[#59074] Åndsverk - er kopi tillatt eller ei?

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Lars Ove (324): Eit vitskapleg tidsskrift skal ha kvalitetssikring av det som vert sett på trykk. Di vevside har ikkje noko slik kvalitetssikring. Det gjer ein svært stor og viktig skilnad.Om NST oppfyller vanlege krav til 'Vitskapleg tidsskrift' har vi diskutert før - med meg i rolla som kjettar/tvilar. Og som sagt ovanfor (325) - kan eg ikkje sjå kva det har med spørsmålet om vern og eksemplarframstilling å gjere.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Når NSTs redaksjon bruker mye penger og ressurser på å kvalitetsikre (og redigerer artikler mot opphavsmannens vilje) sine tidskrifter, og som nå brukes som et argument for at NST skal ha ene-retten på disse artiklene har jeg følgende forslag:Send dine artikler til meg. Jeg kan publisere de usensuert uten forbehold, så sant det for meg virker som en 'seriøs' artikkel, og det er helt gratis. Dette ser jeg ikke på som en risiko da artikkelforfatteren fort vil bli avslørt hvis det er 'bare tull'. Men artikkelen vil bli publisert og lest av mange flere enn i NST. (Se på dette som et forum for de 'ikke-etablerte' innen genealogi.Ivar (325)Hvor lenge mer enn til neste utgivelse i så fall? Og hva byger du dine påstander på?Lars Ove

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Ivar (326)Selvfølgelig har ikke artikler på min hjemmeside kvalitetssikring. Det har vel aldri blitt påstått, og kommer aldri til å bli et tema.Thomle døde i 1936, men er også i 2008 en respektert genealog. At han i sine artikler hadde feil er en selvfølgelighet. Verden har gått videre. Men Thomles verk/artikler har vært 'grunnmuren' for mange, det kan ikke benektes. Og at det i dag også kan finnes hypoteser/tanker som har blitt glemt/utelukket i hans arbeide ser jeg ikke bort fra.Men min nettside skal alså ikke kvalitetssikres. Og det synes jeg er bra, når man tenker på hvordan noen andre praktiserer kvalitetssikring.Og husk at min nettside er høyst privat.Lars Ove

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg er redd for at jeg må ta på meg skylden for å trekke inn opplysningen om at NST er et vitenskapelig tidsskrift. Og Ivar her rett i at det ikke påvirker diskusjonen om åndsverk og eksemplarfremstilling.Men helt uten relevans for debatten er opplysningen heller ikke. Det er og har vært et poeng at artiklene kvalitetssikres. (Selv om slik kvalitetssikring ikke alltid har funnet sted, f eks ikke i perioden ca 1970-1991.) NSTs posisjon i norsk slektsforskning skyldes artiklenes gjennomslagskraft og kvalitet. Derfor er NST det hyppigst siterte tidsskriftet i Brukerforumet (mitt skjønn).

[Gjest Are S. Gustavsen]

Yngve (322 og 323):Det er noe jeg ikke forstår helt, så her må du hjelpe meg: Hvorfor skulle ikke _også_ en utgiver/redaksjon ha rettvern for det produkt som er laget?Altså den gjeldende presentasjonen som er fremstilt ved redaksjonell innsats. Er det slik å forstå at du egentlig hevder at et redaksjonsarbeid er betydningsløst for kvalitetsnivået i forbindelse med fremstillingen av eksemplarer av et vilkårlig åndsverk?Are

[Gjest Bjørn Davidsen]

Den form for 'kvalitetssikring' som redaksjonen i NST driv med, kan ikkje reknast som anna enn hjelp til forfattaren, slik at han får eit fagleg betre 'åndsverk'. Eg går ut frå at forfattaren etter at 'kvalitetssikring' har funne stad, får ta endeleg avgjerd om han går god for den 'sikringa' som er gjort, og om han vil ha det på trykk i den 'sikra' formen under sitt namn. I så fall er det endelege produkt forfattaren sitt åndsverk - og berre hans.Men dersom forfattaren ikkje får gå god for den 'sikra' utgåva; altså at redaksjonen tuklar med artikkelen og set den på trykk utan sluttgodkjenning av forfattaren - ja, då er det beint fram alvorleg. Men like fullt er sluttproduktet forfattaren - ikkje redaksjonen - sitt åndsverk.

[Gjest Yngve Nedrebø]

Are (330): For at 'kvalitetssikringen' skal gi rett til vern av Åndsverkloven, må den være av slik art/omfang at dette kommer til uttrykk ved at vedkommende tas inn som medforfatter!Andre fagmiljøer (bl.a. medisin) har en helt annen praksis med å utvide forfatterbegrepet enn det norsk slektsgransking har.Jeg har gjennom noen år fungert som 'fagfelle' i tre ulike tidsskrift. Jeg vurderer da: 1) om produktet er så godt, så interessant og så gjennomarbeidet at det fortjener trykking, 2) om jeg ser noe som kan gjøre produktet 'bedre'. Jeg leverer som regel en vurdering på rundt en side. Som oftest finner jeg et par faktiske feil, som jeg påpeker, og jeg finner som regel en del trykkfeil, som jeg også påpeker. Noen ganger foreslår jeg å endre strukturen i artikkelen. Andre ganger påpeker jeg overdreven bruk av tunge setninger, eller bruk av fagtermer som jeg regner med vil være vanskelig å skjønne for 'menigmann'. En sjelden gang fraråder jeg trykking. En slik innsats gir meg selvsagt ikke noen som helst rettigheter over stoffet! Og det får så visst ikke redaksjonen/utgiver heller!Hovedpoenget med fagfellevurdering er - slik jeg har oppfattet det - at det er et krav at man må ha en slik ordning for at man skal kunne komme inn under ordninger med trykkestøtte for vitenskaplige tidsskrift!Det som kan gi redaksjon/utgiver rettigheter etter Åndsverkloven - igjen etter min oppfatning - er den layoutmessige utformingen ('merverdi') man gir stoffet. Og det kan - igjen etter min oppfatning - i beste fall være beskyttet av Åndsverklovens paragraf 43 (som gir 15 års vern).

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg er enig med det Bjørn skriver (331) at den redaksjonelle innsatsen inkludert fagfellevurderingen kommer forfatteren til gode ved forbedret artikkel, men ingen ting utover det.

[Gjest Svein Botterud]

Jeg vet ikke om alle har fått med seg en annonse i Aftenposten og kanskje i andre medier også der Google har en sak gående som gjelder trykt materiale både i USA og utenfor. Flere her har jo mye trykt og publisert materiale som Google sikkert er interessert i.http://www.googlebooksettlement.com/