Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Are S. Gustavsen

[#60244] Norges rikeste ikke-adelige i 1624?

Recommended Posts

Gjest Are S. Gustavsen

I Stattholderarkivets jordebøker 1624 finner vi på Østlandet to særs store ikke-adelige jordegodseiere. Dette er den tidligere toller i Drammen og fogd over Bragernes Mikkel Nilssøn på Huseby i Lier, og den (tidligere) fogd Peder Knutssøn [Wincke] på Hallingstad på Toten.Mikkel Nilssøn er (hittil) allment antatt å være Norges mest godsrike ikke-adlige i 1624 med et samlet jordegods på ca. 100 skippund tunge, mens Peder Knutssøn etter mine beregninger kun satt med et gods på tilnærmet 72 skippund tunge samme år.Er den noen som kjenner til andre ikke-adelige, det være seg byborgere, odelsbønder eller tidligere embetsmenn, som kommer i nærheten av de to jeg har nevnt? Altså med et jordegods på 25-30 skippund tunge eller mer, gjerne oppgitt andre skyldspecier.Hvilken ikke-adelig var for eksempel mest godsrik i byene Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim i 1624?Vennlig hilsenAre

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Hvor mye var en skippund tunge sammenlignet med 1 spann smør da Are?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Finn:Takk for kjapp respons en nattetime. Spannmålet har jeg ikke i hodet, men på Østlandet skal 1 skippund tunge være tilsvarende 1 laup smør omkring 1624. Jeg kan komme tilbake med noen omregningsmuligheter etterhvert.Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Hansen

Hei.Hvilken 'Tunge' var det snakk om?MvhKnut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Finn:Ifølge Norsk Historisk Leksikon (2. utgave 1995, s. 315),som støtter seg til Asgaut Steinnes behandling av emnet (i Nordisk Kultur bd. 30), var 1 Spann fra Nordmøre og nordover lik laupet over det meste av Øst- og Vestlandet, altså delt i 3 bismerpund eller 72 merker, og på ca. 15,4 kg/ca. 16.2 l[iter].Ellers i landet kunne spannmålet variere fra 3,9 kg Gulating) til 7,7 kg (Større deler av Østlandet). Om en godsmasse var sammensatt av spredte eiendommer, kan det være nødvendig med ekstra kontroll mot samtidig omregningsatser oppgitt i samtidige skattelister.Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Knut:Det er nok i hvert fall ikke snakk om torske-tunge. :-)Her er det snakk om såkalte 'tunge' vareslag, altså malt, mel eller korn. Tunge er en fellesbetegnelse på disse skyldspeciene kjent på Østlandet.Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Hansen

Hei.Jeg måtte bare spørre :-DForøvrig var det også en 'gammel Håløygsk spann', den var gammel allerede i 1335. Hvor mye den var på har jeg ikke funnet beskrevet.MvhKnut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Hvorfor skille mellom adelige og ikke-adelige, Are ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Årsaken er enkel:Jeg ønsker å sammenligne Mikkel Nilssøn med andre uten adelige privilegier.Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ole Bjørn Darrud

Heidetter er vel kjent for dere, men på denne adressen: Lenke fant jeg:Landskyldvarer 1 skippund tunge = 20 lispund tunge = 2 huder = 2 tønner kornMvh Ole Bjørn

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Da er denne oversikten får Båhuslen (og gyldig for det meste av Østlandet med unntak av verdiforholdet for smør) vesentlig bedre, Lenke siden 1) den bygger på kilder, som leserne får direkte henvisning til, og 2) fordi jeg kjenner forfatteren, -:))

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Synes å huske at 1 sp smør vog ca 18,5 kg på Nordmøre, men skal ikke være for kategorisk. Om vi antar at 1 sp. smør = 3 øre = 72 marklag = 1 skippund = 3 bismerpund = 72 merker, så blir nok likevel Erik Oudensson på Kvalvåg på Nordmøre heller fattiglusa mot de to Østlendingene. Han eidde nemlig 'bare' 44 sp. 2 øre 3 marklag med jordegods, og da var det trolig noe av det som også hørde søskena hans til.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Finn:Det er nok mange som hadde betraktelig mindre enn Mikkel Nilssøn og Peder Knutssøn i 1624, men det er kanskje slik at ingen har undersøkt på et nasjonalt grunnlag, hvordan stoda var i de større norske byene i 1624. Det kreves litt regnearbeid og muligvis noen omregninger.Hvem var f.eks. mest godsrik i Trondheim i 1624? Eller for den saks skyld Bergen eller Stavanger? Er det noen som sitter med tilgang på opplysninger om dette lett tilgjengelig?Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Fredrik J. Skjørten

Hei Are. Din interesse for Michel Nielsen vekket meg, Jeg er hans ane gjennom prestens Niels Michelsen Thune og hans datter Marthe Nielsdtr., som var gift med Jens Jørgensen Høie, sønn av fogden Jørgen Nielsen Holst, også en godsglad herre, men ikke av den samme dimensjon. Har du noe om Michel Nielsens bakgrunn? Hvor skal du publisere dette, og når? - Jeg er en gammel mann. Hilsen Fredrik.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Fredrik J. Skjørten

Hei Are. Din interesse for Michel Nielsen vekket meg, Jeg er hans ane gjennom prestens Niels Michelsen Thune og hans datter Marthe Nielsdtr., som var gift med Jens Jørgensen Høie, sønn av fogden Jørgen Nielsen Holst, også en godsglad herre, men ikke av den samme dimensjon. Har du noe om Michel Nielsens bakgrunn? Hvor skal du publisere dette, og når? - Jeg er en gammel mann. Hilsen Fredrik.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Fredrik:Jeg har i grunn bare foretatt noen forundersøkelser med hensyn til Mikkel Nilssøn. Dette da vi i forbindelse med å ferdiggjøre odelsskatten 1624 for Vestfold og Buskerud ønsker å få til en godt register for hvilke gårder og personer som er nevnt.Jeg har foreløpig satt opp Mikkel Nilssøns eiendommer i et excelark, og jeg har så langt identifisert ca. 85 % av eiendommene han satt med i 1624 (med god hjelp av Engedahl og Solberg). Mikkel var svigersønn av fogden Jens Gregerssøn på Nesøya (n. 1541-1578), men det later til at Mikkel kan ha vært gift flere ganger (som svært mange ble på den tiden). Foreløpig kan jeg supplere Lierboken med to ekstra døtre og noen flere opplysninger om jordegodsets proveniens.Hvor og når dette kan bli publisert er et mer åpent spørsmål. Men om du sender meg en e-postadresse til sk-gusta ætt online.no så kan jeg oversende arbeidsarket over jordegodset i det minste.mvh Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per B. Lilje

Jeg ser jeg har notert at fogd i Gudbrandsdalen 1608-1613 Lars (Lauritz) Madsen Gram (d. 1631) var en svært stor jordeier, men jeg har ikke noe notat om hvor mye han eide.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid K. Natvig

Er nysgjerrig på de to 'ekstra' døtrene hans - hva het de og vet du også hvem de evt. giftet seg med?vennlig hilsen Astrid

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Per:Tore Vigerust har publisert godset til Laurits Gram i 1624 her: LenkeEtter et raskt overslag er jeg jeg kommet til at pantegodset hans var på tilsammen 4 3/4 pund tunge, 1 1/2 bismerpund smør, 49 huder og 18 alen vadmell. En delsum i kildeteksten til Tore opplyser at det skal være snakk om 28 alen vadmel, men jeg kan ikke se av oppsettet hvor de siste 10 alen skal være anført. Trolig er det en regnefeil for 18 alen. Om vi regner 2 huder på hvert pund, vil hudskylden utgjøre 24 1/2 pund tunge. Og tar vi med smørskylden og de 18 alen vademel passerer vi nok en godsmasse på 30 skippund tunge. Jeg har ikke satt meg nøye nok inn i hvordan vadmel lot seg omregne i 1624.Han er absolutt blant de større jordegodseierne og proveniens er grei. En mindre del av pantegodset er salige Emmike Poulsens gods og resten er kalt bondegods, altså gods tilpantet fra ulike bønder.Siden Tore også har lagt ut endel kilder fra 1615, skulle det faktisk gå an å finne frem til hverm som eide Laurits Grams pantegods ca. 10 år tidligere.Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Astrid:De to ekstra døtrene hadde jeg tenkt å vente med å avsløre inntil en artikkel om Mikkel Nilssøn var ferdig skrevet. Jeg kan imidlertid gi deg ektefellene. Dette er skiensborgeren Isak Henrikssøn [Groll] i Skien og herr Mogens [Mons] Pederssøn, sogneprest på Onsøy. Sistnevnte er sønn av Peder Knutssøn på Hallingstad som jeg såvidt omtaler i mitt første innlegg.Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid K. Natvig

Takker for opplysningene og venter spent på artikkelen! Er enig i at den godeste Mikkel trolig var gift flere ganger, for han er oppført med mange barn, og nå to til...Astrid

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Lars Grams jordegods økte utover på 1620-tallet. Mye av godset var gammelt Rosenkrantz-gods. Dvs at det tidligere hadde ligger under Nesøya hovedgård etc.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Noe av det mest dustete finnes i innlegg 12: ''Om vi antar'' etc. Akkurat som om norsk landskyldregning var gjenstand for synsing og antagelser. Det var en *akkurat* ferdighet. Hvis man ikke *vet*, kan man holde seg unna.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Det er slike innlegg som (23) som gjør oss klokere ;-) eller?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Finn:Det er nå du får i både bøtter og spann. ;-)Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.