[#59074] Åndsverk - er kopi tillatt eller ei?

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Yngve: 'copyright' er vel ikkje ei glose brukt i norsk lovgjeving. Tore (73) har definert sin bruk av ordet til 'eksemplarframstilling'. Men i engelsk tyder det det same som vårt 'opphavsrett', jf. [url="http://en.wikipedia.org/wiki/Copyright>http://en.wikipedia.org/wiki/Copyright Sjå også om C-symbolet http://en.wikipedia.org/wiki/Copyright_symbol og P-symbolet

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Som Agnete påpeikar, er det ein viss skilnad på norsk lov og internasjonal publisering. Det er også skilnad på vitskapleg og anna publisering. Ein vanleg artikkel kan eg offentleggjere fleire gongar i ulike aviser, magasin osv. Men ein viskapleg artikkel skap publiserast berre i eitt tidsskrift. Dei som freistar seg på dobbel publisering (same artikkel i to tidsskrift), vert svartelista. Det er eit brot på avtalen dei inngår med kvart av tidsskrifta – men også eit brot på skikk og bruk.Eg fann fram avtalen forlaget Elsevier brukar for vitskaplege tidsskrift.Når eg sender inn eit manuskript til vurdering, skal det stå i følgjebrevet at ”This paper has not been published previously, it is not under consideration for publication elsewhere, and if accepted it will not be published elsewhere in substantially the same form, in English or in any other language, without the written consent of the Publisher.”Når artikkelen er akseptert, signerer vi ein avtale som mellom anna inneheld (sitat): ”Assignment of publishing rights I hereby assign to Elsevier Ltd the copyright in the manuscript identified above (government authors not electing to transfer agree to assign a non-exclusive licence) and any supplemental tables, illustrations or other information submitted therewith that are intended for publication as part of or as a supplement to the manuscript (the 'Article') in all forms and media (whether now known or hereafter developed), throughout the world, in all languages, for the full term of copyright, effective when and if the article is accepted for publication. This transfer includes the right to provide the Article in electronic and online forms and systems.Retention of Rights for Scholarly Purposes I understand that I retain or am hereby granted (without the need to obtain further permission) rights to use certain versions of the Article for certain scholarly purposes, as described and defined below ('Retained Rights'), and that no rights in patents, trademarks or other intellectual property rights are transferred to the journal. The Retained Rights include the right to use the Pre-print or Accepted Authors Manuscript for Personal Use, Internal Institutional Use and for Scholarly Posting; and the Published Journal Article for Personal Use and Internal Institutional Use. “ (sitat slutt)Etter dett kan eg t.d. sende kopiar til folk eg samarbeider med og dele ut kopiar til studentar og kollegaer. I tillegg kan eg legge ut det innsendte manuskriptet på ei vevside som eg eller arbeidsgjevar driv (dette er ”scholarly posting”) – t.d. som her, http://folk.ntnu.no/ivarse/art/chem_exergy.pdf . Men eg kan ikkje legge ut artikkelen i forlaget sitt trykk-format på denne måten, og heller ikkje manuskriptet på ein kommersiell vevstad.Eg reknar med at t.d. Universitetsforlaget har ein liknande avtale for sine tidsskrift.

[Gjest Per Harald Jonson]

Jeg var en gang i kontakt med Kopinor ang utgivers rettigheter til åndsverk. Har dessverre 'ryddet bort' svaret jeg fikk, men etter hukommelsen var momentene:1) en utgiver har rettigheter koblet til de åndsverk de utgir. De har i utgangspunktet ikke retten til selve åndsverket, men til den aktuelle utgivelsen. Rettighetene er i stor grad hjemlet i markedsføringsloven.Om jeg kopierer NST og selger/gir bort kopiene så kan markedsføringsloven komme inn med sine bestemmelser om illojal konkuranse fordi jeg benytter NSF's arbeid og går i direkte konkuranse uten selv å ta på meg tilsvarende utgifter. Rettighetene gjelder så lenge verket er i handel (antikvariater regnes ikke) og i tillegg tror jeg det var en tidsgrense (10 år?). Så om et nummer av NST ikke lenger er i handelen (utsolgt fra NSF) bør det bety at NSF's rettigheter som utgiver har opphørt om jeg ikke har missforstått helt.2) Man kan fornye utgivers rettigheter ved å sørge for at verket er i handel (altså komme med nye utgaver/kopier). Om man kan 'reaktivere' utløpte rettigheter er vel heller tvilsomt.3) Å ha rett til å utgi på papir betyr ikke nødvendigvis at man kan utgi på nett. Jeg vet at bla. DN har tapt i retten fordi de i ettertid la ut artikler på nett fra pairutgaven uten å ha tillatelse for annet en papirutgivelse fra forfatteren. Det ser man at Elsevier har tatt høyde for i sin avtale som Ivar siterer i innlegg 77.Ellers er nok det enkleste å spørre f.eks. Kopinor. De svarer fort og godt... Og til sist: jeg er bare en gammel NTH-student så juss er ikke mitt bord. Så som alltid gjelder: ad fontes!mvh, Per Harald

[Gjest Ken V. Nordberg]

Jeg er på ingen måte jurist heller, men har observert at det ikke er (verken i Norge eller USA) noe problem og gå inn på ett hvilket som helst bibliotek og ta kopier av UTSNITT av ett hvilket som helst verk gratis (med unntak av papirkostnader og bruk av kopimaskin). Lars Ove har så vidt jeg vet aldri distribuert fulle verk av hverken NST eller annet, men heller bare korte artikler eller deler av artikler. Da må det vel være artikkelforfatteren som måtte ha innvendinger i så fall fordi Lars Ove ikke har kopiert verket. Mulig kopiering i juridisk forstand har annen mening hos ett bibliotek... det var som sagt bare en observasjon.Når det er sagt så er jeg utrolig takknemlig for det Lars Ove har hjulpet meg med. Jeg har ved flere anledninger kontaktet NSF for kjøp av NST II, og har enten ikke fått tilbakemelding i det hele tatt, eller blitt informert om at verket er utsolgt. Hva skal man gjøre da? Jeg er en av de som i mange tidligere poster har presset for digitalisering av NST og sagt at jeg er villig til å betale for en slik tjeneste dersom den en gang i fremtiden blir realisert. Grovscanning uten OCR er bedre enn ingen scanning i det hele tatt. Det har tidligere vært argumentert at OCR er kostbart, men kan man ikke da bare grovscanne hele verket? Det krever hverken OCR eller korrekturlesning.Jeg hadde i utgangspunktet vært villig til å betale for NST artikler til NSF, men de har vært svært lite imøtekommende, og da har jeg to muligheter: 1. Gå på bibliotek og ta kopi selv 2. Oppsøke en snill sjel som har kopi av det jeg trenger Uansett er det NST som taker på saken - kopirett eller ikke.Med vennlig hilsen, Ken.

[Gjest Tore H Vigerust]

NST bd II ble utsolgt for omtrent 50 år siden. Det er i senere tid foretatt grovscanning uten OCR, men jeg vet ikke hva det står på nå i forhold til anvendelsen av dette materialet. NSF har i noen år solgt papirkopier av artikler fra NST II og selger slike fortsatt. Så vidt jeg vet leverer NSF kopier for flere tusen kroner årlig.

[Gjest Ken V. Nordberg]

Hvis NST II ble utsolgt for 50 år siden burde jo det kanskje være en indikator på at verket er attraktivt og at det derfor kan være økonomisk forsvarlig og trykke opp flere kopier. At det er artikler til salgs er i så fall utrolig dårlig opplyst.

[Gjest Tore H Vigerust]

Dengang jeg selv satt i NSFs styre, i 1979, ble det innhentet anbud på opptrykk av bl a bind II, men det ble for dyrt. Det er ikke bare dårlig opplyst at foreningen selger kopier av utsolgte tidsskriftbind, men det er også utrolig at du ikke har fått dette direkte opplyst fra foreningen når du har henvendt deg dit.

[Gjest Finn Oldervik]

Siden vi nå er inne på dette med kopier av trykksaker som er utsolgt. Jeg har i lang tid nå etterlyst Benkestokrapporten fra Tore Vigerust, men har fått opplyst at den er utsolgt. Jeg har så bedt om å få kjøpe en kopi, men har fått negativt svar. Er det noen lovmessige grunner til at jeg ikke kan få kjøpt en kopi. eller er det bare vrangvilje? Jeg bare spør siden temaet er oppe til drøfting-

[Gjest Tore H Vigerust]

Finn, jeg har ingen eksemplarer igjen, utenom mitt eget arkiveksemplar, siste eksemplaret ble solgt for lenge siden. Jeg har heller ingen kopi, og jeg har ingen kopimaskin. Det beste er derfor at du låner et eksemplar på biblioteket og tar de kopier du trenger til ditt eget bruk.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Ken (79): Ein artikkel, også ein kort artikkel, er eit 'verk' når vi snakkar om opphavsrett. Og lovverket gjeld også delar av verk.Det du observerer er rett: Til privat bruk kan du (etter norsk lov, iallfall) ta kopiar av kva du vil. Det gjeld på bibliotek også - iallfall så lenge biblioteket ikkje har spesielle reglar for kva du kan gjere der. Spørsmålet er om din bruk er innafor Lars Ove sin 'privatsfære' - og det var altså det som var noko uklart.Det er fleire partar som kan ha innvendingar - både i det konkrete tilfellet (den eine artikkelen) og på prinsipielt grunnlag. Ein av partane vil vere Kopinor.Per Harald (78): Eg tvilar ikkje på at Kopinor kan svare både fort og godt. Spørsmålet er om dei svarar rett - og det er eg ikkje fullt så sikker på. Dei er part i saka, og ingen nøytral part. Dei har (av staten) fått rolla som representant for innehavarar av opphavsrett. Og ikkje alle forfattarar synest dei er godt representerte av Kopinor - somtid tvert om.

[Gjest Ken V. Nordberg]

Ivar (85): Takk for svar. Grunnen til at jeg spør er at jeg i grunnen ikke ser noen forskjell på kopier tatt av en bibliotekar i forhold til kopier tatt av en kamerat. Jeg bor ikke i Norge og det har skjedd at jeg har ringt biblioteker og spurt om de kan ta kopier av hva det nå måtte være og at en kamerat eller slektning vil gå innom biblioteket, hente kopiene, og videresende dem til meg. Ingen biblioteker har motsatt seg dette pga. kopirettigheter (dog noen ganger pga. ressursmangel). Dette er jo i praksis hva Lars Ove har gjort med andre, er det ikke? Betyr dette at biblioteker står i særbehandling i forhold til privatpersoner hva kopirettigheter angår? Hadde Lars Ove lagt ut sine kopier for salg, eller lagt dem ut på en nettside for fri nedlastning er det jo en ting. Men dersom slik utveksling skjer i form av privat epost eller korrespondanse via postgang, er det også brudd på åndsverksloven? Det er tydelig at det er mye forvirring ute og går, men samtidig virker det også som om Lars Ove har lest igjennom det aktuelle lovverket nøye og ihvertfall i forhold til Spangen innhetet nødvendige tillatelser.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Mange interessante og nyttige innspill her, og bare for at ikke ting kan misforstås mht til min rolle, så kan jeg opplyse om følgende:a) Når det gjelder de kopiene jeg har tatt i NST og tilbudt de som for er på min mailing-liste (feks Ken har ikke spurt meg her på forumet, men via en privat mail) så gjelder dette NST 2, som i følge Tore Vigerust har vært utsolgt i 50 år. Når da dette eksemplaret er utsolgt, og utgiver ikke vil/kan skaffe kopier, så mener jeg at til tross for den aldrende Åndsverkloven, så må både utgiver og forfatter bare være glad til for at noen gjør jobben for de. De forfatterene som skrev i feks nr 2, ønsker helt sikkert at materialet skal være tilgjengelig for alle. Og en annen viktig ting; Det feks Ken har fått av meg er Thomles verk, og Thomle døde i 1936, så uansett er verket frigitt.Når det gjelder Spangen, så har jeg fått tillatelse fra statsarkivaren på SAH.Hva gjelder det som kan defineres som min privat-sfære velger jeg å finne ut av selv. Så jeg vil fortsatt:1. Distribuere artikler/verk som er umulig å få kjøpt og/eller som er frigitt til alle som ønsker det. Dette materialet kan også legges ut i sin helhet feks her på forumet.2. Distibuere artikler/verk som kommer inn under åndsverkloven til de jeg definerer som min privat-sfære.Mvh Lars Ove

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Ken (86): I Noreg kan bibliotek (iallfall i prinsippet) ikkje gjere som du fortel. Det vil seie, ikkje utan at kopieringa og bruken kjem inn under ein avtale med Kopinor. Lars Ove kan heller ikkje kopiere til kven som helst, jamvel om han gjer det gratis.Eg er, som sagt, ikkje jurist - og kjennskapen min til lovgjevinga i USA er svært mangelfull... Begge landa har lovgjeving om opphavsrett og begge har ratifisert Paris-konvensjonen om opphavsrett, Lenke Men det kan godt vere at reglane for kopiering til 'privat bruk' i Noreg er annleis enn reglane (til dømes om 'fair use') i USA.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Jeg gjør oppmerksom på at jeg nettopp har sendt e-post til redaktøren i NST med oppfordring om å komme på banen her.Lars Ove

[Gjest Kristian Hunskaar]

Det er vel heller styret i NSF, som utgiver av NST, som bør komme med en uttalelse i sakens anledning. (Nå sitter tilfeldigvis en av redaktørene, Terje Gudbrandson, også i NSFs styre.)Undertegnede er varamann til styret og antar at saken kan diskuteres på førstkommende styremøte, som finner sted 5. mai. Noen 'offisiell' uttalelse fra NSF kan neppe ventes før det.Inntil videre kan jeg kort nevne at NSFs styre i løpet av siste styreår har reagert mot et par tilfeller av at NST-artikler har vært publisert på nett uten foreningens tillatelse. Med det mener jeg å si at NSF er opptatt av denne problematikken, men da problemstillingen i denne debatten nok er noe annerledes enn i de nevnte tilfellene, skal jeg ikke foregripe styrebehandlingen på noen måte.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Kristian:Beklager at jeg sa jeg hadde sendt mail til redaktøren i NSF. Det var til redaktøren i Genealogi.no, og jeg har nettopp mottatt en meget hyggelig tilbakemelding fra redaktøren. Han har videresendt min mail til redaktørene i NST og foreningen.Lars Ove

[Gjest Kristian Hunskaar]

Ingen skade skjedd!

[Gjest Tore H Vigerust]

I 87 hevdes det at NSF ikke vil eller kan skaffe kopier av artikler f eks i NST II. Jeg har hevdet at NSF har levert kopier at dette tidsskriftet i noen år og fortsatt gjør det.

[Gjest Tore H Vigerust]

Hvis man vil kjøpe en digital versjon av nye artikler i Historisk tidsskrift, kan det foretas på www.idunn.no til kr 100. Noe tilsvarende kunne andre tidsskrifter også ordne seg.

[Gjest Finn Oldervik]

Støtter det siste forslaget til Tore.

[Gjest Lars Løberg]

Jeg har ikke fulgt denne debatten, men reagerer likevel på Lars Oves påstand i (87) om at Thomles verk er frigitt og dermed kan distruberes lovlig av hvem som helst. Det synes i hvert fall for meg å stride mot den tolkningen jussprofessor Jon Bing gjør på Kopinors hjemmesider Lenke'.... inneholder loven en paragraf som begrenser opphavsretten til opphavsmannens levetid + 70 år. Når denne vernetiden er utløpt, trenger vi ikke lenger opphavsmannens eller etterkommernes samtykke til å fremstille eksemplarer eller gjøre verket tilgjengelig for allmennheten, og vi behøver ikke lenger betale vederlag. Når det gjelder trykte verk, skal vi imidlertid være oppmerksom på at utgiverens rettigheter til utnyttelse av verket består, selv om opphavsmannens vern er utløpt.'

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Tore:Min påstand i (87) var besert på Ares opplysning om at han til tross for mange henvendelser til NSF ikke fikk kopier.Lars: Jeg leser Bings tolkning, og han skriver: 'skal vi imidlertid være oppmerksom på at utgiverens rettigheter til utnyttelse av verket består, selv om opphavsmannens vern er utløpt.'Det er greit, men det står IKKE at utgiveren har ENE-RETT på verken distribusjon og utnyttelse. Selvfølgelig kan NSF trykke opp et nytt opplag for salg og distribusjon av feks Thomles artikler, men spørsmålet er om også jeg kan gjøre det samme.Lars Ove

[Gjest Tore H Vigerust]

Lars Ove, du mener antageligvis Ken og ikke Are ? Men Ken be gjentatte ganger om å få kjøpe heftene av bind II. Han skrev ikke at han bestilte kopier av artikler i bind II. Det Ken deretter klaget over, men rette, var at NSF informerte dårlig om muligheten til å kjøpe kopier av artikler i bind II. For ordens skyld vil jeg gjør eoppmerksom på at NSF har vært ganske flinke til å orientere om at bind II var utsolgt, dels i mange år gjennom oppslag i NST og medlemsbladet (Genealogen), dels gjennom websiden.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Lars L (96): Først: Kopinor (og Jon Bing) er ingen nøytral part i dette spørsmålet.Dinest: legg merke til tilvisinga til Marknadsføringslova. Det er først og fremst den generelle § 1, men også § 8a, som vert nytta. Begge gjeld næringsverksemd. Lova vernar utgjevaren mot at andre utnyttar hans arbeid til formgjeving m.m. - men berre mot næringsmessig utnytting. Det kan hindre eit forlag i å gje ut 'Thomles samla verk'. Men det har neppe noko med Lars Ove sin aktivitet og liknade å gjere.Det kan også vere at ein (minst) halveges ideell organisasjon som NSF vil få eit visst problem med å godgjere at dei har næringsinteresse i å trykke små opplag av gamle artiklar.Lars Ove (97): Dersom utgjevaren har ein slik rett, er det nok snakk om ein eine-rett. Men det gjeld altså næringsmessig utnytting.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Selvfølgelig mente jeg Ken, beklager det.Og det er jo, i følge hjemmesiden til NST, ikke bare bind II som er utsolgt, men en mengde flere. Og det at NSF har informert om dette er jeg enig i, men det hjelper jo ikke de som vil/ønsker seg et eksemplar av et bind eller artikkel.Mener NSF at de har ene-rett på distribusjon er min klare mening at de også er pliktige til å ha bindene/artiklene tilgjengelige for de som ønsker å kjøpe.Forøvrig har jeg sendt Kopinor er forespørsel om det konkrete vi diskuterer her, og jeg vil legge ut svaret jeg får her på debatten.Lars Ove