[#59677] Ymse rim

[Gjest erling t. endresen]

Dør ude... dræbe di stude, dør oppe... dræbe di loppe, dør inne... maga (holder de på med?) di sinne.Dei Hetland dei Varp dei Helland.

[Gjest erling t. endresen]

Finn Oldervik, nå sporer jeg helt av i det jeg refererer til mer ufarlige ekstremiteter: Fingrene.Er det noen som kjenner andre varianter av disse fingerreglene, der en starter med tommelen osv.:Den bære ved, den bære vann, den koge graud, den ause oppi, og den ede opp fø di addle!Den datt i sjøen, den drog 'an opp, den bar 'an heim, den torka kleen', og den sprang heim og bèste. (bisla)

[Gjest Siw Sværholdt]

I Bergen har jeg hørt denne versjonen:Den datt i sjøen, den dro han opp igjen, den tørket han, den bar han hjem igjen og den stygge tyven dro hjem og sa til mor og fikk en bitte sukker, fy fy sladrehank.

[Gjest Marianne Solli]

Siw, sladrehank fikk meg til å minnes noen vers:Sladderhank skal selv ha bank, for han har en lei skavank, synes selv han er så bra, men om andre ondt han sa.Hvis du vil med sladder gå, skal du få en pose på, pass deg selv og pass din rygg, du kan aldri være trygg.Denne visa ble sunget 'i gamle dager' på melodi 'Tordenskiold' av de andre i klassen hvis noen ble grepet i å sladre.

[Gjest Gunn Huglen]

Ja, barndommens sanger av Margrthe Munthe hører vel til , Marianne? Barnekultur fra den tid.LenkeMvh. Gunn

[Gjest Marianne Solli]

Da fikk jeg vite litt mer om Margrethe Munthe også. Takk!Hilsen Marianne.

[Gjest erling t. endresen]

I dag har vi lekt ute i solskinnet; den gamle tradisjonsleken 'Sette neper' er populær. Vi kaller den 'Nepeleken'. Den har ei regle i oppstarten som begynner slik:Eg sette mi neba så trygt i jord. Stokk og stein, fiskabein. Hendan' ihop, fødan' i kross. Legga deg ner og sova godt. Noen som kjenner denne leken/ reglen?

[Gjest Grete Singstad Paulsen]

Her et vårrim:'Når ungmøar gjeng rundt med nakjin buk,og sevja stig i ein gamal kuk, so svint deg min ven å få han ut, so inkje i brokji det kjem ein sprut'Liker sånne rim jeg....:)Mvh Grete

[Gjest Finn Oldervik]

Mange artige innlegg her, men å trekkja inn Margrete Munthe var kanskje å gå vel langt i motsatt retning samanlikna med 'innleiingsdiktet'. Det siste (83) derimot var det schwung over og eg undrast på om rimet har sitt opphav i Gran på Hadeland?Elles kan eg jo servera ei lita gåte som kanskje mange har høyrd før: Det er nytta lokal dialekt i gåta; 'Det stive, det stainne det heng under tak, det lodne det løe går under og rek. Åh jøø, tenkt det lodne og løe, ha det stive og stainne vorre langt inni mæ'.Nokon veit sikkert svaret på denne?

[Gjest Marianne Solli]

Ymse betyr forskjellig, så her må du tåle forskjellige former for dikt. Hvis det bare var grove dikt du var ute etter, burde temaet vært noe annet; he he.Vi må da ikke utelukke kjenslevare personer her.Marianne.

[Gjest Finn Oldervik]

Neida Marianne, det var ikkje så alvorleg meint. ;-)Ser at det vart ein liten feil i gåta mi. Minnet er ikkje slik det har vore. Eg trur 'Det løe, det lodne' skal vera 'Det løe, det lange'. Slike gamle gåter kan vera vanskelege ø finna løysinga på, oftast fordi dei tek utgangspunkt i situasjonar som knapt nokon av oss 'unge' har sett eller erfart. Og hugs at sjølv om det høyrest litt på slik på kanten, så treng det ikkje å vera det.

[Gjest Harald L. Bakke]

Svar på 86: Det er sauen som går og ser på grastua !

[Gjest Finn Oldervik]

Til Harald (87). Du må nok sjå (86) i samanheng med (84), men elles er du inne på det rette. Det er eit dyr som går og ser på noko det har lyst på.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

At sjølv blinde høner kan finne korn er ei gammal sanning, men no må vi føye til at sjølv 'gamle grabukkar' kan finne nye og frekke rim er noke vi må rekne med fra no.Om ei ukes tid vil eg transkribere det heilt utrulig frekke og 'stygge' runediktet fra Ørsta som eg kom over for nokre år sidan. Eg blei heilt forskrekka då eg forsto kor 'rett på sak' det gikk. Kanskje ikkje uventa, for eg er jo bare ein stakkars og uvitande (om det meste) bygut.Novel. I hamnebyen Ålesund hadde vi ein del 'båthorer' på 1960-tallet (lenger tilbake huskar eg ikkje), og ei av dei heitte eller blei kalt Jefta (det samme som den gammaltestamentlige hannkjønnsprofeten). Om denne ålesundske Jefta blei denne, å sjå til, heilt uskuldige songen sunge:Ut på Nordsjø'n, på ein flåtesatt ho Jefta og fiska mort,men då morten ikkje beitstakk ho ræva ut og skeit.Ship ahoy, ship ahoy. Dette var heile songen. Melodien kan eg formidle dersom det er interesse for det. Spørsmålet mitt blir likevel: Kva var meininga med denne songen?

[Gjest erling t. endresen]

Finn:Kanskje reven som går på satbburet og sikler etter ei spekepølse eller-skinke?Denne da:Det ramla og skramla i bestemor si gamla, ovan'fø knean og neran'fø navla. Kå e det?Ellers verserte blant barn her i byen ei nidvise om Idi Amin i 'Uganda-tida'.Idi Amin, sexy og fin, tri fira hår på tisseladden sin. He 'an'kje hår på legger og lår, så he'an vel hår i rauå. Rauå, rauå osv.... et langt refreng med dette ordet.

[Gjest Thorbjørn Granlund]

Tjukk kjærring satt på skigardstaur å dreit, bondeguten sto å titta, jaggu var a smelltjukk, jaggu var a feit, å jaggu hadda hår på f....

[Gjest Helge Bjerkevoll]

Til 89. Meninga var vel ikke anna enn at om ho ikke fikk napp så gikk det skitt.Men det var jo fleire som fiska mort.Langt i helvete på en brygge, der satt en engelskmann og fiska mort, og ved hans side der satt en flikke og klødde musa si og spillte kort. Og kuken på han var lang og mager og hadde flatlus og andre plager ---- resten husker jeg ikke, men det var noe om at så sitter han vel der ennå.Amanda (om det var ho fra Haugesund vet jeg ikke) har det blitt dikta mye rundt.Amanda hjortefot med krans i håra ho pilla flatlus i mellom låra, jo mer ho pilla jo mer ho fannt til slutt så fannt ho en elefant.Styggedom sa ho Gomor (fødd 1874) om det gikk for vidt, og så lo ho godt.

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Den framifrå rimsmeden Sigurd Nesdal har laga mange humoristiske og småerotiske rim, her er eit av dei snille:Det var hald up i banken og kulene kvein. Legg dykk på magen der alle som einSå la dei seg ned både kvinne og kar. Der låg dei då alt som i banken varMen nyfikna vann over redsla til ei. Ho ville støtt sjå, og no låg ho så leiSå vrei ho på hovudet slik at ho såg. At ei av dei yngste på ryggen lågDå vart ho så sint og så freste ho fram. Med deg er det ille, du eig ikkje skamLigg på magen du, slik vi andre gjer, det er ikkje firmafest dette her..

[Gjest Finn Oldervik]

Takk for alle gode bidrag både til Bjørn, Erling, Torbjørn, Helge og Leiv Magne!Har visst gløymd å gje svaret på gåta. Erling er nok inne på det rette i (90). Det er katta som går og siklar etter ei pølse som heng oppe under taket.Dei fleste veit nok at det er dialektforskjellar også når det gjeld tabuord og folkelege namn på kjønnsorgana. Bl.a. er det eit blad som heiter Fett. Dei fleste veit nok kva det betyr i det trøndske språkområdetApropos dette siste så kan det av og til skapa litt småpinlege situasjonar. Ein trønder som var gift med ei Osjojente og budde der sør hadde den uvanen at han alltid kalla lutefisk eller lutfesk som det heiter på trøndsk for fettlusk.No hadde det seg slik at far til mannen og svigerfar til Oslojenta brukte å laga lutefisk til jul kvart år og senda sørover til sonen og kona. 'Her kjem fettlusken ja' brukte mannen å kommentera gåva frå far sin, og etter nokre år på det viset var kona i huset sikker på at det var det som var rette namnet på denne fisken (som ho elles sette stor pris på). Så etter n-te jula med lutfiskgåve, meinte kona at det var på tide å skrive og takke for gåva. Brevet kom då til å byrja slik; 'Tusen takk for den fine fittelusken vi fikk til jul...'

[Gjest Harald Jarl Runde]

Ein variant frå Søre Sunnmøre av gåta i Innlegg 84: 'Oppe hang han slipen og slapte, nere sat han lodiskinn og gapte. Så tenkte han lodiskinn med seg, tenk om han der hadde vore inne i meg?' Svar: Hunden som sit og siklar etter moren (morpølsa) som heng til tørk.

[Gjest Harald Jarl Runde]

Så til Harald Bakke i Innleg 73: Her er du inne på noko uhyre interessent, seriøst og uhyre gammalt, trur eg! Liknande regler finst fleire stader på Vestlandet. Heime i Herøy heiter det: Rundarullane, Goksøyrtullane, så var der nokre slampar og nokre tamper men resten hugsar eg ikkje. Ei tilsvarande regle hadde svigerfar min her i Naustdal men diverre skreiv eg ikkje regla ned. Og 'Fossegrimen' (Var det Torleiv Solheim han heitte?) skreiv ned liknande regler frå Strilelandet. Min påstand: Det er noko som heng att frå den gamle Gulatingslova eller Landslova når dei skulle telje opp og bemanne skipa til Leidangsfloten. Kan 'Ekspertisen' uttale seg? Utfordrar særleg Bjørn Jonson Dale som bør ha ei meining om det.

[Gjest Harald Jarl Runde]

Eit tankespinn vidare: Kor stor er den gamle skylda på alle gardane tilsaman i regla frå Davika?

[Gjest Aase R Sæther]

(90) - nøkkelhanka?

[Gjest Arnstein Rønning]

Sangen (med egen tone) 'Å kjerringa skulle gjelde si katt' sang vi ofte i Trøndelag i min oppvekst. En av klassekammeratene mine sang denne for full hals på vei hjem fra skolen. Vi passerte huset til ei eldgammel frøken(?), der hu selv stod i hagen. Da kom det ganske tørt fra henne: 'Det er synd at en sånn stemme skal gråvvås ned i jorda'

[Gjest Arnstein Rønning]

Far hadde lært meg følgende like etter krigen:'Det kom der en tysker, ja to eller tre. Så ladda vi børsa å plaffa dæm ned. Så sendt vi dæm te'n Hitler med hælsinga det - at æ å'n (navnet på en-eller-annen) va' itj å spållå me'I første klasse på folkeskolen ble vi oppfordret til å gå fram og synge. Jeg tok denne over. Første gangen gikk det bra, men andre gangen sa lærerinna (som forøvrig hadde samme trønder-etternavn som Grete over her): 'Jeg synes ikke at denne sangen er noe fin, synes dere?' Hun fikk selvfølgelig et rungende 'Næææææææi' fra hele klassen.Der og da gikk jeg på mitt første nederlag på skolen, gitt!