[#59540] Nytt nettsted med slektsrelatert materiale. Thomle, Spangen, Midthaug ++

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

AreTakk for både ros og ris. Nå har jeg funnet fram fredspipen. Røykeloven gjelder nok ikke her inne :-)Og nå har plutselig bilde av min bestefar dukket opp på hjemmesiden.Lars Ove

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Jan Søstuen har sendt meg 32 sider med opplysninger om slekten Glad ( kognatisk linje i slekten Glad fra sogneprest Erik Christophersen GLAD fra Vågå skrevet av oberst Hartvig Munthe i 1901), og opplysninger om Spangen fra lokalhistoriewiki.no (lenke) er lagt ut i dag.Lars Ove

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Nytt 15 mai:Spangens foredrag om 'Slektshistorie' fra 1941 og hans manus til O-ætten (Botnertavlen).Thomles artikler om: Werenskiold, Anders Nilsøn Spydebergs barn, adelsslekten de Ulrichsdal, Oslobispen Jens Nilsøns datter Margretes etterslektt og sognepræst Johannes TeisteThraps 2 artikler om familien WangensteenDet er nå skannet 42 artikler og 2 bøker av Thomle, 11 artikler av Spangen, og det ligger 10 artikler i biblioteketfra diverse forfattere.Lars Ove

[Gjest Yngve Nedrebø]

Jeg har nå fått tilbakemelding fra professor dr. juris Jørn Øyrehagen Sunde, og han sier at det i dag er vanlig at norske tidsskrift avtaler 2 - to - års enerett ved utgivelser. Men dersom forfatteren ber om dispensasjon, vil det normalt bli gitt.Utgiver har ingen egne rettigheter for stoffet ut over det som er avtalt.Dersom NSF påberoper seg enerett for en av Spangens artikler, trykt i NST på 1940-tallet, må de legge fram en avtale med ham som gir foreningen en slik enerett!Når avtaleteksten er lagt fram kan diskusjonen fortsette, men da med utgangspunkt i avtaleteksten.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Jeg vil takke Yngve Nedrebø for at han fikk klarlagt en del i forhold til ene-rett av artikler i tidsskrifter.Professor dr. juris Jørn Øyrehagen Sunde bekrefter jo nettopp det jeg har påstått hele tiden, og da er det vel bekreftet en gang for alle at jeg verken er snylter, bedriver selvtekt, eller befinner meg på en hengemyr, som Are Gustavsen påsto i tidligere innlegg. Jeg driver på en fullt lovlig måte.Ellers vet jeg at besøkstelleren på hjemmesiden ikke virker (skal fjerne den i dag), men jeg får daglig statistikk fra Google Analytics, og den forteller at på 2 dager har det vært 519 besøk,og det er blitt lest/lastet ned 2642 artikler (pdf-filer). Det er jo helt enormt!!Lars Ove

[Gjest Are S. Gustavsen]

Det er også fra min side på sin plass å takke for at Yngve Nedrebø har brukt tid på dette spørsmålet, samt at han har innhentet en uttalelse fra Jørn Øyrehagen Sunde. All ære for dette.Jeg vil likevel, med all mulig respekt, benytte anledingen til påpeke at dette ikke er Sunde sitt spesialområde, så hans tilbakemelding gir den allmenne oppfattelse ut i fra hvilken plattform alle med en juridisk embetseksamen er blitt til del.Nå skal det imidlertid fremheves at Jørn Øyrehagen Sunde er en særdeles habil jurist, og dertil en fremragende ung rettshistoriker, med tett erfaring fra mange typer publiseringer, også i samarbeid med herværende redaktør Nedrebø. Etter det jeg kan se så har Sunde befattet seg noe med eierrettigheter, vel mer i historisk forstand, i artikkelen «Det relasjonelle eigedomsrettsomgrepet : eit essay om eigedomsrettsomgrepet, eigedomsrett og eigedom» i festskriftet «Rett og toleranse : festskrift til Helge Johan Thue : 70 år» som kom i 2007.Det er derfor ikke like enkelt, slik som Nedrebø og Wangensteen hittil har hevdet med tyngde, at utgiver skulle stå helt uten rettigheter til det produkt som foreligger, altså ikke innholdet som sådan (åndsverket), men selve presentasjonen.Jeg vil imidlertid ikke argumentere videre for dette i _denne_ debatten, da jeg anser min protest som fyldestgjørende avsagt, selv om at jeg i ettertid ser at jeg vel har spissformulert mitt innlegg (11) på grensen av det tillatelige. Jeg vil derfor benytte anledningen til rette en uforbeholden unnskylding til de som måtte føle seg støtt av mitt litterære misbruk av sild og snyltere, da dette er nyttedyr som står sakesløse i denne sammenheng.Jeg vil om kort tid ta opp tråden igjen i '59074: Åndsverk - er kopi tillatt eller ei?', da Wangensteen fortjener at prinsippene diskuteres andre steder enn her. Følgelig er det slik at jeg er saklig uenig med Nedrebøs føringer om at det kun er en avtaletekst som skal danne grunnlag for de diskusjoner som er ført.Jeg håper imidlertid ikke at min saklig uenighet skal være til hinder for den herværende redaksjonelle behandling av hvorvidt de ulike diskusjonene skal føres videre der de er startet eller ei.Med dette ønsker jeg Lars Ove Wangensteen lykke til med utviklingen av sitt nye nettsted. Hvem vet, kanskje også undertegende har et nytt bidrag å komme med som kan publiseres der? Ja, så det ikke bare blir en ensidig opphopning av gammel og muligvis utdatert viten.Det er lov å komme med forslag til hva som ønskes fra min side, men vi bør kanskje inngå en skriftelig avtale først? :-)Are

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Yngve (29): Det var i noko mon avklarande, men ikkje fullt ut. Sunde seier, ifl. ditt referat, kva som er vanleg å avtale i dag. Og han seier noko om rettar til stoffet - altså åndsverket.Men han seier (etter referatet) ikkje om rettar som følgjer av andre lover enn Åndsverkslova, og ikkje noko om rettar utgjevar har til utgjevinga (ikkje stoffet, men trykket, grafisk utforming osv.), kor lenge desse evt. gjeld, og om det er skilnad på lovverket frå t.d. 1934 og i dag. Dersom du med 'en av Spangens artikler, trykt i NST...' meiner utgjevinga/trykket, tek du Sunde til inntekt for noko han ikkje (framleis ifl. ditt referat) har sagt noko om. Lars Ove (30) tek Sunde utvilsomt til inntekt for noko han ikkje har sagt noko om.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Are (31)Å være uenig er helt naturlig, og jeg takker og bukker for din antydning om at du kanskje en gang vil bidra med en artikkel eller flere, for som du sier 'så det ikke bare blir en ensidig opphopning av gammel og muligvis utdatert viten'.Det med at det kan finnes 'gammel og muligvis utdatert viten' på min hjemmeside ser jeg ikke bort fra, men du må huske at flesteparten av brukerne her ikke er historikere eller genealoger. Etter besøket og nedlastingene å dømme, finnes det helt klart mange interessante artikler som på tross av alder, kan være til nytte for mange. Jeg har hittil bare fått positive tilbakemeldinger. Og jeg har overhode ingen amisjoner om å publisere ny viten, hvis ikke en forfatter gjerne vil publisere via meg. Så du er hjertelig velkommen til å bidra med artikler og 'ny opdatert viten':-)Ivar (32)Jeg tolker Sunde slik at jeg overhode ikke gjør noe galt, bortsett fra 'kanskje' å bryte layout-rettighetene. Men hvis det blir et tema er det et ubetydelig 'problem' for meg. Da skriver jeg artikkelen på nytt, og da er saken løst.Men hvis en utgiver skal begynne å krangle pga layout på en artikkel som sto på trykk for 58 år siden, da er det vranghet og ikke sunn fornuft som må være drivkraften.For øvrig oppfordrer jeg alle (inkl meg selv) å fortsette denne debatten i '59074: Åndsverk - er kopi tillatt eller ei?'.Jeg synes dog at Nedrebø skal, hvis han ønsker, svare på innleggene fra Gustavsen(31) og Ertsvåg(32) i denne tråden før vi avslutter og forsetter i den andre tråden.Lars Ove

[Gjest Tore H Vigerust]

jusprofessor Sunde er vel den eneste juristen som ikke er upartisk i dette spørsmålet

[Gjest Jo Rune Ugulen]

Tore (34): Eh? Når du slenger rundt deg med påstandar av denne typen, får du jammen argumentera for dei også. Det har vore hevda mykje rart i denne tråden, men dette trur eg er noko av det raraste eg har sett på ei stund.

[Gjest Yngve Nedrebø]

Til 32: Jeg hadde en samtale med professoren der jeg refererte de problemstillingene som har vært reist i denne tråden, spesielt utleggingen av en artikkel skrevet av Dag Spangen, og utgitt i NST på 1940-tallet. Han pekte i samtalen på den avgjørende betydningen de avtaler som (eventuelt) er inngått, vil ha for denne problemstillingen. Jeg kjenner ikke innholdet i den (mulige) konkrete avtalen i dette tilfellet. Det gjør neppe noen andre her heller! For at man skal kunne føre en fornuftig diskusjon om utgivers mulige rettigheter for en konkret 60 år gammel artikkel, må den eventuelle avtaleteksten på bordet! Finnes det ikke noen avtale, vil det ikke være mye for utgiver å påberope seg!Vi har så langt ikke noe grunnlag for å konkludere endelig på spørsmålet om Spangens artikkel! Påberoper utgiver seg særskilt vern vil imidlertid BEVISBYRDEN påhvile utgiver.Den som 'tar seg til rette' vil (kanskje) risikere en smekk over fingrene, men jeg - og nå presenterer jeg utelukkende mine egne tanker - tror ikke denne risikoen vil være stor i det foreliggende tilfellet. Det gjelder en gratis videreformidling av en publisert artikkel der opphavsmannens integritet er fullt ut ivaretatt, og der det foreligger en avtale mellom opphavsmannens etterlatte (etter opphavsmannens eget ønske) med det offentlige om at hans etterlatte slektshistoriske materiale skal stå til allmennhetens disposisjon! Jeg blir overmåte overrasket om det kan finnes et eneste eksempel på at noen er straffet/bøtelagt for noe tilsvarende.Jeg spurte også juristen om utgivers mulige rettigheter til en utgivelse gjennom tilført design m.m. Svaret var at dette måtte tilføre 'verket' noe substansielt betydelig for at man skulle kunne oppnå at det blir regnet som et eget åndsverk, eller del av det åndsverket som utgis. En vanlig utgivelse vil neppe kunne komme inn under slikt vern.

[Gjest knut fasting]

Du verden ......((;o) knut f

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Jeg synes nå at denne tråden har blitt så mye lest, og så engasjerende (bortsett fra Fastings siste innlegg som ingen skjønner), at jeg synes debatten skulle fortsette her, i stedet for i '59074: Åndsverk - er kopi tillatt eller ei'. Dette fordi den tråden er blitt mer uoversiktlig enn denne.Jeg starter derfor etterhvert en ny tråd som vil hete noe som: 'Nye artikler fra http://wangensteen.net'. Dette er er nettside som er gratis, og til nytte for DAs brukere, og defor regner jeg med at tittelen ikke blir noe problem.Og når det gjelder Tores innlegg (34) så er jeg enig med Jo (35). Skal vi le av det? Kan Tore mene alvor? Og i så fall, så har Tore et problem. Tores påstand er og blir 'tung' å forsvare. Sunde bør svare kanskje?Så jeg synes at denne tråden skal fortsette med den diskusjonen som Are Gustavsen startet i innlegg 9. Jeg skal konsentrere meg om å gi dere flere artikler.Lars Ove

[Gjest knut fasting]

Lars Ove:Det er flott hva du gjør, stå på !Alle arbeidene du publiserer har da alle sammen vært ment å nå frem til flest mulig, så hvorfor denne sprissfindige legnmannsjussen om rettigheter osv. ? MAKAN ! Derfor: Du verden.....; o} knut f

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

knut (39)Takk for det. Her stopper ikke arbeidet selv om uenighetene er store. Jeg fortsetter helt til jeg mister førerkortet for skannere. (og du har kanskje registrert at Fasting finnes i Thomles artikler?)Men Tores utdypning av hans påstand i innlegg 34 lar vente på seg. Kommer den mon tro?Lars Ove

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Yngve (36) og Lars Ove (33): Sidan vi er i gang med problemstillinga, trur eg det kan vere tenleg å få klarlagt kva slag rettslege reglar som gjeld for oppattpublisering av verk (artiklar m.m.) som er utgjevne tidlegare. Eg synest ikkje samtalen (og referatet) med Sunde tilfører noko i dette spørsmålet - det er t.d. uklart korleis han fekk spørsmålet framlagt og kva han meinte han svara på.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Knut(40) og Jo Rune (35): Vi kan vel slå fast at no er det fritt fram for å lese mellomalderkjelder på same måte som Tore, Are og Yngve les rettskjelder. ;-)

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Ivar (41)Jeg kan ikke svare for Nedrebø, men her er mitt svar:De rettslige reglene i henhold til Åndsverkloven synes jeg er helt klare og greie når det gjelder opphavsmannens rett. 70 år etter opphavsmannens død er artikler/verk frigitte. Det vil si at alle kan publisere materialet på nytt, uten noens tillatelse.Og det må være helt klart at utgiver ikke kan påberope seg noe eier-skap eller ene-rett til et åndsverk, hvis ikke utgiver har gjort vesentlige endringer i åndsverket med opphavmannens velsignelse.Det som kan være et 'problem' er at utgiver kan påberope seg rettighetene til layouten. Men som jeg tidligere har sagt så kan jeg ikke med min beste vilje at det er noe å krangle om. Hvis det blir et tema så er det bare fordi utgiver viser vrangvilje, og ikke er interessert i at 'alle' skal få tilgang på artikler/verk som sto på trykk for en mannsalder siden, og som i tillegg er utsolgt fra utgiver.Så spørsmålet er hva NSF mener om denne problemstillingen, og fra den kanten har det vært stille.Lars Ove

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Lars Ove (43): Eg tenkte ikkje så mykje på NSF/NST, men på langt større og sterkare utgjevarar. Det kan vere at nokon av dei vil vere interesserte i å 'krangle' om dette - dvs. at dei har økonomiske interesser å verne.

[Gjest Svein Botterud]

Lars Ove,litt artig å lese Wangensteen bibelens avskrift. Måtte inn og se på boken Eidsvold 1814 og skjønte at hans omgangskrets innholdt mange av det som ble våre Eidsvollsmenn! Nå i forbindelse med dagen!Må du ha en fin Grunnlovsdag selv om været ikke lover det beste.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Hei SveinJa Jens Wangensteen var en fargerik person, jeg har mange historier om han.Wangensteen var med i det første overordentlige Storting som trådde sammen den 7. oktober 1814, blant annet for å ta stilling til Mossekonvensjonen. Vi kjenner ham igjen i et hilsningsvers i Intelligenz Seddelene: Evigt held med alle BraveIngen Nordmann vorde SlaveOm han enn i Kampen falderStaar hans Roes til senest alder.Og hans sønn Ove Bodvaar Hussein Wangensteen, f. 1806, d. 1859 i Overhalla Nord-Trøndelag. Var kollega med Henrik Wergeland som amanuensis på Universitetsbiblioteket inntil han ble fullmektig i Kirkedepartementet. Han søkte embedet som riksarkivar, som Wergeland fikk, ble byråsjef og senere, i 1844, ble han sorenskriver i Namdalen, siden i Lyngdal. Hans mor flyttet til ham i Namdal og døde der. En datter av Bodvar ble gift med maleren Amaldus Nielsen, og deres barn antok morens navn. Han giftet seg med Nicoline Cecilie Dahl, f. 1818, d. 1904 i OverhallaSå 17 mai har alltid vært en spesiell dag for meg ikke minst fordi jeg er født og oppvokst i Eidsvold.Håper alle får en flott dag!Lars Ove

[Gjest Yngve Nedrebø]

Ivar S. Ertesvåg (flere): Jeg ser dessverre ikke helt logikken i dine spørsmål!Dersom en utgiver gjør avtale om 2 års enerett, betyr det - i min logikk - at de for det første må ha en avtale for å få en slik enerett, dernest at denne eneretten bare varer i to år!Jeg har selv vært i diskusjon med 'mektige og sterke' utgivere, og de måtte gi meg rett i at deres rettigheter var ute. I den konkrete diskusjon gjaldt det 15 år og 'katalogparagrafen'. Jeg kunne kanskje ha presset det ytterligere, men det var ikke nødvendig, ettersom mer enn 15 år var gått.Jeg har noen ganger hatt ønske om å oversette tekster fra norske aviser for utlegging på britiske nettsteder. Framgangsmåten har vært: jeg har tatt kontakt med avisen som har gitt ut den norske teksten, og tatt kontakt med opphavsmannen. Vilkår for publisering av oversetteelsen på Internett har hver gang vært den samme: 1) oppgi opphavsmannens navn, 2) oppgi avisens navn og legg lenke til avisens nettutgave. Jeg har reist spørsmålet om oversettelse 1-2 dager etter norsk publisering.Dersom det skulle finnes noen for oss ukjente rettsregler som kunne komme til anvendelse her, hvorfor viser da ikke utgiverne til disse. Hvorfor er det åndsverkloven og eventuelt Kopinoravtalen det vises til? Svaret er - i min logikk - enkelt. Det er der de relevante rettselementene finnes!

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

(48): ... logikken var først og fremst at ein kan fullføre det som er starta på. Men om du ikkje forstår logikken i lover og avtalar heller, er det meir urovekkande.Den to-årsavtalen Sunde har snakka om, vil vere ein avtale mellom utgjevar og opphavsmann om at opphavsmannen ikkje offentleggjer verket sitt gjennom andre kanalar innafor avtaletida. I utgangspunktet har ein forfattar rett til å late ein artikkel trykke i så mange tidsskrift han vil (og slepp til i). Men det kan vere at det første tidsskriftet som motyting for spalteplass og honorar vil ha eineretten i t.d. to år. Uansett form og innhald, vil dette vere ein avtale som gjeld åndsverket, og der forfattaren gjev frå seg retten til eksemplarframstilling for ei viss tid. Ein slik avtale kan vere svært aktuell for kommersielle tidsskrift, men ikkje for NST, Genealogen, Bergensposten o.fl.Det du nemner om omsetjing, gjeld også opphavsrett. Det er klart regulert av § 4 i Åndsverkslova, og er ei avsporing av dette ordskiftet.'Logikken' i (41) er at eg meiner spørsmåla om opphavsrett er greitt avklara, men at spørsmålet om rettar til utgjevingar ikkje er det.Ei utgjeving er noko anna enn verket. Let du same artikkel trykke i to tidsskrift, er det eitt og same åndsverk - men to utgjevingar. Spørsmålet er om kor lang tid det på gå før nokon (forfattaren inkludert) kan ta ein kopi av artikkelen i den utforminga han har fått i eit visst tidsskrift, og gje han ut på nytt.Det kan hende dette er kjem under 'katalogvernet' i Åndsverkslova § 43, altså med ei vernetid på 15 år, men det held ikkje at vi trur det er slik. Dersom det kjem inn under andre lover, t.d. Marknadsføringslova, er det ikkje spesifisert noko tidsgrense.Det stemmer at det er skilnad på 'rett' og 'kva du kan gjere og likevel sleppe unna med'. Men det kan vere ein føremon å vite kvar grensa ligg - særleg for ein redaktør og gjen-utgjevar som flaggar med stats-løva.

[Gjest Svein Botterud]

Unskyld meg,men når jeg ser kommentarer som det siste 'tygger jeg drøv'! Lat det bli! Men Vestlendinga!!! Hald dikka undå 'jussen' La den bli i dasketiden som vi nettopp har feiret avslutnigen tå! É er sikkert ikkje den som skà tenkji på denne si(d)a tå våré samfunn('samfund' i dansketiden, må Gud vita kva det var i vår Åsen tid), Men Ivar!! Hald deg unna!! Særleg på ein dag som dette!!!!, dvs. i går syttande Mai for ein som er bårnebårn etter ein som har laga ei eigen bok om Norsk på landsbygdn!Lat Danska´dn få leva mé Jussén!! É ha hatt nøk tå dei! Dè seie dei i Vang! Ei gøng é gødt, men gøng på gøng, då få dè vera!No é det attende Mai. Slepp Norge laust! Tross alt dé é eitthundreòfireòsytti år sia Grunnlové vá undetegna! Mé ein Wangenstein i nærheita! Som det heite på gødt Vallers!!!

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Ivar (48 pluss flere) gjør etter min mening denne debatten til mer komplisert enn nødvendig.Han stiller spørsmål om min og Nedrebøs tolkning av gjeldene lover, og det har han full rett til, men han har etter min mening ikke på noen måte forklart eller bevist at min tolkning av loven ikke er riktig.Etter min mening er Ivars innlegg bare 'kverulering' og føyer seg inn i rekken av andre kverulerende innlegg.Hvis noen tror at disse innleggene stopper meg i å legge ut flere innlegg, tar han og flere fullstendig feil.Det bare inspirerer undertegnede til å utfordre enda mer. Jeg kommer snart til å publisere artikler som har vært på trykk i NST for mer enn 15 (eller 2) år siden, med forfatterens tillatelse, så får vi kanskje oppleve at NSF kommer på banen.Ingen kan (hvis jeg ikke blir arrestert) stoppe meg i det jeg synes er er menneskerett, det at flest mulig får ta del i mest mulig av slektshistorisk materiale.Og jeg vil gjerne takke de som er i mot det, de som kverulerer. Det er nettopp de som gjør at jeg får energi til å fortsette.Lars Ove