikke dokumentere en slik avtale, er den ikke noe verdt.Lars Ove

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Steinar Hansen

Lars Ove: Du skal ha all ære for at du har igangsatt en debatt som åpenbart har klart å lee på NSF.Men bli nå ikke overmodig. Strengt tatt bør det vel stilles lignende krav når det gjelder fortolkning av åndsverksloven som til fremsetting av hypoteser om slektsskapsbånd. Det er den som fremsetter hypotesen som har bevisbyrden.Det hjelper ikke å ha en fiks idé om at 'utbredelse på sedvanlig måte' betyr at en utgiver må sørge for at et trykket åndsverk er tilgjengelig for kjøp i 70 år. Og det hjelper enda mindre å gi uttrykk for at man går lei av å hevde det. Du må faktisk godtgjøre at din fortolkning av 'utbredelse på sedvanlig måte' holder vann. Det gjør den neppe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

Lars Steinar (227)Jeg har ikke fremsatt en hypotese her, jeg leser loven, og da er det spørsmål om tolkning av de enkelte elementene i den. Jeg tolker på min måte, og 'sedvanlig' er ikke så vanskelig å definere synes jeg. det betyr 'vanlig, eller som før'Og jeg har ikke forlangt at en bestemt utgiver skal ha et verk tilgjengelig i 70 år. Det jeg sier at hvis det er etterspørsel etter verket, og den opprinnelige (les første) utgiveren, uansett om denne påberoper seg ene-rett eller ikke, ikke vil eller kan ha det tilgjengelig på en 'sedvanlig måte', så må han akseptere at verket blir formidlet/utgitt/distribuert av andre, og kanskje på en annen måte. Man kan ikke akseptere at et vitenskaplig verk blir utilgjengelig for de som ønsker å tilegne seg det. Og da holder det ikke for utgiver å henvise et bibliotek for å kopiere. det er i hvert fall ikke en 'sedvanlig måte'Og din påstand om 'fiks ide' og at min tolking av 'sedvanlig måte' ikke holder vann, må du forklare.Lars Ove

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

Og skal man utfordre noe eller noen (les monopolister), så kreves det ofte at man er litt 'overmodig'Men jeg mener jeg ikke er 'overmodig.'Dette dreier seg om å utfordre en forening som jeg synes har hatt monopol lenge nok.Og jeg har mange flere 'ess' i ermet, og jeg kommer nok til å måtte bruke de etterhvert nå skjønner jeg.Lars Ove

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Lars Ove (225):Det er på ingen måte uinteressant hva slags avtaler redaksjonen av NST på vegne av NSF løpende har gjort med de respektive artikkelforfattere siden 1927. Det er nettopp disse underforståtte ordninger og muntlige enigheter som danner grunnlag for den sedvanen det er vist til i debatten.Du trodde vel ikke at de høyt kvalifiserte og utdannede menneskene som til tider har dominert det fremste innen norsk genealogi de siste 80 år, har tuftet sin utgivervirksomhet på manglende forståelse for hvilke rettigheter NSF har til sine produkter?Det må samtidg være en brist din forståelse av den juridiske plattformen i denne debatten, da åndsverksloven ikke kan tolkes uavhegig av andre lovverk. Da det vises til avtale mellom forskjellige aktører i forbindelse med tilvirkingen av et åndsverk, må nødvendigvis avtaleloven ligge til grunn for de avtalerettslige aspektene som griper inn i åndsverksloven.Ergo vil du i din argumentasjon også måtte ta hensyn til dette, idet du argumentere for at det ikke finnes avtaler her.Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

Are (230)Jo min påstand om at de muntlige avtalene NSF inngikk fra 1927 og noen år framover, ikke er gyldige i dag står ved lag. Og den 'sedvanen' du henviser til, og som jusprofessor Torvund har tolket seg fram til, kan jeg heller ikke se bort i fra er upartisk.Og år det gjelder de du beskiver som: 'høyt kvalifiserte og utdannede menneskene som til tider har dominert det fremste innen norsk genealogi de siste 80 år', så har vel ikke de tuftet sin utgiverrettighet? De er jo jo ikke utgivere, de er opphavsmenn !. Og hvilke forståelse de hadde til de påståtte rettighetene NSF hadde/har, har jeg ingen formening om. Har du?Og selv om jeg ikke er jurist så kan jeg til en viss grad følge deg når det gjelder at Avtaleloven kan gå hånd i hånd med Åndsverkloven, men en avtale som går på tvers av Åndsverkloven, må uten tvil være skriftelig, og uansett hva du enn måtte påstå, så vil Åndsverkloven være overordnet Avtaleloven når det gjelder opphavsmannens rettigheter.Men for all del; Hvis NSF kan legge fram en avtale med en opphavsmann som beviser at jeg tar feil, er jeg lutter øre.Men nå er det i grunnen nok av kverulering. Jeg velger, som NSF, å arbeide i det stille framover. Jeg har lært en ting av denne debatten og det er å være for åpen og ærlig med hva jeg kommer til å gjøre medfører bare timesvis med argumentasjon og irritasjon over kverulering fra enkelte debattanter. Jeg velger en annen strategi. Jeg kommer til å informere dere alle når jeg har gjennomført neste 'trekk' og utfordring, ikke før.Lars Ove

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Av de deler av NSFs eldre arkiv som jeg har gjennomgått, som er styreprotokoller fra 1927-ca1960 og korrespondanse fra 1930-årene til 1950-årene, går det frem av avtalene mellom forfattere og redaksjon var : forfatterne sendt inn bidrag per post til redaksjonen med følgeskriv, der de spør om de kan få trykket artikkelen, og redaksjonen svarer at artikkelen er anntatt. Slik omtrent foregikk det, forenklet sagt. Begge parter har åpenbart forstått det dithen at det dermed var inngått en avtale. Jeg har aldri sett en eneste sak der noen har klaget i etterkant. De klagene som foreligger (og de finnes) handler 1) om refuserte artikler, 2) og ord og uttrykk i artikler og bokanmeldelser som tredjepart 'ikke liker'. Jeg kan ikke forstå at noen kan komme i 2008 og hevde at artikler er trykt i NST i mellomkrigstiden uten at det var avtalt mellom forfattere og utgiver. Jeg finnes det høyst søkt at det skulle være mitt ansvar og min oppgave å føre bevis for at disse gamle avtalene virkelig var inngått.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

Tore:Selvfølgelig er det en avtale, men er det en ene-rett? Nei ikke som du beskriver hendelsesforløpet.Lars Ove

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Dessuten var det slik ''dengang'' at alle artikkelforfattere frekventerte foreningens vår- og høstmøter, der de konverserte med styret og redaksjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Lars Ove (230):Jeg kan ikke se at du skal gis rett i din påstand om at avtaler (som sådan) som er inngått på 1920- og 1930-tallet ikke er gyldige i dag. At de kanskje ikke får noen effekt er så sin sak, men en avtale inngått mellom to parter har akkurat den samme gyldighet som når den ble inngått. Dette kan jo leses allerede av formkravene i avtaleloven (1918). Du vet bestemmelsene om tilbud og aksept, og hvordan disse samvirker for å gjøre en avtale bindende og gyldig.Det er samtidig interessant at du viker unna, når vi faktisk kommer fram til kjernen i de prinsippene vi diskuterer. Det får jo bli din sak om du velger å trekke deg fra debatten når du får begrunnet motbør, men dette innebærer jo at flere av de spørsmålene du har reist blir stående ubesvart fra din side.Når det gjelder hvilken rett du som konsument har til å (med loven i hånd) fratvinge en utgiver dennes rettigheter, er du dermed svar skyldig.Når det gjelder de høyt utdannede og kvalifiserte personene tenker jeg på de personer som til enhver tid har sittet i NSFs styre og NSTs redaksjon. Det er et visst sammenfall her, da mange av disse tillitsmennene (og kvinnene) også var artikkelforfattere. Og ja, jeg har en formening om hvilken oppfatning disse menneksene hadde.Du hevder videre at åndsverksloven er overordnet avtaleloven. Dette er imidlertid en inkonskvent argumentasjon fra din side. På de punkter, hvor åndsverksloven er gjort avhengig av en avtale, er det bestemmelsene i avtaleloven som vil avgjøre saken. Dermed er det ikke så enkelt som du fremstiller det å være.Nå er jo samtidig spørsmålene knyttet til åndsverk og avtalerett på en og samme gang sentrale og til dels sammensatte. Dette viser jo denne debatten til fulle.Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Tor Egil (236):Takk for lenkene. Det er nyttig å se på forholdet mellom lovtekst og sedvane. Jeg har tidligere sett meg blind på bokstavtro tolkninger. Den med kildebruk har jeg fra før, men det er flott å bli minnet på den.Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tom Askerøi

Lars Ove, du tar feil i din tolkning av hva ’på sedvanlig måte’ er. Det er å trykke opp og distribuere slik som utgivere gjør med alle andre utgivelser. Da er det gjordt tilgjengelig.Og når de opplag man finner det forsvarlig å lage er utsolgt, så er nettopp det å henvise til bibliotek (og antikvariater) ’sedvanlig måte’.Jeg kan ikke se at jeg er part i saken. Jeg er bare uenig med deg. Gjør det meg til en kverulant??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

Are (236)Nå har ikke jeg lyst til å bruke dette forumet i månedsvis framover til å diskutere diverse tolkninger av lovverket. Vi har helt siden innlegg 1 vært uenige i det meste, og min agenda ved å delta i denne diskusjonen er delvis tilfredsstilt. NSF har valgt en annen kurs, og det er veldig bra for alle som bruker dette forum. Men jeg vil gjerne kommentere litt av det du skriver.Jeg skjønner også at NSF hadde avtaler med opphavsmenn fra 'tidenes morgen', og at disse avtalene kan være gyldige i dag når det gjelder trykking og distribusjon av opphavsmennenes artikler/verk. Men det jeg i utallige innlegg har sagt og fortsatt mener er at disse avtalene ikke gir NSF ene-rett. Før i tiden betydde det å ha monopol i praksis en slags 'enerett', fordi opphavsmennene ikke hadde alternativer når det gjaldt å velge utgiver, eller måter å utgi på. Men verden har gått videre, og situasjonen er en helt annen i dag, noe NSF ved sin beslutning om å legge ut noe materiale elektronisk, har begynt å forstå.Alle som har fulgt denne diskusjonen har sett at det i hovedtrekk har vært en 'kamp' mellom Are Gustavsen og Lars Ove Wangensteen. Jeg vil påstå at jeg har møtt en smule motbør, uten at det har påvirket mitt videre engasjement. At du nå begynner å trekke fram all verdens juridiske tolkninger, og 'forlanger' at jeg skal følge deg der, har jeg verken kompetanse til, eller tid til. Du er nok flinkere enn meg til å 'vri deg unna' det som har vært hovedpoenget i denne debatten. (Jeg kan bare nevne som eksempel det du skrev om NSF er forlag eller ikke. Du som redaktør av Genealogen måtte vel vite at dere var forlag. Men til og med der måtte du kverulere og forsøke å ta vekk fokuset fra hovedpoenget i debatten)Jeg vil derfor avvente NSFs offisielle uttalelse til etter styremøtet 5 mai før jeg kommenterer noe mer om det, for det er ikke deg og meg og vår forskjellige tolkning saken dreier som om.Jeg har sagt, og mener fortsatt, at jeg skal utfordre NSF på flere punkter, hvis ikke de kommer med en tilfredsstillende uttalelse etter 5 mai.Lars Ove

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

Tom (238)Nei at vi er uenige betyr ikke at du er en kverulant. Uenighet er bare sunt det. Og at jeg tolker på en annen måte enn deg, er også sunt. Kankje ingen av oss har rett?Lars Ove

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

Are (235)Jeg glemte å svare på et spørsmål om hvilke rett jeg har til å fratvinge en utgivers rettigheter, så er svaret at jeg aldri har påstått å ha 'rett' til annet enn å sette fokus på en utgivers praksis som strider mot Avtaleloven, og det er det jeg har gjort med loven i hånd. Det vil derfor bli lovverket som i tilfelle fratvinger eller setter begrensninger til en utgivers rettigheter, ikke jeg.Lars Ove

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

Og jeg har senest i dag fått en tilbakemelding fra en opphavsmann som kunne opplyse at heller ikke på 80-tallet ble det inngått verken en skriftelig eller 'underforstått' avtale mellom NSF og opphavsmannen.Derfor kan vi glemme Avtaleloven som Gustavsen har hengt seg opp i, og at mine antydniner om at juridisk holdbare avtaler ikke har eksistert. Mulig de siste årene, men da i så fall bare de siste 15 årene.Lars Ove

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

243 : hvordan fikk redaksjonen av NST da tak i artikkelen - ble det stjålet fra forfatteren ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar S. Ertesvåg

Lars Ove (243 mfl): Naturlegvis var det ein avtale mellom forfattar og utgjevar - om ikkje anna ein underforstått avtale (jf. mitt innlegg 74). Spørsmålet er kor mykje denne omfatta. Dersom det det stod noko i ein forfattarinstruks, har forfattaren akseptert dette ved å sende inn (under føresetnad av at tidsskriftet aksepterer artikkelen). Han har også akseptert tidsskriftet sin utgjevingspraksis (på den tida). Men lenger enn det, kan ein vanskeleg trekke ein slik underforstått avtale.Her er ei liten historiebit om 'spesialitetsprinsippet' - at avtalar ikkje kan tøyast. I den første høgsterettsdomen om dette var det ingen ringare enn Henrik Ibsen som fekk medhald: Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Da nærmer vi oss én uke med debattering av ulike spørsmål knyttet til åndsverk, beskyttelse av dette og hvordan juridiske spørsmål skal forstås.Og selv om dette begynte som et ordskifte mellom Wangensteen og undertegnede, og forsåvidt dels har fortsatt som dette, har heldigvis flere meldt seg på i debatten og tilført den mye godt.Jeg har i dag reflektert litt over hvilke krefter som har vært i spill den siste uken. Vi har alle forholdt oss til åndsverk, i vårt tilfelle slektshistorisk litteratur. Men vi har ulike roller i forhold til dette åndsverket. Noen er utelukkende konsumenter (les: lesere), andre både produsenter (les: forfattere) og konsumenter. Så er det noen av oss som er involvert som et bearbeidende mellomledd (utgivere), idet vi sørger for å bringe materialet fra produsentene og frem til konsumentene. Vi står dels i en mellomstilling, men har en helt avgjørende rolle i kvalitetssikringen av det materialet som ønskes publisert. Og så er vi sentrale knyttet opp mot økonomien i det hele. Det koster å trykke litteratur.Lett oppsummerende kan vi si at det er kommet til syne en rekke holdninger den siste uken. Alt avhengig hvilken rolle de forskjellige aktører innehar, har argumentasjonen stort sett stått i forhold til det forventeede grunnsyn man gjerne tillegger de forskjellige rollene.Men to av aktørene har hevdet et grunnsyn som ikke springer ut av den rollen de i utgangspunktet innehar. Når herværende redaktør Yngve Nedrebø i helgen forfektet forfatterenes rettigheter, så gjorde han det med en begrunnelse som har sitt opphav i konsumentenes krav, hvor han dermed utfordret rettighetene til den aktuelle utgiver (NSF) mer på vegne av konsumentene enn på vegne av forfatterne (som åndsverksloven faktisk gir en fullgod beskyttelse). Og motsatt har Wangensteen hevdet konsumentenes krav, ved å henvise til åndsverkslovens bestemmelser som verner forfatterne.Jeg har derfor merket meg at verken Nedrebø eller Wangensteen er synderlig opptatt av hvilket vern utgiver skal ha etter gjeldende rettsoppfatning. Verken sedvane eller praksis, skal være nok til at NSF kan få beholde retten til sine egne utgivelser.Det har derfor vært en svært interessant uke, hvor vi har fått ristet godt i endel hevdvunne oppfatninger og hvor vi samtidig har kunnet bryne oss på jussen i det hele.Bak alle ordene skjuler det seg også til dels motsettende interesser. Der mange av oss har villet hegne om vårt eneste vitenskaplig tidsskrift, er ikke dette like viktig for alle. Wangensteen har gått lengst idet han har stilt seg likegyldig til om NST fortsatt vil bestå. Ikke for enhver pris, var vel ordene slik de falt. Helst skal alt bli nettilgjenglig så fort som mulig, og ikke NSF følger med i tiden, så kan det være det samme.Hva er grunnen til dette, tenker jeg. Kan det være at noen tror at forfatterens arbeid er fullendt ved levering til utgiver? Altså at det arbeidet som ligger i en redaksjonell behandling av slektshistoriske artikler rett og slett undervurderes?Om så er tilfelle, så vil jo en utgivers rolle reduseres til en rent mekanisk prosessering av de innkomne manus. Altså trykk på en knapp, så faller alt på plass av seg selv. Jeg håper ikke at dette er tilfelle, men jeg kan på et slikt grunnlag forstå enkeltes holdninger til å gjøre artikler nettilgjengelig uavhengig av utgivers samtykke, om man tror at utgiver ikke tilfører det endelig produktet en reell merverdi.PÅ denne bakgrunn er det også litt underlig å lese innlegg fra flere som bastant hevder at forfatteren er enerådende over eget verk. Dette i sær når dette verket ikke hadde vært det samme uten en god redaksjonell behandling.Jeg har flere tanker om dette, og ser også at jeg fortsatt kan gå i rette med Wangensteen på flere punkter hvor jeg mener han projiserer holdninger som ikke kan finne feste i den gjeldende rettsoppfatning. Jeg nøyer meg for øyeblikket med å konstatere at vi er uenige på flere sentrale punkter, og jeg vil komme tilbake til disse etterhvert.Den foreløpige konklusjonen er at vi allerede har avklart mitt innledende spørsmål (innlegg 1), nemlig at Digitalarkivet ikke tilhører privatsfæren, så derfor kan verken Wangensteen eller andre distribuere beskyttet materiele via disse nettsidene.Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Yngve Nedrebø

Jeg ønsker å bidra med noen nye innspill for å problematisere ytterligere.I tillegg til det som har vært nevnt så langt, må 'den allminnelige rettsoppfatning' også trekkes inn. Den er åpenbart under endring, bl.a. påvirket av ny teknologi.Så ønsker jeg å se på noen tidligere numre av Genealogen.I Genealogen 3/1995 finnes det en artikkel 'Edb-registrerte kilder i Statsarkivet i Bergen'. Den er laget av meg. Det er EGENTLIG en del av mitt manus til et foredrag jeg holdt i Riksarkivet i august 1991, og som igjen ble framført på stiftelsesmøtet for DIS-Hordaland høsten 1991. Så ble jeg bedt om å sette det på trykk, og det har skjedd minst tre forskjellige steder (Arkivposten, Heimen og Genealogen). Kan noen av disse utgiverne nekte meg å bruke teksten? Og i tilfelle hvilken av dem?I Genealogen 1/1998 har jeg på trykk en artikkel 'Bløff eller fakta? Om uektefødte barns fedre i eldre tid'. Den teksten skrev jeg i 1994 til en artikkelsamling 'Såkorn', som jeg selv var redaktør for. Artiklene som var samlet der ble så tilbudt Heimen, som trykte de fleste av dem i 1995, 1996 og 1997. Så ble jeg bedt av Genealogens redaktør om å la dem trykke den. Det var greit for meg. Hvem har 'utgiverretten' her?I ett tilfelle oppdaget jeg at Genealogen hadde trykket en artikkel jeg hadde hatt på trykk i Arkivposten. Jeg var ikke spurt. Det var greit for meg, og jeg gav seinere uttrykk over for redaktøren at jeg ikke hadde eller ville ha innvendinger mot at slikt skjedde. Men dette gir ikke Genealogen andre rettigheter over mitt stoff enn nettopp det, å bruke det i denne ene settingen!'Den redaksjonelle behandling' nevnes. Igjen kunne det være fristende å høste av mine erfaringer. Denne gangen med NST. Jeg hadde sammen med Helge Stenseth en artikkel på trykk i 1993. Redaktøren ringte meg opp og fortalte at han hadde 'rettet' min form 'Sunnhordland' til 'Sunnhordaland'. Jeg protesterte iltert, og viste til at enhver vestlending vet at det heter 'Sunnhordland'. Men på trykk havnet formen 'Sunnhordaland'! Er det slike 'redaksjonelle behandlinger' som skal gi utgiveren spesielle rettigheter over mitt stoff?Hva så med 'katalogparagrafen' i Åndsverkloven. Den gir opphavsmann beskyttelse bare i 15 år. Skulle utgiver ha rettigheter ut over denne tiden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Harald Jonson

Are et al., mener du/dere at NSF har enerett til artiklene i NST for evig tid?Det er jo det som er det springende punktet her - hvor lenge varer NSFs rettigheter?Om noen bruker Digitalarkivets fora til ulovlig aktivitet er jeg sikker på at redaktøren griper inn a.s.a.p.mvh, Per Harald

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Eg skal ikkje blanda meg inn i debatten om lovfortolking, då eg er mest oppteken av at også for dei som har vanskeleg tilgjenge til eit velfylt bibliotek, lettvint skal vera muleg å få tak i eksisterande litteratur som er av interesse. Det ser lovande ut med dei artiklane som er utlagd på NSF sine heimesider, men er dette alt vi kan 'få'. Kva så med trykte artiklar (der forfattaeren lever eller ikkje er død for 70 år sidan), der opplaget er utseld for lenge sidan og slik ikkje lenger er å få kjøpt. Er det nokon mulegheit for at også slike artiklar kan verta å finna på nett (gjerne ei betalingsteneste?). Reint teknisk er sjølvsagt dette enkelt å få til, men kva med lovverket, - stiller det seg i vegen? Eller kan det vera muleg å få til enkle avtalar med den/dei som har rettane?Så ein liten kommentar til det som Yngve skriv om, m.a. det han nemner om omgjering av forfattaren sin måte å skriva namn på. Eg veit også om eit anna tilfelle der slikt er vorte gjort, utan at eg skal nemna namn. I ein artikkel vart ei kvinne av artikkelforfattaren (som var nynorskskrivande) kalla for Maren, eit namn som både no og då var vanleg. Nei redaksjonen meinte at det nynorske språket kravde at også kvinnenamnet måtte endrast. Det skulle vera Mari på nynorsk må vite. Høyrt slikt sprøyt. Maren var Maren då som no, ikkje Mari, som er eit anna namn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

Are skriver i innlegg 246: 'Jeg har flere tanker om dette, og ser også at jeg fortsatt kan gå i rette med Wangensteen på flere punkter hvor jeg mener han projiserer holdninger som ikke kan finne feste i den gjeldende rettsoppfatning. Jeg nøyer meg for øyeblikket med å konstatere at vi er uenige på flere sentrale punkter, og jeg vil komme tilbake til disse etterhvert.Ja Are, jeg ser fram til det, og kan nevne i samme åndedrag at jeg på min (kommende) hjemmeside vil legge ut flere hundre sider av Thomles artikler som ikke NSF har publisert. Scanning pågår for fullt. Dette materiale er nok kanskje lest av en liten håndfull, men var også for meg ukjent.Lars Ove

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.