Gå til innhold
Arkivverket

[#59623] Nye artikler fra http://wangensteen.net


Gjest Lars Ove Wangensteen
 Del

Recommended Posts

Gjest Geir Thorud

Ikke nødvendigvis, uten at jeg kjenner detaljene, tror jeg det av forsvarshensyn eksisterte spesielle regler - men det var vel før satelittenes tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Jovisst, men gjeldende lovverk på det området er også av ny dato. Og amtskart o.a. faller neppe under denne kategori. (jeg er klar over den gamle mulige problemstillingen kart 'på avveie'/spionasje, men det er en annen skål)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

§ 1. Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket.Med åndsverk forståes i denne lov litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verk av enhver art og uansett uttrykksmåte og uttrykksform, så som1) skrifter av alle slag,2) muntlige foredrag,3) sceneverk, så vel dramatiske og musikkdramatiske som koreografiske verk og pantomimer, samt hørespill,4) musikkverk, med eller uten tekst, 5) filmverk,6) fotografiske verk,7) malerier, tegninger, grafikk og lignende billedkunst,8) skulptur av alle slag,9) bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket,10) billedvev og gjenstander av kunsthåndverk og kunstindustri, så vel forbildet som selve verket,11) kart, samt tegninger og grafiske og plastiske avbildninger av vitenskapelig eller teknisk art,12) datamaskinprogrammer,13) oversettelser og bearbeidelser av verk som er nevnt foran.Og da har jo prester, rådstueskrivere, sorenskrivere og deres etterkommere opphavsrettigheter? (se pkt 1)?(Det er jo noen her som er fryktelig opphengt i rettigheter når det gjelder gamle skrifter og kart)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jakup Skjedsvoll

Til innlegg (254)Du siterer i og for seg § 1 i åndsverklova rett, men spørsmålet du stiller etterpå ville vera unødvendig dersom du også las § 9, der det står:'Lover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak av offentlig myndighet er uten vern etter denne lov. Det samme gjelder forslag, utredninger og andre uttalelser som gjelder offentlig myndighetsutøvelse, og er avgitt av offentlig myndighet, offentlig oppnevnt råd eller utvalg, eller utgitt av det offentlige.'Sjølv om ein dom held doktorgradskvalitet, fell han altså utanfor åndsverklova. Om ei kyrkjebok i det heile er åndsverk etter lova kan vel vera tvilsamt, og er på grunn av sperrefristen også lite aktuelt, men kart er uttrykkjeleg sagt å vera åndsverk. Dei som er så gamle som Lars Ove og eg, vil hugse at det på eldre kart stod at 'NGO har all rett etter lov om åndsverk', og da var det NGO, og ikkje kartteiknaren som hadde retten. Om kartet som er offentleggjort så har falle i det fri, får andre svara på.Til tidlegare innlegg om forlagsrett for NSF:Dette er regulert av avtalar og kutyme. Avtalar kan også ha form av vilkår for offentleggjering. Eg ser at det i NST nr 1/1991, s. 52, er teke inn generelle reglar om opphavsrett, copyright m.m:'NST og NSF forbeholder seg retten til også å utgi artikler fra NST i andre publikasjoner (i trykt og/eller elektronisk versjon) som utgis av NST/NSF. Annen utgivelse eller gjenopptrykk av hele eller vesentlige deler av artikler som har vært trykt i NST, kan bare skje etter skriftlig avtale med både innehaver av opphavsrett (forfatter eller annen person/institusjon som har fått overdratt forfatterrettighetene) og innehaver av copyright (NST redaksjon, etter fullmakt fra NSF styre). Dette gjelder også hvis forfatteren ønsker å utgi/gjenopptrykke artikkelen på nytt. Ved annen utgivelse eller gjenopptrykk må det gis nøyaktig henvisning til den opprinnelige utgivelsen i NST (forfatternavn, artikkelnavn, tidsskriftets navn, bind, årstall, utgiversted og sidetall).'Eg har ikkje sett at dette er endra.Ellers lurer eg på kvifor så mange i denne debatten reagerer så surt på spørsmåla om alt materiale som blir publisert av Svein Ove Wangensteen faktisk er falle i det fri etter åndsverklovgjevinga. Når somme av oss 'er fryktelig opphengt i rettigheter' som han uttrykkjer det, så er det nok fordi vi meiner at samfunnet fungerer best om demokratisk vedtekne lover blir følgde. Åndsverklova har som dei aller fleste lover ein gjennomtenkt og nyttig funksjon i samfunnet. På stutt sikt vil vel dei fleste vera glade for å få gratis og lettvint tilgang til materiale som eigentleg er sperra etter åndsverklova, men på lengre sikt vil det vera øydeleggjande for publisering av kvalitetsmateriale om det økonomiske grunnlaget for utgjevarane blir øydelagt ved piratkopiering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Stein Ole Kjær

Nå har jeg fulgt denne debatte lenge - ja faktisk veldig lenge. Jeg skal ikke nevne navn, men det er etterhvert endel debatanter som bør 'ta rev i seilene' og sjekke litt før de legger ut sine mer eller mindre idiotiske synspunkter og lovfortolkninger. Lars Ove gjør en fantastisk innsats. Jeg skal være den første til å innrømme at han nok av og til tøyer lovfortolkninger, men det er veldig mange andre her som slenger rundt seg med lover, paragrafer og fortolkninger som selv en ungdomsskole-elev ville ledd av. Har dere som er så påståelige tenkt over hvor mange som leser denne debatten og som meg kan sitte å gapskratte av enkelte innlegg?med vennlig hilsenStein Ole Kjær

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

Jakup (255)Mitt innlegg (254) var ment som en fleip fra min side, men jeg glemte 'smiletegnet' som avslutning. Og kart er et åndsverk, men på mitt kart står det ikke noe om rettigheter, det står bare navnet på tegneren og trykkeriet i Paris. Tegneren døde i 1841, var ikke Norsk, og jeg har ikke brydd meg med å lete opp etterkommere.Når det gjelder NSFs publikasjoner så mener jeg fortsatt at vernetiden ikke er mer enn 15 år.Forøvrig kan jeg opplyse om at ingen av debattantene får meg til å slutte med å publisere.Det eneste som kan få stoppet meg en en rettskraftig dom, og da må noen først stille meg for retten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Einar Tømmerås

Hei Lars .Fikk inn en bok i dag som heter a la Norske mødre ellerno sånt. Fra krigstiden. Med fotografier--malerier--silhouette--bilder selvsagt kopier av lettere kjentehustruer og mødre. Bl.a. av en fru Vangensteen. Etter lettblaing i boka ser det ut som det er ektefellene til merKjente nordmenn fra 1800--1900. Teksten er noe kjedelig , men kanskje bildene avprominente fruer er interressant ? Boken er litt større en VANLIG størrelse og bildenetar ca. 70 prosent av sidene. Er det interesse for ålegge dette ut ? Det er ca. 70 til 100 strenge suredamer ? Samtidig lurer jeg på om Vett og Uvett . Utkom førstegang 1942-43. Jeg har 12.utgave utgitt av Bruns forlagTrondhjem--1980-1990. Der er det en historie om min olde-far Peder Tømmerås eller Per Olsa som han egentlig het.Per Olsa døde 1929. Historien har versert i familiensiden da-Hvem har rettigheten til min oldefar ? Er det forfatterene Aas og Zapfe--almennheten -- eller familien ? Jeg mener det er almennheten. Det er historie. Felleseie.Vett og uvett -- nord-norsk humor historie på sitt beste.Gitt ut i 59.000 ex. Burde ikke alle interreserte ha adgangtil denne kulturhistoriske bok ? Hålogaland Teater hadde en oppføring av Vett og Uvettfor noen år siden. Jeg så ingen royalty fra den ? Ingen har enerett på historie ! Jeg vet at min oldefarville ha satt pris på at alle fikk vite om hans liv ogsæregenheter !hilsen Odd Einar Tømmerås

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnstein Rønning

Jeg har denne boka 'Norske mødre'. Den er skrevet av Ulla Meyer og utgitt i 1945 på Jacob Dybwads forlag. Og jeg er enig i at en god del av de som figurerer her ser litt sure ut :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

Odd Einar:Nå er ikke jeg så stor 'fan' av sure damer som noen kanskje allerede vet :-), men nå er jo disse damene i boken døde, så boken kan uansett være interessant for meg. Her må jeg sikkert vurdere publisering opp mot lovverket.Når det gjelder historien om din oldefar vil jeg gjerne publisere denne. Her ser jeg ingen problemer.Sender deg en mail med adressen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnstein Rønning

Er det noen som er interessert i en enkelt person til privat bruk, så ikke spør meg (for jeg gjør ikke slikt), og for all del; send heller ikke forespørsel til post (krøll) arnsteins (dott) net

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

ArnfinnDu har fullt lov til å distribuere det du vil til dine venner og private sfære. Hvor mange venner du har, og hvor stor din private sfære er det kun deg selv som vet.Ellers er jeg overhode ikke interessert i bildet av madam Vangensteen, og du må ikke sende det til low1954@gmail.com

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

I dag har jeg lagt ut en alfabetisk oversikt over 442 slektsbøker som befinner seg på SAH. Her er det bøker fra hele landet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

Jeg har fått noen spørsmål om de slektbøkene jeg listet opp på www.wangensteen.net i går bare er å finne på SAH, og det de helt sikkert ikke. Jeg skulle tro at de fleste statsarkivene har disse bøkene, og kanskje flere til.Om jeg kommer til å publisere noe av dette vil tiden vise, og ønsker kan dere gjerne komme med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Einar Tømmerås

Hun het Kirstine Margaretha Keyser f.Vangensteendtr. av fogd Ove Henrik Vangensteen og Margrethe Buegift med sognepest Johan Michael Keyser senere bisp iKristianssand.Men siden du IKKE er interresert skal jeg ikke finneadressen din og heller ikke sende det på tirsdag ! Vett og Uvett : Den eneste forskjell sånn ca. fra boktil muntlig fortelling i familien er navnet. I bokenfra 1998 ? 12 utgave er Peder Tømmerås , som han aldri het.Per Olsa , Tømmeraas var navnet. Ihvertfall i alle retts-dokumenter jeg dessverre har kastet. Der stod også for-tellingen om han og Bertil Karlsen aka Bertel Karlsa. Faren til han Aas som ga ut boken , var titt og ofte påbesøk her-i-gården. Andre ankomne bøker på Ressursselskapet :Min reise i Norge 1811---Statsminister grev Chr.D . F.Reventlow utgitt 1955 Gyldendal. Dagbok fra turenindre til Trøndelag og vest til sør igjen. Hvem har Rettigheten til Snorre ? Snorre---3 bind utgitt Stenersen Forlag 2007. 1. gang ugitt Stenersen 1899.Har etterkommerne rettigheter ?Har forlaget rettigheter tilbake til 1200-1300 ?Har vi , folket , rettigheter ?hilsen Odd Einar Tømmerås

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne-Berit Tuft

'Min reise i Norge 1811' -- rettighetene tilhører oversetter, Johannes Elgvin. Snorre Sturlasons kongesagaer, utgitt på J.W. Stenersens forlag i 2007 -- rettighetene til denne trykte utgaven, inkludert elektronisk/digital utgave, tilhører forlaget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Karin Romstad

Hei LarsViser til din alfabetiske oversikt på din hjemmeside. Hvis jeg kunne velge fra øverste hylle, ville jeg ønske meg scanning av nr.224 Kollætta av Asgaut Steinnes av 1925 og Galtungernes ældste historie av O.Olafsen av 1910. Har sjekket ut Genealogens hjemmeside som gjelder digitalisering fra eldste utgivelse fra 1927.Mvh Karin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

KarinKanskje du er heldig og kan få velge på øverste hylle?Det skal ikke jeg proklamere her for da er det av erfaring en del 'ulver' som vil hyle.Så derfor vil jeg ikke si noe som helst, før den dagen det ligger på hjemmesiden :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Interessant spørsmål i innlegg 269: har vi, folket, rettigheter til Snorreutgaven av 1899 ?For det er vel ingen praktbok som er mer kjent i landet, etter Bibelen, som Snorres kongesagaer ? Praktfulle bilder, - det er derfor den utgir igjen og igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.