Gå til innhold
Arkivverket

[#59074] Åndsverk - er kopi tillatt eller ei?


Gjest Are S. Gustavsen
 Del

Recommended Posts

Gjest Finn Oldervik

Are, du vet vel like godt som oss andre at det finnes en skog av lokale/regionale tidsskrifter/årbøker som med glede tar i mot artikler til trykking. Problemet, om en kan kalle det det, er at en slik publisering gjør artiklene tilgjengelige bare i et begrenset geografisk område, artikler som ofte har landsomfattende interesse.Men for at det skal være interessant å publisere i NST bør vel tidssskriftet bestrebe seg på å gjøre det de publiserer mest mulig tilgjengelig, også eldre utgivelser. Ellers vil det kanskje for mange av oss være like attraktivt å publisere i lokale publikasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

Are:Nok et 'ullent' svar fra deg, men det er jeg vant medJeg mener at NSF ikke har ene-rettigheter til innholdet i tidsskriftet lengre enn til neste nummer kommer ut. (Legg merke til at jeg skriver innholdet.) Hvis feks undertegnede blir enig med opphavsmanen om å publisere hans verk på en nettside etter dette tidsrommet, kan ikke NSF nekte opphavsmannen det, med mindre det er en skriftlig avtale. Og en skriftlig avtale/kontrakt kan heller ikke være evig-varende (les 70 år), høyst 15 år.Og jeg har ingen ønsker om å overta NSFs ugivervirksomhet. Jeg kommer bare til å bli et lite alternativ for de slektsinteresserte personene i Norge og utland som ønsker å laste ned artikler som er frigitte i forhold til 70-års regelen. Hva jeg kommer til legge ut senere er en annen sak.Men man skal jo ikke være blind for ikke å se at du er i mot at folk flest får tilgang på slektshistorisk materiale via andre kanaler enn NSF.Lars Ove

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Finn og Lars Ove (301 og 302):Det er godt dere er våkne i dag også. :-) Klart jeg vil at NSF skal bestå, men dette er ikke og har aldri vært til hinder for (den nødvendige) flora av lokal publikasjoner. Men skal det bli et fag av det, må man ha en samlende publikasjon, hvor vitenskaplighet står i høysete. Dette kan ikke erstattes av fragmenternde virksomhet.Så Lars Ove tar dermed feil ved å hevde at jeg er imot andre kanaler en NSF (sine publikasjoner). Jeg har jenvnlig levert materiale til et lokalt tidsskrift de siste 12-14 årene, men nivåene er forskjellige og man skriver til dels for et forskjell publikum.Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Yngve Nedrebø

Are (mange innlegg): Det er unektelig skjedd en del siden 1926. Teknologien har også endret seg. I dag er det ikke vanskelig å få skriftstykker på trykk, og heller ikke vanskelig å publisere på Internett.Jeg er overbevist om at E. A. Thomle ville ha vært en ihuga bruker av Internett til å tilgjengeliggjøre sitt materiale, om han hadde hatt anledning til det. I biblioteket til Statsarkivet i Bergen har vi en bok 'Thomle', der han hadde samlet 4-500 sider med særtrykk av sine artikler, for så å stille dem til disposisjon for brukerne av Stiftsarkivet!Jeg tror at beveggrunnene til at han og mange andre har samlet og publisert slektshistoriske artikler har vært å stille sitt stoff og sine tanker til disposisjon for andre interesserte. Og da er det ikke rett for noen å forsøke å hindre tilgjengeliggjøring av materialet.Dersom NSF nå - om sider - har skjønt at Internett er en billig og særdeles god publiseringskanal, så er det bare å applaudere! Og å ønske velkommen etter.Jeg vet ikke hvor store opplag Genealogen og NST går i, men jeg antar at det er ganske beskjedne. Og det blir spesielt beskjedent om vi ser på hvor mange som faktisk er interesserte i slektsgransking og lokalhistorie - 20 000 unike brukere i døgnet i Digitalarkivet f. eks.Tiden har nok ikke helt løpt fra papirutgavene i 2008, men de skulle være sekundære i forhold til nettutgaver.Bergensposten, som jeg er redaktør for, kommer med tre utgivelser i året. Stoff strømmer på. Vi trykker rundt 1000 eksemplarer, og legger ut bladet på nett umuddelbart etter ferdigstilling. Nettutgavene blir lastet ned mellom 60 000 og 70 000 ganger i året. Det blir lastet ned rundt 200 Bergensposter i døgnet, året rundt! Vi har under konstant vurdering å legge om til ren Internettpublisering, men med bakgrunn i at våre 'papirlesere' nok har en gjennomsnittsalder på rundt 70 får vi vente. Men vi har gjort trykking enklere og langt billigere ved at vi selv står for alle prosesser. Jeg regner med at nettokostnaden per trykt blad er nede på rundt 2 kroner. Tenk på hvor mye Genealogen og NST kunne spart?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Stian Bjørnø Kjendal

Hei!Har fulgt denne debatten, og synes vel den nå har kommet litt vel ut på viddene, og blitt vel personlig for enkelte her....Det som er viktig for meg i denne diskusjonen er hva som skal skje med materiale etter at en bok eller artikkel ikke lenger er å skaffe.Jeg har selv utgitt 2 bygdebøker på eget forlag, samt levert mange artikler i lokahistoriske tidskrift og endel til aviser.Etter at bladet eller boka ikke lenger kan skaffes, sitter utgiver med muligheten til å gi det ut igjen, men det er tross alt forfatteren som sitter med ånsverket. Utgiver har da normalt bare sjansen til å gi det ut i den form som det ble utgitt orginalt.Jeg har som forfatter 'gjennbrukt' artikkler flere ganger, og har aldri fått noen reaksjoner på det, det er helt vanlig.Til Lars Ove har jeg bare et råd, hold deg langt unn materiale som er yngre enn 70 år etter forfatterens død. Det er det uansett rettigheter, da må det klareres med forfatteren eller hans arvinger.Er materialet eldre en 70 år etter forfatterens død, er det fritt fram å bruke det.Husk også på at hvis materialet er usignert, så gjelder det 70 år etter utgivelse.Kan egentlig ikke skjønne at disse reglene er vanskelig å forstå!MvhPer Stian Kjendal

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

Per Stian (305)70-års regelen er overhode ikke vanskelig å forstå, og jeg har aldri sagt at jeg vil legge ut yngre materiale på internet uten forfatterens samtykke. men jeg er helt overbevist om at forfattere av vitenskaplige verk ønsker og vil at verket skal nå flest mulig lesere. Når de ikke har inntekter (honorarer) så skulle jo dette være åpenbart.Men det som er spørsmålet her er om NSF kan nekte andre utgivere å publisere artikler/verk. Der er nok undertegnede og NSF ikke enige.Lars Ove

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Abstinenser med hensyn til debattering? :)Jeg kan ikke dy meg for å besvare spørsmålet, selv om dette er av høyst privat karakter: Han har dratt til Vestfold ifm en konfirmasjon i familien imorgen, søndag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Til 306 : Forholdet er, som jeg tidligere har nevnt, at NSF har utbetalt honorar for artikler i NST helt opp til begynnelsen av 1980-tallet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

310 : Det vet jeg ikke, men i innlegg 306 gjøres det et poeng av det. Lars Ove får gjerne svare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Yngve Nedrebø

I de tilfeller man blir engasjert for et skriveoppdrag (avtale/kontrakt) og mottar penger (forfatterhonorar eller lønn), vil normalt opphavsmannens frihet med hensyn på dette stoffet være betydelig mindre enn om han på eget initiativ og egen kostnad skriver en artikkel og stiller denne til disposisjon for en eller annen utgiver (eventuelt for flere)!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

Honorar har ingenting med verken opphavsmannens eller utgiverens vern i forhold til publisering eller ene-rett å gjøre. (Åndsverkloven)Det jeg mener er at INGEN forfattere har blitt rike av å publisere slektsvitenskaplig stoff i feks NST, og det var vel heller ikke intensjonen til forfatterene. Jeg skulle formode at intensjonen var å 'få et navn', bli repektert, og ikke minst ønsket om at flest mulig mennesker kunne få ta del i/lese disse artiklene/verkene.Derfor er det uhyre viktig at denne generasjonen og framtidige generasjoner blir gjort oppmerksom på det gamle materialet, og da er internett det rette medium. Det blir feil at viktige, gode og nyttige verker blir liggende å støve ned på et forlag eller et arkiv.Lars Ove

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Nå er jo ordet ''rik'' et relativt begrep, men jeg er generelt enig i at ingen er blitt ''rike'' av å publisere artikler i NST. Det er forøvrig riktig som Are har påpekt, at NSF ble opprettet først og fremst med mål om å utgi NST.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Yngve (304):Jeg ser at du har fokusert sterkt på internetts fortreffelighet, hvilket er fullt ut forståelig gitt din sentrale posisjon som tilrettelegger av ulikt materiale via Digitalarkvivet. Du har også mange gode poeng i forholdet til det kvantitative.Det du derimot ikke berører er den kvalitative styrke som ligger i NSFs tradisjonelle publikasjoner og den ofte undervurderte, men signifikante forskjellen som ligger å lese noe i bok eller hefteform i godstolen i motsetning til å måtte lese dette skjermbasert.Skjermbasert lesing egner seg best til skriving og søking, mens fordypning har best vilkår ved den tradisjonelle sideblading. For skal man sammenholde flere forskjellige artikler og kilder, er man avhengig av flere skjermer, da man ved delte skjermløsninger ofte vil miste oversikten.Så din påstand om at papirutgavene skal være sekundære i 2008 i forhold til nettutgavene vil bare kunne stemme målt etter kvantitative kriterier.Det vil derfor kanskje ikke være så vanskelig å være enig med meg i at mediene brukes og oppfattes forskjellig i forhold til de muligheter og begrensinger disse i sin natur innehar.Noen hevdet i sin tid at vi var på vei mot det papirløse sammfunn. Det motsatte har vist seg å være tilfelle. Nå finner man et trykkeri i hvert hus. Dette er en reell utfordring for bibliotekene. En demokratisering som også i seg selv er en fragmentering. Vi har altså havnet i et både/og-samfunn, hvor vekst i en retning også fører til vekst i en annen retning.Avslutningsvis vil jeg heller ikke unnlate å nevne at den redaksjonelle bearbeiding av artikler (NSF) henger sammen med den tradisjonelle måten å produsere tidsskrifter på. Denne springer heldigvis ut av et forskningsbasert miljø, og ikke noen kritikkløs kvantitativ kompilarisme.Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Yngve Nedrebø

Are (315): Jeg har truffet mange som er enige med deg! Men storparten av dem er nok i aldersgruppen 70+.Jeg skal en dag jeg får god tid lage en analyse av NST før og nå. Se på fordeling av stoff på forfattere og tema. Jeg tror jeg vet hva jeg vil finne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

Are (315)Jeg er enig med både deg og Yngve, men la meg komme med et par poenger om hvorfor Yngve har mer rett enn deg:99% av vitenskapelige framskritt skjer ved kvantitavive forsøk/undersøkelser. Innimellom skjer AHA-opplevelser gjennom muggost og pencilin.Genealogiske framskritt skjer gjennom registrering og lesning. Registreringen skjer kvantitativt, mens lesningen i tillegg kan være kvalitativ, dvs man vet hva man leter etter.Du tar til orde for at kvalitative artikler publisert i NST skal være så høyverdiger at de er vitenskaplige (det blir nok etterhvert riktig), men du fornekter at vitenskaplige framskritt skal åpent publiseres (Debattens åndsverkdel), noe som er en forutsetning for ethvert vitenskaplig arbeid.Så kan jeg ta svakheten hos Yngve: For 6-7 år siden hadde jeg en liten disputt på slektsprogrammet Legacy's mailside: 'small bits of paper'Programmet kan være så bra det enn må være, men ofte må jeg sitte med 3-4-5-6 sider ved siden av hverandre for å kunne samle informasjonen.Nå har jeg litt mer enn et par-tre bøker i bokhylla, og et problem er å ha tilstrekkelig lesestoff medbrakt på ferier.Et annet problem er å ha genealogisk lesestoff tilgjengelig.Bygdebøker avfotograferer jeg (for meg selv), og jeg sender en og annen side til dem som er interessert.Skal noen arrester meg for det, eller nekte meg å avfotografere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Da har jeg fått testet det bergeneske pinseværet, og det er fantastisk, også med tanke på å lufte vettet. :-)Én tanke som slo meg, er at det å diskutere ulike prinsipper, så som juridiske spørsmål, utgiverrettigheter, åndsverk i sin opprinnelige betyding, samt rammevilkår for videre utvikling av interessefeltet genealogi/sleksthistorie, bringer ofte frem svært fundamentalistiske holdninger hos hver enkelt av oss.Det er ikke dermed sagt at en fundamentalistisk holdning vil måtte stå i veien for en inkluderende praksis.Jeg finner f.eks. ingen motsetning i det å bygge videre på de gode konservative elementene en den utgiverpraksis NSF har stått for å årevis og samtidig kunne ta i bruk den nye tids teknologi i formidling av den intellektuelle produksjon som finner sted som et resultat av NSFs arbeid. Men jeg tror ikke at det ene skal utelukke det andre. Jeg tror ikke en gang den tradisjonelle publiseringsmåten kan sammenlignes i alt og ett med den nye.En analyse av NST før og nå, som Yngve Nedrebø tar til orde for, imøteser jeg, da dette vil være særdeles nyttig med tanke på at NST nå er godkjent som et vitenskaplig tidskrift på nivå 1. Kristian Fjeldsgårds tanker rundt når artikler i NST vil komme til å bli vitenskaplige, er dermed i utakt med hva som er NST sin status per i dag. Artikler publisert i et vitenskaplig tidsskrift er å regne for nettopp det, nemlig vitenskplige.Det er ellers ikke så viktig for meg om noen mener at jeg har mer eller mindre rett i det jeg skriver og forfekter. Det viktigste er om det jeg skriver kan anspore til selvstendig tenkning, enten nå man skulle være hjertens enig eller til provoserende uenig.En av grunnene for å bringe NST og spørsmål knyttet til kvalitetskriterier inn i denne debatten, går på den undervurdering jeg oppfatter at enkelte av debattantene har utvist overfor viktigheten av et kritisk redaksjonsarbeid. Dette har med å tilføre åndsverk innen genealogi en merverdi. Denne merverdien er blitt undervurdert i herværende diskusjon om åndsverk.Spørsmålet i forbindelse med pinsehelgen vil da bli følgende: Hvilken rettsbeskyttelse har det redaksjonsarbeid som er utført? Her tror jeg vi har kjernen i den debatten jeg initierte for 14 dager siden. Finner vi svaret på det, så er mye avklart.Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Sommervarmen får visst innvirkning på tastingen. :7Første setning i fjerde avsnitt i mitt innlegg (318) skal være: ' å bygge videre på de gode konservative elementene den utgiverpraksis NSF har stått for årevis'Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

Kristian (317)Jeg synes du har rett i mye du skriver. Selvfølgelig skal den trykte utgaven av alle tidsskrifter bestå, men i kanskje adskillig mindre opplag. De fleste har internett og PC idag, og det er jo egentlig bare å printe ut det du ønker å lese på papir?Når det gjelder spørsmålet om du har lov til å fotografere enkelte sider i en bygdebok til ditt eget bruk, familie eller din private sfære, så er svaret definitivt JA.Are (318)For det første har jeg savnet deg jeg :-). Men etter din sikkert velfortjente 'ferie' fra debatten kan jeg ikke registrere at du er kommet på 'bedre' tanker. Vi er fortsatt uenige i det meste. (men det overrasket vel ikke deg)Du spør: 'Hvilken rettsbeskyttelse har det redaksjonsarbeid som er utført?'Jeg svarer: Etter min mening har dere ingen rettsbeskyttelse i ordets rette forstand lengre enn til neste nummer blir utgitt, hvis dere ikke har en skriftlig avtale med opphavsmannen. Og det forundrer meg at du stiller dette spørsmålet. Det var styremøte i NST den 5 mai,og da regner jeg med at dette ble diskutert, og at styret hadde en klar oppfatning om sin rettsbeskyttelse.Som du kanskje har registrert så har jeg nå en nettside med Thomleartikler (takk for det forresten), og jeg vil nok ganske snart også utfordre NSF når det gjelder rettsbeskyttelsen ved å legge ut artikler som har stått på trykk i NST eller Genealogen hvor jeg får en avtale med opphavsmannen.Jeg tror ikke man kan bli enige om verken det ene eller andre før en eventuell rettsak.Mvh Lars Ove

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Lars Ove (321):Jeg sitter ikke i styret i NSF, og jeg kan derfor ikke uttale meg på vegne av styret. Spørsmålet er stilt, da jeg mener dette ikke er skikkelig avklart ennå.At du mener det ikke skal være noen form for rettsbeskyttelse må jo henge sammen med et resonnement fra din side. Du må, slik jeg ser, enten tenke slik at markedsføringslovens § 1 ikke gjelder for utgiver, i dette tilfelle NSF, eller slik at åndsverksloven ikke kan anvendes i forhold til den merverdi som er skapt ved det redaksjonsarbeid som er utført.Altså hvorfor skal ikke NSF (som utgiver) ha rettsbeskyttelse for sin presentasjon av et vilkårlig åndsverk?Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Yngve Nedrebø

Are: Skulle redaksjonens mulige beskyttelse kunne streke seg ut over bestemmelsene i Åndsverklovens paragraf 43?§ 43. Den som frembringer et formular, en katalog, en tabell, et program, en database eller lignende arbeid som sammenstiller et større antall opplysninger, eller som er resultatet av en vesentlig investering, har enerett til å råde over hele eller vesentlige deler av arbeidets innhold ved å fremstille eksemplar av det og ved å gjøre det tilgjengelig for allmennheten. Eneretten etter første ledd gjelder tilsvarende ved gjentatt og systematisk eksemplarfremstilling eller tilgjengeliggjøring for allmennheten av uvesentlige deler av arbeid som nevnt, dersom dette utgjør handlinger som skader den normale utnyttelse av arbeidet eller urimelig tilsidesetter frembringerens legitime interesser. Eneretten til et arbeid som nevnt i første ledd varer i 15 år etter utløpet av det år arbeidet ble fremstilt. Dersom arbeidet i løpet av dette tidsrom offentliggjøres varer vernet i 15 år etter utløpet av det år arbeidet første gang ble offentliggjort. Er arbeid som nevnt foran, helt eller for en del gjenstand for opphavsrett, kan også denne gjøres gjeldende. Bestemmelsene i §§ 2 andre til fjerde ledd, 6 til 8, 11a til 22, 25, 27, 28, 30 til 38b og 39h fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende. Avtale som utvider frembringerens rett etter første ledd til et offentliggjort arbeid kan ikke gjøres gjeldende.Endret ved lover 3 juni 1977 nr. 51, 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569), 16 april 1999 nr. 19 - se dens II med overgangsregler (i kraft straks), 17 juni 2005 nr. 97 - se dens III (i kraft 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630), 22 des 2006 nr. 102 (i kraft 1 jan 2007 iflg. res. 22 des 2006 nr. 1533).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Yngve Nedrebø

Are (321): Hva i Markedsføringslovens paragraf 1 skulle være aktuell i denne debatten?Kapittel I. Kontroll med markedsføring.§ 1. Alminnelig bestemmelse.I næringsvirksomhet må det ikke foretas handling som strider mot god forretningsskikk næringsdrivende imellom, eller er urimelig i forhold til forbrukere eller som for øvrig strider mot god markedsføringsskikk.Annonsør og den som utformer reklame skal sørge for at reklame ikke er i strid med likeverdet mellom kjønnene, og at den ikke utnytter det ene kjønns kropp eller gir inntrykk av en støtende eller nedsettende vurdering av kvinne eller mann.Ved vurderingen av om første eller annet ledd er overtrådt, kan det blant annet legges vekt på om reklamen, på grunn av utforming, format, omfang eller andre virkemidler, fremstår som særlig påtrengende.All markedsføring skal utformes og presenteres på en slik måte at den tydelig framstår som markedsføring. Ved muntlig markedsføringshenvendelse til en forbruker skal en næringsdrivende straks presentere seg og opplyse forbrukeren om at henvendelsen skjer i markedsføringshensikt.Endret ved lover 9 juni 1978 nr. 45, 31 jan 1997 nr. 15 (i kraft 1 april 1997), 21 des 2000 nr. 106 (i kraft 1 mars 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1352).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

AreDette spørsmålet er utvilsomt vanskelig for deg, men ikke for meg.Du snakker hele tiden om den 'merverdi' redaksjonen gir et åndsverk, og hva det er verdt. Men er det verdt mer enn selve åndsverket. Hva betaler dere for det? Det er det spørsmålet dreier seg om Are, har du ikke skjønt det ennå?En opphavsmann får ikke betalt (penger) for å distribuere sitt åndsverk i NST, og han vil heller ikke få penger ved å distribuere gjennom meg og min hjemmeside. Det han får gjennom begge alternativene (NST eller wangensteen.net) er at hans artikkel/verk blir gjort kjent for almennheten. Og hvor tror du artikkelen blir mest lest?, i NST eller på min hjemmeside? ( en hjemmeside uten en fordyrende redaksjon, ei heller redigering eller kvalitetssikring botsett fra kildehenvisninger) Jeg tror nemlig at folk kan tenke selv jeg og ikke bli belært eller korrigert)Så NSF synes jeg skal ha beskyttelse/ene-rett til neste nummer av NST kommer ut.Lars Ove

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar S. Ertesvåg

Are (318): Du spør kva rettsvern utført redaksjonsarbeid har. Då ligg det vel under at det gjeld redaksjonsarbeid i tidsskrift som NST mfl., ikkje som i Aftenposten mfl.Svaret er vel enkelt - og kanskje brutalt for nokon: Det finst ikkje noko rettsvern for redaksjonelt arbeid. Unnataket er innhaldslista i bladet. Kva skulle vere verna og kva skulle eit slikt vern vere grunngjeve på?Det kan hende utgjevaren har eit visst produktvern (Og Lars Ove: det varer i så fall ein god del lenger enn til neste nummer.) Men i prinsipp er utgjevar noko anna enn redaksjon - jamvel om det er overlapp eller samanfall i ein del tilfelle.Elles har eg vanskeleg for å sjå kva det har med saka å gjere at NST skulle vere eit 'vitskapleg tidsskrift'. (trur det er du som har trekt inn dette momentet - men det kan vere eg har mista oversikta...).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.