[#59074] Åndsverk - er kopi tillatt eller ei?

[Gjest Are S. Gustavsen]

Lars Ove (274):Debatten er startet i mitt navn, men jeg vil gjerne dele den med alle. Det er tankeutveksling vi driver med, og ikke agitasjon.Det er ikke alltid man er seg bevisst dette. Derfor kan formuleringer enkelte ganger få sinnene til å koke, og andre ganger kan formuleringene virke oppklarende og lindrende.Jeg tror man skal tenke litt over hvilke begrensinger som ligger i denne debattformen, idet man utforsker mulighetene med den. Det gjelder å ha flere tanker i hodet samtidig, og kunne skjelne mellom hva som kan løses her ved tanke- og meningsutveksling og hva som må løses i mer formelle former.Are

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

AreDet tror jeg må være det eneste innlegget ditt hvor jeg er enig med deg :-)God helg!!Lars Ove

[Gjest Bjørn Davidsen]

Dette er litt på sida: Men med bakgrunn i det Tore o.a. skriv om at namn er endra: Har fagmiljøet i NST gjort seg opp nokon meining om korleis personnamn og titlar skal skrivast i notida? Eg slit f.t. med t.d. søprimiærlieutnant Bielke eller var det sjøpremierløytnant Bjelke eller ... osb.Er det same kva eg skriv - eller vil 'høgsterett' innan genealogi her og no fastslå ei skrivemåte? For meg er det eigentleg eitt fett kva eg skriv, men kva bør eg nytta nett no?

[Gjest Tore H Vigerust]

Man kan vel ikke fastslå at det finnes noen enighet, men språkrådet har kommet med noen anbefalinger som flere burde følge opp

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Det var i alle fall godt å høre at normeringen ikke var obligatorisk i NST. Det gjør nesten fysisk vondt å se forfattere endre navn på skriveføre personer fordi stavemåten ikke passer uniformeringen (et vagt minne av samnorsk dukker opp).

[Gjest Are S. Gustavsen]

Dere mener vel fagmiljøet _knyttet til_ NSF, subsidiært NST. Dette da man ikke kan snakke om noe fagmiljø _i_ NST, slik dette er fremstilt i siste tre innlegg.Fagmiljøet _i_ NST er redaksjonen, og denne har ved siste utgivelse økt med 50%, da Klaus Johan Myrvoll er kommet med. Dette fagmiljøet har ennå ikke uttalt seg her i debatten, og derfor heller ikke om delspørsmålet navnenormering. Noe svar kan heller ikke ventes derfra i en nettdebatt, så derfor må spørsmål rettes ad andre veier.Are

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Det vet jeg forsåvidt, Are. Se det mer som et hjertesukk fra min side siden spørsmålet allikevel kom opp. Og viderefører man problemstilling til å dreie som om geografisk lokalisering, kan det bli virkelig 'morsomt'...

[Gjest Are S. Gustavsen]

Normaliseringsdebatten fortjener en egen tråd, da en slik debatt kan ta av i flere retninger, også geografiske sådanne. Ergo vil det beste være å la videre tanker rundt dette roe seg i denne debatten, i påvente av en egen tråd.For at det ikke skal roe seg for mye i denne tråden, kan vi kanskje pense debatten litt inn på det prinsipielle igjen.Lars Ove Wangensteen har vist flittig til åndsverklovens §39e i sin argumentasjonen ovenfor, og han viser til hele paragrafens tekst i innlegg 108.I debattens hete er det ett vesentlig poeng som har gått de fleste hus forbi. Les paragrafens siste ledd: «Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke avtaler om bidrag til aviser eller tidsskrifter,...».Uavhengig av alt annet som er debattert, er det et poeng verdt å merke seg. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, og Genealogen for den saks skyld, er som kjent begge tidsskrifter. Paragrafen kan derfor ikke anvendes på bladene.Det er jo greit å luke vekk det som ikke skal hensyntas.Are

[Gjest Tore H Vigerust]

den eneste logiske forklaring på hva fagmiljøet i NST er, er å sette dette fagmiljøet synonymt med fagmiljøet i Norge, altså at alle i Norge som har noe faglig, publiserer i NST

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Are (283)Endelig var det noen som leste om unntaket i paragrafen, og det var deg først. Nå har jeg forsøkt å provosere fram en prinsippdiskusjon om NSFs rettigheter og plikter i forhold til Åndsverkloven, spesielt om ene-retten til utgivelse, og varigheten av denne.Da har jeg et spørsmål til deg når det gjelder unntaket i denne paragrafen, at §39e ikke gjelder aviser og tidsskrifter. Hvor lenge tror du da at NSF har noen ene-rett? Til neste nummer blir utgitt? Eller?Lars Ove

[Gjest Are S. Gustavsen]

Lars Ove (285):Dette unntaket har jeg lest for en stund siden, men jeg har ikke sett noe hensikt i å benytte det siden det var så åpenbart.Så i steden for å henge meg opp i pargrafer du så bevisst har ønsket å villede med, så har jeg sett mer på sedvaneretten og den praksis som følger av at foreninger, altså ikke-kommersielle aktører, står for utgivelser. Disse kan ikke kalles forlag i en kommersiell forstand, og det vesentlige her er altså uansett at det redaksjonsarbeid som ytes i hvert eneklte tilfelle knyttet til å gjøre artikler trykkeklare i selv har en merverdi som er å betrakte som et åndsverk.Dermed har forfatter vern for innholdet i sin artikkel, og tidsskriftet vern for presentasjonen av det samme, begge etter åndsverksloven. I tillegg til dette er tidsskriftet vernet av markedsføringsloven.Dette innebærer at alle som ønsker å gjengi en gitt presentasjon må først innhente tillatelse fra både utgiver (i praksis fra ansvarlig redaktør) _og_ fra forfatter. Ønsker man kun å gjengi innholdet, men ikke presentasjonen holder det med å innhente tillatelse fra fofatter. Hvem som er utgiver, og hvems som er forfatter går helt tydelig fram med hensyn til Norsk slektshistorik tidsskrift. Skal du eksempelvis gjengi artikler trykket i NST i 1938 eller senere må du etter loven innhente tillatelse fra NSF på forhånd. Er det Hedmark slekshistorielags tidsskrift det dreier seg om, må du innhente tillatelse fra dets utgiver.Som det fremgår tidligere i debatten er ikke grensene for markedsføringsloven absolutte. Dermed vil eventuelle avgrensninger i tid uvergelig bli et spørsmål om skjønn. Vernet er uansett såpas sterk etter denn loven, at NSFs gjenværende opplag av eldre utgaver er sikret innenfor lovens grenser.Dermed blir spørsmålet om å gjøre artikler digital tilgjengelig et spørsmål om generøsitet fra NSFs side, da NSF i utgangspunktet i er forpliktet etter noe som helts lovverk til å foreta nyopptrykk eller på annen måte tilgjengeliggjøre artikler.Som en ekstraservice har NSF i mange år tilbudt kopier av utsolgte hefter, altså lenge før internett har vært en realitet. Den allmenne tilgang til internett er da også relativ ny, hvor NSF siden 1998 har kunnet tilby stadig flere verktøy innen genealogi de siste årene. En storsatsing var artikkelregisteret for de første 36 bind.Som det fremgår av de artiklene som nå er lagt ut på foreningens nettsider, så er disse skannet i 2007. Dette med tanke på å avhjelpe tilgangen til de utsolgte bindene av NST. Arbeidet gjøres som en frivillig innsats, og kommer i tillegg til øvrig styrearbeid og andre verv for de som deltar. Det har derfor passet svært bra å ta diskujsonen om åndsverk akkurat nå, da NSF de siste 3-4 år har opplevd et økende misbruk av foreningens publikasjoner på mange forskjellige nettsteder.Med denne debatten har vi derfor aktualisert flere forskjellige problemstillinger, og samtidig loddet stemingen for digitalisering av foreningens materiale. Det gleder meg at så mange er positive til foreningens virksomhet og at dette er et attraktivt materiale.Dette innebærer at NSFs langsiktige arbeid fortsatt står sentralt i det genealogiske miljø, og at det har vært nyttig å debattere prinsippspørsmål knyttet til hvordan NSF store reservoar av kunnskap best skal tilgjengeliggjøres i tråd med den tradisjon dette har oppstått.Are

[Gjest Are S. Gustavsen]

Hmm, ble visst endel stavefeil i innlegget. Jeg retter kun det mest vesentlige:'Dermed blir spørsmålet om å gjøre artikler digital[t] tilgjengelig et spørsmål om generøsitet fra NSFs side, da NSF i utgangspunktet i[kke] er forpliktet etter noe som hel[st] lovverk til å foreta nyopptrykk eller på annen måte tilgjengeliggjøre artikler.'Are

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Are (286)Kan du være så snill å svare enkelt og konsist på følgende: Hvor lenge mener NST at de har ene-rett på utgivelse av artikler?Og jeg synes det er flott at NST nå tilgjengelig-gjør eldre artikler som har stått på trykk i NST på sin hjemmeside Lenke. Og det skulle bare mangle at ikke NST skal være generøs etter mange ti-år med gratis stoff fra mange dyktige forfattere.Og når jeg får lagt ut noen hundre sider med Thomle-artikler, da skulle behovet være dekket.Lars Ove

[Gjest Finn Oldervik]

Det gleder meg at Lars Ove og Are ser ut til ha kommet til en slags enighet i de spørsmålene som her er drøftet. Det viktigste for de fleste av oss tror jeg må være at eldre kvalitetsartikler blir gjort enklest mulig tilgjengelig, samme hvor en bor i landet, slik at det ikke er mangel på tilgjengelighet som setter grenser for hvor langt en kan drive slektsforskningen.Det er jo sant at NST (NSF) i mange år gratis har fått anledning til å trykke en mengde med gode artikler skrevet av dyktige slektsforskere, noe som vel også bør forplikte, uansett hvor mye NST selv mener de har tilført artiklene. På den annen side så bør en heller ikke tape av syne at den virksomheten som NSF driver er en ikkekomersiell virksomhet, som for en stor grad er basert på frivillig innsats. Dette siste aspektet bør kanskje få oss til å dempe kravene litt med hensyn til framdriften i dette med å gjøre eldre artikler digitalt tilgjengelige. Likevel må en kunne forvente at også NSF følger med i tiden og tar ny (og lettvint) teknologi i bruk, slik en ellers ser i mediasamfunnet.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

At jeg og Are har kommet til en slags enighet er vel å ta litt hardt i for det er mange momenter som fortsatt kan og skal diskuteres.Men det gleder meg at debatten har medført en ny holdning fra NSF når det gjelder distribusjon av slekshistorisk materiale. Dette har vært min hoved-agenda i denne debatten, det at flest mulig kan få tak i vanskelig tilgjengelig materiale.Det er også årsaken til at jeg nå oppretter en hjemmeside som vil innholde mye av det nevnte materialet.Men jeg mener allikevel at den beste løsningen hadde vært om alt dette materiale hadde vært tilgjengelig på et sted (feks NSFs hjemmeside).Lars Ove

[Gjest Finn Oldervik]

Det siste forslaget til Lars Ove er det vanskelig å være uenig i, men det betinger vel at partene blir enige om hva som er lovlig å publisere og hva som er ulovlig. Hvis en slik enighet oppnås, så kan jeg ikke skjønne annet enn at også Lars sitt materiale kan legges ut på NSF sine sider?

[Gjest Are S. Gustavsen]

Finn og Lars Ove:Dere må ha totalt misforstått meningen med NSF. Formålet med foreningen er ikke å være en organisasjon for slektshistorisk interesserte som sådan, men å få til et publiseringsorgan for slektshistorie.NSF er altså stiftet for å gjøre det mulig for alle forfattere å komme til orde, ikke bare de som selv hadde økonomi til å utgi publikasjoner for egen regning.NSF er således landets første og fremste publiseringskanal for de ubemidlede. Det som skjedde i 1926 er derfor en demokratisering av det genealogiske miljø i ordet rette forstand. Det er NSF som har bistått med å få ting på trykk uten kostnad for fofatterne. Størsteparten av gratisarbeidet ligger derfor hos NSF.Det er derfor å snu ting fullstendig på hodet, det å hevde at NST skulle være et slags utnyttende mellomledd. Ikke bare har tidsskriftet vært sentralt å skap et fagmiljø, men det har vært absolutt nødvendig for å kunne slippe til de økonomisk vanskeligstilte.Det er sørgelig historieløst at dere ikke har satt dere godt nok inn i utviklingen på det slektshistoriske området.NSF er rett og slett en fagforening for slektshistorie. En fagforening som beskytter de økonomiske svake forfattere og dertil hegner om utviklingen av faget.Oppfordingen er altså å melde seg inn i denne fagforeningen i stedenfor å stå utenfor og dermed helt usolidarisk skumme fløten av det harde arbeidet NSF som fagforening har kjempet fram gjennom over 80 år.Are

[Gjest Finn Oldervik]

Are (292)Jeg kan ikke forstå at du har lest de to siste innleggene mine. Jeg skjønner heller ikke at det er noen motsetning mellom det du skriver og det jeg gir uttrykk for i mine innlegg. Av og til kan en undrest om du leser det andre skriver i det hele tatt. Jeg har da aldri hevdet at NST skulle være noe slags utnyttende mellomledd. Tvert imot har jeg hevdet at foreningen driver en ikkekomersiell virksomhet som for en stor del er tuftet på frivillighet.Når det gjelder medlemskap, så har jeg en mistanke om at jeg har vært medlem i atskillig flere år enn Are.

[Gjest Are S. Gustavsen]

Har jeg rettet baker for smed? Beklager. Ditt navn er trolig blitt hengende med i innlegget, som i utgangspunktet var skrevet mest i forhold til hva Lars Ove formidler.Ja, heldigvis har både du og mange andre vært medlem atskillig lenger enn jeg. Dette er også et av poengene her, at NSF står for langsiktighet. Vi har fortsatt et medlem som meldte seg inn i 1926 og fortsatt er med. Han stilte på 75-årsjubileet i 2001 og fortalte levende om hvorfor han ble medlem. Slike vil vi gjerne ha flere av. Altså medlemmer som melder seg inn ved første anledning og og blir med oss på veien gjennom hele livet.Are

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Are (292)Ja da har jeg nok misforstått totalt. Og at NST var en fagforening som beskytter økonomisk svake forfattere skjønner jeg ikke 'bæra' av. Hva med de forfattere som ikke er økonomisk svake da?Og i og med NSF ikke er en organisasjon for slektshistorie-interesserte, så forstår jeg godt at NSF vegrer seg for legge ut alt for mye materiale på sine nettsider.Og jeg venter fortsatt på et konsist svar på mitt spørsmål i innlegg 288.Lars Ove

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Og jeg har vel aldri 'skummet' noens fløte, jeg har min egenLars Ove

[Gjest Are S. Gustavsen]

Lars Ove (292):I demokratiets navn kan vi jo ikke nekte forfattere å publisere artikler om de likevel skulle ha økonomi til å gjøre dette uten foreningens støtte. Når innebar forrestn et demokrati at dette skulle gjelde kun én gruppe?Som sådan, Lars Ove, som sådan. NSF er ikke en forening primært skapt for å samle medlemmer, men for å skape et finensielt grunnlag for å utgi et tidsskrift for slektshistorie.Are

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Are.Skjønner, men fortsatt unnlater du å svare på et konkret spørmål.Lars Ove

[Gjest Are S. Gustavsen]

Lars Ove (288):La oss heller snu det på hodet: Hvor lenge mener du at NST har rettigheter til sitt eget tidsskrift?Jeg har jo nyss pekt på både åndsverkslovens 70 år (indirekte ved å benytte årstallet 1938) og markedsføringsloven.Skal vi snu det hele ytterligere på hodet, så kan jo du som privatperson overta NSFs utgivervirksomhet, så kan vi som nå utfører alt det frivillige arbeidet sitte å kreve å få alt servert gratis fra deg. Altså 4 utgaver i året takk, helst feilfritt og digitalisert søkbart med det samme. Aller helst vil jeg ha min egen anetavle utredet på forhånd ved å trykke på en knapp. Det siste innser jeg at kan bli oppfattet som litt kravstort, men du rekker mye på en 14-dagers tid, gjør du ikke :-)Are

[Gjest Arnfrid Mæland]

NSF:InteresseorganisasjonPrivat konsumentorientert organisasjon uten profittformål(Fra Brønnøysund-regsitrene)