[#59677] Ymse rim

[Gjest Marianne Solli]

Her er et rim fra Setesdal;Ru ru reie, båni vi´kje teie; tak i legg, slå mot vegg, so vi´ båni teie.I annen versjon fra Fjotland i Vest-Agder;Bi, bi, båne vi´kje tie, ta dæ i leggen, sleng dæ mot veggen, tru dæ mægte tie!Dårlig måte å behandle unger på.Takk for hilsen, Finn!Hilsen Marianne.

[Gjest Marianne Solli]

Et rim fra Åseral:Systa, systa søta i dansen, vil du buksun bøta for fanten. Set so på eit katteskinn, vendt so adde klønan inn, dei ska klora fanten i dansen.Fra Shetland;Clapa clapa süda, Boochsina scölina bjöda, Bauta deema kjota schin, Swala clovena vjenta in, Roompan pöman söda.Og disse rimer faktisk.Marianne.

[Gjest erling t. endresen]

Vi synger denne i barnehagen, som visstnok skal være typisk egersundsk, fra gammelt av. 'Dessverre' ikke på kant, men på rim.Ada sjokka, ada kada venni, oni boni, ninge ninge nois, kju, kju, kju-ta-båni, kju-ta-båni, kju kju kju.Med en egen melodi.Noen som kjenner til noen lignende regle?

[Gjest Marianne Solli]

Jeg synes jeg ser disse barna som sitter og synger denne visa. Vet du hva det betyr?Hilsen Marianne.

[Gjest erling t. endresen]

Nei, men er det en forvanskning av ei regle sunget av 'gjetlebåni' eller om gjetle-bara? Eller en omskrivning av noe religiøsp, på samme måte som 'hokus pokus filiokus' (Hoc est corpus filioque= her er sønnens legeme).Det hadde vært artig å finne ut hva denne reglen stammer fra.Marianne: Den fra Schetland var 'spræl', som vi sier. Har den en kjent melodi? Kan den oversettes til norsk... den har da tydeligvis norsk opphav?

[Gjest Finn Oldervik]

Starten på rimet frå Shetland byrjar jo slik som det norske barnerimet; 'Klappe, klappe søte, dyppe dem i fløte, dyppe dem i sukker og vin og gjemme dem til pappan sin'. Alle som har (vært) barn kjenner vel denne? ;-)

[Gjest Marianne Solli]

Jammen går det bra å bruke samme melodien (56) på den fra Shetland. Men det betyr nok ikke riktig det samme, så du må kanskje være litt varsom med hva du lærer ungene. ;) Så vidt jeg kan forstå betyr de to rimene i 52 omlag det samme.Hilsen Marianne.

[Gjest erling t. endresen]

Hos oss synger barna frimodig (heldigvis ikke til enhver tid, men det forekommer):'Det bor en baker i Østre Aker, han baker kringler så tissen dingler. Han har en datter med digre patter, han har en sønn med tissen grønn'.

[Gjest erling t. endresen]

Ellers er jo denne populær blant barn (og konfirmasnter!!?):Anna Malena på kalosjane sprang,ner-igjønå Søragadå itte 'an Johan,spend'an i rompå så 'an feis littegrann,Anna Malena på kalosjane sprang (mel. Gammel Jegermarsj).

[Gjest Thorbjørn Granlund]

Hei. Da klokka klang - så fort vi sprang- så både p... og b.... slang.... Thorbjørn.

[Gjest Bjørn Olav Kleppen]

Marianne (52):Dette rimet fra Shetland må vel være på norn, et norrønt språk som ble talt på Orknøyene og Shetland. Det døde visst ut på 1800-tallet, etter det jeg har lest. Så da er det vel grunn til å tru at dette rimet er svært gammelt.Forøvrig så hørte jeg noe på radioen idag som ga meg assosiasjoner til ei regle jeg hørte en gang:Det lukter dunder, sa kjerringa som bodde under. Vi går og meller'n, sa kjerringa i kjeller'n. Det blir for ofte, sa kjerringa på lofte'.Er det noen som kjenner til denne regla og om den inneholder noe mere? Og forsåvidt også om det er noen som kjenner dens opphav.Mvh. Bjørn Olav

[Gjest Ola Ljødal]

---- verst har det vært på sisten, sa kjerringa på kvisten, ja, nå er'e på tia, sa kjerringa som bodde ve sia

[Gjest Marianne Solli]

Det stemmer Ola, (62), det er ei norn-remse (52), og den kan være skrevet etter at de sluttet å tale dette språket, så ordene kan nok være noe forvrengte.De remsene dere kommer med i innlegg 61 og 62 får meg til å tenke på et lignende rim:'Hvem banker,' sa Per Anker. 'Det er min kone,' sa Per Lone. 'Hva vil hun,' sa Per Lund. 'Låne løk,' sa Per Høk. 'Hvor mange,' sa Per Lange. 'En tre-fire,' sa Per Lire. 'Ikke fler´,' sa Per Ler. 'Det er nok,' sa Per Kokk.

[Gjest Arne Olav Egner]

Her er et barnerim med opphav rundt år 1000? som ble brukt ved elling/telling av/oppdeling i to lag ved konkuranser i min barndom på sent 40-tallet. Elle melle, deg fortelle, skipet går ut i hår. Rygg i rann to i spann. snipp snap snute du er ute. Oversettelse: Vardeelden melder, den forteller deg at leidangsskipet går ut iår. Rygger i rekke, to i spann (på samme tofte) ---.Er jeg på villspor?

[Gjest Marianne Solli]

Det kom jo litt mer fornuft ut av din oversettelse (64). Om du er på villstrå vet jeg ikke. Før har det bare vært 'elle-melle' for meg.Hilsen Marianne.

[Gjest erling t. endresen]

Vi melder i barnehagen tidvis slik jeg lærte det, overført fra min mors barndom:i- di- dodda- mieffa- lera- bodda- steraatta- katta- kattalabbaylle- bylle- boys

[Gjest erling t. endresen]

oops: i- di- dodda- mieffa- lera- bodda- steraabba- krabba- kattalabbaylle- bylle- boys

[Gjest Marianne Solli]

Akka bakka bokka rakka sjong dong filifong isa bisa toff (med forbehold).

[Gjest Siw Sværholdt]

Finn: Nynorskmann som du er så tåler du kanskje allikevel litt dansk?Ni børn fik Rosa, høist uliig hinanden, hver unge var sin fader op ad dage, Men der var ikke én, som ligned manden.I vreden reiste sig hans hovedhaar som taarne, hans næse steg, hans vom, hans røst sig hæved - kun én ting hang, som altid, paa den høivelbaarne.Er det ei skrækkelig kedsommelig, At Bertha, der i fjor var saa guddommelig, iaar er gift og høifrugtsommelig.Fant det i Tidsskrift for den norske legeforening, og her er hva de skriver om forfatteren: Emil Aarestrup (1800 - 56) arbeidet som allmennpraktiserende lege på Lolland, senere som stiftsfysikus i Odense. Han var en elsket lege og en skattet selskapsmann. Aarestrup giftet seg med sin kusine og skrev kjærlighetsdikt til henne. Han syntes ikke hans sterke følelser fikk gjenklang nok hos henne og skrev erotiske dikt der han fantaserte om andre kvinner. Aarestrup regnes som romantikkens mest elegante danske lyriker. Diktene hans er rike på presise ord og fargerike detaljer, og han hadde særlig sans for den fortettede stemning i øyeblikket. Han skriver om kjærlighetens mangfoldige vesen - forening, atskillelse og død.

[Gjest Finn Oldervik]

Denne var nok på kanten ja Siw, - språkmessig meinte eg ;-))

[Gjest Gunn Huglen]

Til Marianne Solli! Elling fra min barndom:Akka Bakka Bonka Rakka Etla Metla Sjon Dong Filli -fong- Issa Bissa Topp.(Fra Vestfold)Fortsatt i bruk i barneskoler.Pluss: Tøysevers.Ak-ka-ri Bak-ka Rom Fil-li-kolli Ris-si Mak-ka Tik-ka Re-ro.

[Gjest Marianne Solli]

Hei Gunn!Etla metla passer godt inn der, uten at jeg akkurat kan huske dette. :)Marianne

[Gjest Harald L. Bakke]

Ein annan type regle og rim som sikkert finst fleire stadar i landet går ut på å karakterisere dei ymse gardane eller folket som bur i eit bestemt område. Her er regla/rimet som stammar frå mi heimbygd :Elde sneldre, Ottre pottre, Endalshestane, Ugleprestane, Neset piste, Bakkjen gniste, Lida lense, Hausle pensle, Åsane kile, Hamrane pile, Bøane bløyte, Hauane røyte, Nybøane glytte, Klokkaren sytte, Lensmannsbyttene, Prestegards hyttene, Indrevikskrakkane, Bakkestakkane og Dombesteinsmennene med svarte tennene.

[Gjest Gunn Huglen]

Noen barnerim fra 1919 lesebok: LenkeGunn

[Gjest Ola Ljødal]

Denne reglen er fra Eidsvoll:Toten å Biri å Vardal å Lann, Ålbær å Sneisru å Båli å Strann, det er nabogarder, det.