[#59261] Kastet jord på, Overstået

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Erling (21): Ordet 'overstaae' er ikkje brukt i Kyrkjeordinansen 1607 eller i Kristian Vs Norske lov 1687. [url="http://www.hf.uio.no/PNH/chr5web/chr5register.html>http://www.hf.uio.no/PNH/chr5web/chr5register.htmlHandlingane ein prest utfører er jordfesting (jordpåkasting) og likpreike. Den første for alle og gratis, det andre for dei som vil/kan betale. Gravlegginga var det familien som tok seg av - og det skulle skje innan fem dagar (ifl. Kristian Vs).'overstaae' in noko meining som høver her, er ikkje nemnt i Kalkars ordbok http://www.hist.uib.no/kalkar/ eller i Ordbog over det danske sprog

[Gjest erling t. endresen]

Dette finner jeg.... Lenke , 'få fra hånden' kan kanskje tolkes som 'gjennomføre' eller gjøre seg ferdig med.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

(27): ja, det var ei av forklaringane eg ikkje fekk til å høve ...Ettersom det er snakk om noko presten gjer, må det vere anten jordfesting eller likpreike, anten som synonym eller variant. Ein variant kunne vere at det var jordfesting over opa grav - men då måtte det vere kort tid etter dødsfallet, og det stemmer ikkje i dei tilfella som er dømeførte her.

[Gjest Vigdis Skaar Nygaard]

Flott med lenken til Kristian 5.'s lov, Ivar! Når fokuset er hva presten har utført i de innføringene som har *overstaaet* ved død, er det vel ikke andre muligheter enn at det har med jordfestingen å gjøre. Når en ser på hva loven sier, er det dette som var pålagt presten.For meg er det logikk i uttrykket. Hvis det hadde vært en åpen grav, ville ikke presten *staa over*, men stå på_siden_ av_graven. Men der graven allerede er lagt igjen for flere uker siden, kunne presten *staa over* og kaste jord på når stokken ble heist opp.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

(29): I kyrkjeboka i lenkja i (1), Grytten 1793, har presten 2.pinsedag (20.mai) 'overstaaet' to som døde 23. og 30. april, og 'kastet jord på' to som døde 22. april og 14. mai. Det er utenkjeleg at dei tre første gravene var opne, og lite truleg at den siste var det. Difor kan ikkje ordbruken vise til om grava var open eller ikkje. Og så har vi uttrykket 'kastet jord paa og overstaaet'. Det kan naturlegvis vere 'smør på flesk' (pleonasme) - altså at orda tyder det same, sjølv om denslags er langt meir vanleg i poesien enn i embetsprotokollar. Eg trur det mest aktuelle er at 'overstaaet' er likpreike. Men så lenge vi ikkje finn ein 'fasit', vert det mest spekulasjon.

[Gjest Vigdis Skaar Nygaard]

Hvis du tror jeg mente at noen av disse gravene fra Grytten var åpne, har du enten misforstått meg eller jeg har uttrykt meg uklart. :-) Jeg mener at det er to handlinger som er knyttet til prestens jordpåkastelse, en god stund etter selve begravelsen. Jeg tar med meg videre ditt forslag om at *overstået*, kan ha med likpreken å gjøre og vurderer det ved nye funn av ordet.

[Gjest Vigdis Skaar Nygaard]

Å *parentere* er et ord som blir brukt i kirkebøker, om det å holde likpreken. Roten av ordet har med parens-foreldre å gjøre, opprinnelsen er offergave til slektninger.Fra Ordbog over det Danske Sprog:*Parentation, en.[pATegn, der ikke kan visesa vendt på hovedetraTegn, der ikke kan visesomvendt a med to prikker under (‘r-farvet e‘)nta'∫o?Tegn, der ikke kan viseskomma over punktum, hævet (‘stød i langvokal’)n]flt. -er. (fra lat. parentatio, vbs. til parentare, bringe offer ved forældres, slægtninges grave, af parens, fader, moder, i flt.: forældre, forfædre, til parere, føde (jf. Parce); nu arkais., sj.) (højtidelig) tale over (til ære for) en afdød; mindetale; ligtale. Reskr. 23/12 1698.§3. vore nu brugelige panegyriske Taler, Parentationer og Liig-Prædikener. Holb.MTkr.211. Efter Jordpaakastelsen holdt Præsten en kort . . hjertelig Parentation over de Ord: “Jeg er en Fremmed og en Gjæst hos Eder.” Blich.(1920).XV. 134. Baud.HS.315. Feilb.(mellemslesvigsk). jf.: holde Parentation over det hensovede Nordlys (dvs.: et maanedsskrift). Blich.(1920). XV.214.**overstaaet* er ikke en oversettelse av parentere. Kan det tenkes andre latinske ord for å holde likpreken som kan oversettes til *overstaaet*?

[Gjest Vigdis Skaar Nygaard]

På den annen side, Ivar, i eksemplet fra Telemark inngår det et 14 dager gammelt barn som er *overstået*. Er det sannsynlig at det ble holdt likpreken for et nyfødt barn?

[Gjest Vigdis Skaar Nygaard]

Jeg blar videre i Fyresdal 1724-1748 og finner flere nyfødte døde som er 'overstaaet*. I denne kb er det *overstaaet* som blir brukt om jordpåkastelsen. Og *likprediken* brukes spesifikt her ved lensmannens død, høyre side. Permanent sidelenke: LenkeJeg holder derfor fast ved min tolkning fra # 10.

[Gjest Otto Jørgensenn]

Selv om det ligger litt på kanten, kan jeg vise til et tidligere tema som også behandler både jorpåkastelse, introdusjon og dåpsbekreftelse Lenke

[Gjest Astrid Ryen]

Litt på siden. I Holtålen Sør-Tr. er 'parent' ved døde den handling som datofestes (fra midten av 1700-tallet og noen år fremover). Avløses senere av 'begraven':Lenke

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Vigdis (33) - sidan du spør meg direkte: nei, eg ser ikkje noko i vegen for at det vart halde likpreike over eit spebarn. Det var først og fremst avhengig av foreldra sin økonomi.

[Gjest erling t. endresen]

Jeg ville kanskje anta at hvis det gjalt folk med romslig økonomi som hadde begravelse med likpreken, enten for spebarn eller for voksne familiemedlemmer, så ville dette skje i forbindelse med en ordinær begravelse og ikke som en 'samle-jordpåkastelse' lenge etter at begravelsen hadde funnet sted? Noen kommentarer?

[Gjest Astrid Ryen]

Til 38:I Holtålen som jeg viser til, står det 'parent' ved alle døde ca 1750-60. Jordpåkastelse er ikke nevnt.