[#59074] Åndsverk - er kopi tillatt eller ei?

[Gjest Arnstein Rønning]

Jeg har nok ikke fått med meg alt i denne debatten, men det har vel betydning om man skanner direkte fra NST, eller om man skriver av. NSF har antakelig(?) større råderett over stoff som er skannet/fotografert direkte fra bladet i forhold til stoff som blir skrevet av.Så kan man filosofere litt rundt dette med å skrive i NST, og medlemskontingenten i slike foreninger. De som skriver i NST gjør det vel stort sett uten å ha fortjenesten for øye. Man gjør det kanskje for å få framlagt sine betraktninger og studier i et seriøst forum, til glede for seg selv ('en fjær i hatten') og ikke minst for å glede andre.Kan man ikke for hver artikkel i slike blader ta inn en avtale med forfatteren, at denne artikkelen frigis om 5 år, f.eks?Jeg tror nok at en stor del av medlemskontingenten i NSF går til trykking/utsending etc av NST. Er ikke tiden inne for en elektronisk utgivelse? Gjerne med passordbeskyttelse (som f.eks. i DIS-treff). Så kan man holde kontingenten nede på et minimum. Ikke for det at jeg synes det er dyrt, men bare for at tiden nå er inne.Det samme gjelder DIS-bladet - etter min mening. De to foreningene bør forresten slås sammen.En ting til; er vi som er medlemmer i f.eks. NSF et lukket forum/krets? Kan vi skanne og sende båndlagt materiale til hverandre på et slikt grunnlag?En enda en ting til (på siden), som har ergret meg i mange år nå; vi i NSF skulle få en jubileumsgave bestående av diverse segl. Når man spør om dette, får man bare vage svar, som irriterer. Kan jeg få et konkret svar nå - kommer dette, og i tilfelle - når?

[Gjest Kristian Hunskaar]

Til det aller siste: Seglutgaven kommer, men det har vist seg at bl.a. reproduksjonen av seglene var mye mer tidkrevende enn først antatt. Arbeidet pågår kontinuerlig, men da det utføres på dugnad og for en stor del av personer som også har andre tidkrevende verv i NSF, tar det tid. Jeg tør ikke love noe om når utgaven kommer, men det blir - dessverre - heller ikke i 2008. NSF har nedlagt så mye tid og ressurser i dette prosjektet allerede, at du kan være helt sikker på at det blir fullført.Du har helt rett i at en stor del av NSFs driftskostnader er knyttet til NST og Genealogen - ikke langt unna halvparten. Personlig har jeg ikke noe imot elektronisk utgivelse, men er tida inne for å kutte ut papirutgivelsen fullstendig?Dersom vi skal diskutere disse spørsmålene videre, bør det nok gjøres i egne tråder, ikke i denne.

[Gjest Are S. Gustavsen]

Yngve (247): Du har som forfatter rettigheter til innholdet i ditt åndsverk, men ikke til presentasjonen. Ergo vil ditt åndsverk kunne trykkes flere forskjellige steder med samme innhold.Hvilke avtaler du har gjort eller ikke gjort for 10 år siden eller mer, er det umulig for meg å kommentere. Dette er forhold du måtte ha tatt opp med den daværende ansvarlige redaktør.Per Harald (248): NSFs rettigheter er regulert i forhold til flere forskjellige lover. Rettighetene til egne publikasjoner er ikke kun knyttet til åndsverksloven, men også til blant annet markedsføringsloven. Uansett er forfatter sikret sine rettigheter. En vilkårlig konsument kan ikke påberope seg en forfatters rettigheter som sådan, men må be forfatter om tillatelse til å kopiere, så lenge denne er beskyttet av åndsverksloven. NSF hevder med andre ord både egne _og_ forfatters interesser.Are

[Gjest Are S. Gustavsen]

finn (249): Jeg trodde du hadd fått med deg normaliseringsdebatten. Maren og Mari er samme navn, med to forskjellige navneformer. Les mer i de første utgavene av Geneallogen fra 1996-1998.Arnstein (251): Du har et vesentlig poeng i at det er forskjellig på retten til et innhold og retten til presentasjonen av dette samme. Når det gjelder det sistnevnte står NSF sterkt.Are

[Gjest Are S. Gustavsen]

Et annet eksempel knyttet til sitater: Om noen skulle ønske å gjengi det jeg har skrevet i innlegg(254) må alle skrivefeilene tas med, både rene tastefeil og feil bruk av ord. Altså 'finn' ikke 'Finn'. 'geneallogen' ikke 'Genealogen' og 'forskjellig' ikke 'forskjell'. Men dette er forresten ikke oppe til debatt. :-)Are

[Gjest Finn Oldervik]

Fremdeles på siden, så er vel strengt tatt Øystein og Augustinus også to former av samme navn. Det samme gjelder Johannes og Hans. Men når kildene sier Hans, så bør vi vel bruke det, ikke Johannes eller Augustinus i stedet for Øystein når kildene sier Eistein el. Øystein.Oldermor mi hadde ei syster som heitte Maren. Hun ble aldri kalt annet enn Maren, aldri Mari. Jeg er rimmelig sikkert på at hun aldri ville ha reagert om noen ropte Mari etter henne. Hun het nemlig Maren, - uansett normalisering.

[Gjest Tore H Vigerust]

Til Nedrebø (247) : dette er et viktig problem, - som ikke er løst. Redaktørene har ikke lov til å endre manus mot forfatternes vilje, men gjør det allikevel. Og de har gjordt det nokså jevnt siden 1993. Min artikkel som utkom denne uka i NST, er endret av redaksjonen mot mitt samtykke, men vil kom til slutt overens for ikke å forsinke heftet (det vil bety at noe av den teksten som redaksjonen hadde strøket, ble lagt tilbake, mens de andre rettelsene passerte). Jeg leverte en 15-siders artikkel til NST mandag denne uka, men nå får de den ikke som filvedlegg, kun som papirutskrift, inntil de skriftlig godkjenner resultatet, for å forhindre at de endres manus mot mitt ønske. NST får ikke bedre vern av utgivelser ved å endre dem, men de øker sannsynligheten for å få søksmål mot seg.

[Gjest Tore H Vigerust]

Det er nettopp praksisen med å endre manus mot forfatternes vilje som er årsaken til artikkeltørken som rammet NST; - mange av tidligere forfattere vegrer seg mot å sende inn nye bidrag fordi de ikke vil påtvinges innhold de er imot.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Og Are har også vært inne på at NSF har fått overdratt opphavsretten til noen verk, selv om jeg tviler sterkt på dette. Men uansett vil ikke det endre på det som er 'nytt' i denne debatten (innlegg fra 247), det at NST endrer opphavsmannens verk over en lav sko.Åndsverklovens § 39b. Overdragelse av opphavsrett gir ikke rett til å endre verket med mindre annet er avtalt.Lars Ove

[Gjest Are S. Gustavsen]

Tull og tøys!Det Tore Vigerust refererer til i (257) er ikke å endre manus mot noens vilje. Tore opplyser at han og redaksjonen er blitt enige. Dermed er en avtale om trykking inngått, på den måte at han har akseptert de endringene redaksjonen har krevet for å trykke hans manus. I motsatt fall ville manuset blitt refusert. Når NST har trykket Tores artikkel, så er dette _med_ hans vilje.Hvorfor skape et fullstendig feilaktig inntrykk av hvordan redakjonen arbeider? Skal det ikke stilles strenge krav til hva som skal trykkes? Les forøvrig min redegjørelse om hvordan redaksjonen arbeider her:LenkeWangesteens påfølgende kommentar om at 'NST endrer opphavsmannens verk over en lav sko' demonstrerer at Wangensteen ikke har den ringeste anelse om hvordan bearbeidelsen av artikler foregår. Påstanden er direkte skamløs og til de grader uten dekning i de faktiske forhold.At feil forekommer, særlig når man jobber under tidspress, det er jo noe alle kan forstå. Det menneskelig å feile. Hovedregelen er at den redaksjonelle behandling er god, selv om feil forekommer. Dette er imidlertid unntaket.Det største problem for redaksjonen i NST, er vel at mange varsler at de har artikler, men så viser det seg ofte at de samme er lite flinke til å levere.Are

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Så Vigerusts påstand i 258 er direkte feil da altså.Etter min mening demonsterer NSF sin makt som monopolist ved nettopp å 'tvinge' opphavsmannen til å endre manuset. Opphavsmannen har jo egentlig ikke noe valg for å få verket/artikkelen utgitt. Er ikke det å utøve og demonstrere sin makt, så skjønner ikke jeg. Og er det greit liksom?Ja Gustavsen mener sikkert at det er helt greit, men jeg er ikke sikker på om det er så veldig mange andre som er enige men han.Lars Ove

[Gjest Stig Nyberg]

I Kildebrukutredningen (lenke nr. 3 i innlegg nr. 236 av Tor Egil Fredriksen) står det på side 101: 'Fri bruk, uten vederlag, av kunstverk og fotografiske verk og bilder kan bare foretas i kritisk eller vitenskapelig framstilling som ikke er av allmennopplysende karakter (første ledd).' En slektshistorisk bok eller artikkel basert på seriøse arkivstudier må kunne kalles en 'vitenskapelig framstilling'. Samtidig er vel emnet for spesielt til at stoffet kan sies å være av 'allmennopplysende karakter '. Kan dette tolkes slik at bilder og fotos fritt og uten vederlag kan brukes i trykte, kommersielt tilgjengelige slektsbøker (med forbehold om avbildning av levende personer)?

[Gjest Are S. Gustavsen]

Lars Ove:Vær vennlig å les forfatterinstruksen (trykket NST i 2001), samt få opp øynene for hva et redaksjonsarbeid vikelig er, før du gjetter deg fram til ting.Redaksjonsarbeid innebærer å forholde seg til en råtekst, et utkast. Redaksjonen gir råd og veiledning om hvordan tekst bør formes, hvilket er normdannende. Fagfellene gir sine vurderinger på et rent faglig grunnlag. Om forfatter motsetter å tilpasse sitt manus til det minstekrav redaksjonen og fagfellene setter til hvordan et vitenskaplig arbeid skal fremstå, så har redaksjson ikke annet valg enn å refusere. Dette er nettopp en redaksjons rolle, nemlig å vurdere om noe er trykkeverdig eller ei.Hva skulle man ellers med en redaksjon i NST?Are

[Gjest Egil Theie]

HeiLars (261): Ja, det er helt greit at utgiver har synspunkt på hva han vil utgi. Ingen mener vel at de har krav på å få utgitt hva som helst? Ellers er vel Tore den rette til å svare på spørsmålet, han har tydeligvis akseptert at artikkelen ble trykket. Sender man inn en artikkel, ligger det vel underforstått en avtale om at man aksepterer at den blir trykket (men heller ikke mer).Ellers har jeg vanskelig for å følge noen argumenter som har vært fremført tidligere, f.eks. hvilke rettigheter NST egentlig har. Argumentene har stort sett gått på muntlighet og sedvane.Av NSF's informasjonsside på nettet: [url="http://genealogi.no/NST/NST.htm>http://genealogi.no/NST/NST.htm fremgår at det ikke ytes noen godgjørelse for artikler, kun bistand til utgivelse. Det står heller ingen ting om hvilke rettigheter NSF skal ha. Basert på dette skulle en jo anta at NST egentlig ikke har noen rettigheter til annet enn å trykke artikkelen i vedkommende tidsskrift. Basert på henvisningen til Ibsen tidligere

[Gjest Tore H Vigerust]

Artikkelen i NST XXXVI : 1 (1997), s. 3-58 har en god del forandringer mot forfatternes samtykke. Den artikkelen som står der, bygger på et styrevedtak om å trykke den, men forfatterne protesterte.I mitt arbeid i NST XXXV : 3 (1995) ble jeg pådyttet noen navneformer som jeg var nødt til å godta for at artikkelen skulle komme på trykk; Jlørn i stedenfor Jørgen, Kristoffer i steden for Christoffer. Men den ble jo godkjent av meg. Det samme gjelder den helt nye artikkelen som utkom denne uka, den har jeg godkjent, rett og slett for å hindre videre forsinkelser - men jeg likte ikke prossessen med overrumplende forandringer av manus.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Tore (265)Forstår jeg deg rett i at styret i NSF trykket en artikkel selv om forfatteren protesterte?Lars Ove

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Med 'protestere' mener jeg: 'Ville ikke at NSF skulle trykke artiklen.'Lars Ove

[Gjest Egil Theie]

Tore (265): Din henvisning til Lo-slekten fra Eiker av Engedahl og Nielsen (36, nr. 1, s. 3-58) går langt utover det jeg mente. Er det på grunn av dette disse to ikke har publisert noe etterpå i NST?Jeg har tatt som en forutsetning at forfatteren har akseptert endringene og at dette er en betingelse for å bruke deres artikkel og navn.

[Gjest Tore H Vigerust]

ja, i den versjonen som er trykt, for den versjonen inneholder mange redaksjonelle endringer som forfatterne ikke ville godkjenne; - i hvertfall *denne* artikkelen kan seledes forfatterne trykke om igjen og om igjen andre steder så mye de vil.

[Gjest Tore H Vigerust]

ja, Egil, disse to dyktige forfatterne har ikke sendt inn senere bidrag fordi redaksjonen trykket en artikkel av dem med forendringer de ikke ville godkjenne;det finnes minst en forfatter til (meg selv ikke medregnet) som vegrer seg for å sende av lignende årsaker

[Gjest Egil Theie]

Og jeg som var spesielt interessert i Eiker og likte artikkelen!Det virker som om det er noen lik i lasten her. Skal bli interessant å se hva NSF kommer med fra styremøtet.

[Gjest Are S. Gustavsen]

Egil(271):Tores måte å ordlegge seg på, kan skape et inntrykk av at det er 'lik i lasta'. Tatt i betraktning at vi stort sett skriver om avdøde personer, så vil jo dette utilsiktet kunne stemme. :-)Nå er det samtidig slik, at jeg ved å ta initiativ til å diskutere åndsverk, jo har gitt allmenheten (en unik) anledning til å trekke inn NSFs posisjon og utgivervirksomhet, da jeg for tiden er redaktør av medlemsbaldet Genealogen. Dette er et verv jeg har hatt siden årskiftet 2003/2004. Det er dermed ikke NSFs styre eller NSTs redaksjon som skal avkreves svar i denne debatten. Vi diskuterer primært prinsippspørsmål knyttet opp til åndsverk, og enkeltepisoder vil man alltid kunne trekke frem, uten at de aktuelle parter må forventes å måtte brette ut alle detaljer i en sektorisert nettdebatt.Når både Nedrebø og Vigerust kommer med eksempler, så vil disse alltid være farget av deres eget syn på hvordan noe burde ha vært gjort. Samtidig vil jo ikke deltakerne i debatten ha forutsetninger til å vite hva som ligger bak de mange enkeltavgjørelser. Og slik skal det jo også være. En redaksjon kan ikke forventes å arbeide i full offentlighet, med alle de forskjellige redaksjonelle spørsmål.Det riktigste er derfor at de angjeldende forfattere, som mener at noe galt er skjedd, må kontakte den ansvarlige redaktør/redaksjon i hvert enkelt tilfelle. Noe annet er vanskelig å forholde seg til. Og om man ikke får gjennomslag med sitt forehavende, så kan man i annen instans tilskrive NSFs styret, som utpeker redaktører etter vedtektene.Dette er forhold som både Nedrebø og Vigerust er klar over, og som de kan gjøre noe med i henhold vanlig fremgangsmåte. Enkeltsaker kan jo ikke løses ved en vilkårlig nettdebatt, opptil 10 år og mer etter at noe eventuelt har skjedd.Nå kan enkeltepisoder benyttes som eksempler, men om man uttaler seg om andre enkeltsaker, enn de som gjelder seg selv, så krysser man grensen for hvorvidt disse eksemplene kan benyttes i en fruktbar diskusjon om prinsipper. Da blir det hva man på godt norsk kaller 'hear-say', og dette har ingen hensikt å forfølge, da ingen av de involverte kan forventes å uttale seg i dette forum.Are

[Gjest Egil Theie]

Are (272): Tiltredes. Ellers har du rett i at det var utilsiktet.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Are (272)Nei jeg hadde vel ikke ventet at NSFs styre eller NST ville komme med noe svar på hva som er kristisert/diskutert i denne debatten. Den er som sagt 'din', og da kan man ikke forvente mer enn 'ulne og vage' svar.Så for min del håper jeg at NSFs styre etter styremøte 5 mai kan komme med noen svar og kommentarer, ikke minst for deres egen skyld.Lars Ove

[Gjest Arnfrid Mæland]

'Lille jeg' forstår ingen ting lenger,A